Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt som klikker!


Akita

Recommended Posts

Skrevet

Bestfar min har en pus på snart 2 år. Eg fant lille pus når eg bodde for meg selv, måtte ta han meg meg, selv om han var liten og tynn, vil tro et par uker, for ellers ville han eg bodde hos kverka han. gikk og leita etter moren, og fant ingen mor.

Men nå har det seg sånn at når bestefar min sitter å koser med lille pus så kan pus plutselig klikke, og då mener eg KLIKKE!

går rett i angrep på bestefars armer, og bestefar trenger ikkje å gjøre noe "galt" for at det skal skje. Armene ser rett og slett helt j*** ut etterpå. noen som ikkje er helt sunt for en på snart 80.

har selv blitt angrepet av pus og det kjem ut i fra intet. helt gal hele katten.

noen som har noen gode råd?

Skrevet

Sorry, men jeg hadde avlivet katten med en gang! Slik oppførsel er uakseptabel! Og jeg har selv hatt en katt som "klikket" uten grunn. Den bar det rett til dyrlegen med for å avlive.

Skrevet

Er katten kasterert?

Er han alenkatt?

Er han utekatt eller innekatt?

Får den nok stimulering?

Har han alltid vært sånn, eller bare nå i det siste?

Det er mange katter som plutselig klikker når de blir klappet på magen vet jeg. Jeg har to hjemme selv. Da tar jeg det bare som at nå vil de ikke koses med mer og fjerner meg fra situasjonen.

Det sies også at kattene kan få et slags adrenalin-kick i ren nytelse av kosingen, som gir seg utslag som dette.

Du skriver også han ble funnet da han bare var et par uker gammel. Dermed vil jo dette si at han har aldri hatt kullsøsken som har sagt fra når han er for voldsom. Det er utrolig hvor mye en katt kan lære av kullsøsken.

Det kan være mange grunner til at katten oppfører seg slik.

Det er noe som heter feliway som man plugger inn i kontakten. Dette skal vist roe ned pus. Kanskje verdt å prøve?

Skrevet

(etter som jeg forstår er det den elste katten som klikker?) synes det høres ut som katten er sjalu. når den han hatt sin eier alene i to år og plutselig får en rival, en som h*n må dele oppmerksomheten med. For meg høres det ut som et sajlusidrama.. :)

Skrevet

Heey, høres ut som katta mi, jo!

Den ble også funnet da den var liten, uten mor og søsken og har dermed ikke fått den pregingen den vanligvis ville fått. Jeg tror rett og slett at katta ikke skjønner at det gjør vondt. Søsken og mor ville jo sagt ifra når det gjorde vondt, og da ville den lært det, men det har den jo aldri fått æren av å lære.

Skrevet

Ikke avliv katten din! Dette er helt normalt.

Når du koser med katten vil adrenalinivået stige (hos noen katter raskere enn andre.) Før den går til 'angrep' vil den gi ulike varsler som å vifte raskt og stivt med halen eller krummer klørne. Når adrenalinivået er "på topp" vil den avgeagere ved å bite/klore for å komme bort fra handlingen.

Skrevet
Er katten kasterert?

Er han alenkatt?

Er han utekatt eller innekatt?

Får den nok stimulering?

Har han alltid vært sånn, eller bare nå i det siste?

Det er mange katter som plutselig klikker når de blir klappet på magen vet jeg. Jeg har to hjemme selv. Da tar jeg det bare som at nå vil de ikke koses med mer og fjerner meg fra situasjonen.

Det sies også at kattene kan få et slags adrenalin-kick i ren nytelse av kosingen, som gir seg utslag som dette.

Du skriver også han ble funnet da han bare var et par uker gammel. Dermed vil jo dette si at han har aldri hatt kullsøsken som har sagt fra når han er for voldsom. Det er utrolig hvor mye en katt kan lære av kullsøsken.

Det kan være mange grunner til at katten oppfører seg slik.

Det er noe som heter feliway som man plugger inn i kontakten. Dette skal vist roe ned pus. Kanskje verdt å prøve?

Kastrert ja, en ute katt, men kan være inne ganske mye også. han var sånn når han var liten og bodde med meg også,begynte med dette ganske tidelig. eg prøvde å "ta han" men til liten hjelp.

Har også prøvd sånn stikkkontakt greie.

