Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurrere med smerter


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Ikke at jeg har sett mest konkurranser i verden, men har da sett noen. Og i hver eneste så jeg hund(er) som tydelig hadde vondt. Måten de hoppet på og beveget seg (ja, en og annen kan sikkert være sånn som Mona og med en grunn, men tviler på at det gjelder for alle) på, det var ikke noe hyggelig å se på.

Hva gjør dere når dere ser sånt? Altså, jeg går ikke bort til vilt fremmede og sier hva jeg har sett. Men treningskamerater etc., hvorfor er det ingen som stanser dem fra å starte? Selv om jeg vil anta at folk som starter når hunden har smerter kanskje ikke bryr seg om hva andre sier..

Skrevet

Det står jo tydelig i reglene at syke hunder ikke får delta? En hund med smerter i rygg eller bein har ingenting i LP-ringen å gjøre, og dommeren bør være voksen nok til å diske ekvipasjen.

Skrevet

Det skjer ikke. Det er ikke snakk om at de hyler når de lander, men det er nokså mulig å se at de ikke fyker avgårde og satser uten å tenke seg om tre ganger.

Skrevet

Du har nok dessverre observert helt riktig. Det er mange hunder i det aktive agilitymiljøet som går med smerter.

Nå er det dessverre en god del raser som ikke akkurat er laget for "fart og ynde". Skal man ta ytterligheten så kan man jo si at engelsk bulldog er malen på ikke-direkte-egnet og vil være utsatt for slitasje og belastningsskader nettopp fordi de er bygd som de er. Og det er en god del raser som har mange av likhetene med bulldog, selv om det ikke er like ekstremt, mens andre har kanskje andre ekstremiteter. Og agility skal jo være en sport og aktivitet for alle, så man tager hvad man haver, og bruker den hunden man har. (Helt til man neste gang selvfølgelig skaffer seg en bc! *S*)

De mest iherdige utøverne utsetter sine hunder for stor belastning fra veldig ung alder. De gjemmer seg bak uttalelser som at valpen gjør ting i sitt eget tempo, men en bc-valp begrenser seg ikke selv, de kjører håll i gång i full speed når de får muligheten til det. Når fører ser "potensialet" og iveren så går det fort inn i organisert trening. Og agility er blitt fart, fart og mere fart, så det er farten det fokuseres på fra ung alder. Fart i tillegg til det å "snu på fem-øringen". Og det er gjerne hoppekombinasjoner som blir brukt til denne fart-vendingstreningen. Det sier seg selv at dette er belastende.

Nå er det vel ikke bc`er og lignende type hunder de man ser mest med smerter i konkurranser, men de pakker gjerne smertene inn i stresshormoner. For agility er nå tross alt innmari gøy da..!

Det er nok noen av "topp-hundene" som går på smertestillende medikamenter. Det var for noen år tilbake en sak i et internasjonal mesterskap, hvor en norsk hund ble testet og fikk positivt utslag, bl.annet.

Nei, hva gjør man når man ser det? Ikke så mye man selv får gjort, tror jeg. Tror rett og slett det må komme en holdningsendring, og den må komme fra høyere hold. Det må fokuseres på. Skrive et skriv til ag-komiteen i NKK kanskje? Men de det gjelder, driter vel kanskje i det uansett? Så dommere må jo i hvertfall si i fra, det samme burde treningskamerater greie å gjøre FØR det går for langt.

Skrevet

Eg driver med AG selv, har i grunnen ikkje sett hunder med smerter (begynte å konkurrere i aug 07), men der er drøssevis av overtente BC-er... Mulig noen av disse har smerter, og skjuler det i stress???

En ting NKK kan gjøre innen agility er å sette aldersgrense på hundene i konkurranse. Store hunder er ofte ikkje ferdig utvokst før de er rundt to år... En god del skader kunne nok ha blitt unngått på denne måten, da folk forhåpentligvis ikkje vil presse hundene for mye for tidlig, da de ikkje får starte før hunden er to år likevel.

Vet selv at når eg en gang får ny valp kommer eg ikkje til å begynne å trene agility før hunden er 1 1/2-2år. Den eg har nå begynte eg å trene med som treåring.

