Gå til innhold
Hundesonen.no

Blitt lurt på alderen ? :/


kvema

Recommended Posts

Hei! For drøye seks uker siden dro jeg og kjæresten for å hente valpen vår. Vi fikk vite at hun var blanding av rottweiler og dalmantiner og at hun var 7 uker gammel. Litt for liten til å bli hentet ,men oppdretter sa at hun og de andre valpene var blitt avvist av moren og at de ikke fikk melk mer så da kunne vi bare hente henne.. Vi tenkte dette var ok. Men da vi hentet henne fikk jeg lempet i armene en bitteliten valpejente som ikke så ut til å være mer enn 4 uker! Hun var knøttliten og jeg spurte hvorfor hun var så liten, for hadde regnet med at hun skulle være over dobbelt så stor! Hun sa det var normalt og at hun kom til å vokse mye og fort de neste ukene.. Vi kunne ikke annet gjøre enn å ta med valpen hjem da.. Men når vi kom hjem så veide vi henne, og hun veide ikke mer enn 1.5 kilo! Og for en blandingsvalp av 2 såpass store raser, så skjønner tilogmed jeg at dette ikke var riktig.. I følge den alderen vi ble informert om er hun idag 13 uker og veier ca 9 kilo. Til tross for at hun antagelig har vært langt ifra gammel nok til å bli tatt ifra moren, så har hun blitt en super liten valp, men har blitt utrolig avhengig av meg.. Det jeg da lurer på er om noen her har hatt en rottweiler eller dalmatiner valp fra den var 8 uker, hva vekten dens var og evt bilder.. Jeg vet jo ikke hvor gammel valpen min er :P Bildet her er tatt rett etter vi hentet henne..

post-3627-1205705312_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm..Mulig. Men en valp av den blandingen skal vel ikke veie 1.5 kilo når den er 7 uker?? Jeg fikk aldri se noen av de andre valpene.. Hun ville møte meg utenfor et kjøpesenter.. Hva er tan-tegninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hentet min rottis var hun 8 uker gammel og veide 6 kg.. Så jeg syns 1,5 kg er veldig lite for en 7 uker gammel valp som er blanding av dalmis og rottis.. Nå er dalmantinerne sikkert mye lettere men jeg tviler på at den er så mye lettere at dem bare veide 1,5 kg ved 7 ukers alder!?

Vanskelig å vite egentlig.. men rottisen min veide i alle fall 6kg da hun var 8 uker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når jeg hentet min tibetanske spaniel da den var 8 uker var den 1,5 kg. det er vel ikke særlig sansynlig at valpen din er så gammel som di skal ha det til. Det er viktig du leser veldig mye om oppdragelse og det er fare for å få en hund med separasjons angst viss den er tatt fortidlig fra moren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke uttale meg så veldig mye om vekt og sånn, men litt kan jeg våge meg på. :P Min springer (voksen vekt ca 22kg) var hele 10 kg ved 9 ukers alder. En springervalp jeg møtte nylig (eh, ti av dem), var ca 4-5-6-7 kg ved 9-11 ukers alder. En 8 uker gammel tollervalp jeg møtte var knappe tre kg. Og "bittesmå" cairn terriere som blir mellom 5-9 kg hadde en fødselsvekt på over 200gram, noe som også er normal fødselsvekt hos en springer. Altså; noen kan være store for alderen, andre kan være små. Men de fleste er midt i mellom; altså helt vanlig og normal. Og alle sammen kan utvikle seg til å bli normale. Min digre, gigantiske valp er blitt helt normal hun! Poenget er at ja, din hund kan ha vært særdeles liten til alderen å være, men den kan fremdeles bli normal, og den kan ha vært så gammel som hun sa. Var hun liten eller stor eller normal i forhold til kullsøsknene sine? Min digre valp var fx stor i forhold til sine.

