Gå til innhold
Hundesonen.no

Foravtale!


miss mini blue dior

Recommended Posts

Skrevet

Hvis du leser tråden om foravtale på debattkjelleren så skjønner du at det er viktig å ha en god dialog med forverten. Ta dere tid til å bli kjent med hverandre og hva slags forventninger dere begge har slik at dere er så sikre som mulig på at dere klarer å samarbeide, noe dere tross alt skal gjøre i mange år. Av praktiske årsaker er det selvfølgelig greit at de ikke bor så langt unna heller. NKK sin standardkontrakt er en bra mal for en avtale, men man kan selvfølgelig justere. Pass da på at du ikke justerer i negativ retning.

Skrevet
Hvis du leser tråden om foravtale på debattkjelleren så skjønner du at det er viktig å ha en god dialog med forverten. Ta dere tid til å bli kjent med hverandre og hva slags forventninger dere begge har slik at dere er så sikre som mulig på at dere klarer å samarbeide, noe dere tross alt skal gjøre i mange år. Av praktiske årsaker er det selvfølgelig greit at de ikke bor så langt unna heller. NKK sin standardkontrakt er en bra mal for en avtale, men man kan selvfølgelig justere. Pass da på at du ikke justerer i negativ retning.

takk for ett godt råd :rolleyes:

Kan man feks sette i en kontrakt at hunden skal trens i lydighet, valpe kurs osv osv?

Vil at mine hunder skal få mye trening ikke bare bli en "stuegris som bare er hjemme med korte turer"

Skrevet

Det jeg tenker om forvertsavtaler, er at de skal være rettferdige. Selvfølgelig kan du ha som krav i kontrakten at tispen din skal være med på valpekurs ol. Da blir det klart for forvert hva du forventer av ham/henne. Noe som jeg tror er spesielt viktig. Jeg har jo, som alle vet, hatt katastrofeerfaring med forvertsavtaler. Men jeg er der at jeg tror at alle avtaler ender slik alikevel. Jeg tenker at jo flere punkter avtalen inneholder, jo bedre er det for begge parter. Få med momenter som kan skape usikkerhet hos forvert. For eksempel hva skjer hvis hunden ikke kan avles på? Får forvert overta den gratis da, eller for en fast sum? Hva skjer om du i følge avtalen skal ha to kull, og så bestemmer du deg etter ett kull, at hun ikke skal ha flere kull? Hvor skal hunden bo når den får kull? Når drar den event. fra forvert, og når kommer den tilbake? Hva får forverten i kompensasjon hvis han/hun skal få valpene hjemme hos seg selv? (Jo, det er flere oppdrettere som lar forverter få kullene hjemme hos seg selv, har pratet med to).

Få med slike ting, det er viktig at du får en seriøs forvert, og det er viktig at forvert vet hva han/hun har å forholde seg til. Ønsker du at hunden skal få en spesiell type for? (formerke). Dette ville eieren til min hund, og det var helt greit for meg. Da fikk jo ikke hunden vondt i magen når hun plutselig kom hjem til eier. Men få det ned. Ha så klare avtaler som mulig, så går det bare godt. Skriv ned hvor mange ganger i året hunden skal til veterinær, for eksempel for å skrape tannstein, hvis det er noe du forventer. Kort og godt, få ned forventingene dine. Eller lag et punkt hvor du skriver en remse med ting som du avgjør, og som du informerer forvert om fortløpende. Alt fra kurser osv. Men husk igjen at det skal være rettferdig. Det er ingen som tjener på å være urettferdig mot forverten sin. Hundens beste skal være i fokus, og dette blir jo etterhvert forvertens hund. Hvis eier bare tenker på hunden som sin egen, så tror jeg det blir litt feil fokus. Hvis hunden er på en oppbevaringsplass når den er hos forvert, fordi at eier har lyst til å reise på utstillinger med den, og få valper, så tenker jeg at eier muligens er litt ego. Forvert tørker opp, forvert lufter i "storm og stilla", forvert bekymrer seg for hundens ve og vel i det daglige. Og spør du hunden, så er det sikkert forvert som eier hjertet dens. Hvis jeg skulle ha forvert på en av mine hunder, så ville jeg hatt fokus på at jeg hadde rettigheter på denne hunden, men i det daglige var det forvertens. Det står i nkk sin forvertsavtale at forvert behandler hunden "som sin egen". Og dette kan jo skape stor diskusjon, for ikke alle oppdrettere er helt enige her. Men prøv da å se det fra den andre siden, dere er forvert. Legg til side alle deres ambisjoner og ønsker, å prøv å kjenne litt på den følelsesmessige biten. Du har en hund i huset, som ikke er din før noen vilkår er oppfylte. Føles det mindre som deres hund av den grunn? Jeg skjønner at intensjonen bak å ha forvert på hundene sine, er at man kan ta vare på et avlsmateriale som man ønsker å videreføre.

