Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpekjøp - Jaktlabbe


charlotte

Recommended Posts

Dette er vel veldig individuelt da. Jeg har trent bikkje nr. 1 siden valpen kom i hus. Valpen har ikke lært en dritt enda og det trenger den heller ikke å gjøre på en god stund heller ;) Valper sover mye og inntrykk gjør dem slitne. Valper skal gjennomgå mye sosialisering og miljøtrening og etterpå sovner de av. Jeg har iallefall god tid til hund nr. 1 enda, men samvittigheten gnåler enda da - DET skal den ha! For hun KUNNE jo fått en litt lengre tur, for eksempel... Eller vi KUNNE gjort mye annet før valpen kom - men hvorfor?

Jeg syns charlotte skal se på kalenderen sin jeg. Har hun tid til to hunder så hvorfor ikke? Har hun derimot dårlig tid og mange andre ender som skal møtes så vil det vel kanskje ikke være en god idè å kjøpe seg valp. :(

Jeg regner med at du aldri har trent en hund til konkurranse tidligere ? Det krever MYE trening det - og ikke bare en tur i ny og ne liksom ;). Jeg tror faktisk ikke at folk som aldri har konkurrert egentlig skjønner hvor mye arbeid og trening som ligger bak en god konkurransehund før man har forsøkt selv - og oppdaget at to treninger i uka, nei det HOLDER faktisk ikke til å nå særlig langt ;).

Men selvsagt er Charlotte fullt i stand til å vurdere sine egne avgjørelser, men så lenge hun BER om motforestillinger, så må hun vel få det da, og ikke bare klapp på ryggen ? Eller ?

Sånn, bakdelene med å ha to hunder var det... Det finnes jo mange gode også, men pr i dag klarer jeg faktisk bare å se de positive ved å bare ha en hund.

Da er vi to ;). Etter å ha hatt to hunder kontinuerlig fra 1993 og fram til å fjor, så må jeg innrømme at livet som enehundeier er usigelig deilig ! Ok - man har dårlig samvittighet når dyret er alene hjemme, men så kan man til gjengjeld vie all treningstid til DENNE ene hunden, og slipper å ha dårlig samvittighet for den andre som må vente... Jepp - jeg ser fortsatt bare fordeler med en hund jeg ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Det er helt klart veldig viktig å få med seg det negative med det hele. Jeg hører faktisk mer på advarsler enn anbefalinger,og jeg setter pris på å få høre de negative sidene av saken. Da blir jeg dessto mer forberedt. Jeg tenker selv på alle de punktene nevnt over. Og så er jo ikke det største problemet når man får valpen og den første tiden, men når valpen vokser til og blir unghund og krever mye mer. Da ser jeg for meg at det kan bli endel ekstra jobb med to stykker. (tenker da på aktive, litt større hunder, ikke to pommer feks.)

Har man en rolig bedagelig hund som ikke gjør så mye ut av seg går det nok greiere. Men har man en hund som er aktiv og krevende, så bør man være obs på at en til hund kan bli ekstra arbeid. Min hund nå er snart 4,5 år, men oppfører seg som at hun skulle være 6 mnd til tider. Og jeg vet at med en liten valp oppi det hele kommer hun til å forbli i barndommen enda lengere og ja kanskje blir enda værre enn hun er nå. ;);)

Jeg syns det ser utrolig fristende ut å ha to hunder, bare det å oppleve det og se dem sammen. Og samtidig få en valp man kan utforme med den kunnskapen man har nå, kontra første gangen.. MEN samtidig har jeg egentlig helt nok med en hund. Så det er der fornuften min sier stopp. Jeg tenker: Har jeg EGENTLIG bruk for en til hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men hun ber om 5 gode grunner til å ikke få seg valp. Og da må hun regne med å få det og ikke bare stryk over ryggen og klar signal. Eller har jeg misforstått dette med diskusjonsfora?

