Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvit Schæfer...


Tini

Recommended Posts

Å jeg så hvit Schæfer for første gang i dag... PÅ jobben..

Langhåret.. Var jo såååå fin...

Er de like de vanlige schæferene i være måte og gemyttet eller?

Hvordan har de klart å avle de frem hvite? noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Trur det er liten sjangs for at den er 100% Schæfer da..

ikke at jeg har peiling :)

Det er en hvit gjeterhund (som "på folkemunne" blir kalt "hvit schäfer"). Den er FCI-godkjent og har rasestandard nr 347 (pdf-fil).

Ellers så har jeg kun sett to slike, men vet at det finnes en oppdretter av hvit gjeterhund på Melhus.

Tini: Tror at de hvite ble avlivet tidligere (på lik linje med de hvite boxerne), men er ikke 100% sikker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har snakket med endel oppdrettere i Sverige, og mye positivt å høre om rasen. De er litt milderer i gemyttet enn schæfer, og helt greier brukshunder. (men det finnes bedre sånn på generellt grunnlag) De har foreløpig ikke like mange plager på dem som schæfer, men pga lite antall bør man være obs hvis man skal kjøpe en. Sjekk litt historie og sånn.

Ingen tvil om at de er flotte hunder, og jeg har leeenge ønsket meg en! Men pga samboers utrygge antydning til allergi, tror jeg det blir litt riski å få en hvit hyrdehund pga pelsen... :) Det gjør meg litt trist.... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jeg så hvit Schæfer for første gang i dag... PÅ jobben..

Langhåret.. Var jo såååå fin...

Er de like de vanlige schæferene i være måte og gemyttet eller?

Hvordan har de klart å avle de frem hvite? noen som vet?

hei. Hadde en hvit schæfer for mange år siden. helt spesiell. Røde øyne /albino) gemyttet var fint , men den døde etter bare 3 år. Fikk aldri noe svar på årsaken. Den bare lå på gulvet en morgen. livløs. NB. dette er som sagt mange år siden. Har ikke sett noen lignende etter det. Vi bodde den gang i Nittedal, og fikk den av en gårdbruker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprinnelig fantes schäferen i alle farger, også hvit. Grunnen til at den brun/sorte er blitt gjengs slyldes delvis den tyske raseklubben og delvis populære schäfere fra filmer.

At de hvite er friskere eller mildere tror jeg er en myte. Jeg bor i Sverige for tiden og det er flere hvite å se rundt her jeg bor, der i blant en oppdretter av rasen. Mitt generelle inntrykk er at de er mye mer 'på tuppa' en min staute standardfargete gutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er HD på dem akkurat som på "vanlig" schäfer, og det ER jo samme rase fra starten av, bortsett fra at avlsgrunnlaget kanskje var enda mer innsnevret på grunn av fargepreferansen etterhvert?

Fra Vite Herdehundklubbens hjemmeside: http://www.vitherdehund.com/

"Förbudet mot vit färg infördes 1933. Vilka diskussioner och vilka uppfattningar som förde fram till beslutet kommer måhända aldrig att i detalj bli klarlagt. Men att beslutet hade såväl politiska som sociala undertoner är en vanlig uppfattning bland rasens aktiva i Tyskland idag. Turerna runt FCIs erkännande av vit herdehund som självständig ras år 2003 visar att ämnet fortfarande, sjuttio år senare, var svårbemästrat.

Från början hade Max von Stephanitz inget att invända mot vita hundar. Hans kynologiska ledmotiv var att ”duglighet är det enda kriteriet för skönhet”. På ett ställe skriver han att ”ingen bra hund kan ha en dålig färg” och ”färgen har inget inflytande på en hunds bruksduglighet”. Även om han själv inte uppskattade enfärgat svart eller vitt menade han att färgen var en fråga för uppfödarens tycke och smak. Med tiden kom han dock att ändra uppfattning, förmodligen under påverkan av många uppfödare. I den standard som han utformade tillsammans med Arthur Meyer tillät han vit färg endast för långhåren. …”vitt korthår ser platt och ointressant ut”.

