Opdrett med kun to hunder?

[HippiPippi]

Hei

Jeg lurer på om noen vet om det er vanelig å drive opdrett med kun to hunder?

Har litt lyst å starte med opdrett om noen år, men jeg ønsker ikke fler en to hunder. ikke noen på fôr avtale heller

noen erfaring med dette?

[Mud]

Hei

Jeg lurer på om noen vet om det er vanelig å drive opdrett med kun to hunder?

Har litt lyst å starte med opdrett om noen år, men jeg ønsker ikke fler en to hunder. ikke noen på fôr avtale heller

noen erfaring med dette?

Jeg skjønner ikke helt spørsmålet tror jeg ? Mange oppdrettere som bare har en avlstispe etc? De tre oppdretterene jeg har kjøpt valp direkte fra har hatt alt fra en til tre hunder. De som hadde tre hadde en hannhund de ikke brukte i avl pga helse, i tilegg til to tisper, hvorav bare den ene ble brukt i avl for øyeblikket.

[HippiPippi]

ja, okei. Nei for alle jeg har vært borti har minst 3- 4 tisper. også "leier" de inn hanner til parring. Jeg har på en måte lyst til å ha en hann, og en tispe.

[Mud]

ja, okei. Nei for alle jeg har vært borti har minst 3- 4 tisper. også "leier" de inn hanner til parring. Jeg har på en måte lyst til å ha en hann, og en tispe.

Jeg tror ikke jeg hadde satset på å ha egen hannhund og egen tispe. Det er mye som skal passes på når man velger hannhund til tispe og odsene for at du får to meget bra eksemplarer av rasen som også utfyller hverandre godt mentalt, ekstriørmessig og har de riktige linjene for hverandre er vel ikke altfor stor alltid. I tilegg så vil du vel gjerne ha mer enn et kull på tispa og det er vel en fordel å ikke gjenta en kombinasjon for mange ganger vil jeg tro? Rasen trenger neppe 20 nye individer med helt lik blodslinje? Ikke vet jeg, jeg er ikke oppdretter, men jeg ser for meg at få raser er tjent med det med mindre de gir eksepsjonellt bra valper og linjene ikke er "utbrukt" her på berget fra før. Man må jo tenke på rasen som helhet når man avler synes jeg...

[HippiPippi]

ja, det er jeg veldig enig i.

Jeg kan forsovidt ingenting om dette derfor jeg spør

[SusanneL]

Hei,

Jeg tror ikke det blir ansett så veldig seriøst hvis man har en hann og en tispe - og så parrer de gang på gang på gang, liksom.. Det trengs massevis av flaks at de to hundene man tilfeldigvis har også passer sammen som avlspartnere. DET er grunnen for hvorfor man låner hannhund av andre.

Så en bedre "plan" hvis man ønsker å være oppdretter, men ikke ha mer enn to hunder hjemme, er jo å ha to tisper. DA står man jo fritt til å finne beste mulige partner til hver av tispene sine - slipper masse mas når det er løpetider hjemme, etc.

Susanne

[Mud]

ja, det er jeg veldig enig i.

Jeg kan forsovidt ingenting om dette derfor jeg spør

Vet ikke så mye om dette jeg heller, men jeg har fått med meg at det er et styr å finne "perfekt" hannhund til ei tispe

Min kjære storesøs har gjort det veldig enkelt og greit ; hun kjøpte et individ billig av hvert kjønn og parret de uten å tenke så mye på helse, linjer og utstilling osv.. En av de få "oppdretterene" jeg vet om som har klart å tjene penger. Hvor seriøst det er derimot kan diskuteres... (og NEI jeg diskuterer ikke etiske retningslinjer i avl ved familiemiddager, hun synes jeg er et naut som ikke bruker Loke i avl, han som er champion og snill og allting. At han er skuddredd spiller jo liten rolle, rasen brukes ikke i jakt og det er nyttårsaften bare en gang i året *litt over middels oppgitt over mine egne gener til tider* )

[Peers]

Hei,

Jeg tror ikke det blir ansett så veldig seriøst hvis man har en hann og en tispe - og så parrer de gang på gang på gang, liksom.. Det trengs massevis av flaks at de to hundene man tilfeldigvis har også passer sammen som avlspartnere. DET er grunnen for hvorfor man låner hannhund av andre.

Så en bedre "plan" hvis man ønsker å være oppdretter, men ikke ha mer enn to hunder hjemme, er jo å ha to tisper. DA står man jo fritt til å finne beste mulige partner til hver av tispene sine - slipper masse mas når det er løpetider hjemme, etc.

