Gå til innhold
Hundesonen.no

noen med 3 hunder ?


TrineG

Recommended Posts

Guest Gråtass

Vi har tre hunder hjemme fast og perioder med en ekstra så da har vi fire. Det er ikke noe problem hos oss ihvertfall, men vi har noen kjøreregler som følges til punkt og prikke for å unngå noen "feller". Hunder hjemme hos oss har alle arbeidsoppgaver og trenes mye både fysisk og mentalt slik at de er fornøyde hver dag. Vi har strenge foringsrutiner for å unngå konflikter i fb med mat. De har faste sovesteder og får ikke gå i alle rom i huset. Hundene våre er i alderen 2-6 år. Hanner og tisper.

Jeg vet ikke helt hva du er ute etter så det er nesten bedre å komme med noen konkrete spørsmål som man kan svare utifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har to manchester terriere og hvis alt går etter planen,skal vi ha en liten kineser valp til høsten.

så jeg lurer vell egentlig bare på hvordan det er med 3 stk, om det er veldig mye mer arb osv.

jeg for min del, tror det bare blir kos med en liten en til i hus :ahappy: men det er greit å høre litt, fra andre, om hvordan de opplever det å ha 3 hunder :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hos oss er det pr dags dato 4 Grønlendere. 3 tisper og en hann. Her har vært oppi 8 stk av begge kjønn samtidig.

Har en hundegård på 85 m2 ca oppdelt i 3 avdelinger. 2 av tispene går samme og ei for seg og hannen for seg.

Dette pga alder og rang. Hannen går for seg selv pga min erfaring med "lure" tisper med hensyn til løpetid og tyvparringer.

Å ha 2 helt jevngamle tisper sammen gående i hundegård behøver ikke være lurt med tanke på rang. Men det kan også gå helt fint avhengig av individuell forskjell i personlighet og type gemytt.

Det er som regel problemfritt nesten å ha flere hanner sammen i forhold til flere tisper eller både hanner og tisper.

Tisper er som oss kvinnfolk masse hormoner og humør i bildet :ahappy: :ahappy: <_< ! Hannene er som mannfolk flest ;) ;) , enklere til sinns...

Så det er mange ting som spiller inn i forhold til å ha 3 eller flere hunder. Det ville nok vært enklere å svare om du skrev mer spesifikt hva du lurer på i den sammenheng.

Når det kommer til aktivisering, så spørs det helt på hvordan du jobber og hva du jobber med med hundene dine.

Til hverdags vil du nok merke en god forskjell på at det nok krever mer tid å ha en tredje hund å jobbe med.

Men på den annen side kan det hende du ikke merker det så mye selv - alt etter som hvordan hundene er av personlighet.

Noen krever mer enn andre, og det må man ta med i betraktningen og ta tak for om man da er istand til å likevel kunne "ta rede på" den på forsvarlig vis. Så det ikke blir ett ork. Da er det plutselig ikke så trivelig lengre med 3 hunder.

Så det er opp til deg som eier også, hva takler du av jobb med hundene dine :) !?

Så dette er ett generellt svar med forbehold om rase, type og individuelle forskjeller:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 hunder, 2 blandinger og en ES. Det går for det meste ganske så greit,men av og til merker jeg at jeg bare har to armer:-). Inne er de veldig rolige,men det har jeg vært ekstremt striks på fra alle var små. Har ca 120 kvm inngjerda hage som de bolterer seg på dagtid, jeg går tur med alle tre samtidig,noe som innimellom kan bli litt keitete. Men for det meste går det også greit. Når eldstemann vandrer kommmer jeg aldri igjen til å ha 3 samtidig,syns igrunn det holder med 2. Fram til i fjor sommer hadde jeg 4 og det var mye pes. Du vil merke overgangen fra 2 til 3,for man har som sagt bare to armer og 3 hunder krever faktisk mer enn to. Men alt er jo smak og behag fra person til person. Men til tross for at jeg i mange år har levd med tre hunder,så vil jeg ikke anbefale å anskaffe hund nr 3 med mindre man absolutt er innstilt på det og har tid og energi.Mine er nå i alder fra 2 til 8 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...