Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt som klikker!


Akita

Recommended Posts

Skrevet

Bestfar min har en pus på snart 2 år. Eg fant lille pus når eg bodde for meg selv, måtte ta han meg meg, selv om han var liten og tynn, vil tro et par uker, for ellers ville han eg bodde hos kverka han. gikk og leita etter moren, og fant ingen mor.

Men nå har det seg sånn at når bestefar min sitter å koser med lille pus så kan pus plutselig klikke, og då mener eg KLIKKE!

går rett i angrep på bestefars armer, og bestefar trenger ikkje å gjøre noe "galt" for at det skal skje. Armene ser rett og slett helt j*** ut etterpå. noen som ikkje er helt sunt for en på snart 80.

har selv blitt angrepet av pus og det kjem ut i fra intet. helt gal hele katten.

noen som har noen gode råd?

Skrevet

Sorry, men jeg hadde avlivet katten med en gang! Slik oppførsel er uakseptabel! Og jeg har selv hatt en katt som "klikket" uten grunn. Den bar det rett til dyrlegen med for å avlive.

Skrevet

Er katten kasterert?

Er han alenkatt?

Er han utekatt eller innekatt?

Får den nok stimulering?

Har han alltid vært sånn, eller bare nå i det siste?

Det er mange katter som plutselig klikker når de blir klappet på magen vet jeg. Jeg har to hjemme selv. Da tar jeg det bare som at nå vil de ikke koses med mer og fjerner meg fra situasjonen.

Det sies også at kattene kan få et slags adrenalin-kick i ren nytelse av kosingen, som gir seg utslag som dette.

Du skriver også han ble funnet da han bare var et par uker gammel. Dermed vil jo dette si at han har aldri hatt kullsøsken som har sagt fra når han er for voldsom. Det er utrolig hvor mye en katt kan lære av kullsøsken.

Det kan være mange grunner til at katten oppfører seg slik.

Det er noe som heter feliway som man plugger inn i kontakten. Dette skal vist roe ned pus. Kanskje verdt å prøve?

Skrevet

(etter som jeg forstår er det den elste katten som klikker?) synes det høres ut som katten er sjalu. når den han hatt sin eier alene i to år og plutselig får en rival, en som h*n må dele oppmerksomheten med. For meg høres det ut som et sajlusidrama.. :)

Skrevet

Heey, høres ut som katta mi, jo!

Den ble også funnet da den var liten, uten mor og søsken og har dermed ikke fått den pregingen den vanligvis ville fått. Jeg tror rett og slett at katta ikke skjønner at det gjør vondt. Søsken og mor ville jo sagt ifra når det gjorde vondt, og da ville den lært det, men det har den jo aldri fått æren av å lære.

Skrevet

Ikke avliv katten din! Dette er helt normalt.

Når du koser med katten vil adrenalinivået stige (hos noen katter raskere enn andre.) Før den går til 'angrep' vil den gi ulike varsler som å vifte raskt og stivt med halen eller krummer klørne. Når adrenalinivået er "på topp" vil den avgeagere ved å bite/klore for å komme bort fra handlingen.

Skrevet
Er katten kasterert?

Er han alenkatt?

Er han utekatt eller innekatt?

Får den nok stimulering?

Har han alltid vært sånn, eller bare nå i det siste?

Det er mange katter som plutselig klikker når de blir klappet på magen vet jeg. Jeg har to hjemme selv. Da tar jeg det bare som at nå vil de ikke koses med mer og fjerner meg fra situasjonen.

Det sies også at kattene kan få et slags adrenalin-kick i ren nytelse av kosingen, som gir seg utslag som dette.

Du skriver også han ble funnet da han bare var et par uker gammel. Dermed vil jo dette si at han har aldri hatt kullsøsken som har sagt fra når han er for voldsom. Det er utrolig hvor mye en katt kan lære av kullsøsken.

Det kan være mange grunner til at katten oppfører seg slik.

Det er noe som heter feliway som man plugger inn i kontakten. Dette skal vist roe ned pus. Kanskje verdt å prøve?

Kastrert ja, en ute katt, men kan være inne ganske mye også. han var sånn når han var liten og bodde med meg også,begynte med dette ganske tidelig. eg prøvde å "ta han" men til liten hjelp.

Har også prøvd sånn stikkkontakt greie.

