Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpekjøp - Jaktlabbe


charlotte

Recommended Posts

Skrevet
Dette er vel veldig individuelt da. Jeg har trent bikkje nr. 1 siden valpen kom i hus. Valpen har ikke lært en dritt enda og det trenger den heller ikke å gjøre på en god stund heller ;) Valper sover mye og inntrykk gjør dem slitne. Valper skal gjennomgå mye sosialisering og miljøtrening og etterpå sovner de av. Jeg har iallefall god tid til hund nr. 1 enda, men samvittigheten gnåler enda da - DET skal den ha! For hun KUNNE jo fått en litt lengre tur, for eksempel... Eller vi KUNNE gjort mye annet før valpen kom - men hvorfor?

Jeg syns charlotte skal se på kalenderen sin jeg. Har hun tid til to hunder så hvorfor ikke? Har hun derimot dårlig tid og mange andre ender som skal møtes så vil det vel kanskje ikke være en god idè å kjøpe seg valp. :(

Jeg regner med at du aldri har trent en hund til konkurranse tidligere ? Det krever MYE trening det - og ikke bare en tur i ny og ne liksom ;). Jeg tror faktisk ikke at folk som aldri har konkurrert egentlig skjønner hvor mye arbeid og trening som ligger bak en god konkurransehund før man har forsøkt selv - og oppdaget at to treninger i uka, nei det HOLDER faktisk ikke til å nå særlig langt ;).

Men selvsagt er Charlotte fullt i stand til å vurdere sine egne avgjørelser, men så lenge hun BER om motforestillinger, så må hun vel få det da, og ikke bare klapp på ryggen ? Eller ?

Sånn, bakdelene med å ha to hunder var det... Det finnes jo mange gode også, men pr i dag klarer jeg faktisk bare å se de positive ved å bare ha en hund.

Da er vi to ;). Etter å ha hatt to hunder kontinuerlig fra 1993 og fram til å fjor, så må jeg innrømme at livet som enehundeier er usigelig deilig ! Ok - man har dårlig samvittighet når dyret er alene hjemme, men så kan man til gjengjeld vie all treningstid til DENNE ene hunden, og slipper å ha dårlig samvittighet for den andre som må vente... Jepp - jeg ser fortsatt bare fordeler med en hund jeg ;).

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Det er helt klart veldig viktig å få med seg det negative med det hele. Jeg hører faktisk mer på advarsler enn anbefalinger,og jeg setter pris på å få høre de negative sidene av saken. Da blir jeg dessto mer forberedt. Jeg tenker selv på alle de punktene nevnt over. Og så er jo ikke det største problemet når man får valpen og den første tiden, men når valpen vokser til og blir unghund og krever mye mer. Da ser jeg for meg at det kan bli endel ekstra jobb med to stykker. (tenker da på aktive, litt større hunder, ikke to pommer feks.)

Har man en rolig bedagelig hund som ikke gjør så mye ut av seg går det nok greiere. Men har man en hund som er aktiv og krevende, så bør man være obs på at en til hund kan bli ekstra arbeid. Min hund nå er snart 4,5 år, men oppfører seg som at hun skulle være 6 mnd til tider. Og jeg vet at med en liten valp oppi det hele kommer hun til å forbli i barndommen enda lengere og ja kanskje blir enda værre enn hun er nå. ;);)

Jeg syns det ser utrolig fristende ut å ha to hunder, bare det å oppleve det og se dem sammen. Og samtidig få en valp man kan utforme med den kunnskapen man har nå, kontra første gangen.. MEN samtidig har jeg egentlig helt nok med en hund. Så det er der fornuften min sier stopp. Jeg tenker: Har jeg EGENTLIG bruk for en til hund?

Skrevet
Ja, men hun ber om 5 gode grunner til å ikke få seg valp. Og da må hun regne med å få det og ikke bare stryk over ryggen og klar signal. Eller har jeg misforstått dette med diskusjonsfora?

Jovisst, men når hun sier hun har lyst, tid og energi nok til det så ser jeg ikke så mange gode grunner til å la være jeg. Men jeg går jo da selvfølgelig ut ifra at hun vet hva det kreves å trene hund til konkurranse, hun er jo ikke uten erfaring på det området. Hun vet at det hun har i dag ganges med to (går jeg ut ifra) så hvis drømmekullet kommer...

