Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundehold i Follo kontra Trondheim


Tøfflus

Recommended Posts

Skrevet

Hentet fra NKK's sider:

Follo: http://www.nkk.no/cmnkk/public/openIndex/v...D=1205159755711

Trondheim: http://www.nkk.no/cmnkk/public/openIndex/v...D=1205158657492

Trondheim har skjønt det, mens Follo fremdeles "famler i blinde".

Klart at et hundehold ikke skal føre til sjenanse for naboer etc, men å innføre begrensinger på antall er vel ikke veien å gå?

Og her snakker jeg ikke om type "samler", men et normalt, sunt hundehold med "tilfeldigvis" flere enn tre hunder.

Noen synspunkter?

Skrevet

jeg blir direkte provosert av dette. Det er ikke antall hunder som er problemet, det er HVORDAN hundeholdet er.

EN useriøs hundeeier med 2 hunder kan være til mye mer bry enn en seriøs oppdretter med flere hunder.. sistnevnte kan ofte også mer om hunder og atferd...

Skrevet

Jeg må si meg uenig her. Har faktisk ikke noe problem med en begrensning på tre hunder. Det er heller ikke noe motsetning mellom det Follo og Trondheim gjør. Begrensningen gjelder kun i tettbygde strøk og åpner for dispensasjonssøknader.

Ja, noen personer kan være plager med bare to (eller en) hund og det blir definitivt ikke noe bedre når disse folka får enda flere hunder!

Man kan selvsagt si at det ikke er antallet som er problemet. Akkurat som det ikke egentlig er noe problem at folk kjører i 150km/t på E18 bare de er flinke bilførere. Det er heller ikke noe problem i seg selv at folk drikker alkohol eller spiller på automater.

Men det ene følger det andre og jeg må innrømme at blandt de jeg vet om som har 4+ hunder så reagerer jeg svært ofte på hundeholdet dems og det er svært ofte problemer med bjeffing, uopdragne hunder, småfarlige og ubehagelige episoder osv. Hundene har også en skummel tendens til ikke å få nok oppmerksomhet så en begrensning kan absolutt være til dyras beste!

Maks tre hunder per husstand i tettbygde strøk som utgangspunkt bør være mer enn nok og vil hjelpe mange dyr mot "samlere".

Skrevet
Jeg må si meg uenig her. Har faktisk ikke noe problem med en begrensning på tre hunder. Det er heller ikke noe motsetning mellom det Follo og Trondheim gjør. Begrensningen gjelder kun i tettbygde strøk og åpner for dispensasjonssøknader.

Ja, noen personer kan være plager med bare to (eller en) hund og det blir definitivt ikke noe bedre når disse folka får enda flere hunder!

Man kan selvsagt si at det ikke er antallet som er problemet. Akkurat som det ikke egentlig er noe problem at folk kjører i 150km/t på E18 bare de er flinke bilførere. Det er heller ikke noe problem i seg selv at folk drikker alkohol eller spiller på automater.

Men det ene følger det andre og jeg må innrømme at blandt de jeg vet om som har 4+ hunder så reagerer jeg svært ofte på hundeholdet dems og det er svært ofte problemer med bjeffing, uopdragne hunder, småfarlige og ubehagelige episoder osv. Hundene har også en skummel tendens til ikke å få nok oppmerksomhet så en begrensning kan absolutt være til dyras beste!

Maks tre hunder per husstand i tettbygde strøk som utgangspunkt bør være mer enn nok og vil hjelpe mange dyr mot "samlere".

problemet er IKKE antall hunder. Det er hundeholdet (gir meg ikke enda:) ) Samlere kan bare flytte ut på landet, så kan de ha så mange hunder de vil.

Det br stilles KRAV til hundeholdet for å få ha flere enn disse tre hundene. PÅ samme måte som det egentlig bør stilles krav til hundehold generelt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...