Det jeg syns det er enklest å se det på, er bevegelsene og atferden. Hvis hun var fire uker, ville vanlig lek med andre valper være noe hun nettopp hadde begynt med, men hvis hun var 7 uker, ville det vært noe hun hadde holdt på med en stund, og blitt rimelig god i. Hvis du hadde mulighet til å se på hele kullet, kan du ikke beskrive hvordan de var med hverandre? Lekte de mye, hvilken type lek? Var det mest småknuffing, eller gikk det mer på å lure den andre; at de hadde lært seg noen triks for å klare å utmanøvre de andre? Sånt kommer jo med erfaring nemlig. Hvor stødig var hun på beina? Kunne hun gå skikkelig på et underlag hun var kjent med? Falt hun mye, virket hun ustødig og hadde lite muskler? Når du ser på dette i sammenheng, så kan det kanskje gi deg en pekepinn på hvor gammel hun var, om hun var nærmere 4 eller 7 uker. Men for seg selv, så kan ikke fx det at hun falt litt ofte, si nok til at du kan konkludere med at hun var ung. Ikke alle oppdrettere er like flinke til å la valpene bevege seg, spesielt ikke på forskjellig underlag/overflater. Det finnes nok mange andre ting du kan se etter også, men jeg er som sagt ikke så god på dette, kanskje andre, oppdrettere, kan fylle inn?

Edit: ser du ikke møtte andre kullsøsken. Ser også av bildet at hun ikke ser spesielt tynn ut (har du andre bilder av henne, gjerne fra siden/overnfra), så hun har jo fått mat, og det er jo greit å vite at DET mest sannsynlig ikke er grunnen til at hun var så liten i alle fall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm..Mulig. Men en valp av den blandingen skal vel ikke veie 1.5 kilo når den er 7 uker?? Jeg fikk aldri se noen av de andre valpene.. Hun ville møte meg utenfor et kjøpesenter.. Hva er tan-tegninger?

Bare ved det at man ikke kan få lov til at se hverken søskende eller moren til kuldet , og at skulle mødes midt ude i knowhere, der ville jeg nok have sat grænsen og anet ugler i mosen.

Men ved godt at det kan være svært for en førstegangskøber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk aldri se noen av de andre valpene i kullet, for da var vi var på vei for å hente henne sa hun bare at jeg skulle møte henne ved et kjøpesenter. Jeg fikk bare valpen lempet i armene også dro hun, mens jeg stod igjen å måpte. Jeg husker veldig godt at hun ikke var noe flink til å bevege seg, falt hele tiden og var kjempeklossete. Ikke sånn valpete liksom.. Mer det at hun ikke var vant til å gå. Og hun er fortsatt litt redd andre hunder. Vet ikke hvordan hun skal leke med de og bare gjemmer seg. Hun har begynt å få litt antydninger til rottweiler flekkene, men de er minimale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ved det at man ikke kan få lov til at se hverken søskende eller moren til kuldet , og at skulle mødes midt ude i knowhere, der ville jeg nok have sat grænsen og anet ugler i mosen.

Men ved godt at det kan være svært for en førstegangskøber.

Helt enig med deg. Greia var jo at vi skulle jo hjem til henne egentlig, og hente valpen.. Men mens vi var på vei så sa hun bare "møt meg der isteden" liksom.. Vet iallefall at jeg har fått en grei erfaring på det der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk aldri se noen av de andre valpene i kullet, for da var vi var på vei for å hente henne sa hun bare at jeg skulle møte henne ved et kjøpesenter. Jeg fikk bare valpen lempet i armene også dro hun, mens jeg stod igjen å måpte. Jeg husker veldig godt at hun ikke var noe flink til å bevege seg, falt hele tiden og var kjempeklossete. Ikke sånn valpete liksom.. Mer det at hun ikke var vant til å gå. Og hun er fortsatt litt redd andre hunder. Vet ikke hvordan hun skal leke med de og bare gjemmer seg. Hun har begynt å få litt antydninger til rottweiler flekkene, men de er minimale.

