Gå til innhold
Hundesonen.no

Foravtale!


miss mini blue dior

Recommended Posts

Hvis du leser tråden om foravtale på debattkjelleren så skjønner du at det er viktig å ha en god dialog med forverten. Ta dere tid til å bli kjent med hverandre og hva slags forventninger dere begge har slik at dere er så sikre som mulig på at dere klarer å samarbeide, noe dere tross alt skal gjøre i mange år. Av praktiske årsaker er det selvfølgelig greit at de ikke bor så langt unna heller. NKK sin standardkontrakt er en bra mal for en avtale, men man kan selvfølgelig justere. Pass da på at du ikke justerer i negativ retning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du leser tråden om foravtale på debattkjelleren så skjønner du at det er viktig å ha en god dialog med forverten. Ta dere tid til å bli kjent med hverandre og hva slags forventninger dere begge har slik at dere er så sikre som mulig på at dere klarer å samarbeide, noe dere tross alt skal gjøre i mange år. Av praktiske årsaker er det selvfølgelig greit at de ikke bor så langt unna heller. NKK sin standardkontrakt er en bra mal for en avtale, men man kan selvfølgelig justere. Pass da på at du ikke justerer i negativ retning.

takk for ett godt råd :rolleyes:

Kan man feks sette i en kontrakt at hunden skal trens i lydighet, valpe kurs osv osv?

Vil at mine hunder skal få mye trening ikke bare bli en "stuegris som bare er hjemme med korte turer"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenker om forvertsavtaler, er at de skal være rettferdige. Selvfølgelig kan du ha som krav i kontrakten at tispen din skal være med på valpekurs ol. Da blir det klart for forvert hva du forventer av ham/henne. Noe som jeg tror er spesielt viktig. Jeg har jo, som alle vet, hatt katastrofeerfaring med forvertsavtaler. Men jeg er der at jeg tror at alle avtaler ender slik alikevel. Jeg tenker at jo flere punkter avtalen inneholder, jo bedre er det for begge parter. Få med momenter som kan skape usikkerhet hos forvert. For eksempel hva skjer hvis hunden ikke kan avles på? Får forvert overta den gratis da, eller for en fast sum? Hva skjer om du i følge avtalen skal ha to kull, og så bestemmer du deg etter ett kull, at hun ikke skal ha flere kull? Hvor skal hunden bo når den får kull? Når drar den event. fra forvert, og når kommer den tilbake? Hva får forverten i kompensasjon hvis han/hun skal få valpene hjemme hos seg selv? (Jo, det er flere oppdrettere som lar forverter få kullene hjemme hos seg selv, har pratet med to).

Få med slike ting, det er viktig at du får en seriøs forvert, og det er viktig at forvert vet hva han/hun har å forholde seg til. Ønsker du at hunden skal få en spesiell type for? (formerke). Dette ville eieren til min hund, og det var helt greit for meg. Da fikk jo ikke hunden vondt i magen når hun plutselig kom hjem til eier. Men få det ned. Ha så klare avtaler som mulig, så går det bare godt. Skriv ned hvor mange ganger i året hunden skal til veterinær, for eksempel for å skrape tannstein, hvis det er noe du forventer. Kort og godt, få ned forventingene dine. Eller lag et punkt hvor du skriver en remse med ting som du avgjør, og som du informerer forvert om fortløpende. Alt fra kurser osv. Men husk igjen at det skal være rettferdig. Det er ingen som tjener på å være urettferdig mot forverten sin. Hundens beste skal være i fokus, og dette blir jo etterhvert forvertens hund. Hvis eier bare tenker på hunden som sin egen, så tror jeg det blir litt feil fokus. Hvis hunden er på en oppbevaringsplass når den er hos forvert, fordi at eier har lyst til å reise på utstillinger med den, og få valper, så tenker jeg at eier muligens er litt ego. Forvert tørker opp, forvert lufter i "storm og stilla", forvert bekymrer seg for hundens ve og vel i det daglige. Og spør du hunden, så er det sikkert forvert som eier hjertet dens. Hvis jeg skulle ha forvert på en av mine hunder, så ville jeg hatt fokus på at jeg hadde rettigheter på denne hunden, men i det daglige var det forvertens. Det står i nkk sin forvertsavtale at forvert behandler hunden "som sin egen". Og dette kan jo skape stor diskusjon, for ikke alle oppdrettere er helt enige her. Men prøv da å se det fra den andre siden, dere er forvert. Legg til side alle deres ambisjoner og ønsker, å prøv å kjenne litt på den følelsesmessige biten. Du har en hund i huset, som ikke er din før noen vilkår er oppfylte. Føles det mindre som deres hund av den grunn? Jeg skjønner at intensjonen bak å ha forvert på hundene sine, er at man kan ta vare på et avlsmateriale som man ønsker å videreføre.

