Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurrere med smerter


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Ikke at jeg har sett mest konkurranser i verden, men har da sett noen. Og i hver eneste så jeg hund(er) som tydelig hadde vondt. Måten de hoppet på og beveget seg (ja, en og annen kan sikkert være sånn som Mona og med en grunn, men tviler på at det gjelder for alle) på, det var ikke noe hyggelig å se på.

Hva gjør dere når dere ser sånt? Altså, jeg går ikke bort til vilt fremmede og sier hva jeg har sett. Men treningskamerater etc., hvorfor er det ingen som stanser dem fra å starte? Selv om jeg vil anta at folk som starter når hunden har smerter kanskje ikke bryr seg om hva andre sier..

Skrevet

Det står jo tydelig i reglene at syke hunder ikke får delta? En hund med smerter i rygg eller bein har ingenting i LP-ringen å gjøre, og dommeren bør være voksen nok til å diske ekvipasjen.

Skrevet

Det skjer ikke. Det er ikke snakk om at de hyler når de lander, men det er nokså mulig å se at de ikke fyker avgårde og satser uten å tenke seg om tre ganger.

Skrevet

Du har nok dessverre observert helt riktig. Det er mange hunder i det aktive agilitymiljøet som går med smerter.

Nå er det dessverre en god del raser som ikke akkurat er laget for "fart og ynde". Skal man ta ytterligheten så kan man jo si at engelsk bulldog er malen på ikke-direkte-egnet og vil være utsatt for slitasje og belastningsskader nettopp fordi de er bygd som de er. Og det er en god del raser som har mange av likhetene med bulldog, selv om det ikke er like ekstremt, mens andre har kanskje andre ekstremiteter. Og agility skal jo være en sport og aktivitet for alle, så man tager hvad man haver, og bruker den hunden man har. (Helt til man neste gang selvfølgelig skaffer seg en bc! *S*)

De mest iherdige utøverne utsetter sine hunder for stor belastning fra veldig ung alder. De gjemmer seg bak uttalelser som at valpen gjør ting i sitt eget tempo, men en bc-valp begrenser seg ikke selv, de kjører håll i gång i full speed når de får muligheten til det. Når fører ser "potensialet" og iveren så går det fort inn i organisert trening. Og agility er blitt fart, fart og mere fart, så det er farten det fokuseres på fra ung alder. Fart i tillegg til det å "snu på fem-øringen". Og det er gjerne hoppekombinasjoner som blir brukt til denne fart-vendingstreningen. Det sier seg selv at dette er belastende.

Nå er det vel ikke bc`er og lignende type hunder de man ser mest med smerter i konkurranser, men de pakker gjerne smertene inn i stresshormoner. For agility er nå tross alt innmari gøy da..!

Det er nok noen av "topp-hundene" som går på smertestillende medikamenter. Det var for noen år tilbake en sak i et internasjonal mesterskap, hvor en norsk hund ble testet og fikk positivt utslag, bl.annet.

Nei, hva gjør man når man ser det? Ikke så mye man selv får gjort, tror jeg. Tror rett og slett det må komme en holdningsendring, og den må komme fra høyere hold. Det må fokuseres på. Skrive et skriv til ag-komiteen i NKK kanskje? Men de det gjelder, driter vel kanskje i det uansett? Så dommere må jo i hvertfall si i fra, det samme burde treningskamerater greie å gjøre FØR det går for langt.

Skrevet

Eg driver med AG selv, har i grunnen ikkje sett hunder med smerter (begynte å konkurrere i aug 07), men der er drøssevis av overtente BC-er... Mulig noen av disse har smerter, og skjuler det i stress???

En ting NKK kan gjøre innen agility er å sette aldersgrense på hundene i konkurranse. Store hunder er ofte ikkje ferdig utvokst før de er rundt to år... En god del skader kunne nok ha blitt unngått på denne måten, da folk forhåpentligvis ikkje vil presse hundene for mye for tidlig, da de ikkje får starte før hunden er to år likevel.

Vet selv at når eg en gang får ny valp kommer eg ikkje til å begynne å trene agility før hunden er 1 1/2-2år. Den eg har nå begynte eg å trene med som treåring.

