Gå til innhold
Hundesonen.no

noen med 3 hunder ?


TrineG

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Vi har tre hunder hjemme fast og perioder med en ekstra så da har vi fire. Det er ikke noe problem hos oss ihvertfall, men vi har noen kjøreregler som følges til punkt og prikke for å unngå noen "feller". Hunder hjemme hos oss har alle arbeidsoppgaver og trenes mye både fysisk og mentalt slik at de er fornøyde hver dag. Vi har strenge foringsrutiner for å unngå konflikter i fb med mat. De har faste sovesteder og får ikke gå i alle rom i huset. Hundene våre er i alderen 2-6 år. Hanner og tisper.

Jeg vet ikke helt hva du er ute etter så det er nesten bedre å komme med noen konkrete spørsmål som man kan svare utifra.

Skrevet

vi har to manchester terriere og hvis alt går etter planen,skal vi ha en liten kineser valp til høsten.

så jeg lurer vell egentlig bare på hvordan det er med 3 stk, om det er veldig mye mer arb osv.

jeg for min del, tror det bare blir kos med en liten en til i hus :ahappy: men det er greit å høre litt, fra andre, om hvordan de opplever det å ha 3 hunder :ahappy:

Skrevet

Her hos oss er det pr dags dato 4 Grønlendere. 3 tisper og en hann. Her har vært oppi 8 stk av begge kjønn samtidig.

Har en hundegård på 85 m2 ca oppdelt i 3 avdelinger. 2 av tispene går samme og ei for seg og hannen for seg.

Dette pga alder og rang. Hannen går for seg selv pga min erfaring med "lure" tisper med hensyn til løpetid og tyvparringer.

Å ha 2 helt jevngamle tisper sammen gående i hundegård behøver ikke være lurt med tanke på rang. Men det kan også gå helt fint avhengig av individuell forskjell i personlighet og type gemytt.

Det er som regel problemfritt nesten å ha flere hanner sammen i forhold til flere tisper eller både hanner og tisper.

Tisper er som oss kvinnfolk masse hormoner og humør i bildet :ahappy: :ahappy: <_< ! Hannene er som mannfolk flest ;) ;) , enklere til sinns...

Så det er mange ting som spiller inn i forhold til å ha 3 eller flere hunder. Det ville nok vært enklere å svare om du skrev mer spesifikt hva du lurer på i den sammenheng.

Når det kommer til aktivisering, så spørs det helt på hvordan du jobber og hva du jobber med med hundene dine.

Til hverdags vil du nok merke en god forskjell på at det nok krever mer tid å ha en tredje hund å jobbe med.

Men på den annen side kan det hende du ikke merker det så mye selv - alt etter som hvordan hundene er av personlighet.

Noen krever mer enn andre, og det må man ta med i betraktningen og ta tak for om man da er istand til å likevel kunne "ta rede på" den på forsvarlig vis. Så det ikke blir ett ork. Da er det plutselig ikke så trivelig lengre med 3 hunder.

Så det er opp til deg som eier også, hva takler du av jobb med hundene dine :) !?

Så dette er ett generellt svar med forbehold om rase, type og individuelle forskjeller:)

Skrevet

Jeg har 3 hunder, 2 blandinger og en ES. Det går for det meste ganske så greit,men av og til merker jeg at jeg bare har to armer:-). Inne er de veldig rolige,men det har jeg vært ekstremt striks på fra alle var små. Har ca 120 kvm inngjerda hage som de bolterer seg på dagtid, jeg går tur med alle tre samtidig,noe som innimellom kan bli litt keitete. Men for det meste går det også greit. Når eldstemann vandrer kommmer jeg aldri igjen til å ha 3 samtidig,syns igrunn det holder med 2. Fram til i fjor sommer hadde jeg 4 og det var mye pes. Du vil merke overgangen fra 2 til 3,for man har som sagt bare to armer og 3 hunder krever faktisk mer enn to. Men alt er jo smak og behag fra person til person. Men til tross for at jeg i mange år har levd med tre hunder,så vil jeg ikke anbefale å anskaffe hund nr 3 med mindre man absolutt er innstilt på det og har tid og energi.Mine er nå i alder fra 2 til 8 år.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...