Gå til innhold
Hundesonen.no

Bestemme seg for oppdretter


Gjest

Recommended Posts

(Vet ikke om denne skal ligge her eller på avl - oppdrett..)

Jeg har begynt å se etter oppdretter allerede nå.

Det er et års tid til jeg kan ha valp, men det er få oppdrettere av rasen i Norge, så det kan være greit å vise sin interesse evt bli satt på venteliste.

Forløpig har jeg sendt mail om hvem vi er osv med forespørsel, til 3 oppdrettere.

Den ene sa jeg kunne ta kontakt igjen når det nærmet seg, den 2. svarte mye mer, ville holde kontakten og lurte på om jeg ville møte h*n og hundene på en utstilling om et par måneder. Den tredje har ikke svart enda.

Så da lurer jeg litt, er det lurt å bestemme seg for oppdretter allerede nå? Blir det surr og evt ha flere i luften? Hvis de finner ut at jeg har kontaktet andre av rasen også (de snakker jo helt sikkert endel sammen) vil de bli sure da? Eller er det helt vanlig?

Også er det det med linjer da. Hvordan finner man ut av det? Hvilke som er bra osv? Tips?

Og er det viktig på 'førstegangs' eier? Når man ikke helt vet hva man vil / syntes er gøy enda.. Vil de fleste hunder kunne oppfylle 'drømmene' uansett?

Takknemlig for svar :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ser på oppdretter er at de avler på friske hunder.

Det er å veldig viktig for meg at jeg kommer overens med oppdretter, lett å snakke med. Så hvis det skulle være noe kan jeg ringe å spørre de om det. Ha godt forhold til oppdretter da for å si det kort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med å stå som interessert hos flere oppdrettere var jeg litt usikker på også, men fant flere jeg likte, og det var stor forespørsel etter rasen. Så jeg sto som interessert hos opptil flere, men bare vær flink å si ifra om du vet du har "fått" valp til de oppdretterne du ikke skal ha av da. Husk at de sikkert også har flere interesserte.

Kan jeg spørre om hvilken rase det er snakk om? :lol:

Edit: ellers er det viktig for meg at jeg og oppdretter kommer overens, at hundene er friske (HD-graden på avlshundene er jo en ting), har et bra gemytt osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vertfall viktig at du skal kjøpe valp fra en oppdretter du stoler på, trives med og kan snakke med og at foreldrene til valpen er friske og fine (HD, gemytt ol) Lurt å møte oppdretteren og foreldrene før du bestemmer deg for hvilken oppdretter du skal kjøpe valp fra. Lykke til med valpekjøp! Hvilken rase er det du skal ha forresten? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg legger merke til ved en oppdretter er stamtavler, eksteriør, utstillingsresultater.

Deretter ser jeg etter om oppdretter følger raseklubbens bestemmelser.

Hvis du er i tvil om dette, se er det vel gjerne greit å kontakte raseklubb eller raserepresentant, eventuelt gå på en utstilling og snakke med dem som har rasen og noen års erfaring, gå inn i "felten" og bli kjent med rasen på nært hold :lol:

Her får du gjerne snakket med folk, presentert deg, få hjemmesidedresser og lignende. Så kan du skrive mail til dem du har snakket med, da har de allerede fått et inntrykk.

Det er ikke noe problem å snakke med flere oppdrettere og sette deg på venteliste. Da kan du være heldig og få valp tidligere, eller vente litt ekstra på en kombinasjon du ønsker, og du kan si fra hvis du allerede har fått deg valp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde jeg nok ha skrevet. Alle oppdretterne avler på gode friske hunder som oppfyller alle krav, og er i tillegg øyelyst osv..

Kun seriøse!

Rasen er Welsh springer spaniel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde jeg nok ha skrevet. Alle oppdretterne avler på gode friske hunder som oppfyller alle krav, og er i tillegg øyelyst osv..

Kun seriøse!

Rasen er Welsh springer spaniel

Har du da muligheten til å dra på besøk hos noen av disse oppdretterne? Hvis du har det er det ofte enklere, da finner man gjene tonen med oppdretter og faller for en spesiell hund eller to som har noe med gemyttet som du liker spesielt bra :brr: At kjemien stemmer mellom hund og eier er jo det viktigste deres forhold imellom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips :brr:

Jeg skal ihvertfall møte hun ene på utstilling i mai. Så får vi se :P

Håper å få til å møte andre også, selv om de bor et stykke unna.

Men lurer fortsatt på hvordan man finner ut av de forskjellige linjene hos rasen?

Ser man på stamtavler og resultater da eller?

Og hvor mye har det å si?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de av oss som kjenner rasen har linjene nærmest ALT å si..

De forteller jo i alle fall oddsene for å kunne få en valp som utvikler seg til å bli sånn omtrent slik man ønsker den.

For en som er helt ny i rasen er det kanskje ikke SÅ viktig (annet enn selvsagt sunnhet og temperament). Eksteriørt kommer du til å elske din egen hund uansett, liksom.

Når man får høre om kombinasjoner som er gjort - eller skal gjøres - så kan man jo sjekke opp disse ved å lese i bøker, jakt-/lp-/ag-/utstillingsresultater, klubb-blader, etc. Man kan dra på stevner, merke seg ut i katalogen hvilke hunder som er fra omtrent de samme linjene (familien) - og det er sikkert noen tilstede som kan hjelpe deg med å fortelle "hvem som er hvem".

Etterhvert kanskje man begynner å se visse familielikheter i de forskjellige linjene - noen er større, noen er "slankere", noen er kortere i kroppen, har mere pels, i tillegg til utseendet er det også visse familer som er mere aktive, roligere, etc, etc.

Hvis man DA virkelig ønsker seg en spesiell "type" hund (egenskap eller utseende), så må man finne ut av hvilke(n) linje som mest sannsynlig gir akkurat dette.

Men som regel tar dette noen år å få "dreis" på, så det man først og fremst skal tenke på som ny valpekjøper innen en rase er jo å få en sunn, frisk og trivelig hund.

Men hvis det er spesielle egenskaper man ønsker å ha i hunden (man vil selv drive med f.eks. jakt, lydighet, agility, spor, utstilling, e.l.) er det selvsagt alltids en fordel om oppdretteren man kontakter også har kunnskap om dette - gjerne trener/konkurrerer selv - i alle fall skjønner hva man snakker om og hvilke egenskaper man må se etter i kullet.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for kjempefin forklaring Susanne !

Da tror jeg nok det ligger litt lenger frem i min 'hundefremtid', men nå har jeg fått flotte tips til hvordan jeg kan begynne :brr:

Spennende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dersom du ønsker å trene noe spessielt med hunden (da særlig utstilling, med tanke på at valpen er 8 uker når du får den) er jo dette kanskje lurt å nevne for oppdretter? Nå skal det sies at vi valgte den roligste i valpekassa som vår første hund, men det stemte dårlig :) Men etter 8 uker har ofte oppdretter sett litt på hvordan type valpen er, og kan kanskje hjelpe deg om du har spesielle ønsker i forhold til hva du skal bruke den til.

Forøvrig mange koselige welsh folk! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...