Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvit Schæfer...


Tini

Recommended Posts

Å jeg så hvit Schæfer for første gang i dag... PÅ jobben..

Langhåret.. Var jo såååå fin...

Er de like de vanlige schæferene i være måte og gemyttet eller?

Hvordan har de klart å avle de frem hvite? noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Trur det er liten sjangs for at den er 100% Schæfer da..

ikke at jeg har peiling :)

Det er en hvit gjeterhund (som "på folkemunne" blir kalt "hvit schäfer"). Den er FCI-godkjent og har rasestandard nr 347 (pdf-fil).

Ellers så har jeg kun sett to slike, men vet at det finnes en oppdretter av hvit gjeterhund på Melhus.

Tini: Tror at de hvite ble avlivet tidligere (på lik linje med de hvite boxerne), men er ikke 100% sikker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har snakket med endel oppdrettere i Sverige, og mye positivt å høre om rasen. De er litt milderer i gemyttet enn schæfer, og helt greier brukshunder. (men det finnes bedre sånn på generellt grunnlag) De har foreløpig ikke like mange plager på dem som schæfer, men pga lite antall bør man være obs hvis man skal kjøpe en. Sjekk litt historie og sånn.

Ingen tvil om at de er flotte hunder, og jeg har leeenge ønsket meg en! Men pga samboers utrygge antydning til allergi, tror jeg det blir litt riski å få en hvit hyrdehund pga pelsen... :) Det gjør meg litt trist.... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jeg så hvit Schæfer for første gang i dag... PÅ jobben..

Langhåret.. Var jo såååå fin...

Er de like de vanlige schæferene i være måte og gemyttet eller?

Hvordan har de klart å avle de frem hvite? noen som vet?

hei. Hadde en hvit schæfer for mange år siden. helt spesiell. Røde øyne /albino) gemyttet var fint , men den døde etter bare 3 år. Fikk aldri noe svar på årsaken. Den bare lå på gulvet en morgen. livløs. NB. dette er som sagt mange år siden. Har ikke sett noen lignende etter det. Vi bodde den gang i Nittedal, og fikk den av en gårdbruker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprinnelig fantes schäferen i alle farger, også hvit. Grunnen til at den brun/sorte er blitt gjengs slyldes delvis den tyske raseklubben og delvis populære schäfere fra filmer.

At de hvite er friskere eller mildere tror jeg er en myte. Jeg bor i Sverige for tiden og det er flere hvite å se rundt her jeg bor, der i blant en oppdretter av rasen. Mitt generelle inntrykk er at de er mye mer 'på tuppa' en min staute standardfargete gutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er HD på dem akkurat som på "vanlig" schäfer, og det ER jo samme rase fra starten av, bortsett fra at avlsgrunnlaget kanskje var enda mer innsnevret på grunn av fargepreferansen etterhvert?

Fra Vite Herdehundklubbens hjemmeside: http://www.vitherdehund.com/

"Förbudet mot vit färg infördes 1933. Vilka diskussioner och vilka uppfattningar som förde fram till beslutet kommer måhända aldrig att i detalj bli klarlagt. Men att beslutet hade såväl politiska som sociala undertoner är en vanlig uppfattning bland rasens aktiva i Tyskland idag. Turerna runt FCIs erkännande av vit herdehund som självständig ras år 2003 visar att ämnet fortfarande, sjuttio år senare, var svårbemästrat.

Från början hade Max von Stephanitz inget att invända mot vita hundar. Hans kynologiska ledmotiv var att ”duglighet är det enda kriteriet för skönhet”. På ett ställe skriver han att ”ingen bra hund kan ha en dålig färg” och ”färgen har inget inflytande på en hunds bruksduglighet”. Även om han själv inte uppskattade enfärgat svart eller vitt menade han att färgen var en fråga för uppfödarens tycke och smak. Med tiden kom han dock att ändra uppfattning, förmodligen under påverkan av många uppfödare. I den standard som han utformade tillsammans med Arthur Meyer tillät han vit färg endast för långhåren. …”vitt korthår ser platt och ointressant ut”.