Skrevet
Jovisst, men når hun sier hun har lyst, tid og energi nok til det så ser jeg ikke så mange gode grunner til å la være jeg. Men jeg går jo da selvfølgelig ut ifra at hun vet hva det kreves å trene hund til konkurranse, hun er jo ikke uten erfaring på det området. Hun vet at det hun har i dag ganges med to (går jeg ut ifra) så hvis drømmekullet kommer...

Ja det var det jeg mente. Med fare for å tråkke ut i salaten med begge beina å lage pure, så er det ikke det samme å få seg to fam.hunder som det er å bevist skaffe seg to konkurransehunder. Det er ett fåtall som greier å hanskes med det. En må faktisk godta at det er EN av de to hundene som all konsentrasjon og fokus skal ligge på.

Og jeg må si at jeg beundrer de som faktisk greier av det, og jeg sier ikke at Charlotte vil fikse det, men det er en av falllemmene som man kanskje ikke vet før man sitter der med to hunder (og ikke ville høre på de som har prøvd det selv)

Skrevet

Denne valpe syke greia er veldig smittsomt....

Ser ingen grunn til hvorfor du skal vente hvis du vet du har tid og har lyst. Den tenkte jeg... og ble solgt.. hehe spess når man vet det er et kull som kommer eller har kommet som man har SÅÅÅÅ lyst på valp av..

Skrevet

Hvorfor har dere to hunder hvis dere finner så innmari mange grunner for å IKKE ha det? Hva er deres gode grunner, liksom?

Interessant for meg selv også, siden jeg ønsker meg nr 2. Men det er kanskje annerledes for meg, fordi jeg har en "ubrukelig" i forhold til konkurranse fra før av, og som uansett ikke skal hardtrenes hver dag?

Skrevet

Det er mange gode grunner for å avvente hund nr 2 (og 3, 4, 5 og 6)...

De tar tid og oppmerksomhet fra den andre hunden man allerede har - og tid til å trene.

Det er langt vanskeligere å farte rundt med 2 (store) hunder enn med 1 - for ikke å snakke om å få pass til 2 når man skal bort... Da er passemulighetene mer enn halvert.

Det koster dobbelt så mye i daglig drift.

Unoter/problematikker forsterkes og man har plutselig en "flokk" å oppdra. Det er lettere å få 1 hund til å slutte å bjeffe langs gjerdet, enn 2...

Drømmekullet - tja, valper lages det mye av i verden - og om en hundegenerasjon eller to så har man nye drømmekombinasjoner - og nye drømmer. Ha is i magen du, og nyt den hunden du har...

Mener

"Lotta"

Skrevet
Hvorfor har dere to hunder hvis dere finner så innmari mange grunner for å IKKE ha det? Hva er deres gode grunner, liksom?

Vel jeg for min del har bare en hund, siden min andre hund ble avlivd for 4 uker siden.

Interessant for meg selv også, siden jeg ønsker meg nr 2. Men det er kanskje annerledes for meg, fordi jeg har en "ubrukelig" i forhold til konkurranse fra før av, og som uansett ikke skal hardtrenes hver dag?

:rolleyes: Noen flere som trenger å lære seg avreagering? At du definerer din egen rase som ubrukelig synes jeg er litt leit IW. Det er vel mange gode egenskaper i ulvehunden, og jeg er sikker på at de også er tøffe å ha to av, prøve å si det på en annen måte så ikke du får så såre tær... nei... kommer ikke på noe lurt jeg.. vanskelig å forklare til noen som ikke har lagt sjela si ned i å konkurrere med hundene sine, og da med høye ambisjoner. Noe jeg har hatt inntrykk av at Charlotte gjør med sin labbis, mulig jeg tar feil. For jeg snakker til henne som om hun har høye ambisjoner innen sin "sportsgren". Men nå føler jeg at vi kommer tilbake til dette med konkurranse og ikke konkurranse, det blir for dumt! Om dere føler dere tråkket på tærne av at noen av oss sier at det faktisk er mer krevende å ha to hunder om man skal konkurrere med begge, så prøv selv da vel. Feel free, men ikke si i ettertid at ingen advarte dere.

Edit: Presisere; jeg mener ikke i hverdagen, men å legge sjela si ned i to hunder for å få de opp i elite er vansklig. Det er en grunn til at de fleste lp utøvere i toppen, kun har en hund de trener fast med...

