Jump to content
Hundesonen.no

Golden Retriever vs Labrador


Lilleulv

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Nå har ikke jeg hatt noen av dem, men ut i fra de individene jeg har kjent og kjenner så er intrykket at labradoren er hakket mer aktiv og lettmotiverbar (om ikke annet ekstremt glad i mat :D ). Jeg syns ofte labradorene har et høyere tempo og intensitet i alt de gjør. Men dette kan igjen variere veldig etter hvilke linjer du får hund fra. Jeg har også et inntrykk av at det er mange hannlabradorer som er noe overseksuelle :) , det har jeg bare sett hos en golden jeg kjenner.

Men, dette er bare inntrykk jeg sitter igjen med etter å ha kjent mange og møtt enda flere av de to rasene. Det er på ingen måte noen fasit på sånn er det. På enkelte individer av rasene kan det jo være helt motsatt, og som sakt varierer det en del etter linjer på begge raser. Begge raser er også delt i utstillings og jaktlinjer og noen oppdrettere som satser på begge deler.

Ellers er jo dette raser som ligger ganske nærme hverandre i både gemytt, hvor mye den krever og innehar av arbeidsevne og -vile. Begge raser røyter mye, men goldenen har jo litt lenger pels og den er også litt større (selv om jeg syns jeg har sett flere bra store labradorer også i det siste).

Link to comment
Share on other sites

Hei!

Jeg har hatt begge rasene. I forhold til de hundene vi har hatt, så er labradoren mye mer livlig. Og i vårt tilfelle vanskeligere å oppdra;) Ja, også røyter labradoren mer. Ellers er de ganske like gemyttmessig, veldig glad i tur og å være sammen med familien sin. Supre raser begge!

Link to comment
Share on other sites

Som andre her kan jeg også bare snakke utifra min erfaring med egne hunder. Går mye på individ også. Men min erfaring er at labrador er hakket mere sta både positivt og negativt og trenger litt mer. Golden er litt mykere.

Labradoren vi hadde eide ikke grenser når det kom til jobbing og vi måtte selv stoppe han når han f.eks trakk pulk til tunga ble blå. Mens goldengutta mine hadde litt mer styring over seg selv:)

Motivasjonsmessig synes jeg de var veldig like og de var alltid like klare til å jobbe igjen hvis jeg spurte, selv om de akuratt hadde kommet inn fra trening. De holdt alle ut lenger enn meg for å si det sånn:)

Link to comment
Share on other sites

Jeg liker at denne tråden kom akkurat i dag :)

Men den gjør meg ikke noe klokere, selv om de fleste postene her utpeker golden som en "bedre" kandidat.

Jeg tror begge rasene er helt knall jeg! Om det er noe trøst så savner jeg noe mer motor i golden-frøkna mi... :D

Link to comment
Share on other sites

Labbisen er vel litt mer vilter enn goldenen vertfall. Men det er jo dette med linjer også da. Golden fra jaktlinjer er vertfall supre hunder. Masse motor, fart og mange egenskaper. Har inntykk av at golden fra utstillingslinjer er vanskeligere å motivere og er ellers ganske rolige og avslappet.

:)

Link to comment
Share on other sites

Jeg liker at denne tråden kom akkurat i dag :)

Men den gjør meg ikke noe klokere, selv om de fleste postene her utpeker golden som en "bedre" kandidat.

Tja, det kommer an på øyet som ser? Jeg kunne i alle fall ikke tenke meg å ha en daffere hund enn Tinka, tvert i mot...

Jeg syns også labradoren generelt sett er mer intens og aktiv. Min erfaring er dessuten også at labradorer har en del kjønnshormoner...

Link to comment
Share on other sites

Jeg liker at denne tråden kom akkurat i dag :D

Men den gjør meg ikke noe klokere, selv om de fleste postene her utpeker golden som en "bedre" kandidat.

hehe, jeg fikk helt anderledes innrykk av deg.. utifra posten her fikk jeg mye mer lyst på labbis enn golden :) så kommer nok an på øyet som ser ja.

Min erfaring med golden og labbis, er at labbisen er mye mer aktiv og leken. De golden retrieverne jeg kjenner er noen late dråg som for det meste ligger i ro, har faktisk aldri sett dem leke.. :) Men de elsker selvsagt tur da, og er noen flotte hunder. Utrolig snille med barn, og ja, snille tvers igjennom..

