Jump to content
Hundesonen.no

Foravtale!


miss mini blue dior

Recommended Posts

Posted

Hvis du leser tråden om foravtale på debattkjelleren så skjønner du at det er viktig å ha en god dialog med forverten. Ta dere tid til å bli kjent med hverandre og hva slags forventninger dere begge har slik at dere er så sikre som mulig på at dere klarer å samarbeide, noe dere tross alt skal gjøre i mange år. Av praktiske årsaker er det selvfølgelig greit at de ikke bor så langt unna heller. NKK sin standardkontrakt er en bra mal for en avtale, men man kan selvfølgelig justere. Pass da på at du ikke justerer i negativ retning.

Posted
Hvis du leser tråden om foravtale på debattkjelleren så skjønner du at det er viktig å ha en god dialog med forverten. Ta dere tid til å bli kjent med hverandre og hva slags forventninger dere begge har slik at dere er så sikre som mulig på at dere klarer å samarbeide, noe dere tross alt skal gjøre i mange år. Av praktiske årsaker er det selvfølgelig greit at de ikke bor så langt unna heller. NKK sin standardkontrakt er en bra mal for en avtale, men man kan selvfølgelig justere. Pass da på at du ikke justerer i negativ retning.

takk for ett godt råd :rolleyes:

Kan man feks sette i en kontrakt at hunden skal trens i lydighet, valpe kurs osv osv?

Vil at mine hunder skal få mye trening ikke bare bli en "stuegris som bare er hjemme med korte turer"

Posted

Det jeg tenker om forvertsavtaler, er at de skal være rettferdige. Selvfølgelig kan du ha som krav i kontrakten at tispen din skal være med på valpekurs ol. Da blir det klart for forvert hva du forventer av ham/henne. Noe som jeg tror er spesielt viktig. Jeg har jo, som alle vet, hatt katastrofeerfaring med forvertsavtaler. Men jeg er der at jeg tror at alle avtaler ender slik alikevel. Jeg tenker at jo flere punkter avtalen inneholder, jo bedre er det for begge parter. Få med momenter som kan skape usikkerhet hos forvert. For eksempel hva skjer hvis hunden ikke kan avles på? Får forvert overta den gratis da, eller for en fast sum? Hva skjer om du i følge avtalen skal ha to kull, og så bestemmer du deg etter ett kull, at hun ikke skal ha flere kull? Hvor skal hunden bo når den får kull? Når drar den event. fra forvert, og når kommer den tilbake? Hva får forverten i kompensasjon hvis han/hun skal få valpene hjemme hos seg selv? (Jo, det er flere oppdrettere som lar forverter få kullene hjemme hos seg selv, har pratet med to).

Få med slike ting, det er viktig at du får en seriøs forvert, og det er viktig at forvert vet hva han/hun har å forholde seg til. Ønsker du at hunden skal få en spesiell type for? (formerke). Dette ville eieren til min hund, og det var helt greit for meg. Da fikk jo ikke hunden vondt i magen når hun plutselig kom hjem til eier. Men få det ned. Ha så klare avtaler som mulig, så går det bare godt. Skriv ned hvor mange ganger i året hunden skal til veterinær, for eksempel for å skrape tannstein, hvis det er noe du forventer. Kort og godt, få ned forventingene dine. Eller lag et punkt hvor du skriver en remse med ting som du avgjør, og som du informerer forvert om fortløpende. Alt fra kurser osv. Men husk igjen at det skal være rettferdig. Det er ingen som tjener på å være urettferdig mot forverten sin. Hundens beste skal være i fokus, og dette blir jo etterhvert forvertens hund. Hvis eier bare tenker på hunden som sin egen, så tror jeg det blir litt feil fokus. Hvis hunden er på en oppbevaringsplass når den er hos forvert, fordi at eier har lyst til å reise på utstillinger med den, og få valper, så tenker jeg at eier muligens er litt ego. Forvert tørker opp, forvert lufter i "storm og stilla", forvert bekymrer seg for hundens ve og vel i det daglige. Og spør du hunden, så er det sikkert forvert som eier hjertet dens. Hvis jeg skulle ha forvert på en av mine hunder, så ville jeg hatt fokus på at jeg hadde rettigheter på denne hunden, men i det daglige var det forvertens. Det står i nkk sin forvertsavtale at forvert behandler hunden "som sin egen". Og dette kan jo skape stor diskusjon, for ikke alle oppdrettere er helt enige her. Men prøv da å se det fra den andre siden, dere er forvert. Legg til side alle deres ambisjoner og ønsker, å prøv å kjenne litt på den følelsesmessige biten. Du har en hund i huset, som ikke er din før noen vilkår er oppfylte. Føles det mindre som deres hund av den grunn? Jeg skjønner at intensjonen bak å ha forvert på hundene sine, er at man kan ta vare på et avlsmateriale som man ønsker å videreføre.