Susanne

Jeg er helt enig når det gjelder å parre egen hannhund og en tispe, dersom man har en av hver. Da må i så fall begge være gode representanter for rasen. MEN, jeg reagerer litt på denne kommentaren:

Så en bedre "plan" hvis man ønsker å være oppdretter, men ikke ha mer enn to hunder hjemme, er jo å ha to tisper.

Jeg håper du mener at det er greit å ha en av hver til tross for at man er oppdretter, så lenge man ikke BARE bruker hannhunden man har selv? Eventuelt bruker man ikke hannen i det hele tatt. Og selvfølgelig må jo tispa være god nok til å avles på. Mulig jeg har misforstått det du har skrevet altså

[SusanneL]

Ja du har misforstått (eller noe...).

Men jeg ser ikke noen problemer sånn generelt å ha både hann og tispe i et hjem - uansett om man er/vil bli oppdretter eller ikke. Men man kan selvsagt ALDRI garantere at noen hund man kjøper blir bra avlsdyr (uansett kjønn) - man kan bare håpe...

Jeg mener dog å basere sitt ønske om å bli oppdretter på sin ene hann og ene tispe sjelden er særlig vellykket. (Da skal man ha en utrolig flaks - ellen "blåøyd").

Men joda, hvis man HAR to hunder som er egnet for avl, linjer etc. passer, så er det selvsagt ikke noe i veien for å parre de to. Men kanskje ikke 5-6 ganger...?

Hvis man derimot har to tisper, så er i alle fall sjangsen større til å faktisk kunne "bli en oppdretter" på en eller annen måte..

En svensk oppdretter sa en gang: "En kennels styrka ligger i dess tikar".

Jeg kunne ikke vært mere enig - særlig ikke når man ser seg rundt i oppdrettermiljøet. Man har kanskje en tispe som med et nødskrik er verdt en blå-sløyfe, men bruker en multichamp. hannhund - også lover man valpekjøperne en potensiell champion uten å blunke...

Om noe, så er vel tispen (mor til valpene) egentlig viktigere enn faren - da hun faktisk også skal bære dem frem i drektigheten, gi de næring de første leveukene, oppdra og lære dem "å prate", etc..

Far er jo sjelden særlig deltakende i dette (han bor jo ofte ikke sammen med valpene engang).

Vet ikke om noen av oss ble noe klokere av dette.... HA HA HA!

Susanne

[Peers]

SusanneL; vi er HELT enige. Hodet mitt leser ting litt feil i dag tror jeg, i tillegg til at jeg ser at jeg formulerte meg utrolig dårlig i forrige innlegg. Og ja, jeg mener også at tispen er den viktigste i en avlskombinasjon, nettopp med tanke på det du nevner i ditt innlegg.

[MarieR]

Det er nok mer vanlig og ha tispe® og "leie inn" hannhunder fra andre oppdrett, eller hannhunder man liker godt, som i tillegg kanskje har gjort det bra i ditten eller datten.

[Guest 2ne]

Det blir vel uansett vanskelig å komme noe videre med oppdrettet sitt om man hverken skal ha flere enn 2 hunder eller ha hunder ut på fôr, en hund kan leve til den er 10-15 år gammel, og skal helst ha sitt første kull før den er 5 år, og helst ikke ha sitt siste etter at den har blitt 9 år (er det ikke det da?). Kjøper man inn to tisper, og skal ha bare 2 hunder, så får man ikke beholdt en valp og fortsatt med den linja, kjøper man ei tispe og beholder en valp etter den, så får man ikke beholdt noe av hverken mor eller datter senere - da må man kjøpe inn nytt hver gang en avlstispe dør, og hva er poenget da, liksom? Jeg trodde noe av greia var å "bygge seg opp" en tispelinje jeg

[HippiPippi]

Jeg tenkte egentlig ikke å bygge meg opp som opdretter. Kanskje det ikke kalles opdretter hvis man bare får ett par kull.

Jeg hadde bare lyst til å få ett par kull, kanskje 3. Bare for å ha vært med på det. det er jo så koselig med små valper. Også er det koselig å føre gode linjer videre

[HHC]

Ja du har misforstått (eller noe...).

Men jeg ser ikke noen problemer sånn generelt å ha både hann og tispe i et hjem - uansett om man er/vil bli oppdretter eller ikke. Men man kan selvsagt ALDRI garantere at noen hund man kjøper blir bra avlsdyr (uansett kjønn) - man kan bare håpe...