Skrevet
Vel jeg for min del har bare en hund, siden min andre hund ble avlivd for 4 uker siden.

Jeg mente "dere" som i "dere som har to hunder", ikke rettet mot noen spesiell person.

Noen flere som trenger å lære seg avreagering? At du definerer din egen rase som ubrukelig synes jeg er litt leit IW. Det er vel mange gode egenskaper i ulvehunden, og jeg er sikker på at de også er tøffe å ha to av, prøve å si det på en annen måte så ikke du får så såre tær... nei... kommer ikke på noe lurt jeg.. vanskelig å forklare til noen som ikke har lagt sjela si ned i å konkurrere med hundene sine, og da med høye ambisjoner. Noe jeg har hatt inntrykk av at Charlotte gjør med sin labbis, mulig jeg tar feil. For jeg snakker til henne som om hun har høye ambisjoner innen sin "sportsgren". Men nå føler jeg at vi kommer tilbake til dette med konkurranse og ikke konkurranse, det blir for dumt! Om dere føler dere tråkket på tærne av at noen av oss sier at det faktisk er mer krevende å ha to hunder om man skal konkurrere med begge, så prøv selv da vel. Feel free, men ikke si i ettertid at ingen advarte dere.

Ubrukelig var satt i gåsetegn av en grunn. Jeg trener jo med min hund, men ikke like mye som en som vil konkurrere i jakt må gjøre. Hadde jeg syntes ulvehund var en totalt ubrukelig hund, ville jeg ikke hatt en, og jeg hadde gitt opp treningen for lengst. JA, det er tungt å trene, men det er gøy på sin måte.

Mitt innlegg var ikke ment hissig på noen måte, jeg lurte kun på:

1. Hva er de gode grunnene for å ha to hunder, altså de positive sidene

2. Hvor stor forskjell er det/er det mye "enklere" å ha to hunder, når en kun har ambisjoner om å konkurrere med den ene?

Jeg tar meg absolutt ikke nær av at det sies at å holde to konkurransehunder er mer krevende enn å ha to familiehunder eller en av hver. Dersom noen tolket innlegget mitt som sinna eller dårlig avreagert, så var det absolutt ikke sånn ment ;)

Grunnen til at jeg mente det er annerledes for meg, er jo nettopp fordi jeg ikke har knallambisjoner innen konkurranse med min nr. 1. Det skrev jeg fordi jeg ville vise forskjellen mellom Charlottes ønske om nr. 2, og mitt ønske om nr. 2.

Så håper jeg eventuelle misforståelser om sure toner er oppklart nå ;)

Skrevet
Jeg mente "dere" som i "dere som har to hunder", ikke rettet mot noen spesiell person.

Ubrukelig var satt i gåsetegn av en grunn. Jeg trener jo med min hund, men ikke like mye som en som vil konkurrere i jakt må gjøre. Hadde jeg syntes ulvehund var en totalt ubrukelig hund, ville jeg ikke hatt en, og jeg hadde gitt opp treningen for lengst. JA, det er tungt å trene, men det er gøy på sin måte.

Mitt innlegg var ikke ment hissig på noen måte, jeg lurte kun på:

1. Hva er de gode grunnene for å ha to hunder, altså de positive sidene

2. Hvor stor forskjell er det/er det mye "enklere" å ha to hunder, når en kun har ambisjoner om å konkurrere med den ene?

Jeg tar meg absolutt ikke nær av at det sies at å holde to konkurransehunder er mer krevende enn å ha to familiehunder eller en av hver. Dersom noen tolket innlegget mitt som sinna eller dårlig avreagert, så var det absolutt ikke sånn ment ;)

Grunnen til at jeg mente det er annerledes for meg, er jo nettopp fordi jeg ikke har knallambisjoner innen konkurranse med min nr. 1. Det skrev jeg fordi jeg ville vise forskjellen mellom Charlottes ønske om nr. 2, og mitt ønske om nr. 2.

Så håper jeg eventuelle misforståelser om sure toner er oppklart nå ;)

*puster med maven* ;) Jepp de er avklart :(

Jeg personlig finner pr i dag ikke noen positive sider :rolleyes: Sånn rent bortsett fra at jeg fikk gå alene når jeg gikk med Schæfer og at de har selskap i hverandre.

