Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund redd for å kjøre bil


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Bridie, snart 4 år gammel, har i følge tidligere eier alltid stresset noe i bilen.. Spesielt har hu vært redd i tuneller, noe det var mye av der hu kom fra.

Min erfaring med dette etter hu kom til oss for litt over et år siden er at hu fint takler kortere turer, da bare ligger hu rett ut og slapper av/sover. Men blir turen på mer enn 45 minutter, eller vi i værste fall sku passere en tunell, så er stresset igang, og hu roer seg ikke i det hele tatt før hu kommer seg ut av bilen og får løpe litt. Setter vi oss inn igjen i bilen da, så er ******* igang igjen med det samme. Så det nytter ikke å bare ta pauser hvert 45-minutt. (ei heller hver 30 min, da tar det bare kortere tid før hu begynner å stresse).

Reaksjonen er pesing, og i de værste tilfellene piping og skjelving. Hu har kun kastet opp en gang i bilen, og der kunne nok grunnen være en helt annen en selve bilkjøringen.

Det er det samme om hu sitter i bur bak i Zuki'n vår, om hu ligger i baksetet alene i golf'n, eller om hu ligger på fange i baksetet i en annen bil, sitter ved beina våre foran i en bil.. Eneste gangen jeg til dels har fått henne til å slappe av, er om hu får LIGGE på fanget foran i bilen. Men dette er jo ikke akkurat særlig trafikkforsvarlig...

Vi har prøvd DAP spray i bilen samt på et tørkle rundt halsen hennes, uten hell.

Vi har prøvd å dekke til buret, ha opp vinduer, sette på musikk, gi hu mulighet til å se ut, ikke se ut, snakke med henne, gjespe til henne, overse henne, gi godbiter i tuneller, god snakke til henne og ja.. Generelt alt jeg kan komme på, men ingenting hjelper.

Dette er en ting som bekymrer meg MYE, siden vi kjører MYE bil, og Bridie alltid er med oss.

Senest i går var vi i Tønsberg en tur, og hadde stress i bilen fra vi passerte tunellene på Roa til vi kom hjem. Til tross for flere stopp, lang luftetur på Verdens Ende osv. I morra reiser vi sannsynligvis til trondheim en tur, og jeg ser for meg et lite ******* for Bridie jenta.

I fjor sommer kjørte vi tur/retur Gjøvik/tromsø, og til sommern igjen er planen å reise ned til Danmark og Tyskland. Men alt dette er jo en skikkelig plage for Bridie da. i bilen! ellers storkoser vi oss på tur alle sammen, og jeg føler ikke at det er aktuelt å reise UTEN bikkje... da blir det ikke ferie syns jeg.

Finnes det håp egentlig, eller må hu bare plage seg gjennom det?

Jeg har tenkt tanken på å halvt dope hu ned,men syns dette blir helt feil også.. Vi liker å stoppe på turene våre, kanskje gå en tur i pausene osv, og det vil jo funke dårlig med sløv hund.

Men jeg kan liksom ikke helt se hvilke alternativer jeg har, annet enn å la Bridie pese seg gjennom biltur etter biltur. Og det er virkelig IKKE noe moro å sitte å se på/høre på vesla ha det så vondt...

Har dere noen råd?

Å reise korte turer med lek i enden funker ikke.. Det gjør vi jo flere ganger i uken uansett.

Å kjøre 45 min hver dag, eller oppsøke tuneller er heller ikke så lett her, og det sier seg jo selv at å kjøre så langt for å finne gøyale ting som skjer, blir litt vel mye jobb, penger, tid osv. (jeg vet at Bridie uten tvil er verdt det, det er ikke det, men ser ikke helt for meg at dette vil virke).

What to do???

Skrevet

Men hu blir liksom ikke SYK vettu... Bare stresset.. Virker ikke som hu blir kvalm, og jeg antar at slik som postafen er kvalmedempende på en måte...

Skrevet

Postafen er vel beroligene på en måte også, brukte det mye på Aro i starten på tog, selv om han ikke ble syk. Om det hadde noen effekt er vel vanskelig å si, siden det stort sett gikk veldig bra.

Skrevet

men min erfaring med Postafen er at hunden blir trøtt av det... bruker det jo hver gang Quattro har vært her og han har blitt med på bil turer. Og han virker mer sliten og trøtt når han får tablettene enn ellers. Og jeg vil jo ikke ha en sløv hund heller.

men fikk tips om sånn Bachs Blomstermedisin greie... Har du hørt noe om dette?

Skrevet

Jeg har ikke brukt bachs blomstermedisin selv, men hørt mye bra om det. Vurderte det for å få Aro "opp" igjen etter at Rikke døde.

Skrevet

Ponni var helt lik, etter jeg panta flasker og handla på meny uten noen alene-i-bilen trening først. Det jeg gjorde var å stappe godbiter i henne hele veien. Hun fikk de akkurat så ofte at hun ikke rakk å begynne å sjelve. Gjorde akkurat det samme i tunnel. Nå går det greit å kjøre bil igjen, før satt hun å skreik i bilen (har aldri hørt hunden være så redd før), selv når hun satt i bur i passasjersetet.

Skrevet

Jeg har litt av det samme problemet. Tunneller er å blir livsfarlige, i tillegg til at der er mye verre å kjøre bil i mørket (hun liker ikke at lysene "kommer i mot" henne). På vanlige turer går det helt fint, men tvert vi skal litt lenger så kan hun begynne å pese og skjelve.

Ikke meninga å kuppe tråden, men er veldig interessert i tips jeg også! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...