Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyretolk


Papillon

Recommended Posts

Det har blitt brent mennesker i "sannhetens navn" i tidligere tider, en får tro og håpe at vi har forbedret oss idag, tross vårt sekulariserte, gjennomvitenskaplige samfunn.

Husk på at utsagn som "Jorda er flat", "noen raser er mindreverdige" (altså IKKE HUNDEraser), "Det er klart det finnes troll" (og da snakker jeg ikke om sånne troll som vrir på alt det andre sier :rolleyes: ) har vært en gjengs oppfatning. Om et par hundre år ler de nok godt av mye av det vi tror i dag også - det er bare det at det er vanskelig å vite hvilken del ;) .

Dette er OT, og er ment som et sleivspark til alle som vet selv, vet best og vet for resten av verden også. De fortjener det!

Godt skrevet! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar
Det har blitt brent mennesker i "sannhetens navn" i tidligere tider, en får tro og håpe at vi har forbedret oss idag, tross vårt sekulariserte, gjennomvitenskaplige samfunn.

Husk på at utsagn som "Jorda er flat", "noen raser er mindreverdige" (altså IKKE HUNDEraser), "Det er klart det finnes troll" (og da snakker jeg ikke om sånne troll som vrir på alt det andre sier :rolleyes: ) har vært en gjengs oppfatning. Om et par hundre år ler de nok godt av mye av det vi tror i dag også - det er bare det at det er vanskelig å vite hvilken del :) .

Dette er OT, og er ment som et sleivspark til alle som vet selv, vet best og vet for resten av verden også. De fortjener det!

De aller fleste her har vel innrømmet at de tror det finnes mer mellom himmel og jord enn vi har oversikt over... Greia her er vel mangelen på "bevis". Det er masse svevende snakk, som beskriver hunden til omtrent enhver "ola Nordmann"

Jeg har stor tro på at det finnes masse mennesker der ute med forskjellige evner, også folk som kan "kommunisere" med dyr, men at de ville "misbruke" evnene sine ved å tolke enhver hund for eiers underholdnings skyld, tror jeg hva jeg vil om... Dessuten er det vel og sånn at det tar på noe innmari å bruke disse evnene, så at man kan ha det som en fulltids jobb er jo ganske utrolig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror, eller synes, at man selvsagt må være skeptisk til alt man ikke kan forklare på en "fornuftig" måte - enten det gjelder synske evner, trolldom, healing, og alt mulig sånt "alternativt".

Men å fnyse det vekk som idioti blir vel litt feil. Jeg er overbevist om at det finnes folk som kan se (føle) ting ikke alle andre kan, det skjer alt for mye uforklarlig til at alt kan forklares på en rasjonell og vitenskapelig måte.

Det som dog er viktig å tenke på, er selvsagt at det er ikke ALLE som kan dette - så det er liksom ikke bare å slå opp på Gule Sider og finne den som bor nærmest og tro for harde livet at DEN er en av de ytterst få som har "overnaturlig evner"...

Tenker på det 2ne sa tidligere ang. det å kalle det "hvasomhelst" - men hvis det hjelper eieren eller hunden så kan det da ikke spille noen som helst rolle hvordan ordvalget er?

Jeg var med på å arrangere et dressurkurs for litt siden, hvor faktisk Belgerpia var instruktør. Jeg vil ikke si at hun nødvendigvis kunne snakke med hundene - eller forklare oss deres innerste tanker. (Hva med et kurs på dette Belgerpia?)

MEN hun kom da saktens med endel råd, vink og forklaringer på hvorfor endel hunder "er som de er" og mye var pga eiernes feil måte å håndere hunden på.

Så med litt stikkord på hva man ønsker å løse av problemer med sin hund, vil troligvis en god instruktør også kunne komme med meget gode gjettinger på hva man har gjort feil tidligere, antar jeg..

Hvis hun hadde sagt at "Buster, sa til meg at han synes du er for dominant mot han" - så hadde vi ledd høyt..