Men er det hunden man ikke helt vil skille seg av med, så la det være! Da får du heller rydde plass hjemme til en hund ekstra. Vi kan ikke ha alle hundene vi faller for uansett. Og hvis intensjonen er "avlsmateriale", så ser jeg ikke helt at forverten, som du på forhånd har undersøkt alt om, og ønsker å ha som daglig hjem til din hund, ikke skal få bestemme, nettopp det daglige. Prøv å avklare intensjonene dine for deg selv. Hvis det passer deg dårlig å ha en valp i huset i en periode, og du setter den bort på for, for så å senere hente den i "tide og utide", fordi at du har lyst til å gjøre "alt mulig" med hunden, så er jeg ikke helt sikker på at forvert blir så veldig lykkelig til syvende og sist. Men på den andre siden, så skal selvfølgelig eier av hunden få se til både pels (med den intensjon at forvert blir opplært i pelsstell på nettopp denne rasen, for det vil en god forvert være veldig interessert i), og hvis avtalen sier det, så kan eier stille hunden på utstillinger, og dette må jo trenes på. Men ta forverten din med deg. La forverten gå i ringen noen ganger han også. Delt lykke er dobbel lykke.

Med de rette intensjoner og de klareste avtaler om krav og forventing i begge retninger, hvor man ivaretar både hund, eier og forvert på beste måte, så tror jeg dette fungerer kjempebra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at det er mange som skriver om uheldige opplevelser med forvertavtaler. Jeg må inrømme at jeg ikke hadde skrevet under på en kontrakt som sa hvor mange kurs, hvor ofte jeg skulle ta den til vet. osv.

Nå har jeg hatt hund på for, og det fungerte helt ypperlig sånn forvertsmessig sett, jeg hadde hunden som min, oppdretter gav beskjed i god tid om det var utstillinger hun absolutt ville ha hunden med på, og jeg fikk konkurere så lenge det ikke ødela for utstillingen den dagen. Nå var oppdretter veldig grei der, og valgte gjerne å kun melde på utstilling en av to dager om jeg ville konkurere den ene dagen, eller dro med hunden på utstillinger jeg ikke hadde tenkt å konkurere på. Oppdretter forhørte seg også med hva som passa med meg ang. kull. Og jeg fikk uten problem flytte med hunden til andre siden av landet. Noe vi snakka om FØR jeg fikk hunden.

Det eneste jeg savna var faktisk mer oppfølging, nå hadde jeg hatt hund i mange år allerede, men min ble alvorlig syk og jeg satt med alt i forbindelse med det. Men jeg ser jo nå at det kanskje var prisen å betale for å få ha hunden helt som min egen ellers. Hunden ble avlivet og jeg fikk heldigvis aldri noe bråk med oppdretter, selv om jeg har gått rimelig skarpt ut mot rasemiljøet i ettertid pga. avl på sykdomer.

Skulle jeg, mot formodning, gå inn på en forvertsavtale igjen, så måtte det faktisk blitt noe lignende. Hunden er "min" men oppdretter "låner" den til avl og eventuelle utstillinger. Dog, jeg ville hatt andre betingelser på hva som skulle gjøres om hunden ble syk.

