Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er det å ha hund i Oslo-området?


ELH

Recommended Posts

Nydalen er helt ok og deler av den er kjempekoselig. Veldig greit med gangavstand til kjøpesenter (skrekkelige Storo hvor det er oppbevaringsbokser for hund utenfor :) ), Torshov med restauranter, kino...videre ned mot Gruner. Oppover er det litt langt før du er "i marka", men mange muligheter. Sant som Akela sier, langs elva møter du dem du møter, men dette er absolutt ikke den utrivelige delen av "ælva", så for normalt sosiale mennesker er det ikke noe stort problem. Snakker vi badebakken eller i nærheten der? Da har du jo også slettene på voldsløkka til trening, der er det finfint. Lykke til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med "mye hunder på godt og vondt" mener jeg at man må regne med å treffe på opptil flere hunder på hver eneste tur, særlig hvis du går nedover langs elva fra Nydalen. Noen syns det er veldig trivelig med hunder på alle kanter, mens andre syns at det kan bli litt vel mye. Det kommer litt an på hvor sosialt anlagt du og hunden din er. De aller fleste hundene/eierne er greie og ellers lærer man seg hvem man kanskje bør holde litt avstand til. Syns egentlig at det var flere "ordne-opp-sjæl-hundeeiere" der for noen år siden. Etterhvert som boligprisene og "statusen" i området har steget, har også hundemiljøet endret seg. Det dukker jo opp enkelte "tøffe" hundeeiere med "tøffe" hunder med jevne mellomrom, men jeg vil ikke si at det er noe kjempeproblem. Har inntrykk av at det problemet er større mange andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker kanskje litt sånn "la dem ordne opp selv"-eiere, som da gjerne hadde større og barskere hunder enn jeg :)

Det er noen år siden, og idag hender det at vi streifer gjennom. Men jeg treffer da eiere fra gamle dager fremdeles, som går mye der med sine fredelige og hyggelige hunder som jeg neppe tror de ville utsatt for noe særlig - så kanskje var "skrekken" min litt forbigående og rett og slett ikke oppdatert? Det var da minsten var ung og jeg var veldig nøye med hva slags opplevelser han fikk.

Men det kan rett og slett være litt for trangt i noen partier til at jeg er helt happy, det er ikke så lett å skrå unna når det bare er en gangvei og ikke så mye plass ellers. Nå er jeg en pirk, det får nå være. Og jeg liker å bestemme hvem mine hunder får hilse på og se an folk litt, eller vite at "der og der er miljøet slik", sånn jeg vet det er i noen andre mer faste parker vi er innom.

Går man tur og er på "gjennomfart", blir det kanskje uansett noe annet. Det er fint å gå fra Nydalen og opp til Maridalen og deromkring, eller ta bussen opp til Brekke kanskje hvis du ikke vil gå helt fra start, og gå innover. Å gå nedover kan også være en avveksling.

Jeg er også ganske pirkete og har lyst til å ha kontroll over hvem hun skal hilse på og ikke. Men hunden min er omgjengelig, så det er ikke henne det står på.

Nydalen er helt ok og deler av den er kjempekoselig. Veldig greit med gangavstand til kjøpesenter (skrekkelige Storo hvor det er oppbevaringsbokser for hund utenfor ;) ), Torshov med restauranter, kino...videre ned mot Gruner. Oppover er det litt langt før du er "i marka", men mange muligheter. Sant som Akela sier, langs elva møter du dem du møter, men dette er absolutt ikke den utrivelige delen av "ælva", så for normalt sosiale mennesker er det ikke noe stort problem. Snakker vi badebakken eller i nærheten der? Da har du jo også slettene på voldsløkka til trening, der er det finfint. Lykke til ;)

Hvis jeg har forstått riktig så må jeg under ring 3 og så er det noen gressletter rett på andre siden, men jeg vet ikke om det er voldsløkka. Har ingen anelse om hvor badebakken er, så det kan jeg ikke svare på.

