Gå til innhold
Hundesonen.no

Så farlig er hunden din!


LeneG

Recommended Posts

Vel, da skulle jeg hatt en skikkelig "dreper" av ei bikkje da :brr: Schæfer, dobbermann og golden retriver i èn og samme hund. Dette må da gå galt? :P Huff! At noen tror fullt og helt på slike ting. Når skal folk innse at de fleste angrep skjer pga uerfarne eiere eller ukyndige eiere som ikke vet å håndtere slike hunder, og ta de forhåndsreglene alle hundeeiere må ta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes slike lister er ganske teite. Det er ikke alle folk som anmelder hvert eneste hundebitt heller.. Min erfaring er at små "gneldrebikkjer" glefser mest.

Dessuten så gjør ikke en liten "gneldrebikkje" så stor skade.

Jeg og bror min passa en dobermann da vi var mindre. Den hunden var fillen en av de greieste hundene jeg noen gang har møtt! Rart vi ikke ble bitt? Dobermanner har et ufortjent rykte. Det samme gjelder sikkert schâfere også.

Og hva slags folk er det som eier slike type hunder? Jo, nemlig narkomane (og normale folk også da)... Narkomane velger ikke akkuratt små nusselige puddler heller.

En hund blir hva man gjør den til... I mine øyne selvfølgelig. Finnest untak sikkert.

EDIT:

Rart at collie står på lista og ikke border collien :rolleyes: Hihi.. Border collie er bedre enn den vellkjente familiehunden :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når skal folk innse at de fleste angrep skjer pga uerfarne eiere eller ukyndige eiere som ikke vet å håndtere slike hunder, og ta de forhåndsreglene alle hundeeiere må ta...

... og da må jeg bare replisere: når skal folk forstå at det faktisk ER forskjell på raser ? Se bare på alle barn som er drept av rottweilere det siste året ? Det er neppe en tilfeldighet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Got to love the media :rolleyes:

Listen over hvor tilbøyelige hunderasene er til å angripe barn. Risikoen for å blit bitt av en dobermann er for eksempel fem ganger høyere en å bli bitt av en labrador.

- å trekke en slik konklusjon har de iallefall ikke belegg for utifra det de viser!

Det eneste man kan si er at det er rapportert fler hundebitt av x- rase enn av y-rase.

Hundrevis av faktorer som ikke er tatt med, og dermed får media sin elskede forenklede enkeltårsak-sammenheng slutninger.

Ergo mor lille er en sten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele rapporten kan lastes ned her :

http://pediatrics.aappublications.org/cgi/reprint/117/3/e374

Dette er en grundig og vitenskapelig undersøkelse og bør tas på alvor selv om hundeholdet i Sveits sikkert ikke er identisk med det norske. At en norsk journalist oversetter dårlig og tabloidiserer innholdet gjør ikke innholdet mindre interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart at collie står på lista og ikke border collien :rolleyes: Hihi.. Border collie er bedre enn den vellkjente familiehunden :brr:

Nåvel, det kan du takke dårlig oversetter for. Han har glatt oversett det faktum at det vi kaller collie i norge er langhåret collie, altså Rough collie på engelsk. Collie på engelsk er mer en samlebetegnelse for BC, collie (kort og langåra) og mixer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele rapporten kan lastes ned her :

http://pediatrics.aappublications.org/cgi/reprint/117/3/e374

Dette er en grundig og vitenskapelig undersøkelse og bør tas på alvor selv om hundeholdet i Sveits sikkert ikke er identisk med det norske. At en norsk journalist oversetter dårlig og tabloidiserer innholdet gjør ikke innholdet mindre interessant.

Trengte visst ikke å lese hele rapporten. Puh!

Konklusjonen stod der så pent i starten:

"CONCLUSIONS. Dog bites in children are frequent and influenced by the breed-related behaviour of dogs, dog owners, children, and parents. Therefore, prevention strategies should focus on public education and training of dogs and their owners. Children who are younger than 10 years represent the high-risk group for dog attacks."