Jovisst, men når hun sier hun har lyst, tid og energi nok til det så ser jeg ikke så mange gode grunner til å la være jeg. Men jeg går jo da selvfølgelig ut ifra at hun vet hva det kreves å trene hund til konkurranse, hun er jo ikke uten erfaring på det området. Hun vet at det hun har i dag ganges med to (går jeg ut ifra) så hvis drømmekullet kommer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jovisst, men når hun sier hun har lyst, tid og energi nok til det så ser jeg ikke så mange gode grunner til å la være jeg. Men jeg går jo da selvfølgelig ut ifra at hun vet hva det kreves å trene hund til konkurranse, hun er jo ikke uten erfaring på det området. Hun vet at det hun har i dag ganges med to (går jeg ut ifra) så hvis drømmekullet kommer...

Ja det var det jeg mente. Med fare for å tråkke ut i salaten med begge beina å lage pure, så er det ikke det samme å få seg to fam.hunder som det er å bevist skaffe seg to konkurransehunder. Det er ett fåtall som greier å hanskes med det. En må faktisk godta at det er EN av de to hundene som all konsentrasjon og fokus skal ligge på.

Og jeg må si at jeg beundrer de som faktisk greier av det, og jeg sier ikke at Charlotte vil fikse det, men det er en av falllemmene som man kanskje ikke vet før man sitter der med to hunder (og ikke ville høre på de som har prøvd det selv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne valpe syke greia er veldig smittsomt....

Ser ingen grunn til hvorfor du skal vente hvis du vet du har tid og har lyst. Den tenkte jeg... og ble solgt.. hehe spess når man vet det er et kull som kommer eller har kommet som man har SÅÅÅÅ lyst på valp av..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor har dere to hunder hvis dere finner så innmari mange grunner for å IKKE ha det? Hva er deres gode grunner, liksom?

Interessant for meg selv også, siden jeg ønsker meg nr 2. Men det er kanskje annerledes for meg, fordi jeg har en "ubrukelig" i forhold til konkurranse fra før av, og som uansett ikke skal hardtrenes hver dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange gode grunner for å avvente hund nr 2 (og 3, 4, 5 og 6)...

De tar tid og oppmerksomhet fra den andre hunden man allerede har - og tid til å trene.

Det er langt vanskeligere å farte rundt med 2 (store) hunder enn med 1 - for ikke å snakke om å få pass til 2 når man skal bort... Da er passemulighetene mer enn halvert.

Det koster dobbelt så mye i daglig drift.

Unoter/problematikker forsterkes og man har plutselig en "flokk" å oppdra. Det er lettere å få 1 hund til å slutte å bjeffe langs gjerdet, enn 2...

Drømmekullet - tja, valper lages det mye av i verden - og om en hundegenerasjon eller to så har man nye drømmekombinasjoner - og nye drømmer. Ha is i magen du, og nyt den hunden du har...

Mener

"Lotta"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor har dere to hunder hvis dere finner så innmari mange grunner for å IKKE ha det? Hva er deres gode grunner, liksom?

Vel jeg for min del har bare en hund, siden min andre hund ble avlivd for 4 uker siden.

Interessant for meg selv også, siden jeg ønsker meg nr 2. Men det er kanskje annerledes for meg, fordi jeg har en "ubrukelig" i forhold til konkurranse fra før av, og som uansett ikke skal hardtrenes hver dag?

:rolleyes: Noen flere som trenger å lære seg avreagering? At du definerer din egen rase som ubrukelig synes jeg er litt leit IW. Det er vel mange gode egenskaper i ulvehunden, og jeg er sikker på at de også er tøffe å ha to av, prøve å si det på en annen måte så ikke du får så såre tær... nei... kommer ikke på noe lurt jeg.. vanskelig å forklare til noen som ikke har lagt sjela si ned i å konkurrere med hundene sine, og da med høye ambisjoner. Noe jeg har hatt inntrykk av at Charlotte gjør med sin labbis, mulig jeg tar feil. For jeg snakker til henne som om hun har høye ambisjoner innen sin "sportsgren". Men nå føler jeg at vi kommer tilbake til dette med konkurranse og ikke konkurranse, det blir for dumt! Om dere føler dere tråkket på tærne av at noen av oss sier at det faktisk er mer krevende å ha to hunder om man skal konkurrere med begge, så prøv selv da vel. Feel free, men ikke si i ettertid at ingen advarte dere.

