Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurrere med smerter


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Ikke at jeg har sett mest konkurranser i verden, men har da sett noen. Og i hver eneste så jeg hund(er) som tydelig hadde vondt. Måten de hoppet på og beveget seg (ja, en og annen kan sikkert være sånn som Mona og med en grunn, men tviler på at det gjelder for alle) på, det var ikke noe hyggelig å se på.

Hva gjør dere når dere ser sånt? Altså, jeg går ikke bort til vilt fremmede og sier hva jeg har sett. Men treningskamerater etc., hvorfor er det ingen som stanser dem fra å starte? Selv om jeg vil anta at folk som starter når hunden har smerter kanskje ikke bryr seg om hva andre sier..

Skrevet

Det står jo tydelig i reglene at syke hunder ikke får delta? En hund med smerter i rygg eller bein har ingenting i LP-ringen å gjøre, og dommeren bør være voksen nok til å diske ekvipasjen.

Skrevet

Det skjer ikke. Det er ikke snakk om at de hyler når de lander, men det er nokså mulig å se at de ikke fyker avgårde og satser uten å tenke seg om tre ganger.

Skrevet

Du har nok dessverre observert helt riktig. Det er mange hunder i det aktive agilitymiljøet som går med smerter.

Nå er det dessverre en god del raser som ikke akkurat er laget for "fart og ynde". Skal man ta ytterligheten så kan man jo si at engelsk bulldog er malen på ikke-direkte-egnet og vil være utsatt for slitasje og belastningsskader nettopp fordi de er bygd som de er. Og det er en god del raser som har mange av likhetene med bulldog, selv om det ikke er like ekstremt, mens andre har kanskje andre ekstremiteter. Og agility skal jo være en sport og aktivitet for alle, så man tager hvad man haver, og bruker den hunden man har. (Helt til man neste gang selvfølgelig skaffer seg en bc! *S*)

De mest iherdige utøverne utsetter sine hunder for stor belastning fra veldig ung alder. De gjemmer seg bak uttalelser som at valpen gjør ting i sitt eget tempo, men en bc-valp begrenser seg ikke selv, de kjører håll i gång i full speed når de får muligheten til det. Når fører ser "potensialet" og iveren så går det fort inn i organisert trening. Og agility er blitt fart, fart og mere fart, så det er farten det fokuseres på fra ung alder. Fart i tillegg til det å "snu på fem-øringen". Og det er gjerne hoppekombinasjoner som blir brukt til denne fart-vendingstreningen. Det sier seg selv at dette er belastende.

Nå er det vel ikke bc`er og lignende type hunder de man ser mest med smerter i konkurranser, men de pakker gjerne smertene inn i stresshormoner. For agility er nå tross alt innmari gøy da..!

Det er nok noen av "topp-hundene" som går på smertestillende medikamenter. Det var for noen år tilbake en sak i et internasjonal mesterskap, hvor en norsk hund ble testet og fikk positivt utslag, bl.annet.

Nei, hva gjør man når man ser det? Ikke så mye man selv får gjort, tror jeg. Tror rett og slett det må komme en holdningsendring, og den må komme fra høyere hold. Det må fokuseres på. Skrive et skriv til ag-komiteen i NKK kanskje? Men de det gjelder, driter vel kanskje i det uansett? Så dommere må jo i hvertfall si i fra, det samme burde treningskamerater greie å gjøre FØR det går for langt.

Skrevet

Eg driver med AG selv, har i grunnen ikkje sett hunder med smerter (begynte å konkurrere i aug 07), men der er drøssevis av overtente BC-er... Mulig noen av disse har smerter, og skjuler det i stress???

En ting NKK kan gjøre innen agility er å sette aldersgrense på hundene i konkurranse. Store hunder er ofte ikkje ferdig utvokst før de er rundt to år... En god del skader kunne nok ha blitt unngått på denne måten, da folk forhåpentligvis ikkje vil presse hundene for mye for tidlig, da de ikkje får starte før hunden er to år likevel.

Vet selv at når eg en gang får ny valp kommer eg ikkje til å begynne å trene agility før hunden er 1 1/2-2år. Den eg har nå begynte eg å trene med som treåring.

