Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis orm i magen....


Vala

Recommended Posts

Skrevet

vil denne være levende når hunden kaster opp?

Altså, Soffen spydde ut maten sin idag OG det kan være rester av kyllingkjøtt, men jeg er ikke sikker på hva de trevlene jeg så innimellom tørrfôrkulene var. Uansett, så var de veldig "døde" av seg, trevlene altså. Så hvis noen kan fortelle meg at ormer overlever i oppkast (ala magesyre osv osv??)- så var det jo ikke ormer jeg så.

Skrevet

Vil ikke ormen leve i tarmen og ikke i magesekken? Man kaster vel ikke opp tarminnholdet sitt, og ormen vil leve ikke klare å overleve den lave pHen i magesekken?

Skrevet

Min erfaring med orm som hunden kaster opp er at den er spaghetti lignende og kommer ofte i klaser. og ja. den beveger seg. Hunden som muttern hadde en gang i tiden fikk orm. Og gud så ekkelt det var:S Spiste ikke spaghetti på laaaang tid etter. Er vel det man kaller spolorm eller noe

Skrevet

det er vell ikke normalt at hunder spyr ut mark vel???

den lever i tarmen og kommer ut med avføring. om hunden din spyr mark ville jeg øyeblikkelig kontaktet dyrelege!!

hørtes merkelig ut i mine ører detta.

Skrevet

Da Ronja var valp hadde hun ikke fått ormekur hos "oppdretter".. Vi gav ormekur med en gang, og hun spydde opp gummilignende marker i lang tid. De så ut som morknede gummistrikker som var klippet over.. Skikkelig ekkelt..

Skrevet
Da Ronja var valp hadde hun ikke fått ormekur hos "oppdretter".. Vi gav ormekur med en gang, og hun spydde opp gummilignende marker i lang tid. De så ut som morknede gummistrikker som var klippet over.. Skikkelig ekkelt..

er dette ett vanlig fenomen?

aldri sett hunder kaste opp mark jeg ... :P

Skrevet
er dette ett vanlig fenomen?

aldri sett hunder kaste opp mark jeg ... :P

*ler* Ikke jeg heller- Men jeg har hørt om det.

Aner ikke om det var mark eller ei jeg så. Som sagt, kan det være trævler av kyllingkjøtt (det var stekt kjøtt). Men, gutten er okke som satt på en kur, fordi det er år og dag siden sist omgang. Og det samme må jo da selvfølgelig kattebeistene mine også gjennomgå, markkur altså ;)

"En for alle, alle for en!"

Skrevet

Vil si det er normalt om ormen blir stor nok. men vil tippe at blir dem tatt på ett tidlig stadium så går dem ut bakveien. Når katter kan spy orm så kan vel hunder det og vil jeg tro. Min hund har ikke gjort dette da. Men mutterns gamle har.

Skrevet
er dette ett vanlig fenomen?

aldri sett hunder kaste opp mark jeg ... :P

aner ikke om det er vanlig.. hun hadde antagelig gått med ormen i magen ganske lenge.. så de var blitt skikkelig store.. De var døde da hun kastet dem opp.

Skrevet

Visse typer innvollsmark har et hvilestadie i lungene i løpet av livssyklusen sin. Hunden har da gjerne symptomer som tørrhoste og kan gjerne kaste opp synlig mark/egg.

Marken bor i tarmene - ikke i magesekken (magesyren tar knekken av det meste).

HER kan du lese mer om både symptomer, typer innvollsorm og behandlingsformer.

Skrevet
Visse typer innvollsmark har et hvilestadie i lungene i løpet av livssyklusen sin. Hunden har da gjerne symptomer som tørrhoste og kan gjerne kaste opp synlig mark/egg.

Marken bor i tarmene - ikke i magesekken (magesyren tar knekken av det meste).

HER kan du lese mer om både symptomer, typer innvollsorm og behandlingsformer.

ville ikke hunden vært i dårlig almentilstand om den har mark i lungene?

høres ikke bra ut...

fungerer vanlig mark kur på disse typer innvollsmark?

Skrevet

Orm kan både være levende og døde når de kommer opp. Jeg husker når jeg kom inn på valperommet til Tassa når hun var rundt 9 uker. Der lå en klatt med "spagetti" og "svømte". Nå hadde hun enorm mye (vokst opp på gård, og ikke fått ormekur), så det trenger ikke å være så gale :P

Skrevet

Dersom den drektige tispa har mark og de er innkapsla i lungene så kan dette overføres til valpene. Derfor er det viktig at de får markkur selv om de ikke skulle ha klart å få i seg noe på egenhånd; de er smitta av mor.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Æsj... Katta hadde kastet opp i morges.

Midt opp i oppkastet lå det en laaang mark :ahappy: .

Den var død tror jeg. Orket ikke å studere den så lenge. Yak!

Edit: Ok. Nå har jeg lest litt på linken til Jaktlykke og sjekket rompa til katta og

hun har både Spolorm og Bendelorm. Stakar pus. Er ikke noe rart i hun har vært matørsk i det siste.

Pleier alltid å se de leddene fra bendelormen når de har mark men hun er kanskje for flink til å

vaske seg.

Skrevet
Æsj... Katta hadde kastet opp i morges.

Midt opp i oppkastet lå det en laaang mark :P .

Den var død tror jeg. Orket ikke å studere den så lenge. Yak!

Edit: Ok. Nå har jeg lest litt på linken til Jaktlykke og sjekket rompa til katta og

hun har både Spolorm og Bendelorm. Stakar pus. Er ikke noe rart i hun har vært matørsk i det siste.

Pleier alltid å se de leddene fra bendelormen når de har mark men hun er kanskje for flink til å

vaske seg.

*uuuuggg* Sorry, jeg er litt fin på det når det kommer til mark :P

Jeg satte uansett igang behandling på mine tre pelsdyr jeg. Kattene spiser møkk utenfra og skiter i kassen, Sofus spiser katteskiten fra kassen... så summasumarum, jeg ville ikke tenke mer over det. Dessuten, sikkert et år siden siste omgang- så da får det stå sin tål!

God bedring til puuuuus (og hund også) da!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...