Edit: Presisere; jeg mener ikke i hverdagen, men å legge sjela si ned i to hunder for å få de opp i elite er vansklig. Det er en grunn til at de fleste lp utøvere i toppen, kun har en hund de trener fast med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel jeg for min del har bare en hund, siden min andre hund ble avlivd for 4 uker siden.

Jeg mente "dere" som i "dere som har to hunder", ikke rettet mot noen spesiell person.

Noen flere som trenger å lære seg avreagering? At du definerer din egen rase som ubrukelig synes jeg er litt leit IW. Det er vel mange gode egenskaper i ulvehunden, og jeg er sikker på at de også er tøffe å ha to av, prøve å si det på en annen måte så ikke du får så såre tær... nei... kommer ikke på noe lurt jeg.. vanskelig å forklare til noen som ikke har lagt sjela si ned i å konkurrere med hundene sine, og da med høye ambisjoner. Noe jeg har hatt inntrykk av at Charlotte gjør med sin labbis, mulig jeg tar feil. For jeg snakker til henne som om hun har høye ambisjoner innen sin "sportsgren". Men nå føler jeg at vi kommer tilbake til dette med konkurranse og ikke konkurranse, det blir for dumt! Om dere føler dere tråkket på tærne av at noen av oss sier at det faktisk er mer krevende å ha to hunder om man skal konkurrere med begge, så prøv selv da vel. Feel free, men ikke si i ettertid at ingen advarte dere.

Ubrukelig var satt i gåsetegn av en grunn. Jeg trener jo med min hund, men ikke like mye som en som vil konkurrere i jakt må gjøre. Hadde jeg syntes ulvehund var en totalt ubrukelig hund, ville jeg ikke hatt en, og jeg hadde gitt opp treningen for lengst. JA, det er tungt å trene, men det er gøy på sin måte.

Mitt innlegg var ikke ment hissig på noen måte, jeg lurte kun på:

1. Hva er de gode grunnene for å ha to hunder, altså de positive sidene

2. Hvor stor forskjell er det/er det mye "enklere" å ha to hunder, når en kun har ambisjoner om å konkurrere med den ene?

Jeg tar meg absolutt ikke nær av at det sies at å holde to konkurransehunder er mer krevende enn å ha to familiehunder eller en av hver. Dersom noen tolket innlegget mitt som sinna eller dårlig avreagert, så var det absolutt ikke sånn ment ;)

Grunnen til at jeg mente det er annerledes for meg, er jo nettopp fordi jeg ikke har knallambisjoner innen konkurranse med min nr. 1. Det skrev jeg fordi jeg ville vise forskjellen mellom Charlottes ønske om nr. 2, og mitt ønske om nr. 2.

Så håper jeg eventuelle misforståelser om sure toner er oppklart nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente "dere" som i "dere som har to hunder", ikke rettet mot noen spesiell person.

Ubrukelig var satt i gåsetegn av en grunn. Jeg trener jo med min hund, men ikke like mye som en som vil konkurrere i jakt må gjøre. Hadde jeg syntes ulvehund var en totalt ubrukelig hund, ville jeg ikke hatt en, og jeg hadde gitt opp treningen for lengst. JA, det er tungt å trene, men det er gøy på sin måte.

Mitt innlegg var ikke ment hissig på noen måte, jeg lurte kun på:

1. Hva er de gode grunnene for å ha to hunder, altså de positive sidene

2. Hvor stor forskjell er det/er det mye "enklere" å ha to hunder, når en kun har ambisjoner om å konkurrere med den ene?

Jeg tar meg absolutt ikke nær av at det sies at å holde to konkurransehunder er mer krevende enn å ha to familiehunder eller en av hver. Dersom noen tolket innlegget mitt som sinna eller dårlig avreagert, så var det absolutt ikke sånn ment ;)

Grunnen til at jeg mente det er annerledes for meg, er jo nettopp fordi jeg ikke har knallambisjoner innen konkurranse med min nr. 1. Det skrev jeg fordi jeg ville vise forskjellen mellom Charlottes ønske om nr. 2, og mitt ønske om nr. 2.

