Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund redd for å kjøre bil


PsychoLynx

Recommended Posts

Bridie, snart 4 år gammel, har i følge tidligere eier alltid stresset noe i bilen.. Spesielt har hu vært redd i tuneller, noe det var mye av der hu kom fra.

Min erfaring med dette etter hu kom til oss for litt over et år siden er at hu fint takler kortere turer, da bare ligger hu rett ut og slapper av/sover. Men blir turen på mer enn 45 minutter, eller vi i værste fall sku passere en tunell, så er stresset igang, og hu roer seg ikke i det hele tatt før hu kommer seg ut av bilen og får løpe litt. Setter vi oss inn igjen i bilen da, så er ******* igang igjen med det samme. Så det nytter ikke å bare ta pauser hvert 45-minutt. (ei heller hver 30 min, da tar det bare kortere tid før hu begynner å stresse).

Reaksjonen er pesing, og i de værste tilfellene piping og skjelving. Hu har kun kastet opp en gang i bilen, og der kunne nok grunnen være en helt annen en selve bilkjøringen.

Det er det samme om hu sitter i bur bak i Zuki'n vår, om hu ligger i baksetet alene i golf'n, eller om hu ligger på fange i baksetet i en annen bil, sitter ved beina våre foran i en bil.. Eneste gangen jeg til dels har fått henne til å slappe av, er om hu får LIGGE på fanget foran i bilen. Men dette er jo ikke akkurat særlig trafikkforsvarlig...

Vi har prøvd DAP spray i bilen samt på et tørkle rundt halsen hennes, uten hell.

Vi har prøvd å dekke til buret, ha opp vinduer, sette på musikk, gi hu mulighet til å se ut, ikke se ut, snakke med henne, gjespe til henne, overse henne, gi godbiter i tuneller, god snakke til henne og ja.. Generelt alt jeg kan komme på, men ingenting hjelper.

Dette er en ting som bekymrer meg MYE, siden vi kjører MYE bil, og Bridie alltid er med oss.

Senest i går var vi i Tønsberg en tur, og hadde stress i bilen fra vi passerte tunellene på Roa til vi kom hjem. Til tross for flere stopp, lang luftetur på Verdens Ende osv. I morra reiser vi sannsynligvis til trondheim en tur, og jeg ser for meg et lite ******* for Bridie jenta.

I fjor sommer kjørte vi tur/retur Gjøvik/tromsø, og til sommern igjen er planen å reise ned til Danmark og Tyskland. Men alt dette er jo en skikkelig plage for Bridie da. i bilen! ellers storkoser vi oss på tur alle sammen, og jeg føler ikke at det er aktuelt å reise UTEN bikkje... da blir det ikke ferie syns jeg.

Finnes det håp egentlig, eller må hu bare plage seg gjennom det?

Jeg har tenkt tanken på å halvt dope hu ned,men syns dette blir helt feil også.. Vi liker å stoppe på turene våre, kanskje gå en tur i pausene osv, og det vil jo funke dårlig med sløv hund.

Men jeg kan liksom ikke helt se hvilke alternativer jeg har, annet enn å la Bridie pese seg gjennom biltur etter biltur. Og det er virkelig IKKE noe moro å sitte å se på/høre på vesla ha det så vondt...

Har dere noen råd?

Å reise korte turer med lek i enden funker ikke.. Det gjør vi jo flere ganger i uken uansett.

Å kjøre 45 min hver dag, eller oppsøke tuneller er heller ikke så lett her, og det sier seg jo selv at å kjøre så langt for å finne gøyale ting som skjer, blir litt vel mye jobb, penger, tid osv. (jeg vet at Bridie uten tvil er verdt det, det er ikke det, men ser ikke helt for meg at dette vil virke).

What to do???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Postafen er vel beroligene på en måte også, brukte det mye på Aro i starten på tog, selv om han ikke ble syk. Om det hadde noen effekt er vel vanskelig å si, siden det stort sett gikk veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men min erfaring med Postafen er at hunden blir trøtt av det... bruker det jo hver gang Quattro har vært her og han har blitt med på bil turer. Og han virker mer sliten og trøtt når han får tablettene enn ellers. Og jeg vil jo ikke ha en sløv hund heller.

men fikk tips om sånn Bachs Blomstermedisin greie... Har du hørt noe om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ponni var helt lik, etter jeg panta flasker og handla på meny uten noen alene-i-bilen trening først. Det jeg gjorde var å stappe godbiter i henne hele veien. Hun fikk de akkurat så ofte at hun ikke rakk å begynne å sjelve. Gjorde akkurat det samme i tunnel. Nå går det greit å kjøre bil igjen, før satt hun å skreik i bilen (har aldri hørt hunden være så redd før), selv når hun satt i bur i passasjersetet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt av det samme problemet. Tunneller er å blir livsfarlige, i tillegg til at der er mye verre å kjøre bil i mørket (hun liker ikke at lysene "kommer i mot" henne). På vanlige turer går det helt fint, men tvert vi skal litt lenger så kan hun begynne å pese og skjelve.

Ikke meninga å kuppe tråden, men er veldig interessert i tips jeg også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...