Gå til innhold
Hundesonen.no

Foravtale!


miss mini blue dior

Recommended Posts

Hvis du leser tråden om foravtale på debattkjelleren så skjønner du at det er viktig å ha en god dialog med forverten. Ta dere tid til å bli kjent med hverandre og hva slags forventninger dere begge har slik at dere er så sikre som mulig på at dere klarer å samarbeide, noe dere tross alt skal gjøre i mange år. Av praktiske årsaker er det selvfølgelig greit at de ikke bor så langt unna heller. NKK sin standardkontrakt er en bra mal for en avtale, men man kan selvfølgelig justere. Pass da på at du ikke justerer i negativ retning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du leser tråden om foravtale på debattkjelleren så skjønner du at det er viktig å ha en god dialog med forverten. Ta dere tid til å bli kjent med hverandre og hva slags forventninger dere begge har slik at dere er så sikre som mulig på at dere klarer å samarbeide, noe dere tross alt skal gjøre i mange år. Av praktiske årsaker er det selvfølgelig greit at de ikke bor så langt unna heller. NKK sin standardkontrakt er en bra mal for en avtale, men man kan selvfølgelig justere. Pass da på at du ikke justerer i negativ retning.

takk for ett godt råd :rolleyes:

Kan man feks sette i en kontrakt at hunden skal trens i lydighet, valpe kurs osv osv?

Vil at mine hunder skal få mye trening ikke bare bli en "stuegris som bare er hjemme med korte turer"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenker om forvertsavtaler, er at de skal være rettferdige. Selvfølgelig kan du ha som krav i kontrakten at tispen din skal være med på valpekurs ol. Da blir det klart for forvert hva du forventer av ham/henne. Noe som jeg tror er spesielt viktig. Jeg har jo, som alle vet, hatt katastrofeerfaring med forvertsavtaler. Men jeg er der at jeg tror at alle avtaler ender slik alikevel. Jeg tenker at jo flere punkter avtalen inneholder, jo bedre er det for begge parter. Få med momenter som kan skape usikkerhet hos forvert. For eksempel hva skjer hvis hunden ikke kan avles på? Får forvert overta den gratis da, eller for en fast sum? Hva skjer om du i følge avtalen skal ha to kull, og så bestemmer du deg etter ett kull, at hun ikke skal ha flere kull? Hvor skal hunden bo når den får kull? Når drar den event. fra forvert, og når kommer den tilbake? Hva får forverten i kompensasjon hvis han/hun skal få valpene hjemme hos seg selv? (Jo, det er flere oppdrettere som lar forverter få kullene hjemme hos seg selv, har pratet med to).

Få med slike ting, det er viktig at du får en seriøs forvert, og det er viktig at forvert vet hva han/hun har å forholde seg til. Ønsker du at hunden skal få en spesiell type for? (formerke). Dette ville eieren til min hund, og det var helt greit for meg. Da fikk jo ikke hunden vondt i magen når hun plutselig kom hjem til eier. Men få det ned. Ha så klare avtaler som mulig, så går det bare godt. Skriv ned hvor mange ganger i året hunden skal til veterinær, for eksempel for å skrape tannstein, hvis det er noe du forventer. Kort og godt, få ned forventingene dine. Eller lag et punkt hvor du skriver en remse med ting som du avgjør, og som du informerer forvert om fortløpende. Alt fra kurser osv. Men husk igjen at det skal være rettferdig. Det er ingen som tjener på å være urettferdig mot forverten sin. Hundens beste skal være i fokus, og dette blir jo etterhvert forvertens hund. Hvis eier bare tenker på hunden som sin egen, så tror jeg det blir litt feil fokus. Hvis hunden er på en oppbevaringsplass når den er hos forvert, fordi at eier har lyst til å reise på utstillinger med den, og få valper, så tenker jeg at eier muligens er litt ego. Forvert tørker opp, forvert lufter i "storm og stilla", forvert bekymrer seg for hundens ve og vel i det daglige. Og spør du hunden, så er det sikkert forvert som eier hjertet dens. Hvis jeg skulle ha forvert på en av mine hunder, så ville jeg hatt fokus på at jeg hadde rettigheter på denne hunden, men i det daglige var det forvertens. Det står i nkk sin forvertsavtale at forvert behandler hunden "som sin egen". Og dette kan jo skape stor diskusjon, for ikke alle oppdrettere er helt enige her. Men prøv da å se det fra den andre siden, dere er forvert. Legg til side alle deres ambisjoner og ønsker, å prøv å kjenne litt på den følelsesmessige biten. Du har en hund i huset, som ikke er din før noen vilkår er oppfylte. Føles det mindre som deres hund av den grunn? Jeg skjønner at intensjonen bak å ha forvert på hundene sine, er at man kan ta vare på et avlsmateriale som man ønsker å videreføre.