Men er det hunden man ikke helt vil skille seg av med, så la det være! Da får du heller rydde plass hjemme til en hund ekstra. Vi kan ikke ha alle hundene vi faller for uansett. Og hvis intensjonen er "avlsmateriale", så ser jeg ikke helt at forverten, som du på forhånd har undersøkt alt om, og ønsker å ha som daglig hjem til din hund, ikke skal få bestemme, nettopp det daglige. Prøv å avklare intensjonene dine for deg selv. Hvis det passer deg dårlig å ha en valp i huset i en periode, og du setter den bort på for, for så å senere hente den i "tide og utide", fordi at du har lyst til å gjøre "alt mulig" med hunden, så er jeg ikke helt sikker på at forvert blir så veldig lykkelig til syvende og sist. Men på den andre siden, så skal selvfølgelig eier av hunden få se til både pels (med den intensjon at forvert blir opplært i pelsstell på nettopp denne rasen, for det vil en god forvert være veldig interessert i), og hvis avtalen sier det, så kan eier stille hunden på utstillinger, og dette må jo trenes på. Men ta forverten din med deg. La forverten gå i ringen noen ganger han også. Delt lykke er dobbel lykke.

Med de rette intensjoner og de klareste avtaler om krav og forventing i begge retninger, hvor man ivaretar både hund, eier og forvert på beste måte, så tror jeg dette fungerer kjempebra.

Posted

Ser at det er mange som skriver om uheldige opplevelser med forvertavtaler. Jeg må inrømme at jeg ikke hadde skrevet under på en kontrakt som sa hvor mange kurs, hvor ofte jeg skulle ta den til vet. osv.

Nå har jeg hatt hund på for, og det fungerte helt ypperlig sånn forvertsmessig sett, jeg hadde hunden som min, oppdretter gav beskjed i god tid om det var utstillinger hun absolutt ville ha hunden med på, og jeg fikk konkurere så lenge det ikke ødela for utstillingen den dagen. Nå var oppdretter veldig grei der, og valgte gjerne å kun melde på utstilling en av to dager om jeg ville konkurere den ene dagen, eller dro med hunden på utstillinger jeg ikke hadde tenkt å konkurere på. Oppdretter forhørte seg også med hva som passa med meg ang. kull. Og jeg fikk uten problem flytte med hunden til andre siden av landet. Noe vi snakka om FØR jeg fikk hunden.

Det eneste jeg savna var faktisk mer oppfølging, nå hadde jeg hatt hund i mange år allerede, men min ble alvorlig syk og jeg satt med alt i forbindelse med det. Men jeg ser jo nå at det kanskje var prisen å betale for å få ha hunden helt som min egen ellers. Hunden ble avlivet og jeg fikk heldigvis aldri noe bråk med oppdretter, selv om jeg har gått rimelig skarpt ut mot rasemiljøet i ettertid pga. avl på sykdomer.

Skulle jeg, mot formodning, gå inn på en forvertsavtale igjen, så måtte det faktisk blitt noe lignende. Hunden er "min" men oppdretter "låner" den til avl og eventuelle utstillinger. Dog, jeg ville hatt andre betingelser på hva som skulle gjøres om hunden ble syk.

Dialog, som nevnt over, er alfa omega i en sånn avtale.