Den er jo grei. Enig der!

Noe helt annet enn å påstå at hunderase=sjanse for bitt. Det er en faktor blant mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Juhu! Belgere er ikke på lista! Jeg har en helt ufarlig hunderase, tryggere enn Lassie faktisk!

Da kan du trygt sette hunden sammen med en gjeng 6-åringer som skal bruke hunden som hest! :wub:

... og da må jeg bare replisere: når skal folk forstå at det faktisk ER forskjell på raser ? Se bare på alle barn som er drept av rottweilere det siste året ? Det er neppe en tilfeldighet...

Jeg er helt enig i påstanden. Fikk det kanskje ikke godt nok fram. Enkelte hunderaser er avlet fram som "skarpe" hunder. Disse krever mye mer enn hunderaser som er avlet kun for kosens skyld. Det er det jeg mener med at folk må forstå at det er forskjell på raser.

Hundeeiere må se på hvilke egenskaper hunderasen har, hvor stor erfaring med hund en har fra før, hvor mye tid en har til trening +++ Og dette gjelder i stor grad de som velger en blandingshund! Folk blir tutet ørene fulle av at blandingshunder stort sett er bedre enn rasehunder. BULLSHIT! Man får ikke en toypuddels egenskaper dersom man blander bullmastiff og dalmatiner, for å dra det litt ut...

For å få en trygg og god familiehund, så må en vite hva som kreves. I enkelte tilfeller så går ting galt uansett. Og desverre finnes det enkelte raser som er blitt avlet fram over en lav sko, og dette kan gi avvik i rasens opprinnelige genetikk og psyke.

Jeg var selv ung og dum og skaffer meg en BC. Denne hadde jeg ingen kunnskap om på forhånd. Jeg fikk heldigvis omplassert den til noen med kunnskap og erfaring med rasen. Og ja, jeg har virkelig lært av denne feilen.

*Dobbelpost. Bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Raksha*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er gammel - og har vært diskutert før, selv om jeg ikke finner det igjen. Husker det var snakk om at den gjenspeilte de hunderasene som var vanlige i det området, og at Sveits kan ha en litt annen rasesammensetning der. Husker også at det var snakk om ikke så veldig store tall - 341 barn som ble bitt. Så holdt man opplysningene om det opp mot raseregistre, som også omfattet blandingshunder visstnok. Det kan også være greit å huske at endel bruksraser blir holdt ofte som "sportshunder" nedover på kontinentet, kanskje et litt annet hundehold enn det vi har. Samtidig kan "selskapshunder" med dårlig - svakt og usikkert - gemytt kanskje være like farlige som en stabil og nervesterk brukshund, det kommer helt an på.

I konklusjonen står det: "Dog bites in children are frequent and influenced by the breed-related behavior of dogs, dog owners, children, and parents".

Altså "breed-related behavior" sier jo ganske mye om at rase HAR betydning, når risikoen for å bli angrepet av en schäfer eller dobermann er fem ganger høyere enn av en labrador. Ja, da må man utdanne hundeeierne til å skjønne hva de har mellom hendene, at alle hunder ikke automatisk blir snille bare man tror på det selv, samt at foreldre og barn lærer å forholde seg til hunder.

Men konsekvensen av at barnet herjer med familielabradoren er likevel ikke så potensielt alvorlig, ikke sant. Forøvrig blir disse barna bitt av hunder som de kjenner eller som hører til familien; 82 prosent. Iallfall i DENNE undersøkelsen!

Dette er kortversjonen:

METHODS. In our retrospective survey, the medical charts of all children who were younger than 17 years and sought medical attention after a dog bite between 1994 and 2003 were reviewed. To obtain the total number of each dog breed in the

administrative district, we analyzed 5873 files from the community dog registers.

For establishment of a risk index, the representation of a dog breed among the total canine population was divided by the frequency of dog bites from this breed.

