Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt som klikker!


Akita

Recommended Posts

Bestfar min har en pus på snart 2 år. Eg fant lille pus når eg bodde for meg selv, måtte ta han meg meg, selv om han var liten og tynn, vil tro et par uker, for ellers ville han eg bodde hos kverka han. gikk og leita etter moren, og fant ingen mor.

Men nå har det seg sånn at når bestefar min sitter å koser med lille pus så kan pus plutselig klikke, og då mener eg KLIKKE!

går rett i angrep på bestefars armer, og bestefar trenger ikkje å gjøre noe "galt" for at det skal skje. Armene ser rett og slett helt j*** ut etterpå. noen som ikkje er helt sunt for en på snart 80.

har selv blitt angrepet av pus og det kjem ut i fra intet. helt gal hele katten.

noen som har noen gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er katten kasterert?

Er han alenkatt?

Er han utekatt eller innekatt?

Får den nok stimulering?

Har han alltid vært sånn, eller bare nå i det siste?

Det er mange katter som plutselig klikker når de blir klappet på magen vet jeg. Jeg har to hjemme selv. Da tar jeg det bare som at nå vil de ikke koses med mer og fjerner meg fra situasjonen.

Det sies også at kattene kan få et slags adrenalin-kick i ren nytelse av kosingen, som gir seg utslag som dette.

Du skriver også han ble funnet da han bare var et par uker gammel. Dermed vil jo dette si at han har aldri hatt kullsøsken som har sagt fra når han er for voldsom. Det er utrolig hvor mye en katt kan lære av kullsøsken.

Det kan være mange grunner til at katten oppfører seg slik.

Det er noe som heter feliway som man plugger inn i kontakten. Dette skal vist roe ned pus. Kanskje verdt å prøve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(etter som jeg forstår er det den elste katten som klikker?) synes det høres ut som katten er sjalu. når den han hatt sin eier alene i to år og plutselig får en rival, en som h*n må dele oppmerksomheten med. For meg høres det ut som et sajlusidrama.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heey, høres ut som katta mi, jo!

Den ble også funnet da den var liten, uten mor og søsken og har dermed ikke fått den pregingen den vanligvis ville fått. Jeg tror rett og slett at katta ikke skjønner at det gjør vondt. Søsken og mor ville jo sagt ifra når det gjorde vondt, og da ville den lært det, men det har den jo aldri fått æren av å lære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke avliv katten din! Dette er helt normalt.

Når du koser med katten vil adrenalinivået stige (hos noen katter raskere enn andre.) Før den går til 'angrep' vil den gi ulike varsler som å vifte raskt og stivt med halen eller krummer klørne. Når adrenalinivået er "på topp" vil den avgeagere ved å bite/klore for å komme bort fra handlingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er katten kasterert?

Er han alenkatt?

Er han utekatt eller innekatt?

Får den nok stimulering?

Har han alltid vært sånn, eller bare nå i det siste?

Det er mange katter som plutselig klikker når de blir klappet på magen vet jeg. Jeg har to hjemme selv. Da tar jeg det bare som at nå vil de ikke koses med mer og fjerner meg fra situasjonen.

Det sies også at kattene kan få et slags adrenalin-kick i ren nytelse av kosingen, som gir seg utslag som dette.

Du skriver også han ble funnet da han bare var et par uker gammel. Dermed vil jo dette si at han har aldri hatt kullsøsken som har sagt fra når han er for voldsom. Det er utrolig hvor mye en katt kan lære av kullsøsken.

Det kan være mange grunner til at katten oppfører seg slik.

Det er noe som heter feliway som man plugger inn i kontakten. Dette skal vist roe ned pus. Kanskje verdt å prøve?

Kastrert ja, en ute katt, men kan være inne ganske mye også. han var sånn når han var liten og bodde med meg også,begynte med dette ganske tidelig. eg prøvde å "ta han" men til liten hjelp.

Har også prøvd sånn stikkkontakt greie.