Posted
Det jeg tenker om forvertsavtaler, er at de skal være rettferdige. Selvfølgelig kan du ha som krav i kontrakten at tispen din skal være med på valpekurs ol. Da blir det klart for forvert hva du forventer av ham/henne. Noe som jeg tror er spesielt viktig. Jeg har jo, som alle vet, hatt katastrofeerfaring med forvertsavtaler. Men jeg er der at jeg tror at alle avtaler ender slik alikevel. Jeg tenker at jo flere punkter avtalen inneholder, jo bedre er det for begge parter. Få med momenter som kan skape usikkerhet hos forvert. For eksempel hva skjer hvis hunden ikke kan avles på? Får forvert overta den gratis da, eller for en fast sum? Hva skjer om du i følge avtalen skal ha to kull, og så bestemmer du deg etter ett kull, at hun ikke skal ha flere kull? Hvor skal hunden bo når den får kull? Når drar den event. fra forvert, og når kommer den tilbake? Hva får forverten i kompensasjon hvis han/hun skal få valpene hjemme hos seg selv? (Jo, det er flere oppdrettere som lar forverter få kullene hjemme hos seg selv, har pratet med to).

Få med slike ting, det er viktig at du får en seriøs forvert, og det er viktig at forvert vet hva han/hun har å forholde seg til. Ønsker du at hunden skal få en spesiell type for? (formerke). Dette ville eieren til min hund, og det var helt greit for meg. Da fikk jo ikke hunden vondt i magen når hun plutselig kom hjem til eier. Men få det ned. Ha så klare avtaler som mulig, så går det bare godt. Skriv ned hvor mange ganger i året hunden skal til veterinær, for eksempel for å skrape tannstein, hvis det er noe du forventer. Kort og godt, få ned forventingene dine. Eller lag et punkt hvor du skriver en remse med ting som du avgjør, og som du informerer forvert om fortløpende. Alt fra kurser osv. Men husk igjen at det skal være rettferdig. Det er ingen som tjener på å være urettferdig mot forverten sin. Hundens beste skal være i fokus, og dette blir jo etterhvert forvertens hund. Hvis eier bare tenker på hunden som sin egen, så tror jeg det blir litt feil fokus. Hvis hunden er på en oppbevaringsplass når den er hos forvert, fordi at eier har lyst til å reise på utstillinger med den, og få valper, så tenker jeg at eier muligens er litt ego. Forvert tørker opp, forvert lufter i "storm og stilla", forvert bekymrer seg for hundens ve og vel i det daglige. Og spør du hunden, så er det sikkert forvert som eier hjertet dens. Hvis jeg skulle ha forvert på en av mine hunder, så ville jeg hatt fokus på at jeg hadde rettigheter på denne hunden, men i det daglige var det forvertens. Det står i nkk sin forvertsavtale at forvert behandler hunden "som sin egen". Og dette kan jo skape stor diskusjon, for ikke alle oppdrettere er helt enige her. Men prøv da å se det fra den andre siden, dere er forvert. Legg til side alle deres ambisjoner og ønsker, å prøv å kjenne litt på den følelsesmessige biten. Du har en hund i huset, som ikke er din før noen vilkår er oppfylte. Føles det mindre som deres hund av den grunn? Jeg skjønner at intensjonen bak å ha forvert på hundene sine, er at man kan ta vare på et avlsmateriale som man ønsker å videreføre.

Men er det hunden man ikke helt vil skille seg av med, så la det være! Da får du heller rydde plass hjemme til en hund ekstra. Vi kan ikke ha alle hundene vi faller for uansett. Og hvis intensjonen er "avlsmateriale", så ser jeg ikke helt at forverten, som du på forhånd har undersøkt alt om, og ønsker å ha som daglig hjem til din hund, ikke skal få bestemme, nettopp det daglige. Prøv å avklare intensjonene dine for deg selv. Hvis det passer deg dårlig å ha en valp i huset i en periode, og du setter den bort på for, for så å senere hente den i "tide og utide", fordi at du har lyst til å gjøre "alt mulig" med hunden, så er jeg ikke helt sikker på at forvert blir så veldig lykkelig til syvende og sist. Men på den andre siden, så skal selvfølgelig eier av hunden få se til både pels (med den intensjon at forvert blir opplært i pelsstell på nettopp denne rasen, for det vil en god forvert være veldig interessert i), og hvis avtalen sier det, så kan eier stille hunden på utstillinger, og dette må jo trenes på. Men ta forverten din med deg. La forverten gå i ringen noen ganger han også. Delt lykke er dobbel lykke.