Link to comment
Share on other sites

Jeg har hatt Golden, og den var absolutt ikke noe "lat dråg" men tvert imot full av futt og fart! :) Men samtidig en fantastisk trivelig hund og topp turkamerat! Og hvis jeg ville ta det helt med ro, lese eller se på TV, så tok hun det med ro hun også! Har noen venner som har Labrador, og den er nok mere "voldsom" enn Golden ja! Skulle jeg hatt en Retriever igjen hadde det utvilsomt blitt en Golden, til tross for MASSE hår under røyteperiodene!

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk
Jeg liker at denne tråden kom akkurat i dag :)

Men den gjør meg ikke noe klokere, selv om de fleste postene her utpeker golden som en "bedre" kandidat.

Det kommer jo an på hva du vil ha. Skulle jeg noen gang hatt en av de rasene hadde labradoren stilt sterkest nettopp fordi den er hakke mer aktiv, litt mer fart osv. Ellers er det viktig å finne en oppdretter som avler hunden av den typen du er ute etter. Som nevnt flere ganger er både lab og golden ganske variable ettersom hvilke typer linjer du kjøper fra.

Link to comment
Share on other sites

En høyst uhøytidlig sammenligning:

Hvis en hund plutselig kommer brasende gjennom hekken og buldrer i vei og skremmer vannet av intetanende forbipasserende for deretter å kreve dem for en godbit til belønning - ja så er det mest sannsynlig en Labb! Hvis det ligger en hund rett ut og sperrer veien der folk skal gå og svarer på anmodninger om å flytte seg med å velte seg over og forlange å bli klødd på magen, da er det nok en Golden!

Labradoren er både mykere og mer bajas enn Golden. Labben kan være bråkjekk og brautete og høyrøstet, men samtidig veldig var for signaler fra andre hunder og fra mennesker og er svært tilpasningsdyktig og evig optimist. Golden virker mer laidback og sær og påståelig. Av mennesker vil den vil helst ha kos, mens Labben vil leke. Labben røyter vegg til vegg teppe, Golden i dotter.

Labradoren går med snuta i bakken og bykser avsted, gjerne i veldig variabelt tempo. Golden har rankere holdning og ser staselig ut og skrider avsted i udiskutabelt perfekt tempo!

ps: Det er variasjoner innen rasen, men når det gjelder Labradoren er variasjonene mest i fysikken, gemyttet er ganske likt da temperamentet er en essensiell del av rasebeskrivelsen. Labrador er først og fremst en måte å være hund på!

Link to comment
Share on other sites

Det kommer meget an på hvor man får golden fra, sådan som Golden bliver beskrevet her, er slet ikke hvad jeg har været vant til, jeg har selv haft en labrador(formel1) og min gamle nabo har golden, de linjer den kom fra var absolut aktive og letlærte, ikke store tunge hunde som jeg ser her der helst vil ligge og sove. Men der er jo som jeg har set en generel forskel i en del af hunderacerne her i forhold til hvad jeg har været vant til fra Danmark, og det er i fysikken eller udseendet på nogle af racerne.

Link to comment
Share on other sites

Enig med Einstein & Charlie! Jeg kjenner heller ikke igjen den dorske, late Golden som beskrives her! Som jeg skrev lengre opp i denne tråden, min Golden var det futt og fart i, helt til hun ble alvorlig syk i en alder av nesten 11 år! Har en venninde som hadde Golden samidig som meg, og den var også en aktiv utgave av arten! Har sikkert med linjer osv. å gjøre, men det blir feil å si at "alle" Golden er late og sære, selv om jeg er helt enig i at Labradoren generelt sett er mere aktiv. :)

Link to comment
Share on other sites

Enig med Einstein & Charlie! Jeg kjenner heller ikke igjen den dorske, late Golden som beskrives her! Som jeg skrev lengre opp i denne tråden, min Golden var det futt og fart i, helt til hun ble alvorlig syk i en alder av nesten 11 år! Har en venninde som hadde Golden samidig som meg, og den var også en aktiv utgave av arten! Har sikkert med linjer osv. å gjøre, men det blir feil å si at "alle" Golden er late og sære, selv om jeg er helt enig i at Labradoren generelt sett er mere aktiv. :)

Det er jo mange late dråg som får golden fordi "den ikke trenger så mye mosjon og er en koselig hund". Om du derimot stimulerer din golden mentalt og fysisk får du en helt annen hund. Ja, det ligger i linjene også, men det er utrolig hvor mye som ligger i miljø. Bare fordi en golden (eller labrador) kommer fra showlinjer skal de ikke være feite late dråg.

