Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurrere med smerter


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Ikke at jeg har sett mest konkurranser i verden, men har da sett noen. Og i hver eneste så jeg hund(er) som tydelig hadde vondt. Måten de hoppet på og beveget seg (ja, en og annen kan sikkert være sånn som Mona og med en grunn, men tviler på at det gjelder for alle) på, det var ikke noe hyggelig å se på.

Hva gjør dere når dere ser sånt? Altså, jeg går ikke bort til vilt fremmede og sier hva jeg har sett. Men treningskamerater etc., hvorfor er det ingen som stanser dem fra å starte? Selv om jeg vil anta at folk som starter når hunden har smerter kanskje ikke bryr seg om hva andre sier..

Skrevet

Det står jo tydelig i reglene at syke hunder ikke får delta? En hund med smerter i rygg eller bein har ingenting i LP-ringen å gjøre, og dommeren bør være voksen nok til å diske ekvipasjen.

Skrevet

Det skjer ikke. Det er ikke snakk om at de hyler når de lander, men det er nokså mulig å se at de ikke fyker avgårde og satser uten å tenke seg om tre ganger.

Skrevet

Du har nok dessverre observert helt riktig. Det er mange hunder i det aktive agilitymiljøet som går med smerter.

Nå er det dessverre en god del raser som ikke akkurat er laget for "fart og ynde". Skal man ta ytterligheten så kan man jo si at engelsk bulldog er malen på ikke-direkte-egnet og vil være utsatt for slitasje og belastningsskader nettopp fordi de er bygd som de er. Og det er en god del raser som har mange av likhetene med bulldog, selv om det ikke er like ekstremt, mens andre har kanskje andre ekstremiteter. Og agility skal jo være en sport og aktivitet for alle, så man tager hvad man haver, og bruker den hunden man har. (Helt til man neste gang selvfølgelig skaffer seg en bc! *S*)

De mest iherdige utøverne utsetter sine hunder for stor belastning fra veldig ung alder. De gjemmer seg bak uttalelser som at valpen gjør ting i sitt eget tempo, men en bc-valp begrenser seg ikke selv, de kjører håll i gång i full speed når de får muligheten til det. Når fører ser "potensialet" og iveren så går det fort inn i organisert trening. Og agility er blitt fart, fart og mere fart, så det er farten det fokuseres på fra ung alder. Fart i tillegg til det å "snu på fem-øringen". Og det er gjerne hoppekombinasjoner som blir brukt til denne fart-vendingstreningen. Det sier seg selv at dette er belastende.

Nå er det vel ikke bc`er og lignende type hunder de man ser mest med smerter i konkurranser, men de pakker gjerne smertene inn i stresshormoner. For agility er nå tross alt innmari gøy da..!

Det er nok noen av "topp-hundene" som går på smertestillende medikamenter. Det var for noen år tilbake en sak i et internasjonal mesterskap, hvor en norsk hund ble testet og fikk positivt utslag, bl.annet.

Nei, hva gjør man når man ser det? Ikke så mye man selv får gjort, tror jeg. Tror rett og slett det må komme en holdningsendring, og den må komme fra høyere hold. Det må fokuseres på. Skrive et skriv til ag-komiteen i NKK kanskje? Men de det gjelder, driter vel kanskje i det uansett? Så dommere må jo i hvertfall si i fra, det samme burde treningskamerater greie å gjøre FØR det går for langt.

Skrevet

Eg driver med AG selv, har i grunnen ikkje sett hunder med smerter (begynte å konkurrere i aug 07), men der er drøssevis av overtente BC-er... Mulig noen av disse har smerter, og skjuler det i stress???

En ting NKK kan gjøre innen agility er å sette aldersgrense på hundene i konkurranse. Store hunder er ofte ikkje ferdig utvokst før de er rundt to år... En god del skader kunne nok ha blitt unngått på denne måten, da folk forhåpentligvis ikkje vil presse hundene for mye for tidlig, da de ikkje får starte før hunden er to år likevel.

Vet selv at når eg en gang får ny valp kommer eg ikkje til å begynne å trene agility før hunden er 1 1/2-2år. Den eg har nå begynte eg å trene med som treåring.

