Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det hunder ikke skal ha?


tosa

Recommended Posts

Er det noen som kan liste opp det som hunder ikke skal ha, som er gift for de?

Vet at de ikke skal ha sjokolade, og at det er endel andre ting også, men kommer ikke på alt i farta.

Jeg kjøpte blodpølse for å ha som godbiter, men da jeg så at den inneholdt rosiner, ble jeg litt usikker på å gi dem det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki..fant den. Da blir det nok ingen blodpølse på hundene.

Men altså, blodpølse inneholder vel ingen ekstrem mengde av rosiner? Og da nekter jeg å tro at det er det spøtt farlig for dyrene.

Men, vi gjør alle som vi lyster og har overbevisning om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo! Gi hundene blodpølse! Det er noe veldig mange hunder liker og jobber godt for! Har selv en liggende i fryseren og vente på å bli brukt som godis.. Jeg synes mye av sånt er hysteri. Og hvorfor stoler folk på hva folk skriver på et forum? Hvorfor ber dere ikke om skikkelig (!!) dokumentasjon på at ting er farlig? Det fins nemlig nesten ikke! Noen ting er bare tull, andre ting er farlig i enorme mengder, mens noen ting har faktisk tatt livet av en hund (men det er likevel mange hunder som har spist slikt uten å ta skade av det, noe som får meg til å tenke at det kanskje var noe galt med hunden som døde i utgangspunktet..) Visste dere at B6 vitamin er farlig for oss mennesker? Vi kan miste en sans (den som koordinerer hvor kropssdelene våre er) hvis vi får i oss for masse. Men det begrenser vel ikke vårt inntak av B6vitaminer, vel? Hvorfor skal vi være mer hysteriske når det gjelder hunder? Løk, det er også farlig for mennesker. I STORE mengder vel å merke. Det gjelder for hund også, men mens vi selv kan spise løk, gir vi ikke løk til hunden, selv om det er like farlig for begge.. snålt.. hysterisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo! Gi hundene blodpølse! Det er noe veldig mange hunder liker og jobber godt for! Har selv en liggende i fryseren og vente på å bli brukt som godis.. Jeg synes mye av sånt er hysteri. Og hvorfor stoler folk på hva folk skriver på et forum? Hvorfor ber dere ikke om skikkelig (!) dokumentasjon på at ting er farlig? Det fins nemlig nesten ikke! Noen ting er bare tull, andre ting er farlig i enorme mengder, mens noen ting har faktisk tatt livet av en hund (men det er likevel mange hunder som har spist slikt uten å ta skade av det, noe som får meg til å tenke at det kanskje var noe galt med hunden som døde i utgangspunktet..) Visste dere at B6 vitamin er farlig for oss mennesker? Vi kan miste en sans (den som koordinerer hvor kropssdelene våre er) hvis vi får i oss for masse. Men det begrenser vel ikke vårt inntak av B6vitaminer, vel? Hvorfor skal vi være mer hysteriske når det gjelder hunder? Løk, det er også farlig for mennesker. I STORE mengder vel å merke. Det gjelder for hund også, men mens vi selv kan spise løk, gir vi ikke løk til hunden, selv om det er like farlig for begge.. snålt.. hysterisk...

enig med huldra jeg!

gi hundene blodpølse du!

vi trenger jo ikke bli helt fanatiske

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk hørt at leverpostei ikke er så bra for hunder i mengden. Er et stoff i det de ikke skal ha for mye av.. skal høre litt mer hvor han jeg har hørt det fra har hørt det..

Jeg kan, uten å vite noe på forhånd om hva som er i leverpostei, garantere deg at det heller ikke er bra for oss i store mengder. Likevel gir vi det til barna våre, og spiser det også selv.. Rart med det at det at vi bryr oss mer om hunden enn oss selv, syns jeg...