RESULTS.A total of 341 children (mean age: 5.9 years) were identified. The annual incidence of dog bites was 0.5 per 1000 children between 0 and 16 years of age. Incidence was highest in 1-year-old patients and decreased with increasing age.

The relative risk for a dog attack by a German shepherd or a Doberman was 5 times higher than that of a Labrador/retriever or cross-breed. The vast majority (82%) of the dogs were familiar to the children. Most (322; 94%) of the children had injuries to 1 body region; in the remaining 19 (6%) children, up to 3 body regions were injured. Of 357 injuries, the face, head, and neck region was the leading site affected (50%). Inpatient treatment was required in 93 (27%) patients.

CONCLUSIONS. Dog bites in children are frequent and influenced by the breed-related behavior of dogs, dog owners, children, and parents. Therefore, prevention strategies should focus on public education and training of dogs and their owners.

Ingen kan jo være uenig i at jo mer foreldre lærer barna sine om hvordan de bør omgås dyr, jo bedre? For meg inkluderer det å stoppe barna fra å løpe etter ender i parken og sparke etter dem og jage dem (vært på et par turer i store parken i påsken, og sett slike små sjarmører i fleng), til nyttige saker som Hunden Blå. Men det handler også om at folk kjenner sin egen hunderase, og hva som kan forventes og hva som bør forebygges, trenes på etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen kan jo være uenig i at jo mer foreldre lærer barna sine om hvordan de bør omgås dyr, jo bedre? For meg inkluderer det å stoppe barna fra å løpe etter ender i parken og sparke etter dem og jage dem (vært på et par turer i store parken i påsken, og sett slike små sjarmører i fleng), til nyttige saker som Hunden Blå. Men det handler også om at folk kjenner sin egen hunderase, og hva som kan forventes og hva som bør forebygges, trenes på etc.

Bra sagt, Akela!

Jeg lurer på om disse eierne med hunder som angriper, og i værste fall dreper/skamferer et barn, er førstegangs hundeeiere? Og om hunden har fått den treningen og oppdragelsen med faste, klare grenser som den behøver?

Igjen, se til Spania. Der må man blant annet ha plettfri vandel for å eie "farlige" raser. Noe for Norge? Travel to Spain

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artikkelen begynner jo å bli litt gammel da. Men for all del, det er jo noe der man bør ta til etterretning. Likevel blir det litt useriøst for min del når journalister ikke kan stave en del av rasenavnene riktig, og skape misforståelse ved å beskrive for eksempel terrier som en enkelt rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror også mange hundebitt som har blitt rappotert skyldes av ufattelige dumme folk, eller dyreeiere som bare skal, skal bare stappe tryne sitt inn i buret til hunden å si god natt der den ligger så søtt! får med meg noen sånne igjennom jobben i løpet av året.. *tenker* for meg selv at hvor dum går det i grunn ann å bli!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- å trekke en slik konklusjon har de iallefall ikke belegg for utifra det de viser!

Det eneste man kan si er at det er rapportert fler hundebitt av x- rase enn av y-rase.

"Risikonivået er beregnet ved å dividere andelen hunder av en rase med hvor ofte hunder av samme rase har bitt barn alvorlig.". Dette høres for meg ut som slik man får risikoen for å bli bitt av ett individ.

Du har selvsagt helt rett i at mange faktorer ikke er tatt med og selv om det sammen med det relativt lave antallet bitt gir litt høy feilmargin så er det ingenting direkte galt i konklusjonen. Listen viser det Aftenposten skriver.

Statistikk tar sjelden/aldri med alle faktorer og Aftenposten skriver da ikke at alle Labradorer i alle situasjoner er en tryggere hund enn hvilken som helst Doberman. Folk her på sonen må slutte å hoppe rett i skyttergrava hver gang det er ett medieoppslag om "hund" og "bitt". Alt leses jo som fanden leser bibelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...