Link to comment
Share on other sites

Det har du sikkert helt rett i! Jeg har så aldri på min Golden som en lat hund som trengte lite mosjon. Vi var på mange og lange turer i skog og mark sammen med andre hunder og eierne deres. Hun var slank og veltrenet, så det er nok som du sier, blir en Golden godt stimulert både fysisk og psykisk, vil den bli en aktiv hund på alle måter!

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk
Det har du sikkert helt rett i! Jeg har så aldri på min Golden som en lat hund som trengte lite mosjon. Vi var på mange og lange turer i skog og mark sammen med andre hunder og eierne deres. Hun var slank og veltrenet, så det er nok som du sier, blir en Golden godt stimulert både fysisk og psykisk, vil den bli en aktiv hund på alle måter!

Selvfølgelig er det også et viktig aspekt. Golden er jo født både barnevennelig og lydig, og trenger derfor selvfølgelig ikke morsjon og aktivitet heller bare den får kos av familiens barn. *ironi*. Men man kan ikke legge under en stol at en del golden er ganske late av seg uansett, så vil man ha en aktiv golden så må man være oppmerksom på hvilke linjer man kjøper fra. Ei jeg trente agility og lydighet med før hadde en golden. Nydelig slank sak som fikk masse aktivitet og morsjon. Men den hunden ville rett og slett aldri øke tempoet sitt over trav. Den ble med på alt, men til tross for iherdig jobbing med motivasjon fikk hun aldri mer enn et par skritt i gallopp. Men fantastisk snill og pen hund var det. Den var bare fryktelig treig av seg. Jeg sier det ikke for å være negativ til golden, det er flotte hunder, men for å vise forskjellene og at man bør være oppmerksom på hva man vil ha hvis man skal kjøpe golden. Det er store variasjoner. Også har vi jo jaktgolden helt i andre ytterkanten. Men man kan helt klart finne mange vanelige golden med mye mer fart i seg enn den jeg trente med. Jeg sier bare at man bør være oppmerksom på forskjellene og velge linjer alt etter hva man vil ha. Jeg kjenner goldener i alle spekter av skalaen...

Link to comment
Share on other sites

Røyter labrador mer enn golden? :ahappy: Det må være slitsomt :lol: Ei vennine av meg hadde golden, og det var jo hår overalt!

Jeg føler også at golden er litt mykere og roligere (?) enn labbisen. Herlige raser begge to!

Link to comment
Share on other sites

Personlig liker jeg labrador retrieveren bedre enn golden retrieveren. Har fått inntrykk av at labrador er en mer samarbeidsvillig og stabil hund i forhold til golden. Det er tross alt forskjellige raser, og genetisk ligger de ikke så nærmt hverandre som mange tror, golden er for eksempel ikke en langhåret labrador og omvendt, så klare ulikheter mellom rasene er det.

Dette blir naturligvis helt subjektivt, men synes det kan virke som om golden retrieveren har generelt dårligere nervekonstitusjon enn labradoren, mens den på sin side er hakket mer hormonproppet og noe mer aktiv.

Røyter labrador mer enn golden? :ahappy: Det må være slitsomt :lol:

Tviler på at dette stemmer, begge raser røyter MYE, når de røyter.