Skrevet
En ting NKK kan gjøre innen agility er å sette aldersgrense på hundene i konkurranse.

NKK har satt aldersgrense for å konkurrere i agility, og den er 12 mnd uansett str. Våre naboland har 18 mnd, noe jeg også skulle ønske vi hadde her...

Skrevet
Våre naboland har 18 mnd, noe jeg også skulle ønske vi hadde her...

Med all respekt å melde, det var en merkelig ting å si for en som var godt i gang med agilitytreningen før hunden var ett år gammel. Jeg synes det er veldig mange som begynner alt for tidlig med den type trening, og da hjelper det jo ikke med en aldersgrense for å delta i konkurranse. Klubbene burde være flinke til å følge opp ettårsregelen først og fremst.

Skrevet

Det er forskjell på å ha en 'ferdig' trent agilityhund ved 12 mnd og klar for konkurranse, enn en som begynner å trene før den er 12 mnd :) Man kan gjøre mye uten belastende hinder og store høyder vettu :wub:

Det er en ett års regel for å starte i offesiell konkurranse, ikke for å trene agility - så klubbene har ikke noe regelverk å gå etter hva trening angår, ref. at klubbene må være flinke til å følge opp.

Skrevet
Det er forskjell på å ha en 'ferdig' trent agilityhund ved 12 mnd og klar for konkurranse, enn en som begynner å trene før den er 12 mnd :) Man kan gjøre mye uten belastende hinder og store høyder vettu :wub:

Ja, sant det.

Det er en ett års regel for å starte i offesiell konkurranse, ikke for å trene agility - så klubbene har ikke noe regelverk å gå etter hva trening angår, ref. at klubbene må være flinke til å følge opp.

Litt dumt skrevet kanskje, vet jo at det gjelder for konkurranse. Klubbene burde fulgt eksempelet liksom. Vet det finnes en slik regel i 'min' agilityklubb, men vet ikke heeelt hvor flinke de er til å følge sin egen regel..

Skrevet
Ja, sant det.

Litt dumt skrevet kanskje, vet jo at det gjelder for konkurranse. Klubbene burde fulgt eksempelet liksom. Vet det finnes en slik regel i 'min' agilityklubb, men vet ikke heeelt hvor flinke de er til å følge sin egen regel..

*Æsj, nå trodde jeg at jeg skulle få kranglet litt i dag...mumle noe om kjedelig ferie....* <_<

Men om klubbene skulle fulgt eksempelet til NKK burde jo alle hunder fra ca 4-5 mnd fått være med på agilitytrening, om de skulle blitt klare for agilitydebut ved 12 mnd alder.

Skrevet
*Æsj, nå trodde jeg at jeg skulle få kranglet litt i dag...mumle noe om kjedelig ferie....* <_<

Men om klubbene skulle fulgt eksempelet til NKK burde jo alle hunder fra ca 4-5 mnd fått være med på agilitytrening, om de skulle blitt klare for agilitydebut ved 12 mnd alder.

Haha, jeg er aaaaltfor happy for tiden til å bruke tiden på å krangle. :wub:

Nei, hvis ingen hunder hadde fått lov til å trene på klubbens baner før de hadde vært 1 år gamle, ville de vært betydelig eldre når de da begynte å konkurrere.

Skrevet
Haha, jeg er aaaaltfor happy for tiden til å bruke tiden på å krangle. :wub:

Nei, hvis ingen hunder hadde fått lov til å trene på klubbens baner før de hadde vært 1 år gamle, ville de vært betydelig eldre når de da begynte å konkurrere.

Kan jo være rasende festlig for humøret og krangle litt :)

Joda, sant nok. Men verden er jo ikke slik. Det er alltid noen klubber som ikke har den regelen og de fleste klubber som har den regelen har spesialregler for spesialekvipasjer osv osv. Det er haugevis av private baner(jeg har en ....), så om man vil - får man trent uansett. Så eneste måte er om NKK kunne hevet aldersgrensen for offesielle konkurranser.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...