Jeg mener dog å basere sitt ønske om å bli oppdretter på sin ene hann og ene tispe sjelden er særlig vellykket. (Da skal man ha en utrolig flaks - ellen "blåøyd").

Men joda, hvis man HAR to hunder som er egnet for avl, linjer etc. passer, så er det selvsagt ikke noe i veien for å parre de to. Men kanskje ikke 5-6 ganger...?

Hvis man derimot har to tisper, så er i alle fall sjangsen større til å faktisk kunne "bli en oppdretter" på en eller annen måte..

En svensk oppdretter sa en gang: "En kennels styrka ligger i dess tikar".

Jeg kunne ikke vært mere enig - særlig ikke når man ser seg rundt i oppdrettermiljøet. Man har kanskje en tispe som med et nødskrik er verdt en blå-sløyfe, men bruker en multichamp. hannhund - også lover man valpekjøperne en potensiell champion uten å blunke...

Om noe, så er vel tispen (mor til valpene) egentlig viktigere enn faren - da hun faktisk også skal bære dem frem i drektigheten, gi de næring de første leveukene, oppdra og lære dem "å prate", etc..

Far er jo sjelden særlig deltakende i dette (han bor jo ofte ikke sammen med valpene engang).

Vet ikke om noen av oss ble noe klokere av dette.... HA HA HA!

Susanne

Oppdretter av clumber og forfatter av en fantastisk bok?

[SFX]

Jeg tenkte egentlig ikke å bygge meg opp som opdretter. Kanskje det ikke kalles opdretter hvis man bare får ett par kull.

Jeg hadde bare lyst til å få ett par kull, kanskje 3. Bare for å ha vært med på det. det er jo så koselig med små valper. Også er det koselig å føre gode linjer videre

Joda, en oppdretter er per definisjon en som har hatt et kull. Men spørsmålet mitt blir jo hvorfor du ønsker å parre tispa di? Hva har den å bidra med for rasen? Hvorfor er linjene gode?

Jeg får piggene ut når noen sier det er koselig med valper. Har man da tenkt gjennom risikoen? Ei tispe som kanskje er dårlig under svangerskapet, en komplisert fødsel med veterinærbesøk, en redusert tispe, i verste fall en tispe man mister, åtte valper som til å begynne med skal dies jevnlig hele døgnet, som driter og tisser, valpekasse som bør skiftes et par ganger om dagen, oppfølging med markkur og helsesjekker, valper som skal sosialiseres sammen og hver for seg. Så blir de fire-fem uker, og skal ut av valpekassa, løpe rundt om, tisse og bæsje overalt, bite på ting, kreve, kreve. Så skal huset rennes ned av valpekjøpere og andre interesserte. Du skal finne rett valp til rett eier og rett eier til rett valp. Valpene skal ut av heimen og nabolaget for å vennes til bilkjøring og ulikt underlag.

Oppi det hele skal du kanskje ta deg av en familie, den andre hunden din skal ikke forsømmes, du har jobb og må finne valpeavløser - eller ta ut ferie.

Jeg svartmaler litt, men "kos" er ikke det første jeg vil beskrive et valpekull som for en som er uerfaren. Det er lærerikt, takknemlig, spennende, interessant, givende å ha valpekull, men det er ikke åtte uker med rosa skyer, kozemoze valper, og lykke.

Jeg skjønner heller ikke hva du mener med at det er koselig å føre gode linjer videre. Koselig? Verdifullt, nyttig, nødvendig, ønskelig - men koselig?

Hvis du "bare vil ha vært med på det" anbefaler jeg heller at du kontakter din oppdretter, andre i rasemiljøet, eller andre du kjenner som driver oppdrett, og spør om å få hjelpe dem med et kull. Da vil du både få være med på ting, du vil kanskje se at valper ikke nødvendigvis er så kos, også kan du få tid til å tenke gjennom hva din tispe har som er verdt å føre videre. Jeg sier ikke at hun ikke har noe, men dette virker ikke helt gjennomtenkt og begrunnet.

Beklager, jeg har sittet på hendene mine lenge, men nå måtte jeg svare. Ikke alle kan drive oppdrett med flere generasjoner gående i heimen, bygge seg opp linjer, ha flere kull i året, ha planer for neste generasjon, osv - derfor har mange også fôrverter. Det er lov å ha et kull, og det kullet kan være verdifullt og bidragsgivende for rasen. Men da må man fremdeles vite hva man gjør, og velge rett avlsdyr. Og foreløpig har din hovedbegrunnelse virket til å være "kos". Så dra heller lærdom og erfaringer fra andres kull i første omgang.

