Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det hunder ikke skal ha?


tosa

Recommended Posts

Er det noen som kan liste opp det som hunder ikke skal ha, som er gift for de?

Vet at de ikke skal ha sjokolade, og at det er endel andre ting også, men kommer ikke på alt i farta.

Jeg kjøpte blodpølse for å ha som godbiter, men da jeg så at den inneholdt rosiner, ble jeg litt usikker på å gi dem det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki..fant den. Da blir det nok ingen blodpølse på hundene.

Men altså, blodpølse inneholder vel ingen ekstrem mengde av rosiner? Og da nekter jeg å tro at det er det spøtt farlig for dyrene.

Men, vi gjør alle som vi lyster og har overbevisning om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo! Gi hundene blodpølse! Det er noe veldig mange hunder liker og jobber godt for! Har selv en liggende i fryseren og vente på å bli brukt som godis.. Jeg synes mye av sånt er hysteri. Og hvorfor stoler folk på hva folk skriver på et forum? Hvorfor ber dere ikke om skikkelig (!!) dokumentasjon på at ting er farlig? Det fins nemlig nesten ikke! Noen ting er bare tull, andre ting er farlig i enorme mengder, mens noen ting har faktisk tatt livet av en hund (men det er likevel mange hunder som har spist slikt uten å ta skade av det, noe som får meg til å tenke at det kanskje var noe galt med hunden som døde i utgangspunktet..) Visste dere at B6 vitamin er farlig for oss mennesker? Vi kan miste en sans (den som koordinerer hvor kropssdelene våre er) hvis vi får i oss for masse. Men det begrenser vel ikke vårt inntak av B6vitaminer, vel? Hvorfor skal vi være mer hysteriske når det gjelder hunder? Løk, det er også farlig for mennesker. I STORE mengder vel å merke. Det gjelder for hund også, men mens vi selv kan spise løk, gir vi ikke løk til hunden, selv om det er like farlig for begge.. snålt.. hysterisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo! Gi hundene blodpølse! Det er noe veldig mange hunder liker og jobber godt for! Har selv en liggende i fryseren og vente på å bli brukt som godis.. Jeg synes mye av sånt er hysteri. Og hvorfor stoler folk på hva folk skriver på et forum? Hvorfor ber dere ikke om skikkelig (!) dokumentasjon på at ting er farlig? Det fins nemlig nesten ikke! Noen ting er bare tull, andre ting er farlig i enorme mengder, mens noen ting har faktisk tatt livet av en hund (men det er likevel mange hunder som har spist slikt uten å ta skade av det, noe som får meg til å tenke at det kanskje var noe galt med hunden som døde i utgangspunktet..) Visste dere at B6 vitamin er farlig for oss mennesker? Vi kan miste en sans (den som koordinerer hvor kropssdelene våre er) hvis vi får i oss for masse. Men det begrenser vel ikke vårt inntak av B6vitaminer, vel? Hvorfor skal vi være mer hysteriske når det gjelder hunder? Løk, det er også farlig for mennesker. I STORE mengder vel å merke. Det gjelder for hund også, men mens vi selv kan spise løk, gir vi ikke løk til hunden, selv om det er like farlig for begge.. snålt.. hysterisk...

enig med huldra jeg!

gi hundene blodpølse du!

vi trenger jo ikke bli helt fanatiske

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk hørt at leverpostei ikke er så bra for hunder i mengden. Er et stoff i det de ikke skal ha for mye av.. skal høre litt mer hvor han jeg har hørt det fra har hørt det..

Jeg kan, uten å vite noe på forhånd om hva som er i leverpostei, garantere deg at det heller ikke er bra for oss i store mengder. Likevel gir vi det til barna våre, og spiser det også selv.. Rart med det at det at vi bryr oss mer om hunden enn oss selv, syns jeg...