Men er det hunden man ikke helt vil skille seg av med, så la det være! Da får du heller rydde plass hjemme til en hund ekstra. Vi kan ikke ha alle hundene vi faller for uansett. Og hvis intensjonen er "avlsmateriale", så ser jeg ikke helt at forverten, som du på forhånd har undersøkt alt om, og ønsker å ha som daglig hjem til din hund, ikke skal få bestemme, nettopp det daglige. Prøv å avklare intensjonene dine for deg selv. Hvis det passer deg dårlig å ha en valp i huset i en periode, og du setter den bort på for, for så å senere hente den i "tide og utide", fordi at du har lyst til å gjøre "alt mulig" med hunden, så er jeg ikke helt sikker på at forvert blir så veldig lykkelig til syvende og sist. Men på den andre siden, så skal selvfølgelig eier av hunden få se til både pels (med den intensjon at forvert blir opplært i pelsstell på nettopp denne rasen, for det vil en god forvert være veldig interessert i), og hvis avtalen sier det, så kan eier stille hunden på utstillinger, og dette må jo trenes på. Men ta forverten din med deg. La forverten gå i ringen noen ganger han også. Delt lykke er dobbel lykke.

Med de rette intensjoner og de klareste avtaler om krav og forventing i begge retninger, hvor man ivaretar både hund, eier og forvert på beste måte, så tror jeg dette fungerer kjempebra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at det er mange som skriver om uheldige opplevelser med forvertavtaler. Jeg må inrømme at jeg ikke hadde skrevet under på en kontrakt som sa hvor mange kurs, hvor ofte jeg skulle ta den til vet. osv.

Nå har jeg hatt hund på for, og det fungerte helt ypperlig sånn forvertsmessig sett, jeg hadde hunden som min, oppdretter gav beskjed i god tid om det var utstillinger hun absolutt ville ha hunden med på, og jeg fikk konkurere så lenge det ikke ødela for utstillingen den dagen. Nå var oppdretter veldig grei der, og valgte gjerne å kun melde på utstilling en av to dager om jeg ville konkurere den ene dagen, eller dro med hunden på utstillinger jeg ikke hadde tenkt å konkurere på. Oppdretter forhørte seg også med hva som passa med meg ang. kull. Og jeg fikk uten problem flytte med hunden til andre siden av landet. Noe vi snakka om FØR jeg fikk hunden.

Det eneste jeg savna var faktisk mer oppfølging, nå hadde jeg hatt hund i mange år allerede, men min ble alvorlig syk og jeg satt med alt i forbindelse med det. Men jeg ser jo nå at det kanskje var prisen å betale for å få ha hunden helt som min egen ellers. Hunden ble avlivet og jeg fikk heldigvis aldri noe bråk med oppdretter, selv om jeg har gått rimelig skarpt ut mot rasemiljøet i ettertid pga. avl på sykdomer.

Skulle jeg, mot formodning, gå inn på en forvertsavtale igjen, så måtte det faktisk blitt noe lignende. Hunden er "min" men oppdretter "låner" den til avl og eventuelle utstillinger. Dog, jeg ville hatt andre betingelser på hva som skulle gjøres om hunden ble syk.

