Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund redd for å kjøre bil


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Bridie, snart 4 år gammel, har i følge tidligere eier alltid stresset noe i bilen.. Spesielt har hu vært redd i tuneller, noe det var mye av der hu kom fra.

Min erfaring med dette etter hu kom til oss for litt over et år siden er at hu fint takler kortere turer, da bare ligger hu rett ut og slapper av/sover. Men blir turen på mer enn 45 minutter, eller vi i værste fall sku passere en tunell, så er stresset igang, og hu roer seg ikke i det hele tatt før hu kommer seg ut av bilen og får løpe litt. Setter vi oss inn igjen i bilen da, så er ******* igang igjen med det samme. Så det nytter ikke å bare ta pauser hvert 45-minutt. (ei heller hver 30 min, da tar det bare kortere tid før hu begynner å stresse).

Reaksjonen er pesing, og i de værste tilfellene piping og skjelving. Hu har kun kastet opp en gang i bilen, og der kunne nok grunnen være en helt annen en selve bilkjøringen.

Det er det samme om hu sitter i bur bak i Zuki'n vår, om hu ligger i baksetet alene i golf'n, eller om hu ligger på fange i baksetet i en annen bil, sitter ved beina våre foran i en bil.. Eneste gangen jeg til dels har fått henne til å slappe av, er om hu får LIGGE på fanget foran i bilen. Men dette er jo ikke akkurat særlig trafikkforsvarlig...

Vi har prøvd DAP spray i bilen samt på et tørkle rundt halsen hennes, uten hell.

Vi har prøvd å dekke til buret, ha opp vinduer, sette på musikk, gi hu mulighet til å se ut, ikke se ut, snakke med henne, gjespe til henne, overse henne, gi godbiter i tuneller, god snakke til henne og ja.. Generelt alt jeg kan komme på, men ingenting hjelper.

Dette er en ting som bekymrer meg MYE, siden vi kjører MYE bil, og Bridie alltid er med oss.

Senest i går var vi i Tønsberg en tur, og hadde stress i bilen fra vi passerte tunellene på Roa til vi kom hjem. Til tross for flere stopp, lang luftetur på Verdens Ende osv. I morra reiser vi sannsynligvis til trondheim en tur, og jeg ser for meg et lite ******* for Bridie jenta.

I fjor sommer kjørte vi tur/retur Gjøvik/tromsø, og til sommern igjen er planen å reise ned til Danmark og Tyskland. Men alt dette er jo en skikkelig plage for Bridie da. i bilen! ellers storkoser vi oss på tur alle sammen, og jeg føler ikke at det er aktuelt å reise UTEN bikkje... da blir det ikke ferie syns jeg.

Finnes det håp egentlig, eller må hu bare plage seg gjennom det?

Jeg har tenkt tanken på å halvt dope hu ned,men syns dette blir helt feil også.. Vi liker å stoppe på turene våre, kanskje gå en tur i pausene osv, og det vil jo funke dårlig med sløv hund.

Men jeg kan liksom ikke helt se hvilke alternativer jeg har, annet enn å la Bridie pese seg gjennom biltur etter biltur. Og det er virkelig IKKE noe moro å sitte å se på/høre på vesla ha det så vondt...

Har dere noen råd?

Å reise korte turer med lek i enden funker ikke.. Det gjør vi jo flere ganger i uken uansett.

Å kjøre 45 min hver dag, eller oppsøke tuneller er heller ikke så lett her, og det sier seg jo selv at å kjøre så langt for å finne gøyale ting som skjer, blir litt vel mye jobb, penger, tid osv. (jeg vet at Bridie uten tvil er verdt det, det er ikke det, men ser ikke helt for meg at dette vil virke).

What to do???

Skrevet

Men hu blir liksom ikke SYK vettu... Bare stresset.. Virker ikke som hu blir kvalm, og jeg antar at slik som postafen er kvalmedempende på en måte...

Skrevet

Postafen er vel beroligene på en måte også, brukte det mye på Aro i starten på tog, selv om han ikke ble syk. Om det hadde noen effekt er vel vanskelig å si, siden det stort sett gikk veldig bra.

Skrevet

men min erfaring med Postafen er at hunden blir trøtt av det... bruker det jo hver gang Quattro har vært her og han har blitt med på bil turer. Og han virker mer sliten og trøtt når han får tablettene enn ellers. Og jeg vil jo ikke ha en sløv hund heller.

men fikk tips om sånn Bachs Blomstermedisin greie... Har du hørt noe om dette?

Skrevet

Jeg har ikke brukt bachs blomstermedisin selv, men hørt mye bra om det. Vurderte det for å få Aro "opp" igjen etter at Rikke døde.

Skrevet

Ponni var helt lik, etter jeg panta flasker og handla på meny uten noen alene-i-bilen trening først. Det jeg gjorde var å stappe godbiter i henne hele veien. Hun fikk de akkurat så ofte at hun ikke rakk å begynne å sjelve. Gjorde akkurat det samme i tunnel. Nå går det greit å kjøre bil igjen, før satt hun å skreik i bilen (har aldri hørt hunden være så redd før), selv når hun satt i bur i passasjersetet.

Skrevet

Jeg har litt av det samme problemet. Tunneller er å blir livsfarlige, i tillegg til at der er mye verre å kjøre bil i mørket (hun liker ikke at lysene "kommer i mot" henne). På vanlige turer går det helt fint, men tvert vi skal litt lenger så kan hun begynne å pese og skjelve.

Ikke meninga å kuppe tråden, men er veldig interessert i tips jeg også! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...