Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurrere med smerter


Mirai

Recommended Posts

Ikke at jeg har sett mest konkurranser i verden, men har da sett noen. Og i hver eneste så jeg hund(er) som tydelig hadde vondt. Måten de hoppet på og beveget seg (ja, en og annen kan sikkert være sånn som Mona og med en grunn, men tviler på at det gjelder for alle) på, det var ikke noe hyggelig å se på.

Hva gjør dere når dere ser sånt? Altså, jeg går ikke bort til vilt fremmede og sier hva jeg har sett. Men treningskamerater etc., hvorfor er det ingen som stanser dem fra å starte? Selv om jeg vil anta at folk som starter når hunden har smerter kanskje ikke bryr seg om hva andre sier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nok dessverre observert helt riktig. Det er mange hunder i det aktive agilitymiljøet som går med smerter.

Nå er det dessverre en god del raser som ikke akkurat er laget for "fart og ynde". Skal man ta ytterligheten så kan man jo si at engelsk bulldog er malen på ikke-direkte-egnet og vil være utsatt for slitasje og belastningsskader nettopp fordi de er bygd som de er. Og det er en god del raser som har mange av likhetene med bulldog, selv om det ikke er like ekstremt, mens andre har kanskje andre ekstremiteter. Og agility skal jo være en sport og aktivitet for alle, så man tager hvad man haver, og bruker den hunden man har. (Helt til man neste gang selvfølgelig skaffer seg en bc! *S*)

De mest iherdige utøverne utsetter sine hunder for stor belastning fra veldig ung alder. De gjemmer seg bak uttalelser som at valpen gjør ting i sitt eget tempo, men en bc-valp begrenser seg ikke selv, de kjører håll i gång i full speed når de får muligheten til det. Når fører ser "potensialet" og iveren så går det fort inn i organisert trening. Og agility er blitt fart, fart og mere fart, så det er farten det fokuseres på fra ung alder. Fart i tillegg til det å "snu på fem-øringen". Og det er gjerne hoppekombinasjoner som blir brukt til denne fart-vendingstreningen. Det sier seg selv at dette er belastende.

Nå er det vel ikke bc`er og lignende type hunder de man ser mest med smerter i konkurranser, men de pakker gjerne smertene inn i stresshormoner. For agility er nå tross alt innmari gøy da..!

Det er nok noen av "topp-hundene" som går på smertestillende medikamenter. Det var for noen år tilbake en sak i et internasjonal mesterskap, hvor en norsk hund ble testet og fikk positivt utslag, bl.annet.

Nei, hva gjør man når man ser det? Ikke så mye man selv får gjort, tror jeg. Tror rett og slett det må komme en holdningsendring, og den må komme fra høyere hold. Det må fokuseres på. Skrive et skriv til ag-komiteen i NKK kanskje? Men de det gjelder, driter vel kanskje i det uansett? Så dommere må jo i hvertfall si i fra, det samme burde treningskamerater greie å gjøre FØR det går for langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg driver med AG selv, har i grunnen ikkje sett hunder med smerter (begynte å konkurrere i aug 07), men der er drøssevis av overtente BC-er... Mulig noen av disse har smerter, og skjuler det i stress???

En ting NKK kan gjøre innen agility er å sette aldersgrense på hundene i konkurranse. Store hunder er ofte ikkje ferdig utvokst før de er rundt to år... En god del skader kunne nok ha blitt unngått på denne måten, da folk forhåpentligvis ikkje vil presse hundene for mye for tidlig, da de ikkje får starte før hunden er to år likevel.

Vet selv at når eg en gang får ny valp kommer eg ikkje til å begynne å trene agility før hunden er 1 1/2-2år. Den eg har nå begynte eg å trene med som treåring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting NKK kan gjøre innen agility er å sette aldersgrense på hundene i konkurranse.

NKK har satt aldersgrense for å konkurrere i agility, og den er 12 mnd uansett str. Våre naboland har 18 mnd, noe jeg også skulle ønske vi hadde her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre naboland har 18 mnd, noe jeg også skulle ønske vi hadde her...

Med all respekt å melde, det var en merkelig ting å si for en som var godt i gang med agilitytreningen før hunden var ett år gammel. Jeg synes det er veldig mange som begynner alt for tidlig med den type trening, og da hjelper det jo ikke med en aldersgrense for å delta i konkurranse. Klubbene burde være flinke til å følge opp ettårsregelen først og fremst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å ha en 'ferdig' trent agilityhund ved 12 mnd og klar for konkurranse, enn en som begynner å trene før den er 12 mnd :) Man kan gjøre mye uten belastende hinder og store høyder vettu :wub:

Det er en ett års regel for å starte i offesiell konkurranse, ikke for å trene agility - så klubbene har ikke noe regelverk å gå etter hva trening angår, ref. at klubbene må være flinke til å følge opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å ha en 'ferdig' trent agilityhund ved 12 mnd og klar for konkurranse, enn en som begynner å trene før den er 12 mnd :) Man kan gjøre mye uten belastende hinder og store høyder vettu :wub:

Ja, sant det.

Det er en ett års regel for å starte i offesiell konkurranse, ikke for å trene agility - så klubbene har ikke noe regelverk å gå etter hva trening angår, ref. at klubbene må være flinke til å følge opp.

Litt dumt skrevet kanskje, vet jo at det gjelder for konkurranse. Klubbene burde fulgt eksempelet liksom. Vet det finnes en slik regel i 'min' agilityklubb, men vet ikke heeelt hvor flinke de er til å følge sin egen regel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, sant det.

Litt dumt skrevet kanskje, vet jo at det gjelder for konkurranse. Klubbene burde fulgt eksempelet liksom. Vet det finnes en slik regel i 'min' agilityklubb, men vet ikke heeelt hvor flinke de er til å følge sin egen regel..

*Æsj, nå trodde jeg at jeg skulle få kranglet litt i dag...mumle noe om kjedelig ferie....* <_<

Men om klubbene skulle fulgt eksempelet til NKK burde jo alle hunder fra ca 4-5 mnd fått være med på agilitytrening, om de skulle blitt klare for agilitydebut ved 12 mnd alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Æsj, nå trodde jeg at jeg skulle få kranglet litt i dag...mumle noe om kjedelig ferie....* <_<

Men om klubbene skulle fulgt eksempelet til NKK burde jo alle hunder fra ca 4-5 mnd fått være med på agilitytrening, om de skulle blitt klare for agilitydebut ved 12 mnd alder.

Haha, jeg er aaaaltfor happy for tiden til å bruke tiden på å krangle. :wub:

Nei, hvis ingen hunder hadde fått lov til å trene på klubbens baner før de hadde vært 1 år gamle, ville de vært betydelig eldre når de da begynte å konkurrere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg er aaaaltfor happy for tiden til å bruke tiden på å krangle. :wub:

Nei, hvis ingen hunder hadde fått lov til å trene på klubbens baner før de hadde vært 1 år gamle, ville de vært betydelig eldre når de da begynte å konkurrere.

Kan jo være rasende festlig for humøret og krangle litt :)

Joda, sant nok. Men verden er jo ikke slik. Det er alltid noen klubber som ikke har den regelen og de fleste klubber som har den regelen har spesialregler for spesialekvipasjer osv osv. Det er haugevis av private baner(jeg har en ....), så om man vil - får man trent uansett. Så eneste måte er om NKK kunne hevet aldersgrensen for offesielle konkurranser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...