Hele poenget med dette om at ting er giftig vil jeg gjerne forsøke å forklare:

ALLE ting er giftige. Faktisk. Det eneste man trenger å gjøre, er å spise FOR MYE av det. Og her er kanskje det som gjør det hele så vanskelig; mengden man må spise før det blir giftig for oss, varierer for hver ting. Noen ting må vi spise veldig mye av, for andre ting holder det med bare noen milligram. Faktisk, så er det noen ting som er sånn at vi også trenger det, men spiser vi for mye av det, så blir det giftig for oss. Helt likt er det for hunder også, eller for planter for den saks skyld.

Så derfor er strengt tatt alle ting giftige, og ergo går det ikke an å si at man ikke bør spise det og det pga at det er giftig - man ville jo endt opp med å ikke spise i det hele tatt! Og DET er en mye sikrere død enn å spise litt en gang i blandt.. :) Ta eksempelet med løk: enten du er hund eller menneske, så er det et stoff i løk som er giftig - I STORE MENGDER! Men så finnes det noen ting i løk som også er bra for oss, og i fx hvitløk så finnes det et stoff som motvirker en form for kreft. Så NOE løk bør vi jo spise (vi vil jo ikke få kreft), men vi bør passe oss sånn at det ikke er det eneste vi spiser, og at vi ikke spiser for mye av det.

Vanligvis er denne "for mye"-mengden ganske stor, så det er vanligvis ikke farlig å belønne bikkja med leverpostei, la den få en drue eller tre, eller en liten bit sjokolade, eller en løk. Det er ikke alle ting som er direkte BRA heller, som fx sjokolade, og da bør vi la være å gi det, og heller gi noe annet.

Her kommer det også inn hvorfor det er så viktig med et variert kosthold, både for hunden og for oss. Hele forklaringen ligger i to ting: det ene er at man må spise variert av de grunner jeg har nevnt over her: for å sikre oss næringsstoffer fra flere forskjellige ting, ikke spise for mye av noe og heller ikke for lite av noe. Har man et vanlig normalt kosthold så får man i seg det man trenger. Å fôre en hund er ikke så mye mer hokuspokus enn det er å gi ungen mat... Den andre grunnen er at hvis man spiser kun en eller to ting, så slutter magen å produsere stoffer (enzymer) som bryter ned andre ting enn det man spiser. Det vil da føre til at hvis man er "uheldig" og får i seg noe annet enn det man vanligvis spiser, så klarer ikke magen å fordøye det, og man får en reaksjon - som oftest diarè. Skjørbuk kalles denne formen for plager, og var vanlig blandt sjømenn "før i tiden". Det er ikke så vanlig hos mennesker nå, men hvis man har et ensidig kosthold, vil nye matvarer få magen i ulage.

Det rare er at dette slett ikke er uvanlig hos hund..! Grunnen er enkel: de fôres på tørrfôr, og får lite og ingenting annet. Når magen da finner ut at den ikke trenger å produsere stoffer som bryter ned kjøtt, fiskepudding eller brød eller melk, så slutter den selvsagt med det - og sparer energi. Hvis hunden da får en skalk, eller litt melk, så vil den reagere med diarè. (Ofte tror jeg, min personlige mening, at disse hundene feilaktig blir stemplet som sensitive.) Heldigvis kan dette la seg reparere! Man begynner å gi hunden flere ting i tillegg til det vanlige tørrfôret; begynn med ting som er lett fordøyelige og øk "vanskelighetsgraden" på fordøyingen etterhvert. Når magen da finner ut at det kommer nye ting, ikke bare tørrfôr, så vil den begynne å produsere disse stoffene (enzymene) som fordøyer (bryter ned proteinet) i den nye typen mat. Jeg har fx en hund som kan få alt mulig rart av mat, og reagerer aldri, aldri med å bli dårlig i magen, bank i bordet! Og gjennom å opprettholde produksjonen av enzymer, gjør man altså hunden bedre rustet til å takle en hverdag full av forskjellige spiselige ting; det blir som en god sirkel rett og slett. For å ta et eksempel som gjelder de fleste hunder i løpet av livet; fôrbytte. Grunnen til at man skal bruke en tilvenningsperiode hvor man blander fôrene, er for å la magen til hunden få tid til å omstille produksjonen av enzymer. Det er tragisk at så mange hunder plages med det, mener jeg, noe som lett kunne vært unngått hadde hunden fått mer allsidig kost. Min hund har aldri problemer med det, og hvis jeg plutselig vil begynne å fôre henne på tørrfôr kan jeg gjøre det uten noe mer dikkedarier, jeg kan bytte tørrfôr og gi henne middagsrester i hytt og pine uten at hun reagerer - fordi magen hennes er vant til det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løk, det er også farlig for mennesker. I STORE mengder vel å merke. Det gjelder for hund også, men mens vi selv kan spise løk, gir vi ikke løk til hunden, selv om det er like farlig for begge.. snålt.. hysterisk...