Hmm.. høres ikke bra ut i alle fall! :P

Du bør prøve å finne valper på hennes alder (hva nå den er :rolleyes: ) og la henne få leke med de. Det er veldig, veldig viktig at valper får leke med andre valper. Det er på den måten de lærer seg å "snakke hundespråket". Du bør ta kontakt med noen som kan hjelpe deg, kanskje en raseklubb, dyrlegen, en oppdretter med valper, eller en hundeklubb eller et kurs for valper som lar valpene leke masse sammen. De skal egentlig lære mye av dette i valpekassa, men når de blir tatt derfra for tidlig, så sier det seg selv at de blir litt "sosialt avstumpet". Hvis du har mulighet, så er det også flott om du finner en voksen, trygg og stødig hund som kan hjelpe deg litt med å lære valpen hundespråket. Gjerne en god tispe som kanskje har hatt valper selv og er vant til hvordan de skal behandles. Det er veldig viktig at dere får til dette så snart som mulig, for sosialiseringsperioden varer ikke evig. Den er over når valpen er mellom tre-fire mnd, noe rase/individ-avhengig. Siden dere ikke vet hvor gammel hun er, og dere også har hatt henne en stund, så bør dere få til dette så snart som mulig. Ønsker dere all lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk aldri se noen av de andre valpene i kullet, for da var vi var på vei for å hente henne sa hun bare at jeg skulle møte henne ved et kjøpesenter. Jeg fikk bare valpen lempet i armene også dro hun, mens jeg stod igjen å måpte. Jeg husker veldig godt at hun ikke var noe flink til å bevege seg, falt hele tiden og var kjempeklossete. Ikke sånn valpete liksom.. Mer det at hun ikke var vant til å gå. Og hun er fortsatt litt redd andre hunder. Vet ikke hvordan hun skal leke med de og bare gjemmer seg. Hun har begynt å få litt antydninger til rottweiler flekkene, men de er minimale.

Forstår godt at du stod der å måpte, høres ikke normalt ut å bare levere valpen på et kjøpesenter og så gå igjen :P

Synes det høres veldig lite ut til å være 7 uker , ville trodd en valp av den blandingen ville vært mye større..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk aldri se noen av de andre valpene i kullet, for da var vi var på vei for å hente henne sa hun bare at jeg skulle møte henne ved et kjøpesenter. Jeg fikk bare valpen lempet i armene også dro hun, mens jeg stod igjen å måpte. Jeg husker veldig godt at hun ikke var noe flink til å bevege seg, falt hele tiden og var kjempeklossete. Ikke sånn valpete liksom.. Mer det at hun ikke var vant til å gå. Og hun er fortsatt litt redd andre hunder. Vet ikke hvordan hun skal leke med de og bare gjemmer seg. Hun har begynt å få litt antydninger til rottweiler flekkene, men de er minimale.

Det at hun var kæmpe klodset og faldt hele tiden, og hendes vægt tyder på at hun var under 7 uger gammel og slet ikke mobil.

Den alder din valp ser ud til at have haft da du fik den, er de uger hvor den skulle have lært af sin mor og søskende.

Hvis jeg var dig, så ville jeg prøve på at have den så meget som muligt sammen med andre hvalpe, ca i samme alder så den forhåbentligt lærer lidt fra dem, og håbe på at det ikke er for sent, og være meget opmærksom på dens adfærd under opvæksten, evt. løbende få noget professionel hjælp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. høres ikke bra ut i alle fall! :P

Du bør prøve å finne valper på hennes alder (hva nå den er :rolleyes: ) og la henne få leke med de. Det er veldig, veldig viktig at valper får leke med andre valper. Det er på den måten de lærer seg å "snakke hundespråket". Du bør ta kontakt med noen som kan hjelpe deg, kanskje en raseklubb, dyrlegen, en oppdretter med valper, eller en hundeklubb eller et kurs for valper som lar valpene leke masse sammen. De skal egentlig lære mye av dette i valpekassa, men når de blir tatt derfra for tidlig, så sier det seg selv at de blir litt "sosialt avstumpet". Hvis du har mulighet, så er det også flott om du finner en voksen, trygg og stødig hund som kan hjelpe deg litt med å lære valpen hundespråket. Gjerne en god tispe som kanskje har hatt valper selv og er vant til hvordan de skal behandles. Det er veldig viktig at dere får til dette så snart som mulig, for sosialiseringsperioden varer ikke evig. Den er over når valpen er mellom tre-fire mnd, noe rase/individ-avhengig. Siden dere ikke vet hvor gammel hun er, og dere også har hatt henne en stund, så bør dere få til dette så snart som mulig. Ønsker dere all lykke til!

