Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis orm i magen....


Vala

Recommended Posts

vil denne være levende når hunden kaster opp?

Altså, Soffen spydde ut maten sin idag OG det kan være rester av kyllingkjøtt, men jeg er ikke sikker på hva de trevlene jeg så innimellom tørrfôrkulene var. Uansett, så var de veldig "døde" av seg, trevlene altså. Så hvis noen kan fortelle meg at ormer overlever i oppkast (ala magesyre osv osv??)- så var det jo ikke ormer jeg så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med orm som hunden kaster opp er at den er spaghetti lignende og kommer ofte i klaser. og ja. den beveger seg. Hunden som muttern hadde en gang i tiden fikk orm. Og gud så ekkelt det var:S Spiste ikke spaghetti på laaaang tid etter. Er vel det man kaller spolorm eller noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Ronja var valp hadde hun ikke fått ormekur hos "oppdretter".. Vi gav ormekur med en gang, og hun spydde opp gummilignende marker i lang tid. De så ut som morknede gummistrikker som var klippet over.. Skikkelig ekkelt..

er dette ett vanlig fenomen?

aldri sett hunder kaste opp mark jeg ... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er dette ett vanlig fenomen?

aldri sett hunder kaste opp mark jeg ... :P

*ler* Ikke jeg heller- Men jeg har hørt om det.

Aner ikke om det var mark eller ei jeg så. Som sagt, kan det være trævler av kyllingkjøtt (det var stekt kjøtt). Men, gutten er okke som satt på en kur, fordi det er år og dag siden sist omgang. Og det samme må jo da selvfølgelig kattebeistene mine også gjennomgå, markkur altså ;)

"En for alle, alle for en!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil si det er normalt om ormen blir stor nok. men vil tippe at blir dem tatt på ett tidlig stadium så går dem ut bakveien. Når katter kan spy orm så kan vel hunder det og vil jeg tro. Min hund har ikke gjort dette da. Men mutterns gamle har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visse typer innvollsmark har et hvilestadie i lungene i løpet av livssyklusen sin. Hunden har da gjerne symptomer som tørrhoste og kan gjerne kaste opp synlig mark/egg.

Marken bor i tarmene - ikke i magesekken (magesyren tar knekken av det meste).

HER kan du lese mer om både symptomer, typer innvollsorm og behandlingsformer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visse typer innvollsmark har et hvilestadie i lungene i løpet av livssyklusen sin. Hunden har da gjerne symptomer som tørrhoste og kan gjerne kaste opp synlig mark/egg.

Marken bor i tarmene - ikke i magesekken (magesyren tar knekken av det meste).

HER kan du lese mer om både symptomer, typer innvollsorm og behandlingsformer.

ville ikke hunden vært i dårlig almentilstand om den har mark i lungene?

høres ikke bra ut...

fungerer vanlig mark kur på disse typer innvollsmark?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orm kan både være levende og døde når de kommer opp. Jeg husker når jeg kom inn på valperommet til Tassa når hun var rundt 9 uker. Der lå en klatt med "spagetti" og "svømte". Nå hadde hun enorm mye (vokst opp på gård, og ikke fått ormekur), så det trenger ikke å være så gale :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Æsj... Katta hadde kastet opp i morges.

Midt opp i oppkastet lå det en laaang mark :ahappy: .

Den var død tror jeg. Orket ikke å studere den så lenge. Yak!

Edit: Ok. Nå har jeg lest litt på linken til Jaktlykke og sjekket rompa til katta og

hun har både Spolorm og Bendelorm. Stakar pus. Er ikke noe rart i hun har vært matørsk i det siste.

Pleier alltid å se de leddene fra bendelormen når de har mark men hun er kanskje for flink til å

vaske seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj... Katta hadde kastet opp i morges.

Midt opp i oppkastet lå det en laaang mark :P .

Den var død tror jeg. Orket ikke å studere den så lenge. Yak!

Edit: Ok. Nå har jeg lest litt på linken til Jaktlykke og sjekket rompa til katta og

hun har både Spolorm og Bendelorm. Stakar pus. Er ikke noe rart i hun har vært matørsk i det siste.

Pleier alltid å se de leddene fra bendelormen når de har mark men hun er kanskje for flink til å

vaske seg.

*uuuuggg* Sorry, jeg er litt fin på det når det kommer til mark :P

Jeg satte uansett igang behandling på mine tre pelsdyr jeg. Kattene spiser møkk utenfra og skiter i kassen, Sofus spiser katteskiten fra kassen... så summasumarum, jeg ville ikke tenke mer over det. Dessuten, sikkert et år siden siste omgang- så da får det stå sin tål!

God bedring til puuuuus (og hund også) da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...