Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt som klikker!


Akita

Recommended Posts

Skrevet

Bestfar min har en pus på snart 2 år. Eg fant lille pus når eg bodde for meg selv, måtte ta han meg meg, selv om han var liten og tynn, vil tro et par uker, for ellers ville han eg bodde hos kverka han. gikk og leita etter moren, og fant ingen mor.

Men nå har det seg sånn at når bestefar min sitter å koser med lille pus så kan pus plutselig klikke, og då mener eg KLIKKE!

går rett i angrep på bestefars armer, og bestefar trenger ikkje å gjøre noe "galt" for at det skal skje. Armene ser rett og slett helt j*** ut etterpå. noen som ikkje er helt sunt for en på snart 80.

har selv blitt angrepet av pus og det kjem ut i fra intet. helt gal hele katten.

noen som har noen gode råd?

Skrevet

Sorry, men jeg hadde avlivet katten med en gang! Slik oppførsel er uakseptabel! Og jeg har selv hatt en katt som "klikket" uten grunn. Den bar det rett til dyrlegen med for å avlive.

Skrevet

Er katten kasterert?

Er han alenkatt?

Er han utekatt eller innekatt?

Får den nok stimulering?

Har han alltid vært sånn, eller bare nå i det siste?

Det er mange katter som plutselig klikker når de blir klappet på magen vet jeg. Jeg har to hjemme selv. Da tar jeg det bare som at nå vil de ikke koses med mer og fjerner meg fra situasjonen.

Det sies også at kattene kan få et slags adrenalin-kick i ren nytelse av kosingen, som gir seg utslag som dette.

Du skriver også han ble funnet da han bare var et par uker gammel. Dermed vil jo dette si at han har aldri hatt kullsøsken som har sagt fra når han er for voldsom. Det er utrolig hvor mye en katt kan lære av kullsøsken.

Det kan være mange grunner til at katten oppfører seg slik.

Det er noe som heter feliway som man plugger inn i kontakten. Dette skal vist roe ned pus. Kanskje verdt å prøve?

Skrevet

(etter som jeg forstår er det den elste katten som klikker?) synes det høres ut som katten er sjalu. når den han hatt sin eier alene i to år og plutselig får en rival, en som h*n må dele oppmerksomheten med. For meg høres det ut som et sajlusidrama.. :)

Skrevet

Heey, høres ut som katta mi, jo!

Den ble også funnet da den var liten, uten mor og søsken og har dermed ikke fått den pregingen den vanligvis ville fått. Jeg tror rett og slett at katta ikke skjønner at det gjør vondt. Søsken og mor ville jo sagt ifra når det gjorde vondt, og da ville den lært det, men det har den jo aldri fått æren av å lære.

Skrevet

Ikke avliv katten din! Dette er helt normalt.

Når du koser med katten vil adrenalinivået stige (hos noen katter raskere enn andre.) Før den går til 'angrep' vil den gi ulike varsler som å vifte raskt og stivt med halen eller krummer klørne. Når adrenalinivået er "på topp" vil den avgeagere ved å bite/klore for å komme bort fra handlingen.

Skrevet
Er katten kasterert?

Er han alenkatt?

Er han utekatt eller innekatt?

Får den nok stimulering?

Har han alltid vært sånn, eller bare nå i det siste?

Det er mange katter som plutselig klikker når de blir klappet på magen vet jeg. Jeg har to hjemme selv. Da tar jeg det bare som at nå vil de ikke koses med mer og fjerner meg fra situasjonen.

Det sies også at kattene kan få et slags adrenalin-kick i ren nytelse av kosingen, som gir seg utslag som dette.

Du skriver også han ble funnet da han bare var et par uker gammel. Dermed vil jo dette si at han har aldri hatt kullsøsken som har sagt fra når han er for voldsom. Det er utrolig hvor mye en katt kan lære av kullsøsken.

Det kan være mange grunner til at katten oppfører seg slik.

Det er noe som heter feliway som man plugger inn i kontakten. Dette skal vist roe ned pus. Kanskje verdt å prøve?

Kastrert ja, en ute katt, men kan være inne ganske mye også. han var sånn når han var liten og bodde med meg også,begynte med dette ganske tidelig. eg prøvde å "ta han" men til liten hjelp.

Har også prøvd sånn stikkkontakt greie.

