Gå til innhold
Hundesonen.no

En gladsak


Guest Belgerpia

Recommended Posts

  • 1 month later...

En tilsvarende diskusjon her - basert på at en undersøkelse har vist at andre HUNDER reagerer mer forsiktig på halekuperte hunder.

http://weblogs.baltimoresun.com/features/m...ood_reason.html

Og her (om selve eksperimentet)

http://www.canada.com/victoriatimescolonis...905&k=93544

I etterkant begynte folk å diskutere nettopp Nubs.

Jeg vil kanskje tippe at det handler enten om overtro (vi snakker landsbygda i Irak, akkurat som det på bondelandet i Norge eksisterte endel pussige greier om at hunder med si eller så farge eller tegninger var bedre på jakt etc), det kan ha noe med at hunder med kuperte ører ser farligere ut for folk (a la salig herr Dobermanns årsak til å kupere), eller at kanskje - som man forsøksvis diskuterte i USA - at hunden blir møtt med mistenksomhet av andre hunder, og selv blir mer på vakt, eller rett og slett at en kjip behandling med å kutte av ørene på den uten bedøvelse gjør bikkja sint på folk...

Dette er i god, gammel amerikansk tradisjon - det var vel slik både den ene og den andre hunderasen kom til USA (akita blant annet?), og Rin Tin Tin den berømte filmhunden var også en slik "krigshund" som en soldat tok med hjem (The first of the line (c. September 10, 1918 – August 10, 1932) was a shell-shocked pup found by American serviceman Lee Duncan in a bombed-out dog kennel in Lorraine, France, less than two months before the end of World War I).

Jeg synes det er et godt tegn at soldater i krig ikke herdes, men derimot evner å vise empati også med dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en fin, og rørende historie. *snufse*

Du snufser jo så lett og atte. Rekner med at du nærmest stor tutet :)

Men det var virkelig en fin historie og lese. Og en veldig søt skjarmerende hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin historie :) Vi trenger å høre historier om amerikanske soldater med et varmt hjerte også, selv jeg som er svært venstreorientert synes bildet i media er noget ensidig. Jeg er veldig spent på hvordan Nubs tilpasser seg sitt nye liv i statene som en ren familiehund, han så jo voldsomt tillitsfull ut til tross for hva han har gått igjennom. Får en til å tenke litt på hele arv versus miljø debatten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...