Skrevet

Sånn utenom konkurransetrening da, så vil jeg si at det er endel positive sider også.. Nå er jo ikke noen av mine i konkurransetrening for øyeblikket, så det kan jo hende jeg forandrer mening når jeg begynner å trene aktivt mot konk. Men i forhold til å ha to hunder som for øyeblikket er familiehunder, turhunder, og som blir trent med - på hobbybasis - så synes jeg det er flere fordeler.

Hundene har _veldig_ stor glede av hverandre. Både når de skal være alene, når vi er på tur, når vi har lekestund i hagen, osv. Det er leking, leking, leking, i forhold til en BC som konstant går og maser om å få trene på tur. For min del er det et stort pluss, jeg SER at hunden har det bedre. Dessuten er det dobbelt så mye kos. Og jeg vil veldig gjerne ha to hunder. Bortsett fra det er det igrunn ikke så mange flere fordeler. Med to hunder har man plutselig mange hunder. To er ikke 1+1, 2 er en flokk på en måte. Det blir MYE mer støvsuging. Trening må taes i to omganger. Det er dyrere. Men jeg er en lykkelig tohunds-eier jeg altså, det er helt supert når det fungerer så bra som det gjør her.

Nå blir jo vår situasjon annerledes igjen, fordi jeg ikke har fått en valp, jeg har fått en unghund som allerede er renslig, som allerede er miljøtrent, har innkalling, hverdagslydighet og kan være alene. Det gjør det myye lettere.

Skrevet
Hvorfor har dere to hunder hvis dere finner så innmari mange grunner for å IKKE ha det? Hva er deres gode grunner, liksom?

Bare for å svare for meg selv - jeg har ikke bedt om noen grunn til å vente med valp nr 2, slik trådstarter gjør her:

Jeg trenger noen gode grunner til å vente med valp nr 2.

Sånn bortsett fra det - nei, jeg har ikke behov for to hunder, jeg hadde helt fint klart meg med bare en. Hvorfor jeg har to? Et gjennomtenkt impulskjøp.. Fordi jeg kan.. Helt enkelt..

Interessant for meg selv også, siden jeg ønsker meg nr 2. Men det er kanskje annerledes for meg, fordi jeg har en "ubrukelig" i forhold til konkurranse fra før av, og som uansett ikke skal hardtrenes hver dag?

Jepp, det blir anderledes for deg, fordi at trådstarter skriver videre i førsteinnlegget sitt:

Den eneste fattige grunnen jeg har til å vente er bare at jeg vil stille Lisa i AK på jaktprøve noen ganger først siden det innebærer mye trening, FØR jeg får enda en hund. Eller.. vil og vil... jeg vet at jeg BURDE vente til Lisa er ferdig i AK hvertfall...

Da vet jo trådstarter at det blir mye trening på den hunden hun alt har for å åpnå de premieringene hun ønsker på det, sant? Og en valp TAR tid, selv om de sover store deler av døgnet, og de krever ikke noe mindre etterhvert som de vokser opp, OM man ønsker å konkurrere med begge to (og det går jeg ut fra at Charlotte har, som er i oppstarten av en brukskennel på labrador, om jeg ikke har misforstått helt).

Skrevet

Det er flott å få litt forskjellige tilbakemeldinger, det er tydelig at mange tenker på det samme og veier for og i mot. Jeg falt litt tilbake til virkeligheten nå, det var deilig oppå den rosa skya men det er jo langvarige hundeliv det er snakk om.

Hvordan har dere det egentlig, som konkurrerer med 2 hunder? Jeg vil jo stille begge på prøve og har store ambisjoner for den jeg har fra før av og kanskje enda større for den neste hunden. Er det "lett" å ha to aktivt konkurrerende hunder? Må jo være mange som har det, og kanskje barn atpåtil.. *prøve å tenke litt frem*

Også tenker jeg litt forhold til trening.. så ville jeg fått stor glede i å ha to stk ved at begge må se på den andre trener og slappe av mens den andre fyker rundt og jobber, er ikke så lett å trene på å være i ro når man har én hund og man nesten alltid trener alene. Akkurat denne biten er alfa omega i vår "sport", det er det sikkert for mange.

