Gå til innhold
Hundesonen.no

En gladsak


Guest Belgerpia

Recommended Posts

  • 1 month later...

En tilsvarende diskusjon her - basert på at en undersøkelse har vist at andre HUNDER reagerer mer forsiktig på halekuperte hunder.

http://weblogs.baltimoresun.com/features/m...ood_reason.html

Og her (om selve eksperimentet)

http://www.canada.com/victoriatimescolonis...905&k=93544

I etterkant begynte folk å diskutere nettopp Nubs.

Jeg vil kanskje tippe at det handler enten om overtro (vi snakker landsbygda i Irak, akkurat som det på bondelandet i Norge eksisterte endel pussige greier om at hunder med si eller så farge eller tegninger var bedre på jakt etc), det kan ha noe med at hunder med kuperte ører ser farligere ut for folk (a la salig herr Dobermanns årsak til å kupere), eller at kanskje - som man forsøksvis diskuterte i USA - at hunden blir møtt med mistenksomhet av andre hunder, og selv blir mer på vakt, eller rett og slett at en kjip behandling med å kutte av ørene på den uten bedøvelse gjør bikkja sint på folk...

Dette er i god, gammel amerikansk tradisjon - det var vel slik både den ene og den andre hunderasen kom til USA (akita blant annet?), og Rin Tin Tin den berømte filmhunden var også en slik "krigshund" som en soldat tok med hjem (The first of the line (c. September 10, 1918 – August 10, 1932) was a shell-shocked pup found by American serviceman Lee Duncan in a bombed-out dog kennel in Lorraine, France, less than two months before the end of World War I).

Jeg synes det er et godt tegn at soldater i krig ikke herdes, men derimot evner å vise empati også med dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en fin, og rørende historie. *snufse*

Du snufser jo så lett og atte. Rekner med at du nærmest stor tutet :)

Men det var virkelig en fin historie og lese. Og en veldig søt skjarmerende hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin historie :) Vi trenger å høre historier om amerikanske soldater med et varmt hjerte også, selv jeg som er svært venstreorientert synes bildet i media er noget ensidig. Jeg er veldig spent på hvordan Nubs tilpasser seg sitt nye liv i statene som en ren familiehund, han så jo voldsomt tillitsfull ut til tross for hva han har gått igjennom. Får en til å tenke litt på hele arv versus miljø debatten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...