Skrevet
En ting NKK kan gjøre innen agility er å sette aldersgrense på hundene i konkurranse.

NKK har satt aldersgrense for å konkurrere i agility, og den er 12 mnd uansett str. Våre naboland har 18 mnd, noe jeg også skulle ønske vi hadde her...

Skrevet
Våre naboland har 18 mnd, noe jeg også skulle ønske vi hadde her...

Med all respekt å melde, det var en merkelig ting å si for en som var godt i gang med agilitytreningen før hunden var ett år gammel. Jeg synes det er veldig mange som begynner alt for tidlig med den type trening, og da hjelper det jo ikke med en aldersgrense for å delta i konkurranse. Klubbene burde være flinke til å følge opp ettårsregelen først og fremst.

Skrevet

Det er forskjell på å ha en 'ferdig' trent agilityhund ved 12 mnd og klar for konkurranse, enn en som begynner å trene før den er 12 mnd :) Man kan gjøre mye uten belastende hinder og store høyder vettu :wub:

Det er en ett års regel for å starte i offesiell konkurranse, ikke for å trene agility - så klubbene har ikke noe regelverk å gå etter hva trening angår, ref. at klubbene må være flinke til å følge opp.

Skrevet
Det er forskjell på å ha en 'ferdig' trent agilityhund ved 12 mnd og klar for konkurranse, enn en som begynner å trene før den er 12 mnd :) Man kan gjøre mye uten belastende hinder og store høyder vettu :wub:

Ja, sant det.

Det er en ett års regel for å starte i offesiell konkurranse, ikke for å trene agility - så klubbene har ikke noe regelverk å gå etter hva trening angår, ref. at klubbene må være flinke til å følge opp.

Litt dumt skrevet kanskje, vet jo at det gjelder for konkurranse. Klubbene burde fulgt eksempelet liksom. Vet det finnes en slik regel i 'min' agilityklubb, men vet ikke heeelt hvor flinke de er til å følge sin egen regel..

Skrevet
Ja, sant det.

Litt dumt skrevet kanskje, vet jo at det gjelder for konkurranse. Klubbene burde fulgt eksempelet liksom. Vet det finnes en slik regel i 'min' agilityklubb, men vet ikke heeelt hvor flinke de er til å følge sin egen regel..

*Æsj, nå trodde jeg at jeg skulle få kranglet litt i dag...mumle noe om kjedelig ferie....* <_<

Men om klubbene skulle fulgt eksempelet til NKK burde jo alle hunder fra ca 4-5 mnd fått være med på agilitytrening, om de skulle blitt klare for agilitydebut ved 12 mnd alder.

Skrevet
*Æsj, nå trodde jeg at jeg skulle få kranglet litt i dag...mumle noe om kjedelig ferie....* <_<

Men om klubbene skulle fulgt eksempelet til NKK burde jo alle hunder fra ca 4-5 mnd fått være med på agilitytrening, om de skulle blitt klare for agilitydebut ved 12 mnd alder.

Haha, jeg er aaaaltfor happy for tiden til å bruke tiden på å krangle. :wub:

Nei, hvis ingen hunder hadde fått lov til å trene på klubbens baner før de hadde vært 1 år gamle, ville de vært betydelig eldre når de da begynte å konkurrere.

Skrevet
Haha, jeg er aaaaltfor happy for tiden til å bruke tiden på å krangle. :wub:

Nei, hvis ingen hunder hadde fått lov til å trene på klubbens baner før de hadde vært 1 år gamle, ville de vært betydelig eldre når de da begynte å konkurrere.

Kan jo være rasende festlig for humøret og krangle litt :)

Joda, sant nok. Men verden er jo ikke slik. Det er alltid noen klubber som ikke har den regelen og de fleste klubber som har den regelen har spesialregler for spesialekvipasjer osv osv. Det er haugevis av private baner(jeg har en ....), så om man vil - får man trent uansett. Så eneste måte er om NKK kunne hevet aldersgrensen for offesielle konkurranser.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...