Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador kontra jaktlabrador?


Tuva3

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg lært noe nytt. Jeg er vokst opp med labrador, men denne var ikke en sånn kompakt sak. Den var litt smekker. Den var i alle fall ikke feit, noe som jo kunne komme av mye trim da...

Men så ser jeg at det er noe som heter jaktlabrador. Hurra. Jeg er jo så happy for alle raser som får beholde sine opprinnelige bruksegenskaper. Har noen her erfaring med disse to, labrador, kontra jaktlabrador, og kan fortelle meg om det er noe utover ekstriøret som er forskjellig? Og det er golden/jaktgolden? Er det flat coated også med sånn deling? Og disse "jakt-oppdrettede", de stiller man ikke ut? Men jeg hadde jo mye mere sansen for dem da... (noe med barndommens bilde i hodet, et labradoren ikke var en tykk liten marsipangris. Og dette var ikke vondt ment, for marsipan er GODT).

Vår labrador måtte avlives pga hd. Hvordan er det med rasen og hd i dag? Er de like mye plaget som for 15 år siden?

Takker på forhånd hvis noen orker å opplyse meg :ahappy: .

Skrevet

Har jaktlabbe selv, en frøken på snart 9 år. Har kun hatt denne varianten selv, men har hatt endel labbiser fra showlinjer på kurs via retrieverklubben.

Min erfaring så langt er at jaktlinjene er mer fokusert og utholden under trening og konkurranse, men de har også litt lettere for å stresse så dette må man huske på under trening. "Farlig, kan antennes!"

Ellers synes jeg personlig at jaktvariantene er noe mer høflig, de kaster seg ikke over fremmede sånn helt uten videre. De er litt mer avbalansert og førerorientert, trenger ikke bruke tiden på overfalle fremmede liksom :ahappy:

Helsemessig vet jeg ikke helt om det er så store forskjeller, har i grunnen ikke vært så opphengt i dette, om jeg noensinne skal ha retriever igjen så blir det fra jaktlinjer :yes:

Ser også litt forskjell i kjønnsdrift på hannene, jaktdyra er mer intressert i jobbe for sin eier istdenfor å løpe etter damer hele tiden.

Jaktlinjer er det både på labrador og golden som du nevnte, men også Flat. Disse er det vel ikke noe særlig av i Norge, men det finnes litt i Sverige.

Og nei, man stiller ikke disse jaktdyra.

Evntuelt kun for å få den sløyfen man trenger i forbindelse med andre championat, men det er ikke nødvendigvis så enkelt

å få den gule el blå sløyfen...

Edit: her er kanskje en tråd av interesse?

http://dyresonen.no/forum/index.php?showto...hl=jaktlabrador

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...