(etter som jeg forstår er det den elste katten som klikker?) synes det høres ut som katten er sjalu. når den han hatt sin eier alene i to år og plutselig får en rival, en som h*n må dele oppmerksomheten med. For meg høres det ut som et sajlusidrama.. :P

neida er bare en katt det er snakk om. først hadde eg han og så nå har moffen han. sikker der du har missforstått.. :P

Skrevet
Sorry, men jeg hadde avlivet katten med en gang! Slik oppførsel er uakseptabel! Og jeg har selv hatt en katt som "klikket" uten grunn. Den bar det rett til dyrlegen med for å avlive.

Avlivet dere katta fordi den klikka ?!

Da er du en dårlig eier, hvis du elsket den å ønsket å ta ansvar ville du lært den å oppføre seg.

Ta den i nakken å bit den i øret, det er sånn du lærer en slem katt å oppføre seg !

Du burde ha dårlig samvittighet!

Skrevet

Eh, det gjør du iallefall ikke. DU burde ha dårlig samvittighet fordi du biter den i øret og ikke har lært deg litt adferd hos katt. Ikke straff den. Den skjønner ikke straff og du ender opp med at den blir redd deg. Åå, blir så irritert altså.

Ref. "Når du koser med katten vil adrenalinivået stige (hos noen katter raskere enn andre.) Før den går til 'angrep' vil den gi ulike varsler som å vifte raskt og stivt med halen eller krummer klørne. Når adrenalinivået er "på topp" vil den avgeagere ved å bite/klore for å komme bort fra handlingen. "

Det du kan gjøre er å løfte den ned på gulvet og overse den til den har roet seg, og til neste gang ikke stryke katten hele tiden mens den er på fanget. Se etter tegn som vifting med halen osv.

Skrevet
Avlivet dere katta fordi den klikka ?!

Da er du en dårlig eier, hvis du elsket den å ønsket å ta ansvar ville du lært den å oppføre seg.

Ta den i nakken å bit den i øret, det er sånn du lærer en slem katt å oppføre seg !

Du burde ha dårlig samvittighet!

Jeg har absolutt ikke dårlig samvittighet! En kan ikke ha en katt som angriper alt og alle! (både småbarn og dyr) Katten ble skutt. Humant og kjapt. Og jeg har på ingen måte dårlig samvittighet fordi jeg har skaffet meg flere katter i ettertid. Alle mine dyr er elsket og ønsket. Og som dyreeier må man ta ansvar. Og mitt ansvar er å passe på at mine dyr ikke skader noen.

  • 1 month later...
Skrevet

Vil det kanskje hjelpe å få en katt til?

Nå får ikkje lille pus komme inn lenger, han angrep foten til moffen.

Og nå ser ikkje foten til moffen ut. :flowers:

Skrevet

Vi tog beslutningen om at aflive katten til typens bedstemor på 80 år, da den også klikkede helt vildt, og bed hende til blods, den gjorde det ikke kun 1 gang men 5 gange, hvor hun endte på sygehuset flere gange med betændelse/koldbrand i hele armen, og den var helt lilla, den gjorde det helt uprovokeret, hver gang sad hun og så tv, og den hoppede op og bed hende til hun blødte, ikke noget med at hun prøvede på at kose med den.

Hvis det havde været en hund, så havde jo de fleste aflivet den med det samme, den bed 1 til blods.

Så du må tænke på din bedstefar der, så det ikke ender ud med at blive så alvorligt som med typens sin.

Skrevet
Vil det kanskje hjelpe å få en katt til?

Nå får ikkje lille pus komme inn lenger, han angrep foten til moffen.

Og nå ser ikkje foten til moffen ut. :lol:

Det kommer garantert ikke til å hjelpe å få en katt til.

Skrevet

Ikke avliv katten.Det fins spray/parfyme som selges på Dyrebutikken som roer ned katten. Min bror har to katter (som er redd sin egen skygge) men er også redd for fremmede,men etter at de skaffet seg en spesiell spray hos dyrebutikken,ble kattene adskillig roligere.

Det hjelper kanskje på aggresive katter også.

Skrevet

Vi har også avlivet en katt som oppførte seg sånn... Han angrep uten ateiern engang så på katten, bare fløy rett i armen og beit.. å KOSE med den, kunne man bare glemme.. Gikk man barbeint over gulvet, hang han i anklene og beit.. Da eier begynte å bli redd pus, var det nok.. Han fikk slippe for 1,5 uke siden...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...