Jeg har ei venninne som har en valp på en 10-12 uker, som hun omgås med hver dag :P De går bra sammen! Er flere hunder som jeg lar henne få være med, men hun er litt i en sånn "bli vant til store hunder"-periode. Hun er litt redd ennå. Men det går greit :P Har også vært litt på sånne valpetreff, så hun er greit nok sosialisert til nå synes jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei venninne som har en valp på en 10-12 uker, som hun omgås med hver dag :P De går bra sammen! Er flere hunder som jeg lar henne få være med, men hun er litt i en sånn "bli vant til store hunder"-periode. Hun er litt redd ennå. Men det går greit :P Har også vært litt på sånne valpetreff, så hun er greit nok sosialisert til nå synes jeg :P

Det er meget vigtigt at hun omgås en del hvalpe og voksne hunde der er tålmodige og har godt hundesprog, så hun får lært sig visse ting, de sociale problemer kommer som oftests senere hen i hundens liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at hun var kæmpe klodset og faldt hele tiden, og hendes vægt tyder på at hun var under 7 uger gammel og slet ikke mobil.

Den alder din valp ser ud til at have haft da du fik den, er de uger hvor den skulle have lært af sin mor og søskende.

Hvis jeg var dig, så ville jeg prøve på at have den så meget som muligt sammen med andre hvalpe, ca i samme alder så den forhåbentligt lærer lidt fra dem, og håbe på at det ikke er for sent, og være meget opmærksom på dens adfærd under opvæksten, evt. løbende få noget professionel hjælp.

Nei.. Jeg sitter her nå og blir kjempelei meg for at ting ble som de ble for henne. Hun skulle selvfølgelig ha vært hos mamma'en sin mye lenger :P Men når det er sagt så har vi ikke noe problemer med henne lenger. Hun er kjempesosial blant mennesker og har blitt glad i å møte andre valper eller små hunder. Store hunder er fortsatt litt skummelt :P Men tror hun kommer til å bli en fin hund til tross for utgangspunktet!

Det er meget vigtigt at hun omgås en del hvalpe og voksne hunde der er tålmodige og har godt hundesprog, så hun får lært sig visse ting, de sociale problemer kommer som oftests senere hen i hundens liv.

Jepp. Hun omgåes en voksen tispe så og si daglig. Hun er veldig stødig mot henne, lærer henne hva som er lov og ikke lov på en måte, samtidig som hun er veldig rolig med henne. Her er et bilde av henne nå forresten :P Coco som hun heter. Har vokst masse da!

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

post-3627-1205708555_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette bildet her har jeg nettopp tatt, og utifra den alderen jeg har fått oppgitt skal hun være 13 uker her. Men alle som møter henne tror hun er 10 uker ca. Så tror kanskje det er det hun er!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at dere har tatt med henne til veterinær for å få henne sjekket og vaksinert? Hva sa vet'en vedr. alder?

EDIT: Dere kan jo ta kontakt med damen på nytt og spørre om å få kontakt med de som har kullsøsken slik at dere kan ha treff og sånt? Da vil du jo kunne se om hun gjerne er mindre enn de andre, eller om de andre har tenkt de samme tankene som dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne har en dalmatiner som er like gammel som min lille klump, og de har vært omtrent parallelle i vekt. Vi fikk dem ved 8 uker (7 og en halv, for min), da veide de 3,5 - 4 kilo(om jeg ikke husker HEELT feil). Rottweiler er vel fort 1-2 kg tyngre? De var slett ikke så klumsete, bortsett fra når min løp på veggen fordi han ikke hadde kontroll på gulvflisene :P

Ellers fikk mannen min sin gamle hund da den var tre dager for moren var syk (eller død alt? hun døde rett etter) og den ble en kjempekoselig og snill hund...som trodde den var et menneske... :P ikke no problem akkurat, men litt sært. Men den gikk jo hele valpetiden som bror til min mann og ble aldri sosislisert med andre hunder, og det er jo ikke tilfelle for din lille snuppe. Uansett, aldri noe problem med hunden :P Lykke til med lille jenta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette lukter det selvsagt humbug av lang vei og ut fra hodets utvikling kan valpen neppe være MER enn 4 uker på det første bildet. Og det er jo selvsagt ille at "oppdretter" ikke vil la dere komme hjem til seg, men det er jo en gjenganger for slike useriøse folk. Vi får håpe valpen ikke får seinskader av dette (mht adferd etc), men så lenge du er flink til å la den omgås både valper på sin egen alder OG stødige, voksne hunder så legger iallefall du alt tilrette for å gjøre det beste ut av situasjonen.