Løk og hvitløk er dobbelt så farlig for hund som for mennesker (og fire ganger så farlig for katt).

Skjørbuk kalles denne formen for plager, og var vanlig blandt sjømenn "før i tiden". Det er ikke så vanlig hos mennesker nå, men hvis man har et ensidig kosthold, vil nye matvarer få magen i ulage.

Skjørbuk er navnet på sykdommen man får av C-vitaminmangel. Bindevevet i kroppen blir svekket, og man får blødninger i hud og tannkjøtt, løse tenner og vonde ledd. Det er altså ikke snakk om "mage i ulage" på grunn av ensidig kosthold, men C-vitaminmangel (dårlig med frukt og grønt på båtene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løk og hvitløk er dobbelt så farlig for hund som for mennesker (og fire ganger så farlig for katt).

Men når et menneske skal spise flere kg løk hver dag over lengre tid før man begynner å reagere, så tåler en hund litt løk i noen middagsrester en gang i uken eller to... Det er forskjell mellom å være hysterisk, og det å være realistisk.

Skjørbuk er navnet på sykdommen man får av C-vitaminmangel. Bindevevet i kroppen blir svekket, og man får blødninger i hud og tannkjøtt, løse tenner og vonde ledd. Det er altså ikke snakk om "mage i ulage" på grunn av ensidig kosthold, men C-vitaminmangel (dårlig med frukt og grønt på båtene).

Skjørbuk på wikipedia Det er uansett en mangelsykdom som kommer av ensidig kosthold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når et menneske skal spise flere kg løk hver dag over lengre tid før man begynner å reagere, så tåler en hund litt løk i noen middagsrester en gang i uken eller to... Det er forskjell mellom å være hysterisk, og det å være realistisk.

Jada, en hund tåler litt løk nå og da uten fare - jo mindre hund, jo mer påpasselig må man være. Men at vi er like ømtålige for det er altså feil.

Det er uansett en mangelsykdom som kommer av ensidig kosthold.

Det er et hav av forskjell på å si "skjørbuk er tarmplager ved ny mat på grunn av ensidig kosthold" og at "skjørbuk er en c-vitaminmangelsykdom" (mangelsykdommer kommer gjerne av ensidig kosthold). Det ene er rett og slett feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et hav av forskjell på å si "skjørbuk er tarmplager ved ny mat på grunn av ensidig kosthold" og at "skjørbuk er en c-vitaminmangelsykdom" (mangelsykdommer kommer gjerne av ensidig kosthold). Det ene er rett og slett feil.

Men er du uenig i noe annet enn at jeg tydeligvis har skrevet feil navn/brukt feil betegnelse på noe? Altså; uenig i at hunder kan få problemer med tarmen av ensidig kosthold, for det er jo det vi egentlig snakker om, vel..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er du uenig i noe annet enn at jeg tydeligvis har skrevet feil navn/brukt feil betegnelse på noe? Altså; uenig i at hunder kan få problemer med tarmen av ensidig kosthold, for det er jo det vi egentlig snakker om, vel..?

Egentlig spør vel ts hva hunder ikke skal spise. Jeg korrigerte deg bare på et par feilopplysninger, ingenting å ta sånn på vei for. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...