Så håper jeg eventuelle misforståelser om sure toner er oppklart nå ;)

*puster med maven* ;) Jepp de er avklart :(

Jeg personlig finner pr i dag ikke noen positive sider :rolleyes: Sånn rent bortsett fra at jeg fikk gå alene når jeg gikk med Schæfer og at de har selskap i hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn utenom konkurransetrening da, så vil jeg si at det er endel positive sider også.. Nå er jo ikke noen av mine i konkurransetrening for øyeblikket, så det kan jo hende jeg forandrer mening når jeg begynner å trene aktivt mot konk. Men i forhold til å ha to hunder som for øyeblikket er familiehunder, turhunder, og som blir trent med - på hobbybasis - så synes jeg det er flere fordeler.

Hundene har _veldig_ stor glede av hverandre. Både når de skal være alene, når vi er på tur, når vi har lekestund i hagen, osv. Det er leking, leking, leking, i forhold til en BC som konstant går og maser om å få trene på tur. For min del er det et stort pluss, jeg SER at hunden har det bedre. Dessuten er det dobbelt så mye kos. Og jeg vil veldig gjerne ha to hunder. Bortsett fra det er det igrunn ikke så mange flere fordeler. Med to hunder har man plutselig mange hunder. To er ikke 1+1, 2 er en flokk på en måte. Det blir MYE mer støvsuging. Trening må taes i to omganger. Det er dyrere. Men jeg er en lykkelig tohunds-eier jeg altså, det er helt supert når det fungerer så bra som det gjør her.

Nå blir jo vår situasjon annerledes igjen, fordi jeg ikke har fått en valp, jeg har fått en unghund som allerede er renslig, som allerede er miljøtrent, har innkalling, hverdagslydighet og kan være alene. Det gjør det myye lettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor har dere to hunder hvis dere finner så innmari mange grunner for å IKKE ha det? Hva er deres gode grunner, liksom?

Bare for å svare for meg selv - jeg har ikke bedt om noen grunn til å vente med valp nr 2, slik trådstarter gjør her:

Jeg trenger noen gode grunner til å vente med valp nr 2.

Sånn bortsett fra det - nei, jeg har ikke behov for to hunder, jeg hadde helt fint klart meg med bare en. Hvorfor jeg har to? Et gjennomtenkt impulskjøp.. Fordi jeg kan.. Helt enkelt..

Interessant for meg selv også, siden jeg ønsker meg nr 2. Men det er kanskje annerledes for meg, fordi jeg har en "ubrukelig" i forhold til konkurranse fra før av, og som uansett ikke skal hardtrenes hver dag?

Jepp, det blir anderledes for deg, fordi at trådstarter skriver videre i førsteinnlegget sitt:

Den eneste fattige grunnen jeg har til å vente er bare at jeg vil stille Lisa i AK på jaktprøve noen ganger først siden det innebærer mye trening, FØR jeg får enda en hund. Eller.. vil og vil... jeg vet at jeg BURDE vente til Lisa er ferdig i AK hvertfall...

Da vet jo trådstarter at det blir mye trening på den hunden hun alt har for å åpnå de premieringene hun ønsker på det, sant? Og en valp TAR tid, selv om de sover store deler av døgnet, og de krever ikke noe mindre etterhvert som de vokser opp, OM man ønsker å konkurrere med begge to (og det går jeg ut fra at Charlotte har, som er i oppstarten av en brukskennel på labrador, om jeg ikke har misforstått helt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flott å få litt forskjellige tilbakemeldinger, det er tydelig at mange tenker på det samme og veier for og i mot. Jeg falt litt tilbake til virkeligheten nå, det var deilig oppå den rosa skya men det er jo langvarige hundeliv det er snakk om.