[Guest Dratini]

Joda, en oppdretter er per definisjon en som har hatt et kull. Men spørsmålet mitt blir jo hvorfor du ønsker å parre tispa di? Hva har den å bidra med for rasen? Hvorfor er linjene gode?

Jeg får piggene ut når noen sier det er koselig med valper. Har man da tenkt gjennom risikoen? Ei tispe som kanskje er dårlig under svangerskapet, en komplisert fødsel med veterinærbesøk, en redusert tispe, i verste fall en tispe man mister, åtte valper som til å begynne med skal dies jevnlig hele døgnet, som driter og tisser, valpekasse som bør skiftes et par ganger om dagen, oppfølging med markkur og helsesjekker, valper som skal sosialiseres sammen og hver for seg. Så blir de fire-fem uker, og skal ut av valpekassa, løpe rundt om, tisse og bæsje overalt, bite på ting, kreve, kreve. Så skal huset rennes ned av valpekjøpere og andre interesserte. Du skal finne rett valp til rett eier og rett eier til rett valp. Valpene skal ut av heimen og nabolaget for å vennes til bilkjøring og ulikt underlag.

Oppi det hele skal du kanskje ta deg av en familie, den andre hunden din skal ikke forsømmes, du har jobb og må finne valpeavløser - eller ta ut ferie.

Jeg svartmaler litt, men "kos" er ikke det første jeg vil beskrive et valpekull som for en som er uerfaren. Det er lærerikt, takknemlig, spennende, interessant, givende å ha valpekull, men det er ikke åtte uker med rosa skyer, kozemoze valper, og lykke.

Jeg skjønner heller ikke hva du mener med at det er koselig å føre gode linjer videre. Koselig? Verdifullt, nyttig, nødvendig, ønskelig - men koselig?

Hvis du "bare vil ha vært med på det" anbefaler jeg heller at du kontakter din oppdretter, andre i rasemiljøet, eller andre du kjenner som driver oppdrett, og spør om å få hjelpe dem med et kull. Da vil du både få være med på ting, du vil kanskje se at valper ikke nødvendigvis er så kos, også kan du få tid til å tenke gjennom hva din tispe har som er verdt å føre videre. Jeg sier ikke at hun ikke har noe, men dette virker ikke helt gjennomtenkt og begrunnet.

Beklager, jeg har sittet på hendene mine lenge, men nå måtte jeg svare. Ikke alle kan drive oppdrett med flere generasjoner gående i heimen, bygge seg opp linjer, ha flere kull i året, ha planer for neste generasjon, osv - derfor har mange også fôrverter. Det er lov å ha et kull, og det kullet kan være verdifullt og bidragsgivende for rasen. Men da må man fremdeles vite hva man gjør, og velge rett avlsdyr. Og foreløpig har din hovedbegrunnelse virket til å være "kos". Så dra heller lærdom og erfaringer fra andres kull i første omgang.

Veldig mye bra i det du skriver der.

Man skal ikke ha valper "bare for å ha valper", eller fordi tispa er så "snill og god". Avl skal ha mål og mening. Å finne en egnet hanne til akkurat den ene tispa er ikke gjort i en håndvending. Vi selv har en hanne (i og for seg en trivelig "gutt" på 6 år), han er også en av de få i Norge som vi kan bruke på våre to tisper. MEN vi GJØR det ikke, ene og alene fordi han ikke vil være med å gjøre rasen bedre. Vi har fått spørsmål fra tispe-eiere i inn og utland om å de kan få pare med denne hannen (både gjennom raseklubb og utenfor), men vi sier nei hver gang. VI kan ikke stå for ett kull med han som far...

Da vi begynte å lete etter hanner for vår tispe, tror jeg at jeg brukte 1 - 1 1/2 år på å finne "kandidatene". Endte opp med tre forskjellige hanner og brukte en av de. Nå har vi paret med en av de to andre. Etter dette skal tispen slippe å få flere kull (rasen er liten og vi synes ikke det er bra at samme hund har mange kull/valper etter deg, hun fikk 9 i sitt første kull og det ser ut som om det blir mange denne gangen også).

Å få valper er ikke ett "must" men ett privilegium hvis man har en tispe som tilfører rasen noe bra...