Skrevet
En ting NKK kan gjøre innen agility er å sette aldersgrense på hundene i konkurranse.

NKK har satt aldersgrense for å konkurrere i agility, og den er 12 mnd uansett str. Våre naboland har 18 mnd, noe jeg også skulle ønske vi hadde her...

Skrevet
Våre naboland har 18 mnd, noe jeg også skulle ønske vi hadde her...

Med all respekt å melde, det var en merkelig ting å si for en som var godt i gang med agilitytreningen før hunden var ett år gammel. Jeg synes det er veldig mange som begynner alt for tidlig med den type trening, og da hjelper det jo ikke med en aldersgrense for å delta i konkurranse. Klubbene burde være flinke til å følge opp ettårsregelen først og fremst.

Skrevet

Det er forskjell på å ha en 'ferdig' trent agilityhund ved 12 mnd og klar for konkurranse, enn en som begynner å trene før den er 12 mnd :) Man kan gjøre mye uten belastende hinder og store høyder vettu :wub:

Det er en ett års regel for å starte i offesiell konkurranse, ikke for å trene agility - så klubbene har ikke noe regelverk å gå etter hva trening angår, ref. at klubbene må være flinke til å følge opp.

Skrevet
Det er forskjell på å ha en 'ferdig' trent agilityhund ved 12 mnd og klar for konkurranse, enn en som begynner å trene før den er 12 mnd :) Man kan gjøre mye uten belastende hinder og store høyder vettu :wub:

Ja, sant det.

Det er en ett års regel for å starte i offesiell konkurranse, ikke for å trene agility - så klubbene har ikke noe regelverk å gå etter hva trening angår, ref. at klubbene må være flinke til å følge opp.

Litt dumt skrevet kanskje, vet jo at det gjelder for konkurranse. Klubbene burde fulgt eksempelet liksom. Vet det finnes en slik regel i 'min' agilityklubb, men vet ikke heeelt hvor flinke de er til å følge sin egen regel..

Skrevet
Ja, sant det.

Litt dumt skrevet kanskje, vet jo at det gjelder for konkurranse. Klubbene burde fulgt eksempelet liksom. Vet det finnes en slik regel i 'min' agilityklubb, men vet ikke heeelt hvor flinke de er til å følge sin egen regel..

*Æsj, nå trodde jeg at jeg skulle få kranglet litt i dag...mumle noe om kjedelig ferie....* <_<

Men om klubbene skulle fulgt eksempelet til NKK burde jo alle hunder fra ca 4-5 mnd fått være med på agilitytrening, om de skulle blitt klare for agilitydebut ved 12 mnd alder.

Skrevet
*Æsj, nå trodde jeg at jeg skulle få kranglet litt i dag...mumle noe om kjedelig ferie....* <_<

Men om klubbene skulle fulgt eksempelet til NKK burde jo alle hunder fra ca 4-5 mnd fått være med på agilitytrening, om de skulle blitt klare for agilitydebut ved 12 mnd alder.

Haha, jeg er aaaaltfor happy for tiden til å bruke tiden på å krangle. :wub:

Nei, hvis ingen hunder hadde fått lov til å trene på klubbens baner før de hadde vært 1 år gamle, ville de vært betydelig eldre når de da begynte å konkurrere.

Skrevet
Haha, jeg er aaaaltfor happy for tiden til å bruke tiden på å krangle. :wub:

Nei, hvis ingen hunder hadde fått lov til å trene på klubbens baner før de hadde vært 1 år gamle, ville de vært betydelig eldre når de da begynte å konkurrere.

Kan jo være rasende festlig for humøret og krangle litt :)

Joda, sant nok. Men verden er jo ikke slik. Det er alltid noen klubber som ikke har den regelen og de fleste klubber som har den regelen har spesialregler for spesialekvipasjer osv osv. Det er haugevis av private baner(jeg har en ....), så om man vil - får man trent uansett. Så eneste måte er om NKK kunne hevet aldersgrensen for offesielle konkurranser.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...