(etter som jeg forstår er det den elste katten som klikker?) synes det høres ut som katten er sjalu. når den han hatt sin eier alene i to år og plutselig får en rival, en som h*n må dele oppmerksomheten med. For meg høres det ut som et sajlusidrama.. :P

neida er bare en katt det er snakk om. først hadde eg han og så nå har moffen han. sikker der du har missforstått.. :P

Skrevet
Sorry, men jeg hadde avlivet katten med en gang! Slik oppførsel er uakseptabel! Og jeg har selv hatt en katt som "klikket" uten grunn. Den bar det rett til dyrlegen med for å avlive.

Avlivet dere katta fordi den klikka ?!

Da er du en dårlig eier, hvis du elsket den å ønsket å ta ansvar ville du lært den å oppføre seg.

Ta den i nakken å bit den i øret, det er sånn du lærer en slem katt å oppføre seg !

Du burde ha dårlig samvittighet!

Skrevet

Eh, det gjør du iallefall ikke. DU burde ha dårlig samvittighet fordi du biter den i øret og ikke har lært deg litt adferd hos katt. Ikke straff den. Den skjønner ikke straff og du ender opp med at den blir redd deg. Åå, blir så irritert altså.

Ref. "Når du koser med katten vil adrenalinivået stige (hos noen katter raskere enn andre.) Før den går til 'angrep' vil den gi ulike varsler som å vifte raskt og stivt med halen eller krummer klørne. Når adrenalinivået er "på topp" vil den avgeagere ved å bite/klore for å komme bort fra handlingen. "

Det du kan gjøre er å løfte den ned på gulvet og overse den til den har roet seg, og til neste gang ikke stryke katten hele tiden mens den er på fanget. Se etter tegn som vifting med halen osv.

Skrevet
Avlivet dere katta fordi den klikka ?!

Da er du en dårlig eier, hvis du elsket den å ønsket å ta ansvar ville du lært den å oppføre seg.

Ta den i nakken å bit den i øret, det er sånn du lærer en slem katt å oppføre seg !

Du burde ha dårlig samvittighet!

Jeg har absolutt ikke dårlig samvittighet! En kan ikke ha en katt som angriper alt og alle! (både småbarn og dyr) Katten ble skutt. Humant og kjapt. Og jeg har på ingen måte dårlig samvittighet fordi jeg har skaffet meg flere katter i ettertid. Alle mine dyr er elsket og ønsket. Og som dyreeier må man ta ansvar. Og mitt ansvar er å passe på at mine dyr ikke skader noen.

  • 1 month later...
Skrevet

Vil det kanskje hjelpe å få en katt til?

Nå får ikkje lille pus komme inn lenger, han angrep foten til moffen.

Og nå ser ikkje foten til moffen ut. :flowers:

Skrevet

Vi tog beslutningen om at aflive katten til typens bedstemor på 80 år, da den også klikkede helt vildt, og bed hende til blods, den gjorde det ikke kun 1 gang men 5 gange, hvor hun endte på sygehuset flere gange med betændelse/koldbrand i hele armen, og den var helt lilla, den gjorde det helt uprovokeret, hver gang sad hun og så tv, og den hoppede op og bed hende til hun blødte, ikke noget med at hun prøvede på at kose med den.

Hvis det havde været en hund, så havde jo de fleste aflivet den med det samme, den bed 1 til blods.

Så du må tænke på din bedstefar der, så det ikke ender ud med at blive så alvorligt som med typens sin.

Skrevet
Vil det kanskje hjelpe å få en katt til?

Nå får ikkje lille pus komme inn lenger, han angrep foten til moffen.

Og nå ser ikkje foten til moffen ut. :lol:

Det kommer garantert ikke til å hjelpe å få en katt til.

Skrevet

Ikke avliv katten.Det fins spray/parfyme som selges på Dyrebutikken som roer ned katten. Min bror har to katter (som er redd sin egen skygge) men er også redd for fremmede,men etter at de skaffet seg en spesiell spray hos dyrebutikken,ble kattene adskillig roligere.

Det hjelper kanskje på aggresive katter også.

Skrevet

Vi har også avlivet en katt som oppførte seg sånn... Han angrep uten ateiern engang så på katten, bare fløy rett i armen og beit.. å KOSE med den, kunne man bare glemme.. Gikk man barbeint over gulvet, hang han i anklene og beit.. Da eier begynte å bli redd pus, var det nok.. Han fikk slippe for 1,5 uke siden...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...