Med de rette intensjoner og de klareste avtaler om krav og forventing i begge retninger, hvor man ivaretar både hund, eier og forvert på beste måte, så tror jeg dette fungerer kjempebra.

Takker for nyttig info

mye du nevte som jeg skal ta med med videre :rolleyes:

Viktig at begge parter er fornøyde og sefølgelig den firbente. Trur den ville blitt forvirret om den skulle frem og tilbake hele tiden. heldigvis tid på meg og finne en god forvert som har noen av samme meningene som meg. kanskje jeg finner ei som er mere erfaren også. håper på det beste.

Ser at det er mange som skriver om uheldige opplevelser med forvertavtaler. Jeg må inrømme at jeg ikke hadde skrevet under på en kontrakt som sa hvor mange kurs, hvor ofte jeg skulle ta den til vet. osv.

Nå har jeg hatt hund på for, og det fungerte helt ypperlig sånn forvertsmessig sett, jeg hadde hunden som min, oppdretter gav beskjed i god tid om det var utstillinger hun absolutt ville ha hunden med på, og jeg fikk konkurere så lenge det ikke ødela for utstillingen den dagen. Nå var oppdretter veldig grei der, og valgte gjerne å kun melde på utstilling en av to dager om jeg ville konkurere den ene dagen, eller dro med hunden på utstillinger jeg ikke hadde tenkt å konkurere på. Oppdretter forhørte seg også med hva som passa med meg ang. kull. Og jeg fikk uten problem flytte med hunden til andre siden av landet. Noe vi snakka om FØR jeg fikk hunden.

Det eneste jeg savna var faktisk mer oppfølging, nå hadde jeg hatt hund i mange år allerede, men min ble alvorlig syk og jeg satt med alt i forbindelse med det. Men jeg ser jo nå at det kanskje var prisen å betale for å få ha hunden helt som min egen ellers. Hunden ble avlivet og jeg fikk heldigvis aldri noe bråk med oppdretter, selv om jeg har gått rimelig skarpt ut mot rasemiljøet i ettertid pga. avl på sykdomer.

Skulle jeg, mot formodning, gå inn på en forvertsavtale igjen, så måtte det faktisk blitt noe lignende. Hunden er "min" men oppdretter "låner" den til avl og eventuelle utstillinger. Dog, jeg ville hatt andre betingelser på hva som skulle gjøres om hunden ble syk.

Dialog, som nevnt over, er alfa omega i en sånn avtale.

Hvorfor ville du ikke skrevet under på en kontrakt der det står at valpen skal på valpekurs?

evt lydighetskurs osv osv

*Dobbelpost, mod Nina*

Posted
Hvorfor ville du ikke skrevet under på en kontrakt der det står at valpen skal på valpekurs?

evt lydighetskurs osv osv

Fordi jeg vil velge hvilke kurs jeg går selv. Har ikke oppdretter nok kjennskap til meg at den stoler på at jeg går de kursene jeg ser nødvendig, så vil jeg ikke ha en foravtale med vedkommende. Selvsagt skal hunden oppdras, men hva og hvordan vil jeg bestemme siden det er jeg som skal ha hunden i hus 90% av tiden. Selvsagt i dialog med oppdretter - men noe kontraktfestet krav om kurs, det hadde jeg ikke gått med på.

Posted
Bare en tanke, men hvis du skriver i avtalen ting som koster penger må du også være innstilt på å betale dette.

Vet ikke dette var ment til meg, men det har jeg sefølgelig i tankene at man kan bli enige om evt kostnader. der er ikke jeg vrang iallfall.

pengene går jo til noe fornuftig.

Fordi jeg vil velge hvilke kurs jeg går selv. Har ikke oppdretter nok kjennskap til meg at den stoler på at jeg går de kursene jeg ser nødvendig, så vil jeg ikke ha en foravtale med vedkommende. Selvsagt skal hunden oppdras, men hva og hvordan vil jeg bestemme siden det er jeg som skal ha hunden i hus 90% av tiden. Selvsagt i dialog med oppdretter - men noe kontraktfestet krav om kurs, det hadde jeg ikke gått med på.

I see.. :rolleyes:

*Dobbelpost, mod Nina*

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...