Skrevet
En ting NKK kan gjøre innen agility er å sette aldersgrense på hundene i konkurranse.

NKK har satt aldersgrense for å konkurrere i agility, og den er 12 mnd uansett str. Våre naboland har 18 mnd, noe jeg også skulle ønske vi hadde her...

Skrevet
Våre naboland har 18 mnd, noe jeg også skulle ønske vi hadde her...

Med all respekt å melde, det var en merkelig ting å si for en som var godt i gang med agilitytreningen før hunden var ett år gammel. Jeg synes det er veldig mange som begynner alt for tidlig med den type trening, og da hjelper det jo ikke med en aldersgrense for å delta i konkurranse. Klubbene burde være flinke til å følge opp ettårsregelen først og fremst.

Skrevet

Det er forskjell på å ha en 'ferdig' trent agilityhund ved 12 mnd og klar for konkurranse, enn en som begynner å trene før den er 12 mnd :) Man kan gjøre mye uten belastende hinder og store høyder vettu :wub:

Det er en ett års regel for å starte i offesiell konkurranse, ikke for å trene agility - så klubbene har ikke noe regelverk å gå etter hva trening angår, ref. at klubbene må være flinke til å følge opp.

Skrevet
Det er forskjell på å ha en 'ferdig' trent agilityhund ved 12 mnd og klar for konkurranse, enn en som begynner å trene før den er 12 mnd :) Man kan gjøre mye uten belastende hinder og store høyder vettu :wub:

Ja, sant det.

Det er en ett års regel for å starte i offesiell konkurranse, ikke for å trene agility - så klubbene har ikke noe regelverk å gå etter hva trening angår, ref. at klubbene må være flinke til å følge opp.

Litt dumt skrevet kanskje, vet jo at det gjelder for konkurranse. Klubbene burde fulgt eksempelet liksom. Vet det finnes en slik regel i 'min' agilityklubb, men vet ikke heeelt hvor flinke de er til å følge sin egen regel..

Skrevet
Ja, sant det.

Litt dumt skrevet kanskje, vet jo at det gjelder for konkurranse. Klubbene burde fulgt eksempelet liksom. Vet det finnes en slik regel i 'min' agilityklubb, men vet ikke heeelt hvor flinke de er til å følge sin egen regel..

*Æsj, nå trodde jeg at jeg skulle få kranglet litt i dag...mumle noe om kjedelig ferie....* <_<

Men om klubbene skulle fulgt eksempelet til NKK burde jo alle hunder fra ca 4-5 mnd fått være med på agilitytrening, om de skulle blitt klare for agilitydebut ved 12 mnd alder.

Skrevet
*Æsj, nå trodde jeg at jeg skulle få kranglet litt i dag...mumle noe om kjedelig ferie....* <_<

Men om klubbene skulle fulgt eksempelet til NKK burde jo alle hunder fra ca 4-5 mnd fått være med på agilitytrening, om de skulle blitt klare for agilitydebut ved 12 mnd alder.

Haha, jeg er aaaaltfor happy for tiden til å bruke tiden på å krangle. :wub:

Nei, hvis ingen hunder hadde fått lov til å trene på klubbens baner før de hadde vært 1 år gamle, ville de vært betydelig eldre når de da begynte å konkurrere.

Skrevet
Haha, jeg er aaaaltfor happy for tiden til å bruke tiden på å krangle. :wub:

Nei, hvis ingen hunder hadde fått lov til å trene på klubbens baner før de hadde vært 1 år gamle, ville de vært betydelig eldre når de da begynte å konkurrere.

Kan jo være rasende festlig for humøret og krangle litt :)

Joda, sant nok. Men verden er jo ikke slik. Det er alltid noen klubber som ikke har den regelen og de fleste klubber som har den regelen har spesialregler for spesialekvipasjer osv osv. Det er haugevis av private baner(jeg har en ....), så om man vil - får man trent uansett. Så eneste måte er om NKK kunne hevet aldersgrensen for offesielle konkurranser.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...