Jeg er selvsagt litt skeptisk til en slik blanding med rottweiler siden det er litt for mange dårlige eksemplarer av rasen ute og går, og de kan ha et noe frynsete temperament siden det har blitt en populær rase, hvor det avles på rått og røte uten tanke på mentaliteten, dessverre. Det er selvsagt ingen grunn til å tro at foreldrene til din valp er av det beste materialet i så måte (når oppdretter er så useriøs...). Så vær på vakt overfor adferd du ikke liker og oppsøk hjelp dersom du synes den oppfører seg litt "uggent"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at dere har tatt med henne til veterinær for å få henne sjekket og vaksinert? Hva sa vet'en vedr. alder?

EDIT: Dere kan jo ta kontakt med damen på nytt og spørre om å få kontakt med de som har kullsøsken slik at dere kan ha treff og sånt? Da vil du jo kunne se om hun gjerne er mindre enn de andre, eller om de andre har tenkt de samme tankene som dere?

Vi har hatt henne til veterinær ja, og da sa jeg bare hvor gammel hun var og han sa ikke noe på det. Jeg har prøvd å få kontakt med henne nå, for å få evt få bilder av moren og faren til kullet og få kontakt med andre kjøpere, men har ikke fått noe svar :/

En venninne har en dalmatiner som er like gammel som min lille klump, og de har vært omtrent parallelle i vekt. Vi fikk dem ved 8 uker (7 og en halv, for min), da veide de 3,5 - 4 kilo(om jeg ikke husker HEELT feil). Rottweiler er vel fort 1-2 kg tyngre? De var slett ikke så klumsete, bortsett fra når min løp på veggen fordi han ikke hadde kontroll på gulvflisene :P

Ellers fikk mannen min sin gamle hund da den var tre dager for moren var syk (eller død alt? hun døde rett etter) og den ble en kjempekoselig og snill hund...som trodde den var et menneske... :P ikke no problem akkurat, men litt sært. Men den gikk jo hele valpetiden som bror til min mann og ble aldri sosislisert med andre hunder, og det er jo ikke tilfelle for din lille snuppe. Uansett, aldri noe problem med hunden :P Lykke til med lille jenta.

Nei ikkesant.. Ja jeg merket jo det ganske fort at hun knyttet seg veldig til meg og ville alltid ligge med hodet sitt under haken min og lagde sånne små kose-valpelyder. Også suttet hun på fingre hvis vi prøvde å gi henne noe.. Per idag så ligger hun fortsatt i senga si og sover og sutter med munnen. Hun frøs også noe enormt og vi måtte alltid ha et teppe rundt henne og bære henne og sånn i begynnelsen, fordi hun skalv jo som et aspeløv stakkar :P MEN gudskjelov så er hun ikke noe mammadalt lenger for siden jeg alltid har hatt mistanke om at hun er mye yngre enn vi har trodd, så har jeg liksom spilt den rollen som "mamma" i begynnelsen, også gradvis avvent henne da. Nå sover hun jo alene, er så og ri stuerein, går i bånd, leker med andre valper og er tilogmed alene ute i hagen. Kjempelydig er hun alt og :P Eneste vi har hatt litt problemer med er at hun har knurret når vi har "forstyrret" henne. Hvis vi har tatt på henne når hun har spist, ligget med leker eller sovet. Hun gjør fortsatt dette til folk hun ikke kjenner eller folk hun ser mindre til, men aldri til meg eller kjæresten. Kan selvsagt se at dette kan bli et problem i fremtiden! Hva tror dere jeg burde gjøre med det? :/

Dobbeltpost brug siteringsfunktionen mod. Einstin&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...