Gå til innhold
Hundesonen.no

Agility og HD/AA-røntging


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Jeg trodde det var anbefalt å røntge hunden sin fri for HD/AA dersom den skal brukes til AG. Og dette sa også veterinæren til meg da jeg spurte om jeg burde røntge hunden min (en flat) før jeg begynte med AG. Men nå har venninnen min, som får seg valp av medium str., spurt på samme veterinærklinikk om hva som var anbefalt, og fikk som svar at "nei, det var ikke nødvendig så lenge en ikke merket noe unormalt med hunden". Er det forskjell på hva som er anbefalt med hensyn til hundens størrelse? Jeg vet jo at hunder av større raser har lettere for å utvikle HD/AA, men dersom man driver aktivt med AG, bør ikke hunden røntges for HD/AA da? Uansett størrelse?

Og hva er det egentlig viktigst å røntge - hoftene eller albuene? Jeg vil tro at å ta hensyn til AA er like viktig som HD ettersom det blir en del belastning på albuene når hunden lander etter hindrene..

Skrevet

Hvorfor skal man IKKE røntge, er det ikke greit å vite litt om sin egen hunds helse før man setter i gang med en såpass belastende sport..?

Skrevet
Hvorfor skal man IKKE røntge, er det ikke greit å vite litt om sin egen hunds helse før man setter i gang med en såpass belastende sport..?
Det er det jeg mener også.. Og når man, som veterinæren sa, merker noe galt med hunden i forbindelse med leddene så er jo skaden allerede skjedd!
Skrevet

Jeg vil si at det kommer an på rasen. Er det absolutt ikke vanlig med HD på rasen så ser jeg ikke grunnen til å røngte den.

Skrevet

Jeg synes det er veldig greit å røntge hunden før man begynner med en såpass belastende hundesport. Jeg røntget ikke Felix før noen mnd etter jeg hadde begynt, men tok selvfølgelig forhåndsregler (alltid god oppvarming og var nøye med å gå han ned osv.). Nå er ikke min rase veldig belastet med sykdommen og minhund har aldri vist tegn til smerte. Han har A hofter, og patella u.a. (det er jo faktisk også veldig viktig for de mindre hundene som kanskje ikke er så belastet med HD/AA). :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...