Hele poenget med dette om at ting er giftig vil jeg gjerne forsøke å forklare:

ALLE ting er giftige. Faktisk. Det eneste man trenger å gjøre, er å spise FOR MYE av det. Og her er kanskje det som gjør det hele så vanskelig; mengden man må spise før det blir giftig for oss, varierer for hver ting. Noen ting må vi spise veldig mye av, for andre ting holder det med bare noen milligram. Faktisk, så er det noen ting som er sånn at vi også trenger det, men spiser vi for mye av det, så blir det giftig for oss. Helt likt er det for hunder også, eller for planter for den saks skyld.

Så derfor er strengt tatt alle ting giftige, og ergo går det ikke an å si at man ikke bør spise det og det pga at det er giftig - man ville jo endt opp med å ikke spise i det hele tatt! Og DET er en mye sikrere død enn å spise litt en gang i blandt.. :) Ta eksempelet med løk: enten du er hund eller menneske, så er det et stoff i løk som er giftig - I STORE MENGDER! Men så finnes det noen ting i løk som også er bra for oss, og i fx hvitløk så finnes det et stoff som motvirker en form for kreft. Så NOE løk bør vi jo spise (vi vil jo ikke få kreft), men vi bør passe oss sånn at det ikke er det eneste vi spiser, og at vi ikke spiser for mye av det.

Vanligvis er denne "for mye"-mengden ganske stor, så det er vanligvis ikke farlig å belønne bikkja med leverpostei, la den få en drue eller tre, eller en liten bit sjokolade, eller en løk. Det er ikke alle ting som er direkte BRA heller, som fx sjokolade, og da bør vi la være å gi det, og heller gi noe annet.

Her kommer det også inn hvorfor det er så viktig med et variert kosthold, både for hunden og for oss. Hele forklaringen ligger i to ting: det ene er at man må spise variert av de grunner jeg har nevnt over her: for å sikre oss næringsstoffer fra flere forskjellige ting, ikke spise for mye av noe og heller ikke for lite av noe. Har man et vanlig normalt kosthold så får man i seg det man trenger. Å fôre en hund er ikke så mye mer hokuspokus enn det er å gi ungen mat... Den andre grunnen er at hvis man spiser kun en eller to ting, så slutter magen å produsere stoffer (enzymer) som bryter ned andre ting enn det man spiser. Det vil da føre til at hvis man er "uheldig" og får i seg noe annet enn det man vanligvis spiser, så klarer ikke magen å fordøye det, og man får en reaksjon - som oftest diarè. Skjørbuk kalles denne formen for plager, og var vanlig blandt sjømenn "før i tiden". Det er ikke så vanlig hos mennesker nå, men hvis man har et ensidig kosthold, vil nye matvarer få magen i ulage.

Det rare er at dette slett ikke er uvanlig hos hund..! Grunnen er enkel: de fôres på tørrfôr, og får lite og ingenting annet. Når magen da finner ut at den ikke trenger å produsere stoffer som bryter ned kjøtt, fiskepudding eller brød eller melk, så slutter den selvsagt med det - og sparer energi. Hvis hunden da får en skalk, eller litt melk, så vil den reagere med diarè. (Ofte tror jeg, min personlige mening, at disse hundene feilaktig blir stemplet som sensitive.) Heldigvis kan dette la seg reparere! Man begynner å gi hunden flere ting i tillegg til det vanlige tørrfôret; begynn med ting som er lett fordøyelige og øk "vanskelighetsgraden" på fordøyingen etterhvert. Når magen da finner ut at det kommer nye ting, ikke bare tørrfôr, så vil den begynne å produsere disse stoffene (enzymene) som fordøyer (bryter ned proteinet) i den nye typen mat. Jeg har fx en hund som kan få alt mulig rart av mat, og reagerer aldri, aldri med å bli dårlig i magen, bank i bordet! Og gjennom å opprettholde produksjonen av enzymer, gjør man altså hunden bedre rustet til å takle en hverdag full av forskjellige spiselige ting; det blir som en god sirkel rett og slett. For å ta et eksempel som gjelder de fleste hunder i løpet av livet; fôrbytte. Grunnen til at man skal bruke en tilvenningsperiode hvor man blander fôrene, er for å la magen til hunden få tid til å omstille produksjonen av enzymer. Det er tragisk at så mange hunder plages med det, mener jeg, noe som lett kunne vært unngått hadde hunden fått mer allsidig kost. Min hund har aldri problemer med det, og hvis jeg plutselig vil begynne å fôre henne på tørrfôr kan jeg gjøre det uten noe mer dikkedarier, jeg kan bytte tørrfôr og gi henne middagsrester i hytt og pine uten at hun reagerer - fordi magen hennes er vant til det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løk, det er også farlig for mennesker. I STORE mengder vel å merke. Det gjelder for hund også, men mens vi selv kan spise løk, gir vi ikke løk til hunden, selv om det er like farlig for begge.. snålt.. hysterisk...