Jeg har bil (såvidt) og sykkel så jeg tror avstanden til Marka er overkommelig. Så langt har jeg fått 6 henvendelser, og det er ikke så verst synes jeg, selv om alt ikke er like interessant. En av leilighetene er på Røa, men jeg vet ikke akkurat hvor. Har bare fått en kort beskjed på mail foreløpig.

Hvordan er det å ha hund på Røa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røa er et veldig fint område, der du vil være i nærhet til bla. Mærradalen og fine turstier innover mot Bogstadvannet og Sørkedalen. Det er t-bane stasjon der - så du vil også ha sentrum innenfor en 10 min tur med banen.

Men litt flere settere vil du nok regne med å møte her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær forberedt på at du må vaske hunden oftere når du bor i by'n...

Vaske hunden? Er det veisalt du tenker på? Bylivet kommer til å bli en overgang for oss begge. Her kan det gå dager mellom at hunden min går i bånd...

Gråtass: imponerende meritter til instruktørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vaske hunden? Er det veisalt du tenker på? Bylivet kommer til å bli en overgang for oss begge. Her kan det gå dager mellom at hunden min går i bånd...

Gråtass: imponerende meritter til instruktørene.

Hehehe jepp! Kjenner mennesker som bor på "landet" som vasker hundene en gang i året, Tequila vasker jeg stort sett en gang i mnd, Lita litt skjeldnere. Hun er litt høyere opp fra bakken :)

Men vælkømmin' til by'n :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er vel den store hunden også mørkere i fargen, å dømme etter bildet....?

Vi satser på litt mørkere kamuflasjefarger på dyrene her, så ser man ikke "alt sammen". Det er først når vi går tur sammen med folk som har hvite eller lyse hunder at vi ser hvor ille det EGENTLIG står til - og en terv er vel ikke det aller verste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vaske hunden? Er det veisalt du tenker på? Bylivet kommer til å bli en overgang for oss begge. Her kan det gå dager mellom at hunden min går i bånd...

Det er ikke så mye veisaltet, men asfaltstøvet. Har man hunder som liker å rulle seg i dritt så er det nok av det rundt om kring også. Selv kom jeg langt med å børste pelsen ofte med gummikarde, men gikk jeg med lyse bukser/skjørt så ble de grålige fra låra og ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe jepp! Kjenner mennesker som bor på "landet" som vasker hundene en gang i året, Tequila vasker jeg stort sett en gang i mnd, Lita litt skjeldnere. Hun er litt høyere opp fra bakken :)

Jeg bor i en del av det man kan kalle Oslo sentrum, og går faktisk ganske mye rundt i byen med min hund..

Hittil har jeg ikke vasket han, og jeg har hatt han siden november.

Dvs. Jeg har spylt av han med vann et par ganger men that's it..

Potene tørker jeg av før vi går inn om det er sølete ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så mye veisaltet, men asfaltstøvet. Har man hunder som liker å rulle seg i dritt så er det nok av det rundt om kring også. Selv kom jeg langt med å børste pelsen ofte med gummikarde, men gikk jeg med lyse bukser/skjørt så ble de grålige fra låra og ned.

Ja, det asfaltstøvet kan være ille. På vinteren holder jeg min hund mest mulig unna bilveiene både pga salt og asfaltstøv. Om han bare ser litt grå ut, får heller være, men pelsen blir jo så matt og guffen. Om han er full av leire etter å ha vært i parken eller skogen, så blir pelsen like fin igjen når man skyller den, men asfaltstøvet limer seg fast på en helt annen måte, og på min hund må jeg bruke sjampo for å få det ut. Men belgerpels er i hvertfall litt mer vann- og skittavstøtende enn bichonpels :)

Jeg bor i en del av det man kan kalle Oslo sentrum, og går faktisk ganske mye rundt i byen med min hund..

Hittil har jeg ikke vasket han, og jeg har hatt han siden november.

Dvs. Jeg har spylt av han med vann et par ganger men that's it..

Potene tørker jeg av før vi går inn om det er sølete ute.

Så er det litt forskjell på pelstyper, da vet du :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...