Gå til innhold
Hundesonen.no

Bestemme seg for oppdretter


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

(Vet ikke om denne skal ligge her eller på avl - oppdrett..)

Jeg har begynt å se etter oppdretter allerede nå.

Det er et års tid til jeg kan ha valp, men det er få oppdrettere av rasen i Norge, så det kan være greit å vise sin interesse evt bli satt på venteliste.

Forløpig har jeg sendt mail om hvem vi er osv med forespørsel, til 3 oppdrettere.

Den ene sa jeg kunne ta kontakt igjen når det nærmet seg, den 2. svarte mye mer, ville holde kontakten og lurte på om jeg ville møte h*n og hundene på en utstilling om et par måneder. Den tredje har ikke svart enda.

Så da lurer jeg litt, er det lurt å bestemme seg for oppdretter allerede nå? Blir det surr og evt ha flere i luften? Hvis de finner ut at jeg har kontaktet andre av rasen også (de snakker jo helt sikkert endel sammen) vil de bli sure da? Eller er det helt vanlig?

Også er det det med linjer da. Hvordan finner man ut av det? Hvilke som er bra osv? Tips?

Og er det viktig på 'førstegangs' eier? Når man ikke helt vet hva man vil / syntes er gøy enda.. Vil de fleste hunder kunne oppfylle 'drømmene' uansett?

Takknemlig for svar :lol:

Skrevet

Det jeg ser på oppdretter er at de avler på friske hunder.

Det er å veldig viktig for meg at jeg kommer overens med oppdretter, lett å snakke med. Så hvis det skulle være noe kan jeg ringe å spørre de om det. Ha godt forhold til oppdretter da for å si det kort.

Skrevet

Dette med å stå som interessert hos flere oppdrettere var jeg litt usikker på også, men fant flere jeg likte, og det var stor forespørsel etter rasen. Så jeg sto som interessert hos opptil flere, men bare vær flink å si ifra om du vet du har "fått" valp til de oppdretterne du ikke skal ha av da. Husk at de sikkert også har flere interesserte.

Kan jeg spørre om hvilken rase det er snakk om? :lol:

Edit: ellers er det viktig for meg at jeg og oppdretter kommer overens, at hundene er friske (HD-graden på avlshundene er jo en ting), har et bra gemytt osv osv.

Skrevet

Det er vertfall viktig at du skal kjøpe valp fra en oppdretter du stoler på, trives med og kan snakke med og at foreldrene til valpen er friske og fine (HD, gemytt ol) Lurt å møte oppdretteren og foreldrene før du bestemmer deg for hvilken oppdretter du skal kjøpe valp fra. Lykke til med valpekjøp! Hvilken rase er det du skal ha forresten? :lol:

Skrevet

Det vi så etter når vi skulle velge oppdretter var først og fremst kullet, altså hvor fint det var, det vi også så etter var jo hvordan de hånterte hundene.. Men det er mye man skal se etter

Skrevet

Det første jeg legger merke til ved en oppdretter er stamtavler, eksteriør, utstillingsresultater.

Deretter ser jeg etter om oppdretter følger raseklubbens bestemmelser.

Hvis du er i tvil om dette, se er det vel gjerne greit å kontakte raseklubb eller raserepresentant, eventuelt gå på en utstilling og snakke med dem som har rasen og noen års erfaring, gå inn i "felten" og bli kjent med rasen på nært hold :lol:

Her får du gjerne snakket med folk, presentert deg, få hjemmesidedresser og lignende. Så kan du skrive mail til dem du har snakket med, da har de allerede fått et inntrykk.

Det er ikke noe problem å snakke med flere oppdrettere og sette deg på venteliste. Da kan du være heldig og få valp tidligere, eller vente litt ekstra på en kombinasjon du ønsker, og du kan si fra hvis du allerede har fått deg valp :)

Skrevet

Det burde jeg nok ha skrevet. Alle oppdretterne avler på gode friske hunder som oppfyller alle krav, og er i tillegg øyelyst osv..

Kun seriøse!

Rasen er Welsh springer spaniel

Skrevet
Det burde jeg nok ha skrevet. Alle oppdretterne avler på gode friske hunder som oppfyller alle krav, og er i tillegg øyelyst osv..

Kun seriøse!

Rasen er Welsh springer spaniel

Har du da muligheten til å dra på besøk hos noen av disse oppdretterne? Hvis du har det er det ofte enklere, da finner man gjene tonen med oppdretter og faller for en spesiell hund eller to som har noe med gemyttet som du liker spesielt bra :brr: At kjemien stemmer mellom hund og eier er jo det viktigste deres forhold imellom..

Skrevet

Takk for tips :brr:

Jeg skal ihvertfall møte hun ene på utstilling i mai. Så får vi se :P

Håper å få til å møte andre også, selv om de bor et stykke unna.

Men lurer fortsatt på hvordan man finner ut av de forskjellige linjene hos rasen?

Ser man på stamtavler og resultater da eller?

Og hvor mye har det å si?

Skrevet

For de av oss som kjenner rasen har linjene nærmest ALT å si..

De forteller jo i alle fall oddsene for å kunne få en valp som utvikler seg til å bli sånn omtrent slik man ønsker den.

For en som er helt ny i rasen er det kanskje ikke SÅ viktig (annet enn selvsagt sunnhet og temperament). Eksteriørt kommer du til å elske din egen hund uansett, liksom.

Når man får høre om kombinasjoner som er gjort - eller skal gjøres - så kan man jo sjekke opp disse ved å lese i bøker, jakt-/lp-/ag-/utstillingsresultater, klubb-blader, etc. Man kan dra på stevner, merke seg ut i katalogen hvilke hunder som er fra omtrent de samme linjene (familien) - og det er sikkert noen tilstede som kan hjelpe deg med å fortelle "hvem som er hvem".

Etterhvert kanskje man begynner å se visse familielikheter i de forskjellige linjene - noen er større, noen er "slankere", noen er kortere i kroppen, har mere pels, i tillegg til utseendet er det også visse familer som er mere aktive, roligere, etc, etc.

Hvis man DA virkelig ønsker seg en spesiell "type" hund (egenskap eller utseende), så må man finne ut av hvilke(n) linje som mest sannsynlig gir akkurat dette.

Men som regel tar dette noen år å få "dreis" på, så det man først og fremst skal tenke på som ny valpekjøper innen en rase er jo å få en sunn, frisk og trivelig hund.

Men hvis det er spesielle egenskaper man ønsker å ha i hunden (man vil selv drive med f.eks. jakt, lydighet, agility, spor, utstilling, e.l.) er det selvsagt alltids en fordel om oppdretteren man kontakter også har kunnskap om dette - gjerne trener/konkurrerer selv - i alle fall skjønner hva man snakker om og hvilke egenskaper man må se etter i kullet.

Lykke til!

Susanne

Skrevet

Tusen takk for kjempefin forklaring Susanne !

Da tror jeg nok det ligger litt lenger frem i min 'hundefremtid', men nå har jeg fått flotte tips til hvordan jeg kan begynne :brr:

Spennende!

Skrevet

Men dersom du ønsker å trene noe spessielt med hunden (da særlig utstilling, med tanke på at valpen er 8 uker når du får den) er jo dette kanskje lurt å nevne for oppdretter? Nå skal det sies at vi valgte den roligste i valpekassa som vår første hund, men det stemte dårlig :) Men etter 8 uker har ofte oppdretter sett litt på hvordan type valpen er, og kan kanskje hjelpe deg om du har spesielle ønsker i forhold til hva du skal bruke den til.

Forøvrig mange koselige welsh folk! ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...