Link to comment
Share on other sites

Når det kommer til røyting så er min erfaring at golden sin røyting er litt mer praktisk fjernbare/håndterbare hvis jeg skal kalle det noe. Fikk litt vondt i hjertet mitt av å kalle røyting for praktisk men :ahappy: Det legger seg i små dotter i hjørner rundt omkring og med en sånn rulle til klær er goldenhår lettere å fjerne. Labrador hår "stikker" seg fast overalt og er nesten umulig å få vekk sammenlignet. Har man tepper kan man bare gjøre seg innstillt på en kamp som ender opp med galskap :lol:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Vi har hatt det så gøy, vi har glemt å ta bilder. Turgåing løsnet da vi tok bussen til et fremmed sted for å gå. Noe helt annet enn å gå rundt gården vi bor på, hvor det bor og luftes mange voksne hunder han ikke kjenner, og det lukter intenst hest fra stallen. Hester har han sett på noen meters avstand og vet de er driiiitschvære. Geit aner han ikke hva er, men de lukter jo ikke godt. Fra lukten å dømme kan jeg forstå han er redd det bor et digert monster somewhere around here. Vi har en K9 Nom Noms av geit i fryseren. Slår meg at den kanskje kan hjelpe på forholdet til geitelukten fra stallen.  Han har ihvertfall endelig forstått greia med å bare bevege oss fremover langs veien vi er på, og krever ikke mye lokking eller hyppige utbetalinger lenger.  Foruten å ha gått tur så har vi kjørt bygdefest i dag. Ghettoblaster ut vinduet på baksiden og full fest med disco og rock. Han har faktisk rett ut av esken naturlig rytme og musikkfølelse innimellom, løper i takt med høye kneløft når han nyter øyeblikket og ikke bare er manisk på å få lønnsslippen. Spinner og twirler med høy intensitet. Ivrig og feststemt. ..helt til baren stengte. Musikken av og vi slo av en prat med naboen gjennom vinduet. Ede snuste litt langs veggen, gikk seg oppi noen planter og hadde plutselig pelsen full av forglemmegei sin onde stesøster. Verste borrelåsplanten med mothaker som setter seg fast i huden i hendene om en er så uheldig å få de på seg og prøver plukke de av. Han fikk helt hetta og sloss febrilsk for å få de der ut av pelsen. Roet seg da jeg tok kontakt med ham og ba ham bli med inn. Han har tillit til at jeg ordner alt. Jeg er jo Ironman.  (for de som ikke husker noe fra naturfag så er Fe kjemisk symbol for jern. Female er det samme som Ironman)  Stålkammen som skrapte mot beina og lugget i de borrelåsene der var han bare takknemlig over. Forstod at den var til hjelp. Underullsraka derimot. Navnet Coat Prince hjelper ikke. Ede er overbevist om at den er et torturredskap som vil ham VONDT. Må avlede ham med godbiter og hver gang det er et sekund pause i serveringen gjør han det klart og tydelig for den Coat Princen at han HATER den. HAT! Ikke bare misliker, han HATER den underullsraka med hele seg. ..men ikke så mye at den ikke kan ignoreres så lenge hånden serverer mat. Det er i det øyeblikket der ene hånden er tom for mat den andre bør passe seg, fordi den holder den raka og huggene mot den kommer ikke med kirurgisk presisjon. Det ble en lang lading, for det tar på å hate Prinsen. Trengte en veldig lang lading. Da han våknet tenkte ikke jeg over at valp må rett ut etter å ha sovet, for han er så flink, han har sagt fra ved døren hver gang han må ut så lenge, jeg har glemt han er liten valp i den forbindelse. Han har hatt full kontroll på blæra og klarer vente på somling med romstering og påkledning etter å ha sagt fra, også på morgenen. Nå tisset han seg rett og slett ut sånn plutselig. Det var antakelig for mye trykk. Han så ut som han ante fred og ingen fare og ga ikke noen tegn til å måtte ut. Plutselig noen fortvilte pipebjeff i akutt stress og han tisset seg rett ut på sofaen. Ble selv så satt ut av hva som skjedde, han tømte hele blæra der i forfjamselsen. Tydelig skuffet av det. Ikke komfortabel med det i det hele tatt. Han forsto at han hadde tapt en hel kjøttbolle og tisset i sin egen seng. Han var nå en sulten sengevæter. Måtte trøste ham, så lei seg var han. Faktisk. Skulle filma.  