Gå til innhold
Hundesonen.no

noen med 3 hunder ?


TrineG

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Vi har tre hunder hjemme fast og perioder med en ekstra så da har vi fire. Det er ikke noe problem hos oss ihvertfall, men vi har noen kjøreregler som følges til punkt og prikke for å unngå noen "feller". Hunder hjemme hos oss har alle arbeidsoppgaver og trenes mye både fysisk og mentalt slik at de er fornøyde hver dag. Vi har strenge foringsrutiner for å unngå konflikter i fb med mat. De har faste sovesteder og får ikke gå i alle rom i huset. Hundene våre er i alderen 2-6 år. Hanner og tisper.

Jeg vet ikke helt hva du er ute etter så det er nesten bedre å komme med noen konkrete spørsmål som man kan svare utifra.

Skrevet

vi har to manchester terriere og hvis alt går etter planen,skal vi ha en liten kineser valp til høsten.

så jeg lurer vell egentlig bare på hvordan det er med 3 stk, om det er veldig mye mer arb osv.

jeg for min del, tror det bare blir kos med en liten en til i hus :ahappy: men det er greit å høre litt, fra andre, om hvordan de opplever det å ha 3 hunder :ahappy:

Skrevet

Her hos oss er det pr dags dato 4 Grønlendere. 3 tisper og en hann. Her har vært oppi 8 stk av begge kjønn samtidig.

Har en hundegård på 85 m2 ca oppdelt i 3 avdelinger. 2 av tispene går samme og ei for seg og hannen for seg.

Dette pga alder og rang. Hannen går for seg selv pga min erfaring med "lure" tisper med hensyn til løpetid og tyvparringer.

Å ha 2 helt jevngamle tisper sammen gående i hundegård behøver ikke være lurt med tanke på rang. Men det kan også gå helt fint avhengig av individuell forskjell i personlighet og type gemytt.

Det er som regel problemfritt nesten å ha flere hanner sammen i forhold til flere tisper eller både hanner og tisper.

Tisper er som oss kvinnfolk masse hormoner og humør i bildet :ahappy: :ahappy: <_< ! Hannene er som mannfolk flest ;) ;) , enklere til sinns...

Så det er mange ting som spiller inn i forhold til å ha 3 eller flere hunder. Det ville nok vært enklere å svare om du skrev mer spesifikt hva du lurer på i den sammenheng.

Når det kommer til aktivisering, så spørs det helt på hvordan du jobber og hva du jobber med med hundene dine.

Til hverdags vil du nok merke en god forskjell på at det nok krever mer tid å ha en tredje hund å jobbe med.

Men på den annen side kan det hende du ikke merker det så mye selv - alt etter som hvordan hundene er av personlighet.

Noen krever mer enn andre, og det må man ta med i betraktningen og ta tak for om man da er istand til å likevel kunne "ta rede på" den på forsvarlig vis. Så det ikke blir ett ork. Da er det plutselig ikke så trivelig lengre med 3 hunder.

Så det er opp til deg som eier også, hva takler du av jobb med hundene dine :) !?

Så dette er ett generellt svar med forbehold om rase, type og individuelle forskjeller:)

Skrevet

Jeg har 3 hunder, 2 blandinger og en ES. Det går for det meste ganske så greit,men av og til merker jeg at jeg bare har to armer:-). Inne er de veldig rolige,men det har jeg vært ekstremt striks på fra alle var små. Har ca 120 kvm inngjerda hage som de bolterer seg på dagtid, jeg går tur med alle tre samtidig,noe som innimellom kan bli litt keitete. Men for det meste går det også greit. Når eldstemann vandrer kommmer jeg aldri igjen til å ha 3 samtidig,syns igrunn det holder med 2. Fram til i fjor sommer hadde jeg 4 og det var mye pes. Du vil merke overgangen fra 2 til 3,for man har som sagt bare to armer og 3 hunder krever faktisk mer enn to. Men alt er jo smak og behag fra person til person. Men til tross for at jeg i mange år har levd med tre hunder,så vil jeg ikke anbefale å anskaffe hund nr 3 med mindre man absolutt er innstilt på det og har tid og energi.Mine er nå i alder fra 2 til 8 år.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...