Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvit Schæfer...


Tini

Recommended Posts

Skrevet

Å jeg så hvit Schæfer for første gang i dag... PÅ jobben..

Langhåret.. Var jo såååå fin...

Er de like de vanlige schæferene i være måte og gemyttet eller?

Hvordan har de klart å avle de frem hvite? noen som vet?

Guest Dratini
Skrevet
Trur det er liten sjangs for at den er 100% Schæfer da..

ikke at jeg har peiling :)

Det er en hvit gjeterhund (som "på folkemunne" blir kalt "hvit schäfer"). Den er FCI-godkjent og har rasestandard nr 347 (pdf-fil).

Ellers så har jeg kun sett to slike, men vet at det finnes en oppdretter av hvit gjeterhund på Melhus.

Tini: Tror at de hvite ble avlivet tidligere (på lik linje med de hvite boxerne), men er ikke 100% sikker...

Skrevet

Har snakket med endel oppdrettere i Sverige, og mye positivt å høre om rasen. De er litt milderer i gemyttet enn schæfer, og helt greier brukshunder. (men det finnes bedre sånn på generellt grunnlag) De har foreløpig ikke like mange plager på dem som schæfer, men pga lite antall bør man være obs hvis man skal kjøpe en. Sjekk litt historie og sånn.

Ingen tvil om at de er flotte hunder, og jeg har leeenge ønsket meg en! Men pga samboers utrygge antydning til allergi, tror jeg det blir litt riski å få en hvit hyrdehund pga pelsen... :) Det gjør meg litt trist.... ;)

Skrevet
Å jeg så hvit Schæfer for første gang i dag... PÅ jobben..

Langhåret.. Var jo såååå fin...

Er de like de vanlige schæferene i være måte og gemyttet eller?

Hvordan har de klart å avle de frem hvite? noen som vet?

hei. Hadde en hvit schæfer for mange år siden. helt spesiell. Røde øyne /albino) gemyttet var fint , men den døde etter bare 3 år. Fikk aldri noe svar på årsaken. Den bare lå på gulvet en morgen. livløs. NB. dette er som sagt mange år siden. Har ikke sett noen lignende etter det. Vi bodde den gang i Nittedal, og fikk den av en gårdbruker.

Skrevet

Opprinnelig fantes schäferen i alle farger, også hvit. Grunnen til at den brun/sorte er blitt gjengs slyldes delvis den tyske raseklubben og delvis populære schäfere fra filmer.

At de hvite er friskere eller mildere tror jeg er en myte. Jeg bor i Sverige for tiden og det er flere hvite å se rundt her jeg bor, der i blant en oppdretter av rasen. Mitt generelle inntrykk er at de er mye mer 'på tuppa' en min staute standardfargete gutt.

Skrevet

Det er HD på dem akkurat som på "vanlig" schäfer, og det ER jo samme rase fra starten av, bortsett fra at avlsgrunnlaget kanskje var enda mer innsnevret på grunn av fargepreferansen etterhvert?

Fra Vite Herdehundklubbens hjemmeside: http://www.vitherdehund.com/

"Förbudet mot vit färg infördes 1933. Vilka diskussioner och vilka uppfattningar som förde fram till beslutet kommer måhända aldrig att i detalj bli klarlagt. Men att beslutet hade såväl politiska som sociala undertoner är en vanlig uppfattning bland rasens aktiva i Tyskland idag. Turerna runt FCIs erkännande av vit herdehund som självständig ras år 2003 visar att ämnet fortfarande, sjuttio år senare, var svårbemästrat.

Från början hade Max von Stephanitz inget att invända mot vita hundar. Hans kynologiska ledmotiv var att ”duglighet är det enda kriteriet för skönhet”. På ett ställe skriver han att ”ingen bra hund kan ha en dålig färg” och ”färgen har inget inflytande på en hunds bruksduglighet”. Även om han själv inte uppskattade enfärgat svart eller vitt menade han att färgen var en fråga för uppfödarens tycke och smak. Med tiden kom han dock att ändra uppfattning, förmodligen under påverkan av många uppfödare. I den standard som han utformade tillsammans med Arthur Meyer tillät han vit färg endast för långhåren. …”vitt korthår ser platt och ointressant ut”.

Vad som hände i Tyskland var att de vita schäfrarna på olika grunder tappade i popularitet under 1900-talets första decennier. Och inte bara det. De ärftliga defekter, som så småningom uppträdde i populationen skyldes på den vita färgen, man började betrakta de vita hundarna som degenererade albinos. Också Max von Stephanitz deltog under senare delen av sitt liv i opinionsbildningen mot de vita hundarna, som vid den här tiden också började diskvalificeras på utställningar på grund av färgen. Von Stephanitz ledde Verein für Deutsche Schäferhunde ända till sin död 1935."