Btw, for alle med stoooore valper:  Kondomeriet - fordi folk som ikke har hunder har for lite å gjøre og finner på mye rart for å slå ihjel tid - de har laken som tåler sånne uhell, og skulle uhellet komme en i forkjøpet, så har Biltema våtstøvsuger til 599,- Ede trengte ingen bråkete våtstøvsuger til å hjelpe ham lære at det der var dumt. Jeg måtte faktisk trøste ham fordi han var så skuffet og lei seg. Han la seg trist og sulten ned ved ytterdøren mens jeg satte på vaskemaskinen.  Borrelåsplanter og sengevæting var bare barnematen ifht hva som skjedde senere. Muttern har funnet ut at det er på tide å begynne flytte opp i loftssengen til Tempur-madrassen sin på nettene, og har ved flere anledninger nesten forsvunnet ut av syne oppi der. Tidligere bare et kort øyeblikk, med minimum en fot synlig fra gulvet. Denne gangen forsvant hele muttern og det i mange sekunder. Lille Edeward ble forlatt mutters alene i hele universet med muttern ut av syne. Han har skikkelig separasjonsangst og får panikkanfall av det der. Ble redd han skulle skade seg der han febrilsk forsøkte alt han kunne å finne en måte å komme seg opp dit på. Bord med skarpe hjørner som kan velte over ham om han hopper på det feil, vinduskarmen med gardiner og panelovn under, stigen, ... Kunne ikke se ham uten å vise meg selv og med det gi ham uttelling for stresset, som HØRTES. Bet tennene sammen og krysset fingrene for skadefri. Klarte holde ut sånn til han hadde vært stille til 1003. Det var en gjensynsglede som overgikk pårørende som overraskes av at deres kjære har overlevd en stor katastrofe med mange døde. Etter tredje runde av den gjemselsleken der måtte jeg kaste inn håndkleet fordi han peste så stresset, det var dyremishandling å fortsette.  Nok en natt på sofaen, altså. Ting tar tid.
    • Lurer på om det er noen som vet hvor jeg kan kjøpe kjetting og tau beregnet til Weight-Pull trekking?
    • Oi Her har tuppa fått løpetid, og jeg er ikke klar. Hun er jo en liten baby....
    • Szaffi, blanding av staff og presa canario. Jeg fikk en litt mildere og litt mer leken presa.  Fordeler for min del: sterk mentalitet, trygg, uredd, sover gjennom arbeidsdag, rolig innendørs, lite bjeffing, lojal, kjærlig og kontaktsøkende.  Ulemper: sta, sterke instinkter, sterk vilje, tidvis litt intens på tur (må passe ekstra på), tidvis unødig vokt, ikke veldig sosial med andre hunder.  Veldig glad i henne❤️
    • Bra svar av Simira🙂   settere og husky er jo litt lik med tanken på liker godt fysisk mosjon/utholdene så det holder😅 Høres ut som enhver hund/setter vil få et helt fantastiskt liv hos dere! Jeg er inne i 30 året (oj starter bli gammel🤪med fuglehund uten at jakter) kjøpte første etter konfirmasjonen da kjente de som hadde kullet. Forriga var blanding av mest gordon setter og litt labrador.   Nå har jeg gordon setter som straks blir 8 år. Foretrekker tisper jeg og mine er vant til nok over gjennomsnittet med mosjon men,merker ikke forskjell om har vært løpt løs i skogen i mange timer eller vi krysser gata lufter i parken om noe tilsier vi må det.   Tilpasser seg jo kjempe raskt da hun jeg har nå var ung og vant til leke masse med hundevenner osv fikk hun en strekk i foten og måtte ta det med ro i mange uker ingen problem nei. Hun jeg har nå har alltid hatt verdens høyeste dørstokkmil da har aldri villet ute frivelig hun! Når kommer seg ute «virker» hun da. Blir ofte stoppet spurt om virkelig er fuglehund da er så rolig og laidback. Da sier jeg se jeg går nå stort sett med magebelte,trekksele altså😅 Men,rolig framtoning,vant til bli med «over alt» fra er liten,finner roen av seg selv,har aldri brukt bur/fast plass. Alle 3 har bodd i små leiligheter uten hage relativt sentrums nært men,med flotte turmuligheter og ikke noe langt til skogen.Ser det når er på besøk i hus også vil jo oppholde seg der folkene sine er.   