Dialog, som nevnt over, er alfa omega i en sånn avtale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenker om forvertsavtaler, er at de skal være rettferdige. Selvfølgelig kan du ha som krav i kontrakten at tispen din skal være med på valpekurs ol. Da blir det klart for forvert hva du forventer av ham/henne. Noe som jeg tror er spesielt viktig. Jeg har jo, som alle vet, hatt katastrofeerfaring med forvertsavtaler. Men jeg er der at jeg tror at alle avtaler ender slik alikevel. Jeg tenker at jo flere punkter avtalen inneholder, jo bedre er det for begge parter. Få med momenter som kan skape usikkerhet hos forvert. For eksempel hva skjer hvis hunden ikke kan avles på? Får forvert overta den gratis da, eller for en fast sum? Hva skjer om du i følge avtalen skal ha to kull, og så bestemmer du deg etter ett kull, at hun ikke skal ha flere kull? Hvor skal hunden bo når den får kull? Når drar den event. fra forvert, og når kommer den tilbake? Hva får forverten i kompensasjon hvis han/hun skal få valpene hjemme hos seg selv? (Jo, det er flere oppdrettere som lar forverter få kullene hjemme hos seg selv, har pratet med to).

Få med slike ting, det er viktig at du får en seriøs forvert, og det er viktig at forvert vet hva han/hun har å forholde seg til. Ønsker du at hunden skal få en spesiell type for? (formerke). Dette ville eieren til min hund, og det var helt greit for meg. Da fikk jo ikke hunden vondt i magen når hun plutselig kom hjem til eier. Men få det ned. Ha så klare avtaler som mulig, så går det bare godt. Skriv ned hvor mange ganger i året hunden skal til veterinær, for eksempel for å skrape tannstein, hvis det er noe du forventer. Kort og godt, få ned forventingene dine. Eller lag et punkt hvor du skriver en remse med ting som du avgjør, og som du informerer forvert om fortløpende. Alt fra kurser osv. Men husk igjen at det skal være rettferdig. Det er ingen som tjener på å være urettferdig mot forverten sin. Hundens beste skal være i fokus, og dette blir jo etterhvert forvertens hund. Hvis eier bare tenker på hunden som sin egen, så tror jeg det blir litt feil fokus. Hvis hunden er på en oppbevaringsplass når den er hos forvert, fordi at eier har lyst til å reise på utstillinger med den, og få valper, så tenker jeg at eier muligens er litt ego. Forvert tørker opp, forvert lufter i "storm og stilla", forvert bekymrer seg for hundens ve og vel i det daglige. Og spør du hunden, så er det sikkert forvert som eier hjertet dens. Hvis jeg skulle ha forvert på en av mine hunder, så ville jeg hatt fokus på at jeg hadde rettigheter på denne hunden, men i det daglige var det forvertens. Det står i nkk sin forvertsavtale at forvert behandler hunden "som sin egen". Og dette kan jo skape stor diskusjon, for ikke alle oppdrettere er helt enige her. Men prøv da å se det fra den andre siden, dere er forvert. Legg til side alle deres ambisjoner og ønsker, å prøv å kjenne litt på den følelsesmessige biten. Du har en hund i huset, som ikke er din før noen vilkår er oppfylte. Føles det mindre som deres hund av den grunn? Jeg skjønner at intensjonen bak å ha forvert på hundene sine, er at man kan ta vare på et avlsmateriale som man ønsker å videreføre.

Men er det hunden man ikke helt vil skille seg av med, så la det være! Da får du heller rydde plass hjemme til en hund ekstra. Vi kan ikke ha alle hundene vi faller for uansett. Og hvis intensjonen er "avlsmateriale", så ser jeg ikke helt at forverten, som du på forhånd har undersøkt alt om, og ønsker å ha som daglig hjem til din hund, ikke skal få bestemme, nettopp det daglige. Prøv å avklare intensjonene dine for deg selv. Hvis det passer deg dårlig å ha en valp i huset i en periode, og du setter den bort på for, for så å senere hente den i "tide og utide", fordi at du har lyst til å gjøre "alt mulig" med hunden, så er jeg ikke helt sikker på at forvert blir så veldig lykkelig til syvende og sist. Men på den andre siden, så skal selvfølgelig eier av hunden få se til både pels (med den intensjon at forvert blir opplært i pelsstell på nettopp denne rasen, for det vil en god forvert være veldig interessert i), og hvis avtalen sier det, så kan eier stille hunden på utstillinger, og dette må jo trenes på. Men ta forverten din med deg. La forverten gå i ringen noen ganger han også. Delt lykke er dobbel lykke.

