Gå til innhold
Hundesonen.no

En gladsak


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Skrevet
Fin historie med en lykkelig slutt.

Ante ikke at det å kutte av ørene på en hund gjorde den mer aggressiv. <_<

Tror jeg hadde blitt agressiv hvis noen hadde kutta av meg øra <_<

  • 1 month later...
Skrevet

Så godt å høre om noen saker som ender bra også, sitter på jobb å leser med tårer i øynene.. Snufs.. Rørende historie ja!

EDIT; Et lite spørsmål bare.. Blir hunder mer aggresive av at de kutter ørene?

Skrevet

En tilsvarende diskusjon her - basert på at en undersøkelse har vist at andre HUNDER reagerer mer forsiktig på halekuperte hunder.

http://weblogs.baltimoresun.com/features/m...ood_reason.html

Og her (om selve eksperimentet)

http://www.canada.com/victoriatimescolonis...905&k=93544

I etterkant begynte folk å diskutere nettopp Nubs.

Jeg vil kanskje tippe at det handler enten om overtro (vi snakker landsbygda i Irak, akkurat som det på bondelandet i Norge eksisterte endel pussige greier om at hunder med si eller så farge eller tegninger var bedre på jakt etc), det kan ha noe med at hunder med kuperte ører ser farligere ut for folk (a la salig herr Dobermanns årsak til å kupere), eller at kanskje - som man forsøksvis diskuterte i USA - at hunden blir møtt med mistenksomhet av andre hunder, og selv blir mer på vakt, eller rett og slett at en kjip behandling med å kutte av ørene på den uten bedøvelse gjør bikkja sint på folk...

Dette er i god, gammel amerikansk tradisjon - det var vel slik både den ene og den andre hunderasen kom til USA (akita blant annet?), og Rin Tin Tin den berømte filmhunden var også en slik "krigshund" som en soldat tok med hjem (The first of the line (c. September 10, 1918 – August 10, 1932) was a shell-shocked pup found by American serviceman Lee Duncan in a bombed-out dog kennel in Lorraine, France, less than two months before the end of World War I).

Jeg synes det er et godt tegn at soldater i krig ikke herdes, men derimot evner å vise empati også med dyr.

Skrevet
Det var en fin, og rørende historie. *snufse*

Du snufser jo så lett og atte. Rekner med at du nærmest stor tutet :)

Men det var virkelig en fin historie og lese. Og en veldig søt skjarmerende hund.

Skrevet

Så fin historie :) Vi trenger å høre historier om amerikanske soldater med et varmt hjerte også, selv jeg som er svært venstreorientert synes bildet i media er noget ensidig. Jeg er veldig spent på hvordan Nubs tilpasser seg sitt nye liv i statene som en ren familiehund, han så jo voldsomt tillitsfull ut til tross for hva han har gått igjennom. Får en til å tenke litt på hele arv versus miljø debatten...

Skrevet

awww... :) Fantastisk historie.

Kamphunder får jo ofte årene kupert for at det skal bli mindre for motstanderen og bite seg fast i. Kan hende denne har vært borti noe lignende.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...