Dialog, som nevnt over, er alfa omega i en sånn avtale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenker om forvertsavtaler, er at de skal være rettferdige. Selvfølgelig kan du ha som krav i kontrakten at tispen din skal være med på valpekurs ol. Da blir det klart for forvert hva du forventer av ham/henne. Noe som jeg tror er spesielt viktig. Jeg har jo, som alle vet, hatt katastrofeerfaring med forvertsavtaler. Men jeg er der at jeg tror at alle avtaler ender slik alikevel. Jeg tenker at jo flere punkter avtalen inneholder, jo bedre er det for begge parter. Få med momenter som kan skape usikkerhet hos forvert. For eksempel hva skjer hvis hunden ikke kan avles på? Får forvert overta den gratis da, eller for en fast sum? Hva skjer om du i følge avtalen skal ha to kull, og så bestemmer du deg etter ett kull, at hun ikke skal ha flere kull? Hvor skal hunden bo når den får kull? Når drar den event. fra forvert, og når kommer den tilbake? Hva får forverten i kompensasjon hvis han/hun skal få valpene hjemme hos seg selv? (Jo, det er flere oppdrettere som lar forverter få kullene hjemme hos seg selv, har pratet med to).

Få med slike ting, det er viktig at du får en seriøs forvert, og det er viktig at forvert vet hva han/hun har å forholde seg til. Ønsker du at hunden skal få en spesiell type for? (formerke). Dette ville eieren til min hund, og det var helt greit for meg. Da fikk jo ikke hunden vondt i magen når hun plutselig kom hjem til eier. Men få det ned. Ha så klare avtaler som mulig, så går det bare godt. Skriv ned hvor mange ganger i året hunden skal til veterinær, for eksempel for å skrape tannstein, hvis det er noe du forventer. Kort og godt, få ned forventingene dine. Eller lag et punkt hvor du skriver en remse med ting som du avgjør, og som du informerer forvert om fortløpende. Alt fra kurser osv. Men husk igjen at det skal være rettferdig. Det er ingen som tjener på å være urettferdig mot forverten sin. Hundens beste skal være i fokus, og dette blir jo etterhvert forvertens hund. Hvis eier bare tenker på hunden som sin egen, så tror jeg det blir litt feil fokus. Hvis hunden er på en oppbevaringsplass når den er hos forvert, fordi at eier har lyst til å reise på utstillinger med den, og få valper, så tenker jeg at eier muligens er litt ego. Forvert tørker opp, forvert lufter i "storm og stilla", forvert bekymrer seg for hundens ve og vel i det daglige. Og spør du hunden, så er det sikkert forvert som eier hjertet dens. Hvis jeg skulle ha forvert på en av mine hunder, så ville jeg hatt fokus på at jeg hadde rettigheter på denne hunden, men i det daglige var det forvertens. Det står i nkk sin forvertsavtale at forvert behandler hunden "som sin egen". Og dette kan jo skape stor diskusjon, for ikke alle oppdrettere er helt enige her. Men prøv da å se det fra den andre siden, dere er forvert. Legg til side alle deres ambisjoner og ønsker, å prøv å kjenne litt på den følelsesmessige biten. Du har en hund i huset, som ikke er din før noen vilkår er oppfylte. Føles det mindre som deres hund av den grunn? Jeg skjønner at intensjonen bak å ha forvert på hundene sine, er at man kan ta vare på et avlsmateriale som man ønsker å videreføre.

Men er det hunden man ikke helt vil skille seg av med, så la det være! Da får du heller rydde plass hjemme til en hund ekstra. Vi kan ikke ha alle hundene vi faller for uansett. Og hvis intensjonen er "avlsmateriale", så ser jeg ikke helt at forverten, som du på forhånd har undersøkt alt om, og ønsker å ha som daglig hjem til din hund, ikke skal få bestemme, nettopp det daglige. Prøv å avklare intensjonene dine for deg selv. Hvis det passer deg dårlig å ha en valp i huset i en periode, og du setter den bort på for, for så å senere hente den i "tide og utide", fordi at du har lyst til å gjøre "alt mulig" med hunden, så er jeg ikke helt sikker på at forvert blir så veldig lykkelig til syvende og sist. Men på den andre siden, så skal selvfølgelig eier av hunden få se til både pels (med den intensjon at forvert blir opplært i pelsstell på nettopp denne rasen, for det vil en god forvert være veldig interessert i), og hvis avtalen sier det, så kan eier stille hunden på utstillinger, og dette må jo trenes på. Men ta forverten din med deg. La forverten gå i ringen noen ganger han også. Delt lykke er dobbel lykke.