Videre om gemyttforskjellen:

"Utvecklingen har skapat skillnader

För att ge en bild av hur rasen berger blanc suisse på väsentliga punkter har utvecklats, kan man peka på skillnader i förhållande till ursprungsrasen schäfern både när det gäller mentala och exteriöra egenskaper. Dessa skillnader utgör nämligen en del av det rastypiska, en del av villkoren för att rasen kunde erkännas som självständig. För både tysk schäfer och vit herdehund talas det under rubriken uppförande/karaktär i något varierande ordval om goda nerver, om uppmärksamhet och vaksamhet. Men i standarden för den tyska schäfern står det sedan att ”den måste besitta mod, kamplust och hårdhet…” medan det för vit herdehund sägs att den kan vara ”något reserverad” mot främlingar, ”dock aldrig ängslig eller aggressiv”."

Det er også mitt inntrykk av de jeg har møtt: Det er tidvis mye lyd, de virker en smule mer ukonsentrerte, over mot det litt forsiktige, mens de gode jeg har møtt i forbifarten på utstillinger og andre steder er flotte hunder, men mer selskapshund enn brukshund blitt (og ja, alle selskapshunder kan gjøre det brukbart på mange områder, og noen individer kan være unntak fra det generelle, som jo er det vesentlige).

Men flotte hunder å se på, og de gode jeg har møtt, har vært svært trivelige, "snille" hunder. Men hvis man tror de er "friskere" enn vanlig schäfer, som de har hele grunnstammen felles med... tja, vil det være naturlig, med tanke på at man har avlet på de få hvite som er?

Skrevet

Takk for svar... lære jeg litt mer om den rasen.. synes det alltid er morsom å møte nye raser på jobben..

De som hadde funnet den trodde det var en samojed blanding.. Så var ganske stoldt da jeg fikk tak i eier og fikk bekrefta at det var hvit schæfer som jeg mente der var.. ( det heter da kanskje ikke hvit schæfer men ja)

Hun sa det ikke var mange av de i norge enda kanskje 14-15 stk... Han var veldig fin og snill hund da.. ligna jo på langhåret schæfer bare at den var hvit..

Guest Snusmumrikk
Skrevet
hei. Hadde en hvit schæfer for mange år siden. helt spesiell. Røde øyne /albino) gemyttet var fint , men den døde etter bare 3 år. Fikk aldri noe svar på årsaken. Den bare lå på gulvet en morgen. livløs. NB. dette er som sagt mange år siden. Har ikke sett noen lignende etter det. Vi bodde den gang i Nittedal, og fikk den av en gårdbruker.

Husk på at en albino hund (med røde øyne) er noe annet enn en hund med hvit pels, men fargepignmenter på snute, øyenfarge osv. Albino dyr (og mennesker) dukker opp ibland, men er ofte utsatte for sykdommer, mens hvit farge som f.eks. den hvite gjeterhunden skal ha, er noe annet og ikke forbundet med sykdom på samme måte.

Den hvite gjeterhunden har mange av de samme problemene som den vanlige schäfern som den stammer fra som f.eks. HD. Men de har da ihvertfall en sunnere konstruksjon uten schäferryggen osv. De er jo opprinnelig brukshunder, men er blitt avlet i hovedsak som familie og utstillingshund, så de har fortsatt bruksegenskaper i behold, men de er blitt litt dempet og den sies å være litt mildere av gemytt enn schäfern.

Skrevet

Naboene våre har en Hvit Schæfer tispe...Hun er super snill og rolig, men ganske gammel, så har nok vært mer liv i henne før... Men altså, hun her er eksemplarisk, tåler unger og valper (min egen lille rakker) og all slags styr, bare snur og går når hun blir lei. Hun er korthåret og kjempevakker.

Eierne har lært henne opp til å gå uten bånd (går alltid pent ved fot...) og til å holde seg i deres hage (uten gjerde), og det er litt problematisk for noen nabounger som er redde... (Dumme eiere som ikke tar naboene på alvor) men altså, bikkja er super. Dansk opprinnelse, tror jeg. Ikkeno konstruktivt innlegg, men litt FEELING, ok?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
    • Hva som er best kommer jo an på deg, og din hunds behov. Jeg brukte et sammenleggbart tøybur. 
    • Hva slags bur bruker dere på utstilling? Eller tralle? Passer Stroller best? Eller tøybur? Eller metallbur? Har du link? Bilder av alt utstyr? Har prøvd litt forskjellig men usikker på hva som er best?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...