(etter som jeg forstår er det den elste katten som klikker?) synes det høres ut som katten er sjalu. når den han hatt sin eier alene i to år og plutselig får en rival, en som h*n må dele oppmerksomheten med. For meg høres det ut som et sajlusidrama.. :P

neida er bare en katt det er snakk om. først hadde eg han og så nå har moffen han. sikker der du har missforstått.. :P

Skrevet
Sorry, men jeg hadde avlivet katten med en gang! Slik oppførsel er uakseptabel! Og jeg har selv hatt en katt som "klikket" uten grunn. Den bar det rett til dyrlegen med for å avlive.

Avlivet dere katta fordi den klikka ?!

Da er du en dårlig eier, hvis du elsket den å ønsket å ta ansvar ville du lært den å oppføre seg.

Ta den i nakken å bit den i øret, det er sånn du lærer en slem katt å oppføre seg !

Du burde ha dårlig samvittighet!

Skrevet

Eh, det gjør du iallefall ikke. DU burde ha dårlig samvittighet fordi du biter den i øret og ikke har lært deg litt adferd hos katt. Ikke straff den. Den skjønner ikke straff og du ender opp med at den blir redd deg. Åå, blir så irritert altså.

Ref. "Når du koser med katten vil adrenalinivået stige (hos noen katter raskere enn andre.) Før den går til 'angrep' vil den gi ulike varsler som å vifte raskt og stivt med halen eller krummer klørne. Når adrenalinivået er "på topp" vil den avgeagere ved å bite/klore for å komme bort fra handlingen. "

Det du kan gjøre er å løfte den ned på gulvet og overse den til den har roet seg, og til neste gang ikke stryke katten hele tiden mens den er på fanget. Se etter tegn som vifting med halen osv.

Skrevet
Avlivet dere katta fordi den klikka ?!

Da er du en dårlig eier, hvis du elsket den å ønsket å ta ansvar ville du lært den å oppføre seg.

Ta den i nakken å bit den i øret, det er sånn du lærer en slem katt å oppføre seg !

Du burde ha dårlig samvittighet!

Jeg har absolutt ikke dårlig samvittighet! En kan ikke ha en katt som angriper alt og alle! (både småbarn og dyr) Katten ble skutt. Humant og kjapt. Og jeg har på ingen måte dårlig samvittighet fordi jeg har skaffet meg flere katter i ettertid. Alle mine dyr er elsket og ønsket. Og som dyreeier må man ta ansvar. Og mitt ansvar er å passe på at mine dyr ikke skader noen.

  • 1 month later...
Skrevet

Vil det kanskje hjelpe å få en katt til?

Nå får ikkje lille pus komme inn lenger, han angrep foten til moffen.

Og nå ser ikkje foten til moffen ut. :flowers:

Skrevet

Vi tog beslutningen om at aflive katten til typens bedstemor på 80 år, da den også klikkede helt vildt, og bed hende til blods, den gjorde det ikke kun 1 gang men 5 gange, hvor hun endte på sygehuset flere gange med betændelse/koldbrand i hele armen, og den var helt lilla, den gjorde det helt uprovokeret, hver gang sad hun og så tv, og den hoppede op og bed hende til hun blødte, ikke noget med at hun prøvede på at kose med den.

Hvis det havde været en hund, så havde jo de fleste aflivet den med det samme, den bed 1 til blods.

Så du må tænke på din bedstefar der, så det ikke ender ud med at blive så alvorligt som med typens sin.

Skrevet
Vil det kanskje hjelpe å få en katt til?

Nå får ikkje lille pus komme inn lenger, han angrep foten til moffen.

Og nå ser ikkje foten til moffen ut. :lol:

Det kommer garantert ikke til å hjelpe å få en katt til.

Skrevet

Ikke avliv katten.Det fins spray/parfyme som selges på Dyrebutikken som roer ned katten. Min bror har to katter (som er redd sin egen skygge) men er også redd for fremmede,men etter at de skaffet seg en spesiell spray hos dyrebutikken,ble kattene adskillig roligere.

Det hjelper kanskje på aggresive katter også.

Skrevet

Vi har også avlivet en katt som oppførte seg sånn... Han angrep uten ateiern engang så på katten, bare fløy rett i armen og beit.. å KOSE med den, kunne man bare glemme.. Gikk man barbeint over gulvet, hang han i anklene og beit.. Da eier begynte å bli redd pus, var det nok.. Han fikk slippe for 1,5 uke siden...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...