Men når hun sa at "du har en veldig truende holdning mot lille Buster-dyret, han trekker seg litt unna deg.." så sier vi "AHA! SÅ lurt - DET har vi ikke tenkt på før!"

Så, det jeg vil fram til, så vil jeg tro at en dyktig "tolk" KAN hund, den kan se hundespråket, den vet massevis om forskjellige raser, og den kan også MYE om mennesker.

Jeg tror ikke det minste på folk som kan "tolke" (eller "heale") over telefonen. Men en slik som kommer hjem til en person, ser hunden i sitt hjemmemiljø, møter eieren, ser samspillet mellom de to, ser omgivelsene (miljøet), OG er superobservant på alle de millioner små tegn vi gir til våre omgivelser hele tiden... Tja - en slik hadde vært meget interessant å møte!

Om vedkommende snakker som "hundepsykolog", "tolk" eller "adferdsspesialist" er jo revnende likegyldig..

Dog faller hele mitt reonement her på "tolkene" som prøver seg på å fortelle om ting som hunden har opplevd tidligere... DET gjør det selvsagt mye mere morsomt å prøve å sette "feller" for dem - men det tenker man jo bare fordi man er skeptiker og ikke så lite "slem" av og til, da...

Men hvis de holder seg til "akkurat nå" - og hundens følelser - så ser jeg ikke det som noe urimelig at endel kan være dyktige på å tolke det de ser.

Men nei, jeg tror ikke jeg engang VIL vite hva hundene mine synes om meg, jeg...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har hørt om Frans av Asissi? En munk fra Italia, om jeg ikke husker feil, som det ble sagt forkynte evangeliet til dyr eller snakket med dyr. Det er ikke værst at kirken har "tatt vare på" denne munken, da det både er snakk om dyr og snakking med dyr. Kirken er jo ikke superkjent for å fokusere på dyr akkurat... Så igjen: at noen kan mer enn andre, ja, det tror jeg virkelig. Og at det er noen som gir uttrykk for at de kan mer enn andre og ikke kan det, ja, det tror jeg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

Dessuten er det vel og sånn at det tar på noe innmari å bruke disse evnene, så at man kan ha det som en fulltids jobb er jo ganske utrolig...

Tar på innmari? Hvorfor skulle det gjøre det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar på innmari? Hvorfor skulle det gjøre det?

Det er visstnok slitsomt psykisk. Kan sammenlignes med at det er mer slitsom psykisk å jobbe på et avlastningshjem for multifunksjonshemmede barn vs matvarbutikk (for å bruke et eksempel fra mitt eget liv). Kan tenke meg man må konsentrere seg ganske masse, og at mye "psykisk" energi blir brukt. Vi som er hundeeiere kan jo skjønne forskjellen på at hunden blir sliten mentalt og fysisk, alt avhengig av aktivitet. Og så blir man som menneske sliten av en dag på eksamen, selv om man stort sett har sittet i ro og skrevet noen sider..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er visstnok slitsomt psykisk. Kan sammenlignes med at det er mer slitsom psykisk å jobbe på et avlastningshjem for multifunksjonshemmede barn vs matvarbutikk (for å bruke et eksempel fra mitt eget liv). Kan tenke meg man må konsentrere seg ganske masse, og at mye "psykisk" energi blir brukt. Vi som er hundeeiere kan jo skjønne forskjellen på at hunden blir sliten mentalt og fysisk, alt avhengig av aktivitet. Og så blir man som menneske sliten av en dag på eksamen, selv om man stort sett har sittet i ro og skrevet noen sider..

Jeg er sliten om dagen og mye kommer nok av bekymring og for mye tenking!