Løk og hvitløk er dobbelt så farlig for hund som for mennesker (og fire ganger så farlig for katt).

Skjørbuk kalles denne formen for plager, og var vanlig blandt sjømenn "før i tiden". Det er ikke så vanlig hos mennesker nå, men hvis man har et ensidig kosthold, vil nye matvarer få magen i ulage.

Skjørbuk er navnet på sykdommen man får av C-vitaminmangel. Bindevevet i kroppen blir svekket, og man får blødninger i hud og tannkjøtt, løse tenner og vonde ledd. Det er altså ikke snakk om "mage i ulage" på grunn av ensidig kosthold, men C-vitaminmangel (dårlig med frukt og grønt på båtene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løk og hvitløk er dobbelt så farlig for hund som for mennesker (og fire ganger så farlig for katt).

Men når et menneske skal spise flere kg løk hver dag over lengre tid før man begynner å reagere, så tåler en hund litt løk i noen middagsrester en gang i uken eller to... Det er forskjell mellom å være hysterisk, og det å være realistisk.

Skjørbuk er navnet på sykdommen man får av C-vitaminmangel. Bindevevet i kroppen blir svekket, og man får blødninger i hud og tannkjøtt, løse tenner og vonde ledd. Det er altså ikke snakk om "mage i ulage" på grunn av ensidig kosthold, men C-vitaminmangel (dårlig med frukt og grønt på båtene).

Skjørbuk på wikipedia Det er uansett en mangelsykdom som kommer av ensidig kosthold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når et menneske skal spise flere kg løk hver dag over lengre tid før man begynner å reagere, så tåler en hund litt løk i noen middagsrester en gang i uken eller to... Det er forskjell mellom å være hysterisk, og det å være realistisk.

Jada, en hund tåler litt løk nå og da uten fare - jo mindre hund, jo mer påpasselig må man være. Men at vi er like ømtålige for det er altså feil.

Det er uansett en mangelsykdom som kommer av ensidig kosthold.

Det er et hav av forskjell på å si "skjørbuk er tarmplager ved ny mat på grunn av ensidig kosthold" og at "skjørbuk er en c-vitaminmangelsykdom" (mangelsykdommer kommer gjerne av ensidig kosthold). Det ene er rett og slett feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et hav av forskjell på å si "skjørbuk er tarmplager ved ny mat på grunn av ensidig kosthold" og at "skjørbuk er en c-vitaminmangelsykdom" (mangelsykdommer kommer gjerne av ensidig kosthold). Det ene er rett og slett feil.

Men er du uenig i noe annet enn at jeg tydeligvis har skrevet feil navn/brukt feil betegnelse på noe? Altså; uenig i at hunder kan få problemer med tarmen av ensidig kosthold, for det er jo det vi egentlig snakker om, vel..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er du uenig i noe annet enn at jeg tydeligvis har skrevet feil navn/brukt feil betegnelse på noe? Altså; uenig i at hunder kan få problemer med tarmen av ensidig kosthold, for det er jo det vi egentlig snakker om, vel..?

Egentlig spør vel ts hva hunder ikke skal spise. Jeg korrigerte deg bare på et par feilopplysninger, ingenting å ta sånn på vei for. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...