Helt annen pels enn husky da så vil nok merke det svært godt i røyte perioder ja. Mye mindre pels! Og upraktisk pels i mine øyne. Må ha kondomdress på vinteren og setter nå fast div i pelsen på høsten/blir søkkvåt ved regn uten dekken😅   Hun jeg har nå har mye pels så er inne hos hundefrisør for napping/klipping 2 ganger i året.   Jeg synes fuglehunder er svært enkle og ukompliserte hunder ha.De kan jo «være aktiv til de stuper» så der må eier finne en balansegang. Det er jo mye meninger angående hvorfor noen får separasjonsangst og nok alle hunder kan få det. Likevel ser jeg på div facebook sider at endel gordon settere har det. Min hund har alltid taklet være alene helt supert,forriga som var mest gordon tok det lengere tid med men,hun greide være hjemme de timene jeg jobbet tilsutt heldigvis. Andre plasser/utnom faste tiden slet hun så da fikk jeg eller pass til hun om det var noe. Jeg valgte jo fuglehund gjenn pga de oftes har god helse selv om det jo er noe på alle rasse. Kloløsning kan forekomme hos gordon setter,endel epilepsi hos irsk vet jeg. Stoffskifte hos engels osv. Det er jo ikke alltid man får kjøpe jakthund om ikke skal brukes på jakt men,man kan jo være heldig få kjøpe. De har ganske så stor utforsktrang når er ung min har aldri stukket av og blitt lenge bort men,et par runder på gressplena fra hagen til.søstra mi om de ikke passet på når hun var ung tok hun seg ja! Jeg har min hund kun løs i skogen når det er lovlig såklart tar ingen sjansjer når det er vei i nærheten de er så raske. Mindre jaktinstingt på hun jeg har nå forhold til forriga livredd elg,rev,marsvin,hamster osv. Eneste tanken som har dukket opp her i det siste ved neste gang må kjøpe hund (håper det blir lenge til) er at forrige hunden min hadde radusen til labrador holdt seg nært hele tiden. Den var lettvindt altså! Renrasete vil jo stikke ute i søk og komme tilbake til eier det kan tidvis være litt ensomt med en løs fuglehund på tur om man lar de ta seg en lite «sving» alene. Så de er ikke de enkleste ha løse men,det er dere kanskje vant til siden hadde husky? Engelsk setteren min var fantastisk og skikkelig klok fra var valp. Ayla som jeg har nå har en veeeeeldig stor personighet vet godt hva hun vil (litt bedbestemmelse her hun stritter og styrer og får lov til velge turveier svært ofte😅) Litt typisk gordon er uling når de blir glad det er veldig sjarmernde ❤️   Tror nok ikke det er så mye show settere her føler det er mere av det i England osv Simira har nok rett i at er mere  vokt i gordon og faktisk at de er litt usikker på fremmede er eller ikke alltid så uvanlig.    Selv om genetikk/oppvekst også spiller inn. Min hund er slik selv om ikke opplevd noe. Har blitt bedre med årene da setter nye folk seg på huk lar hun komme til de går det raskt til de får gledes uling fra hun.   Selv om hunden nok har foretrukket blitt brukt på jakt vet de jo ikke av noe annet liv og så lenge de får brukt seg nok synes jeg man fin fint kan gi en fuglehund et fullverdig liv.   Masing/stressing har jeg aldri opplevd😅Folk ser nok på fuglehunder som stressete/masete pga de jo er litt vimsete løs pga jo er avlet for løpe. Men,det har ikke noe med stress gjøre….Min hund har snudd synet på fuglehunder til de i den lokale hunde butikken😅De var vant til at de ikke greide stå i ro for prøve utstyr. Så kommer Ayla legger seg for sove på teppet i butikken med masse folk/hunder. Mye går nok på at hunden er vant til bli med på ting. Så føler jeg så mange tror på det der om man bruker hunden mye vil de kreve det. Noe som kan føre til at mange ikke bruker hunden så mye som de kunne tenkt seg… Noen vil sikkert kreve det om får mye men,stort sett synes jeg hunder er understimulert. De har jo stor kapasitet!  Lever jo i nuet så  om er vant til bli mye brukt er min erfaring at tilpasser seg raskt om ikke får brukt seg mye en periode. Min hund er ikke noe krevnde men,jeg liker gi hun mye aktivitet da jeg synes hun fortjener det. Masse lykke til i rasevalget!!    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...