Med de rette intensjoner og de klareste avtaler om krav og forventing i begge retninger, hvor man ivaretar både hund, eier og forvert på beste måte, så tror jeg dette fungerer kjempebra.

Takker for nyttig info

mye du nevte som jeg skal ta med med videre :rolleyes:

Viktig at begge parter er fornøyde og sefølgelig den firbente. Trur den ville blitt forvirret om den skulle frem og tilbake hele tiden. heldigvis tid på meg og finne en god forvert som har noen av samme meningene som meg. kanskje jeg finner ei som er mere erfaren også. håper på det beste.

Ser at det er mange som skriver om uheldige opplevelser med forvertavtaler. Jeg må inrømme at jeg ikke hadde skrevet under på en kontrakt som sa hvor mange kurs, hvor ofte jeg skulle ta den til vet. osv.

Nå har jeg hatt hund på for, og det fungerte helt ypperlig sånn forvertsmessig sett, jeg hadde hunden som min, oppdretter gav beskjed i god tid om det var utstillinger hun absolutt ville ha hunden med på, og jeg fikk konkurere så lenge det ikke ødela for utstillingen den dagen. Nå var oppdretter veldig grei der, og valgte gjerne å kun melde på utstilling en av to dager om jeg ville konkurere den ene dagen, eller dro med hunden på utstillinger jeg ikke hadde tenkt å konkurere på. Oppdretter forhørte seg også med hva som passa med meg ang. kull. Og jeg fikk uten problem flytte med hunden til andre siden av landet. Noe vi snakka om FØR jeg fikk hunden.

Det eneste jeg savna var faktisk mer oppfølging, nå hadde jeg hatt hund i mange år allerede, men min ble alvorlig syk og jeg satt med alt i forbindelse med det. Men jeg ser jo nå at det kanskje var prisen å betale for å få ha hunden helt som min egen ellers. Hunden ble avlivet og jeg fikk heldigvis aldri noe bråk med oppdretter, selv om jeg har gått rimelig skarpt ut mot rasemiljøet i ettertid pga. avl på sykdomer.

Skulle jeg, mot formodning, gå inn på en forvertsavtale igjen, så måtte det faktisk blitt noe lignende. Hunden er "min" men oppdretter "låner" den til avl og eventuelle utstillinger. Dog, jeg ville hatt andre betingelser på hva som skulle gjøres om hunden ble syk.

Dialog, som nevnt over, er alfa omega i en sånn avtale.

Hvorfor ville du ikke skrevet under på en kontrakt der det står at valpen skal på valpekurs?

evt lydighetskurs osv osv

*Dobbelpost, mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ville du ikke skrevet under på en kontrakt der det står at valpen skal på valpekurs?

evt lydighetskurs osv osv

Fordi jeg vil velge hvilke kurs jeg går selv. Har ikke oppdretter nok kjennskap til meg at den stoler på at jeg går de kursene jeg ser nødvendig, så vil jeg ikke ha en foravtale med vedkommende. Selvsagt skal hunden oppdras, men hva og hvordan vil jeg bestemme siden det er jeg som skal ha hunden i hus 90% av tiden. Selvsagt i dialog med oppdretter - men noe kontraktfestet krav om kurs, det hadde jeg ikke gått med på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en tanke, men hvis du skriver i avtalen ting som koster penger må du også være innstilt på å betale dette.

Vet ikke dette var ment til meg, men det har jeg sefølgelig i tankene at man kan bli enige om evt kostnader. der er ikke jeg vrang iallfall.

pengene går jo til noe fornuftig.

Fordi jeg vil velge hvilke kurs jeg går selv. Har ikke oppdretter nok kjennskap til meg at den stoler på at jeg går de kursene jeg ser nødvendig, så vil jeg ikke ha en foravtale med vedkommende. Selvsagt skal hunden oppdras, men hva og hvordan vil jeg bestemme siden det er jeg som skal ha hunden i hus 90% av tiden. Selvsagt i dialog med oppdretter - men noe kontraktfestet krav om kurs, det hadde jeg ikke gått med på.

I see.. :rolleyes:

*Dobbelpost, mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...