Selv er jeg utrolig usikker på dette med dyretolker. Har aldri prøvd, men kunne godt tenkt meg til å prøve.. Men jeg betaler ikke masse penger for noe sånt her og nå, det tar jeg meg ikke råd til liksom. Ikke vet jeg om jeg hadde turt å prøvd noe lignende nå.. Hva om dyretolken slår spikeren på hodet og sier at Emma er usikker på en nykomling i huset og at hun er redd for å miste meg o.l?? :) Da hadde samvittigheten min ramlet sammen og brent opp til aske...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er visstnok slitsomt psykisk. Kan sammenlignes med at det er mer slitsom psykisk å jobbe på et avlastningshjem for multifunksjonshemmede barn vs matvarbutikk (for å bruke et eksempel fra mitt eget liv). Kan tenke meg man må konsentrere seg ganske masse, og at mye "psykisk" energi blir brukt. Vi som er hundeeiere kan jo skjønne forskjellen på at hunden blir sliten mentalt og fysisk, alt avhengig av aktivitet. Og så blir man som menneske sliten av en dag på eksamen, selv om man stort sett har sittet i ro og skrevet noen sider..

Vel, har du peiling på hva du driver med skal ikke det der være noe problem. Hvis du bruker av din egen energi til å gjøre dette så gjør du det på feil måte, om du skjønner :)

Og jeg har jobbet med multifunksjonshemmede barn i mange år og jeg har også jobbet matvarebutikk så ja skjønner hva du mener, men vet ikke helt om det blir i denne sammenhengen. (Og jeg hadde eksamen igår ;) )

Joda, det er fort gjort å bli litt sliten etter en sånn samtale, men ikke totalt utslitt...

Bare mine erfaringer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar på innmari? Hvorfor skulle det gjøre det?

Nå har jo flere svart på dette allerede, så jeg trenger vel i grunn ikke gjenta det... Men ja, det var psykisk jeg tenkte på... At de bruker mange "tanke-krefter", føler evt "vondter" og emosjoner osv... I hvert fall er det jo stadig det de sier på 6. sansen osv, at de blir slitne, triste, redde, glade, føler smerter, vondter osv...

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, har du peiling på hva du driver med skal ikke det der være noe problem. Hvis du bruker av din egen energi til å gjøre dette så gjør du det på feil måte, om du skjønner :)

Og jeg har jobbet med multifunksjonshemmede barn i mange år og jeg har også jobbet matvarebutikk så ja skjønner hva du mener, men vet ikke helt om det blir i denne sammenhengen. (Og jeg hadde eksamen igår ;) )

Joda, det er fort gjort å bli litt sliten etter en sånn samtale, men ikke totalt utslitt...

Bare mine erfaringer ;)

Nå har ikke jeg noe særlig erfaring å skryte av selv, men jeg kan tenke meg at hvis det er dette man gjør fra åtte til fire om morgenen, mandag til fredag, i 48 uker i året, da tror jeg det "tar innmari" på. (Nå antar jeg selvsagt at det ER noen som har slike evner, og at det er de "skikkelige" evnene vi snakker om.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo flere svart på dette allerede, så jeg trenger vel i grunn ikke gjenta det... Men ja, det var psykisk jeg tenkte på... At de bruker mange "tanke-krefter", føler evt "vondter" og emosjoner osv... I hvert fall er det jo stadig det de sier på 6. sansen osv, at de blir slitne, triste, redde, glade, føler smerter, vondter osv...

:)

Joda det er riktig, at de kjenner på emosjonene, og ja det tar på å kjenne på sånt, men det er alikvel noe med å bruke dine egne energier til sånt som blir feil.

Nå har ikke jeg noe særlig erfaring å skryte av selv, men jeg kan tenke meg at hvis det er dette man gjør fra åtte til fire om morgenen, mandag til fredag, i 48 uker i året, da tror jeg det "tar innmari" på. (Nå antar jeg selvsagt at det ER noen som har slike evner, og at det er de "skikkelige" evnene vi snakker om.)

Det blir jo en jobb det som det meste annet :) Kan jo trekke paralellene til psykologer som "er inni hodet" til pasienter hele dagen, de klarer seg jo stort sett bra de også, fordi de har lært seg teknikker som gjør at de kan la jobb være jobb. Klarer du ikke det så holder du ikke lenge i et yrke, uansett hvilket!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...