Skrevet

Den valpesyken er usansynlig smittsom... Men som enehundeier for første gang på fem år, så ser jeg helt klart argumentene til Margrete og co. Nå er vel sånt som støvsuging og pelsstell ekstra tydelig når man går fra cavalier og collie til petit. :) Og jeg er litt enig med de som sier at man skal være "ferdige" med første hunden før man skaffer seg et nytt konkuransehåp, eller egentlig en hund til i tillegg. Store ting om det er konkuranser eller issues man har som man jobber aktivt med vil "lide" når man får en hund til. Noen har kapasitet til å trene to eller flere konkuransehunder, klarer det helt utmerket. Jeg er helt klart ikke en av dem.

Likevel, jeg trives best med to hunder. Så det kommer nok en valp til her når knøtta er mer voksen i fjortisshuet sitt.

Guest Jonna
Skrevet

Jeg kan gi deg en god grunn jeg:

Ikke skaff deg hund nr.2 før du er i den klassen du ønsker med nr.1. Det er utrolig slitsomt å drive med nyinnlæring av to hunder. Du må velge vekk nr.1 når nr.2 har nyinnlæring på øvelser som krever mannskap.

Dem fleste ser faktiskt ikke med godvilje på at du trener to hunder og vil ha dobbelt så mye som dem som bare har en hund.

Mitt råd (og ja jeg har høye mål, og jeg skal ikke skryte på meg for mye, men jeg tror jeg er den som er lengst oppe i klassene i denne tråden og har høyest ambisjoner):

Ikke skaff deg nr.2 før du vet du er i den klassen du skal være i, øvelsene er generalisert og den eldste er så klar i øvelsene at det egentlig kun er snakk om veldlikshold. Og vedlikehold i dem øverste klassene er faktisk mer enn nok.

Men det er mange pluss sider med to hunder, spesiellt om du faktisk liker å trene hund :)

Skrevet

Synes at JeanetteH sier mye fornuftig her jeg(uten at jeg skal skryte på meg eksperterfaring).

Når det gjelder disse fantastiske kombinasjonene, så kommer det alltid nye...

Skrevet
Ikke skaff deg hund nr.2 før du er i den klassen du ønsker med nr.1. Det er utrolig slitsomt å drive med nyinnlæring av to hunder. Du må velge vekk nr.1 når nr.2 har nyinnlæring på øvelser som krever mannskap. Dem fleste ser faktiskt ikke med godvilje på at du trener to hunder og vil ha dobbelt så mye som dem som bare har en hund.

Mitt råd (og ja jeg har høye mål, og jeg skal ikke skryte på meg for mye, men jeg tror jeg er den som er lengst oppe i klassene i denne tråden og har høyest ambisjoner):

Ikke skaff deg nr.2 før du vet du er i den klassen du skal være i, øvelsene er generalisert og den eldste er så klar i øvelsene at det egentlig kun er snakk om veldlikshold. Og vedlikehold i dem øverste klassene er faktisk mer enn nok.

Men det er mange pluss sider med to hunder, spesiellt om du faktisk liker å trene hund :P

Det er mye fornuftig i det Jeanette sier her, så det er bare å suge det til seg :). JEG kunne alltids hatt to hunder og trent med, men jeg har heller ikke de store ambisjonene om å nå til topps likoms, vi trener og konkurrerer når det passer sånn, men med tanke på hvor mye trening som lå bak vår debut i B-spor i fjor høst, så hadde ikke jeg hatt kapasitet til å trent enda en hund.

P.s. Jeanettet - jeg har faktisk aldri tenkt over dette med at noen trener to hunder jeg... hahahaha... men når du sier det nå, så må jeg vel nesten bli litt sur på deg da, på treningene, når du skal ha hjelp til BEGGE :)

Guest Jonna
Skrevet
P.s. Jeanettet - jeg har faktisk aldri tenkt over dette med at noen trener to hunder jeg... hahahaha... men når du sier det nå, så må jeg vel nesten bli litt sur på deg da, på treningene, når du skal ha hjelp til BEGGE :)

Ups skulle ikke ha sagt det :P Nå blir det bråk..

Men nå prøver jeg faktisk å bytte på hvilken hund jeg trener "seriøst" når jeg evt skal ha hjelp. Prøver å bare bli komandert med en hund. Kjører som oftest bare en hund når jeg runderer o.l.

Men iblandt så kjører jeg to om folk er så dumme at dem spør :) Takker ikke nei jeg da..

Men generellt så fører det til at det tar litt lengre tid før nr.2 modnes og kommer helt i gang. Men det kan faktisk også være en fordel!