Vad som hände i Tyskland var att de vita schäfrarna på olika grunder tappade i popularitet under 1900-talets första decennier. Och inte bara det. De ärftliga defekter, som så småningom uppträdde i populationen skyldes på den vita färgen, man började betrakta de vita hundarna som degenererade albinos. Också Max von Stephanitz deltog under senare delen av sitt liv i opinionsbildningen mot de vita hundarna, som vid den här tiden också började diskvalificeras på utställningar på grund av färgen. Von Stephanitz ledde Verein für Deutsche Schäferhunde ända till sin död 1935."

Videre om gemyttforskjellen:

"Utvecklingen har skapat skillnader

För att ge en bild av hur rasen berger blanc suisse på väsentliga punkter har utvecklats, kan man peka på skillnader i förhållande till ursprungsrasen schäfern både när det gäller mentala och exteriöra egenskaper. Dessa skillnader utgör nämligen en del av det rastypiska, en del av villkoren för att rasen kunde erkännas som självständig. För både tysk schäfer och vit herdehund talas det under rubriken uppförande/karaktär i något varierande ordval om goda nerver, om uppmärksamhet och vaksamhet. Men i standarden för den tyska schäfern står det sedan att ”den måste besitta mod, kamplust och hårdhet…” medan det för vit herdehund sägs att den kan vara ”något reserverad” mot främlingar, ”dock aldrig ängslig eller aggressiv”."

Det er også mitt inntrykk av de jeg har møtt: Det er tidvis mye lyd, de virker en smule mer ukonsentrerte, over mot det litt forsiktige, mens de gode jeg har møtt i forbifarten på utstillinger og andre steder er flotte hunder, men mer selskapshund enn brukshund blitt (og ja, alle selskapshunder kan gjøre det brukbart på mange områder, og noen individer kan være unntak fra det generelle, som jo er det vesentlige).

Men flotte hunder å se på, og de gode jeg har møtt, har vært svært trivelige, "snille" hunder. Men hvis man tror de er "friskere" enn vanlig schäfer, som de har hele grunnstammen felles med... tja, vil det være naturlig, med tanke på at man har avlet på de få hvite som er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar... lære jeg litt mer om den rasen.. synes det alltid er morsom å møte nye raser på jobben..

De som hadde funnet den trodde det var en samojed blanding.. Så var ganske stoldt da jeg fikk tak i eier og fikk bekrefta at det var hvit schæfer som jeg mente der var.. ( det heter da kanskje ikke hvit schæfer men ja)

Hun sa det ikke var mange av de i norge enda kanskje 14-15 stk... Han var veldig fin og snill hund da.. ligna jo på langhåret schæfer bare at den var hvit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
hei. Hadde en hvit schæfer for mange år siden. helt spesiell. Røde øyne /albino) gemyttet var fint , men den døde etter bare 3 år. Fikk aldri noe svar på årsaken. Den bare lå på gulvet en morgen. livløs. NB. dette er som sagt mange år siden. Har ikke sett noen lignende etter det. Vi bodde den gang i Nittedal, og fikk den av en gårdbruker.

Husk på at en albino hund (med røde øyne) er noe annet enn en hund med hvit pels, men fargepignmenter på snute, øyenfarge osv. Albino dyr (og mennesker) dukker opp ibland, men er ofte utsatte for sykdommer, mens hvit farge som f.eks. den hvite gjeterhunden skal ha, er noe annet og ikke forbundet med sykdom på samme måte.

Den hvite gjeterhunden har mange av de samme problemene som den vanlige schäfern som den stammer fra som f.eks. HD. Men de har da ihvertfall en sunnere konstruksjon uten schäferryggen osv. De er jo opprinnelig brukshunder, men er blitt avlet i hovedsak som familie og utstillingshund, så de har fortsatt bruksegenskaper i behold, men de er blitt litt dempet og den sies å være litt mildere av gemytt enn schäfern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboene våre har en Hvit Schæfer tispe...Hun er super snill og rolig, men ganske gammel, så har nok vært mer liv i henne før... Men altså, hun her er eksemplarisk, tåler unger og valper (min egen lille rakker) og all slags styr, bare snur og går når hun blir lei. Hun er korthåret og kjempevakker.

Eierne har lært henne opp til å gå uten bånd (går alltid pent ved fot...) og til å holde seg i deres hage (uten gjerde), og det er litt problematisk for noen nabounger som er redde... (Dumme eiere som ikke tar naboene på alvor) men altså, bikkja er super. Dansk opprinnelse, tror jeg. Ikkeno konstruktivt innlegg, men litt FEELING, ok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...