Vad som hände i Tyskland var att de vita schäfrarna på olika grunder tappade i popularitet under 1900-talets första decennier. Och inte bara det. De ärftliga defekter, som så småningom uppträdde i populationen skyldes på den vita färgen, man började betrakta de vita hundarna som degenererade albinos. Också Max von Stephanitz deltog under senare delen av sitt liv i opinionsbildningen mot de vita hundarna, som vid den här tiden också började diskvalificeras på utställningar på grund av färgen. Von Stephanitz ledde Verein für Deutsche Schäferhunde ända till sin död 1935."

Videre om gemyttforskjellen:

"Utvecklingen har skapat skillnader

För att ge en bild av hur rasen berger blanc suisse på väsentliga punkter har utvecklats, kan man peka på skillnader i förhållande till ursprungsrasen schäfern både när det gäller mentala och exteriöra egenskaper. Dessa skillnader utgör nämligen en del av det rastypiska, en del av villkoren för att rasen kunde erkännas som självständig. För både tysk schäfer och vit herdehund talas det under rubriken uppförande/karaktär i något varierande ordval om goda nerver, om uppmärksamhet och vaksamhet. Men i standarden för den tyska schäfern står det sedan att ”den måste besitta mod, kamplust och hårdhet…” medan det för vit herdehund sägs att den kan vara ”något reserverad” mot främlingar, ”dock aldrig ängslig eller aggressiv”."

Det er også mitt inntrykk av de jeg har møtt: Det er tidvis mye lyd, de virker en smule mer ukonsentrerte, over mot det litt forsiktige, mens de gode jeg har møtt i forbifarten på utstillinger og andre steder er flotte hunder, men mer selskapshund enn brukshund blitt (og ja, alle selskapshunder kan gjøre det brukbart på mange områder, og noen individer kan være unntak fra det generelle, som jo er det vesentlige).

Men flotte hunder å se på, og de gode jeg har møtt, har vært svært trivelige, "snille" hunder. Men hvis man tror de er "friskere" enn vanlig schäfer, som de har hele grunnstammen felles med... tja, vil det være naturlig, med tanke på at man har avlet på de få hvite som er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar... lære jeg litt mer om den rasen.. synes det alltid er morsom å møte nye raser på jobben..

De som hadde funnet den trodde det var en samojed blanding.. Så var ganske stoldt da jeg fikk tak i eier og fikk bekrefta at det var hvit schæfer som jeg mente der var.. ( det heter da kanskje ikke hvit schæfer men ja)

Hun sa det ikke var mange av de i norge enda kanskje 14-15 stk... Han var veldig fin og snill hund da.. ligna jo på langhåret schæfer bare at den var hvit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
hei. Hadde en hvit schæfer for mange år siden. helt spesiell. Røde øyne /albino) gemyttet var fint , men den døde etter bare 3 år. Fikk aldri noe svar på årsaken. Den bare lå på gulvet en morgen. livløs. NB. dette er som sagt mange år siden. Har ikke sett noen lignende etter det. Vi bodde den gang i Nittedal, og fikk den av en gårdbruker.

Husk på at en albino hund (med røde øyne) er noe annet enn en hund med hvit pels, men fargepignmenter på snute, øyenfarge osv. Albino dyr (og mennesker) dukker opp ibland, men er ofte utsatte for sykdommer, mens hvit farge som f.eks. den hvite gjeterhunden skal ha, er noe annet og ikke forbundet med sykdom på samme måte.

Den hvite gjeterhunden har mange av de samme problemene som den vanlige schäfern som den stammer fra som f.eks. HD. Men de har da ihvertfall en sunnere konstruksjon uten schäferryggen osv. De er jo opprinnelig brukshunder, men er blitt avlet i hovedsak som familie og utstillingshund, så de har fortsatt bruksegenskaper i behold, men de er blitt litt dempet og den sies å være litt mildere av gemytt enn schäfern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboene våre har en Hvit Schæfer tispe...Hun er super snill og rolig, men ganske gammel, så har nok vært mer liv i henne før... Men altså, hun her er eksemplarisk, tåler unger og valper (min egen lille rakker) og all slags styr, bare snur og går når hun blir lei. Hun er korthåret og kjempevakker.

Eierne har lært henne opp til å gå uten bånd (går alltid pent ved fot...) og til å holde seg i deres hage (uten gjerde), og det er litt problematisk for noen nabounger som er redde... (Dumme eiere som ikke tar naboene på alvor) men altså, bikkja er super. Dansk opprinnelse, tror jeg. Ikkeno konstruktivt innlegg, men litt FEELING, ok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...