Skrevet
Synes at JeanetteH sier mye fornuftig her jeg(uten at jeg skal skryte på meg eksperterfaring).

Når det gjelder disse fantastiske kombinasjonene, så kommer det alltid nye...

Ja det er mye fornuftig her! Det er jo rimelig hardt arbeid å trene en hund til topps (ikke nødvendigvis til championat, men så langt/høyt man kommer) om ikke man skal ha valp/hundhund i tillegg som krever sitt for å få et godt grunnlag. Ser for meg at å sitte med en hund - la oss si eldste hunden greier seg i AK og rykker opp i EK da - innen da vil den yngste være klar for kurs og treninger og så debut i BK. Altså en hund i EK (evt AK hvis det stopper der) og en hund som trenes til debut i BK. Fytti katten, det kan bli mye. Ååh, jeg vil drive med hund på heltid!

Ups skulle ikke ha sagt det :) Nå blir det bråk..

Men nå prøver jeg faktisk å bytte på hvilken hund jeg trener "seriøst" når jeg evt skal ha hjelp. Prøver å bare bli komandert med en hund. Kjører som oftest bare en hund når jeg runderer o.l.

Men iblandt så kjører jeg to om folk er så dumme at dem spør :P Takker ikke nei jeg da..

Men generellt så fører det til at det tar litt lengre tid før nr.2 modnes og kommer helt i gang. Men det kan faktisk også være en fordel!

Hehe, siden du først nevner det.. ja det er litt slitsomt når det kommer folk på trening og kanskje opptil flere har med seg to hunder de skal trene. Blir litt sånn "herregud, bli ferdig a". Men hadde jeg hatt to selv så hadde jeg sikkert tatt det for gitt at jeg fikk hjelp til begge to :)

Så utrolig kjekt med en til valp :P Kjør på! Hvor gammel er hunden din nå? :P

Hun er 3 år! Starter i AK i sommer, vil ha 2 x 1AK i denne sesongen. EK neste sesong hvis AK går pipefritt :-P

*Trippelpost. Bruk redigeringsfunksjon. mod. Raksha*

Skrevet

Sette sammen ditt og Lisas navn til CharLi eller ChaLis (Charli blir jo egentlig gutte navn)

Jeg skal ikke si noe for eller imot når det gjelder to hunder, for jeg har ikke hatt to hunder samtidig som jeg har hatt fult ansvar for alene, men jeg VET at jeg allerede nå gleder meg til bilder av Lisa og søsteren :)

Skrevet
Sette sammen ditt og Lisas navn til CharLi eller ChaLis (Charli blir jo egentlig gutte navn)

Jeg skal ikke si noe for eller imot når det gjelder to hunder, for jeg har ikke hatt to hunder samtidig som jeg har hatt fult ansvar for alene, men jeg VET at jeg allerede nå gleder meg til bilder av Lisa og søsteren :)

:):P Og jeg gleder meg til å henge de bildene opp på veggen! Hva med Cola, er det kult navn? haha

Skrevet

Jeg har alltid ønsket å ha to hunder og iallefall etter at jeg ble hundetreningsoman (?!). Dessuten, en belger?? Hvem søren har bare eeen (1) belger?

Har nå slått fra meg tanken på hund nummer to fordi jeg ønsker meg barn i løpet av noen år, iallefall før Cane er gammel og grå, og med to hunder og barn tror jeg hundene hadde blitt skadelidende av min mangel på tid. Man er gjerne på jobb fra 7-3, kommer hjem en halvtime-time etterpå og skal lage middag, så er gjerne klokken 5.-5.30 før den er laget og fordøyd. Så legger gjerne ungene seg i 8-9 tida alt etter hvor gamle de er. Så på de 2,5 - 4 timene skal husvask, klesvask, rydding, samvær med barn og hundetrening unnagjøres. Nå vil forhåpentligvis Cane være godt voksen og rutinert når ungen(e) eventuelt kommer og jeg vil ha nok i massevis med å prøve å vedlikeholde treningen av ham regner jeg med.

Dette kan jo være viktig å tenke på dersom en planlegger familieforøkelse i den første hundens levetid.

Skrevet
:):P Og jeg gleder meg til å henge de bildene opp på veggen! Hva med Cola, er det kult navn? haha

Cola eller Pepsi :)

Blir det noe av avel planene på Lisa?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...