Med de rette intensjoner og de klareste avtaler om krav og forventing i begge retninger, hvor man ivaretar både hund, eier og forvert på beste måte, så tror jeg dette fungerer kjempebra.

Takker for nyttig info

mye du nevte som jeg skal ta med med videre :rolleyes:

Viktig at begge parter er fornøyde og sefølgelig den firbente. Trur den ville blitt forvirret om den skulle frem og tilbake hele tiden. heldigvis tid på meg og finne en god forvert som har noen av samme meningene som meg. kanskje jeg finner ei som er mere erfaren også. håper på det beste.

Ser at det er mange som skriver om uheldige opplevelser med forvertavtaler. Jeg må inrømme at jeg ikke hadde skrevet under på en kontrakt som sa hvor mange kurs, hvor ofte jeg skulle ta den til vet. osv.

Nå har jeg hatt hund på for, og det fungerte helt ypperlig sånn forvertsmessig sett, jeg hadde hunden som min, oppdretter gav beskjed i god tid om det var utstillinger hun absolutt ville ha hunden med på, og jeg fikk konkurere så lenge det ikke ødela for utstillingen den dagen. Nå var oppdretter veldig grei der, og valgte gjerne å kun melde på utstilling en av to dager om jeg ville konkurere den ene dagen, eller dro med hunden på utstillinger jeg ikke hadde tenkt å konkurere på. Oppdretter forhørte seg også med hva som passa med meg ang. kull. Og jeg fikk uten problem flytte med hunden til andre siden av landet. Noe vi snakka om FØR jeg fikk hunden.

Det eneste jeg savna var faktisk mer oppfølging, nå hadde jeg hatt hund i mange år allerede, men min ble alvorlig syk og jeg satt med alt i forbindelse med det. Men jeg ser jo nå at det kanskje var prisen å betale for å få ha hunden helt som min egen ellers. Hunden ble avlivet og jeg fikk heldigvis aldri noe bråk med oppdretter, selv om jeg har gått rimelig skarpt ut mot rasemiljøet i ettertid pga. avl på sykdomer.

Skulle jeg, mot formodning, gå inn på en forvertsavtale igjen, så måtte det faktisk blitt noe lignende. Hunden er "min" men oppdretter "låner" den til avl og eventuelle utstillinger. Dog, jeg ville hatt andre betingelser på hva som skulle gjøres om hunden ble syk.

Dialog, som nevnt over, er alfa omega i en sånn avtale.

Hvorfor ville du ikke skrevet under på en kontrakt der det står at valpen skal på valpekurs?

evt lydighetskurs osv osv

*Dobbelpost, mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ville du ikke skrevet under på en kontrakt der det står at valpen skal på valpekurs?

evt lydighetskurs osv osv

Fordi jeg vil velge hvilke kurs jeg går selv. Har ikke oppdretter nok kjennskap til meg at den stoler på at jeg går de kursene jeg ser nødvendig, så vil jeg ikke ha en foravtale med vedkommende. Selvsagt skal hunden oppdras, men hva og hvordan vil jeg bestemme siden det er jeg som skal ha hunden i hus 90% av tiden. Selvsagt i dialog med oppdretter - men noe kontraktfestet krav om kurs, det hadde jeg ikke gått med på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en tanke, men hvis du skriver i avtalen ting som koster penger må du også være innstilt på å betale dette.

Vet ikke dette var ment til meg, men det har jeg sefølgelig i tankene at man kan bli enige om evt kostnader. der er ikke jeg vrang iallfall.

pengene går jo til noe fornuftig.

Fordi jeg vil velge hvilke kurs jeg går selv. Har ikke oppdretter nok kjennskap til meg at den stoler på at jeg går de kursene jeg ser nødvendig, så vil jeg ikke ha en foravtale med vedkommende. Selvsagt skal hunden oppdras, men hva og hvordan vil jeg bestemme siden det er jeg som skal ha hunden i hus 90% av tiden. Selvsagt i dialog med oppdretter - men noe kontraktfestet krav om kurs, det hadde jeg ikke gått med på.

I see.. :rolleyes:

*Dobbelpost, mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...