Hvordan har dere det egentlig, som konkurrerer med 2 hunder? Jeg vil jo stille begge på prøve og har store ambisjoner for den jeg har fra før av og kanskje enda større for den neste hunden. Er det "lett" å ha to aktivt konkurrerende hunder? Må jo være mange som har det, og kanskje barn atpåtil.. *prøve å tenke litt frem*

Også tenker jeg litt forhold til trening.. så ville jeg fått stor glede i å ha to stk ved at begge må se på den andre trener og slappe av mens den andre fyker rundt og jobber, er ikke så lett å trene på å være i ro når man har én hund og man nesten alltid trener alene. Akkurat denne biten er alfa omega i vår "sport", det er det sikkert for mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den valpesyken er usansynlig smittsom... Men som enehundeier for første gang på fem år, så ser jeg helt klart argumentene til Margrete og co. Nå er vel sånt som støvsuging og pelsstell ekstra tydelig når man går fra cavalier og collie til petit. :) Og jeg er litt enig med de som sier at man skal være "ferdige" med første hunden før man skaffer seg et nytt konkuransehåp, eller egentlig en hund til i tillegg. Store ting om det er konkuranser eller issues man har som man jobber aktivt med vil "lide" når man får en hund til. Noen har kapasitet til å trene to eller flere konkuransehunder, klarer det helt utmerket. Jeg er helt klart ikke en av dem.

Likevel, jeg trives best med to hunder. Så det kommer nok en valp til her når knøtta er mer voksen i fjortisshuet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg kan gi deg en god grunn jeg:

Ikke skaff deg hund nr.2 før du er i den klassen du ønsker med nr.1. Det er utrolig slitsomt å drive med nyinnlæring av to hunder. Du må velge vekk nr.1 når nr.2 har nyinnlæring på øvelser som krever mannskap.

Dem fleste ser faktiskt ikke med godvilje på at du trener to hunder og vil ha dobbelt så mye som dem som bare har en hund.

Mitt råd (og ja jeg har høye mål, og jeg skal ikke skryte på meg for mye, men jeg tror jeg er den som er lengst oppe i klassene i denne tråden og har høyest ambisjoner):

Ikke skaff deg nr.2 før du vet du er i den klassen du skal være i, øvelsene er generalisert og den eldste er så klar i øvelsene at det egentlig kun er snakk om veldlikshold. Og vedlikehold i dem øverste klassene er faktisk mer enn nok.

Men det er mange pluss sider med to hunder, spesiellt om du faktisk liker å trene hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skaff deg hund nr.2 før du er i den klassen du ønsker med nr.1. Det er utrolig slitsomt å drive med nyinnlæring av to hunder. Du må velge vekk nr.1 når nr.2 har nyinnlæring på øvelser som krever mannskap. Dem fleste ser faktiskt ikke med godvilje på at du trener to hunder og vil ha dobbelt så mye som dem som bare har en hund.

Mitt råd (og ja jeg har høye mål, og jeg skal ikke skryte på meg for mye, men jeg tror jeg er den som er lengst oppe i klassene i denne tråden og har høyest ambisjoner):

Ikke skaff deg nr.2 før du vet du er i den klassen du skal være i, øvelsene er generalisert og den eldste er så klar i øvelsene at det egentlig kun er snakk om veldlikshold. Og vedlikehold i dem øverste klassene er faktisk mer enn nok.

Men det er mange pluss sider med to hunder, spesiellt om du faktisk liker å trene hund :P

Det er mye fornuftig i det Jeanette sier her, så det er bare å suge det til seg :). JEG kunne alltids hatt to hunder og trent med, men jeg har heller ikke de store ambisjonene om å nå til topps likoms, vi trener og konkurrerer når det passer sånn, men med tanke på hvor mye trening som lå bak vår debut i B-spor i fjor høst, så hadde ikke jeg hatt kapasitet til å trent enda en hund.

P.s. Jeanettet - jeg har faktisk aldri tenkt over dette med at noen trener to hunder jeg... hahahaha... men når du sier det nå, så må jeg vel nesten bli litt sur på deg da, på treningene, når du skal ha hjelp til BEGGE :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
P.s. Jeanettet - jeg har faktisk aldri tenkt over dette med at noen trener to hunder jeg... hahahaha... men når du sier det nå, så må jeg vel nesten bli litt sur på deg da, på treningene, når du skal ha hjelp til BEGGE :)

Ups skulle ikke ha sagt det :P Nå blir det bråk..

Men nå prøver jeg faktisk å bytte på hvilken hund jeg trener "seriøst" når jeg evt skal ha hjelp. Prøver å bare bli komandert med en hund. Kjører som oftest bare en hund når jeg runderer o.l.

Men iblandt så kjører jeg to om folk er så dumme at dem spør :) Takker ikke nei jeg da..