(etter som jeg forstår er det den elste katten som klikker?) synes det høres ut som katten er sjalu. når den han hatt sin eier alene i to år og plutselig får en rival, en som h*n må dele oppmerksomheten med. For meg høres det ut som et sajlusidrama.. :P

neida er bare en katt det er snakk om. først hadde eg han og så nå har moffen han. sikker der du har missforstått.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men jeg hadde avlivet katten med en gang! Slik oppførsel er uakseptabel! Og jeg har selv hatt en katt som "klikket" uten grunn. Den bar det rett til dyrlegen med for å avlive.

Avlivet dere katta fordi den klikka ?!

Da er du en dårlig eier, hvis du elsket den å ønsket å ta ansvar ville du lært den å oppføre seg.

Ta den i nakken å bit den i øret, det er sånn du lærer en slem katt å oppføre seg !

Du burde ha dårlig samvittighet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, det gjør du iallefall ikke. DU burde ha dårlig samvittighet fordi du biter den i øret og ikke har lært deg litt adferd hos katt. Ikke straff den. Den skjønner ikke straff og du ender opp med at den blir redd deg. Åå, blir så irritert altså.

Ref. "Når du koser med katten vil adrenalinivået stige (hos noen katter raskere enn andre.) Før den går til 'angrep' vil den gi ulike varsler som å vifte raskt og stivt med halen eller krummer klørne. Når adrenalinivået er "på topp" vil den avgeagere ved å bite/klore for å komme bort fra handlingen. "

Det du kan gjøre er å løfte den ned på gulvet og overse den til den har roet seg, og til neste gang ikke stryke katten hele tiden mens den er på fanget. Se etter tegn som vifting med halen osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avlivet dere katta fordi den klikka ?!

Da er du en dårlig eier, hvis du elsket den å ønsket å ta ansvar ville du lært den å oppføre seg.

Ta den i nakken å bit den i øret, det er sånn du lærer en slem katt å oppføre seg !

Du burde ha dårlig samvittighet!

Jeg har absolutt ikke dårlig samvittighet! En kan ikke ha en katt som angriper alt og alle! (både småbarn og dyr) Katten ble skutt. Humant og kjapt. Og jeg har på ingen måte dårlig samvittighet fordi jeg har skaffet meg flere katter i ettertid. Alle mine dyr er elsket og ønsket. Og som dyreeier må man ta ansvar. Og mitt ansvar er å passe på at mine dyr ikke skader noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Vi tog beslutningen om at aflive katten til typens bedstemor på 80 år, da den også klikkede helt vildt, og bed hende til blods, den gjorde det ikke kun 1 gang men 5 gange, hvor hun endte på sygehuset flere gange med betændelse/koldbrand i hele armen, og den var helt lilla, den gjorde det helt uprovokeret, hver gang sad hun og så tv, og den hoppede op og bed hende til hun blødte, ikke noget med at hun prøvede på at kose med den.

Hvis det havde været en hund, så havde jo de fleste aflivet den med det samme, den bed 1 til blods.

Så du må tænke på din bedstefar der, så det ikke ender ud med at blive så alvorligt som med typens sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil det kanskje hjelpe å få en katt til?

Nå får ikkje lille pus komme inn lenger, han angrep foten til moffen.

Og nå ser ikkje foten til moffen ut. :lol:

Det kommer garantert ikke til å hjelpe å få en katt til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke avliv katten.Det fins spray/parfyme som selges på Dyrebutikken som roer ned katten. Min bror har to katter (som er redd sin egen skygge) men er også redd for fremmede,men etter at de skaffet seg en spesiell spray hos dyrebutikken,ble kattene adskillig roligere.

Det hjelper kanskje på aggresive katter også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også avlivet en katt som oppførte seg sånn... Han angrep uten ateiern engang så på katten, bare fløy rett i armen og beit.. å KOSE med den, kunne man bare glemme.. Gikk man barbeint over gulvet, hang han i anklene og beit.. Da eier begynte å bli redd pus, var det nok.. Han fikk slippe for 1,5 uke siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...