Men generellt så fører det til at det tar litt lengre tid før nr.2 modnes og kommer helt i gang. Men det kan faktisk også være en fordel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes at JeanetteH sier mye fornuftig her jeg(uten at jeg skal skryte på meg eksperterfaring).

Når det gjelder disse fantastiske kombinasjonene, så kommer det alltid nye...

Ja det er mye fornuftig her! Det er jo rimelig hardt arbeid å trene en hund til topps (ikke nødvendigvis til championat, men så langt/høyt man kommer) om ikke man skal ha valp/hundhund i tillegg som krever sitt for å få et godt grunnlag. Ser for meg at å sitte med en hund - la oss si eldste hunden greier seg i AK og rykker opp i EK da - innen da vil den yngste være klar for kurs og treninger og så debut i BK. Altså en hund i EK (evt AK hvis det stopper der) og en hund som trenes til debut i BK. Fytti katten, det kan bli mye. Ååh, jeg vil drive med hund på heltid!

Ups skulle ikke ha sagt det :) Nå blir det bråk..

Men nå prøver jeg faktisk å bytte på hvilken hund jeg trener "seriøst" når jeg evt skal ha hjelp. Prøver å bare bli komandert med en hund. Kjører som oftest bare en hund når jeg runderer o.l.

Men iblandt så kjører jeg to om folk er så dumme at dem spør :P Takker ikke nei jeg da..

Men generellt så fører det til at det tar litt lengre tid før nr.2 modnes og kommer helt i gang. Men det kan faktisk også være en fordel!

Hehe, siden du først nevner det.. ja det er litt slitsomt når det kommer folk på trening og kanskje opptil flere har med seg to hunder de skal trene. Blir litt sånn "herregud, bli ferdig a". Men hadde jeg hatt to selv så hadde jeg sikkert tatt det for gitt at jeg fikk hjelp til begge to :)

Så utrolig kjekt med en til valp :P Kjør på! Hvor gammel er hunden din nå? :P

Hun er 3 år! Starter i AK i sommer, vil ha 2 x 1AK i denne sesongen. EK neste sesong hvis AK går pipefritt :-P

*Trippelpost. Bruk redigeringsfunksjon. mod. Raksha*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sette sammen ditt og Lisas navn til CharLi eller ChaLis (Charli blir jo egentlig gutte navn)

Jeg skal ikke si noe for eller imot når det gjelder to hunder, for jeg har ikke hatt to hunder samtidig som jeg har hatt fult ansvar for alene, men jeg VET at jeg allerede nå gleder meg til bilder av Lisa og søsteren :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sette sammen ditt og Lisas navn til CharLi eller ChaLis (Charli blir jo egentlig gutte navn)

Jeg skal ikke si noe for eller imot når det gjelder to hunder, for jeg har ikke hatt to hunder samtidig som jeg har hatt fult ansvar for alene, men jeg VET at jeg allerede nå gleder meg til bilder av Lisa og søsteren :)

:):P Og jeg gleder meg til å henge de bildene opp på veggen! Hva med Cola, er det kult navn? haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid ønsket å ha to hunder og iallefall etter at jeg ble hundetreningsoman (?!). Dessuten, en belger?? Hvem søren har bare eeen (1) belger?

Har nå slått fra meg tanken på hund nummer to fordi jeg ønsker meg barn i løpet av noen år, iallefall før Cane er gammel og grå, og med to hunder og barn tror jeg hundene hadde blitt skadelidende av min mangel på tid. Man er gjerne på jobb fra 7-3, kommer hjem en halvtime-time etterpå og skal lage middag, så er gjerne klokken 5.-5.30 før den er laget og fordøyd. Så legger gjerne ungene seg i 8-9 tida alt etter hvor gamle de er. Så på de 2,5 - 4 timene skal husvask, klesvask, rydding, samvær med barn og hundetrening unnagjøres. Nå vil forhåpentligvis Cane være godt voksen og rutinert når ungen(e) eventuelt kommer og jeg vil ha nok i massevis med å prøve å vedlikeholde treningen av ham regner jeg med.

Dette kan jo være viktig å tenke på dersom en planlegger familieforøkelse i den første hundens levetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...