Men er det hunden man ikke helt vil skille seg av med, så la det være! Da får du heller rydde plass hjemme til en hund ekstra. Vi kan ikke ha alle hundene vi faller for uansett. Og hvis intensjonen er "avlsmateriale", så ser jeg ikke helt at forverten, som du på forhånd har undersøkt alt om, og ønsker å ha som daglig hjem til din hund, ikke skal få bestemme, nettopp det daglige. Prøv å avklare intensjonene dine for deg selv. Hvis det passer deg dårlig å ha en valp i huset i en periode, og du setter den bort på for, for så å senere hente den i "tide og utide", fordi at du har lyst til å gjøre "alt mulig" med hunden, så er jeg ikke helt sikker på at forvert blir så veldig lykkelig til syvende og sist. Men på den andre siden, så skal selvfølgelig eier av hunden få se til både pels (med den intensjon at forvert blir opplært i pelsstell på nettopp denne rasen, for det vil en god forvert være veldig interessert i), og hvis avtalen sier det, så kan eier stille hunden på utstillinger, og dette må jo trenes på. Men ta forverten din med deg. La forverten gå i ringen noen ganger han også. Delt lykke er dobbel lykke.

Med de rette intensjoner og de klareste avtaler om krav og forventing i begge retninger, hvor man ivaretar både hund, eier og forvert på beste måte, så tror jeg dette fungerer kjempebra.

Skrevet

Ser at det er mange som skriver om uheldige opplevelser med forvertavtaler. Jeg må inrømme at jeg ikke hadde skrevet under på en kontrakt som sa hvor mange kurs, hvor ofte jeg skulle ta den til vet. osv.

Nå har jeg hatt hund på for, og det fungerte helt ypperlig sånn forvertsmessig sett, jeg hadde hunden som min, oppdretter gav beskjed i god tid om det var utstillinger hun absolutt ville ha hunden med på, og jeg fikk konkurere så lenge det ikke ødela for utstillingen den dagen. Nå var oppdretter veldig grei der, og valgte gjerne å kun melde på utstilling en av to dager om jeg ville konkurere den ene dagen, eller dro med hunden på utstillinger jeg ikke hadde tenkt å konkurere på. Oppdretter forhørte seg også med hva som passa med meg ang. kull. Og jeg fikk uten problem flytte med hunden til andre siden av landet. Noe vi snakka om FØR jeg fikk hunden.

Det eneste jeg savna var faktisk mer oppfølging, nå hadde jeg hatt hund i mange år allerede, men min ble alvorlig syk og jeg satt med alt i forbindelse med det. Men jeg ser jo nå at det kanskje var prisen å betale for å få ha hunden helt som min egen ellers. Hunden ble avlivet og jeg fikk heldigvis aldri noe bråk med oppdretter, selv om jeg har gått rimelig skarpt ut mot rasemiljøet i ettertid pga. avl på sykdomer.

Skulle jeg, mot formodning, gå inn på en forvertsavtale igjen, så måtte det faktisk blitt noe lignende. Hunden er "min" men oppdretter "låner" den til avl og eventuelle utstillinger. Dog, jeg ville hatt andre betingelser på hva som skulle gjøres om hunden ble syk.

Dialog, som nevnt over, er alfa omega i en sånn avtale.

Skrevet
Det jeg tenker om forvertsavtaler, er at de skal være rettferdige. Selvfølgelig kan du ha som krav i kontrakten at tispen din skal være med på valpekurs ol. Da blir det klart for forvert hva du forventer av ham/henne. Noe som jeg tror er spesielt viktig. Jeg har jo, som alle vet, hatt katastrofeerfaring med forvertsavtaler. Men jeg er der at jeg tror at alle avtaler ender slik alikevel. Jeg tenker at jo flere punkter avtalen inneholder, jo bedre er det for begge parter. Få med momenter som kan skape usikkerhet hos forvert. For eksempel hva skjer hvis hunden ikke kan avles på? Får forvert overta den gratis da, eller for en fast sum? Hva skjer om du i følge avtalen skal ha to kull, og så bestemmer du deg etter ett kull, at hun ikke skal ha flere kull? Hvor skal hunden bo når den får kull? Når drar den event. fra forvert, og når kommer den tilbake? Hva får forverten i kompensasjon hvis han/hun skal få valpene hjemme hos seg selv? (Jo, det er flere oppdrettere som lar forverter få kullene hjemme hos seg selv, har pratet med to).

Få med slike ting, det er viktig at du får en seriøs forvert, og det er viktig at forvert vet hva han/hun har å forholde seg til. Ønsker du at hunden skal få en spesiell type for? (formerke). Dette ville eieren til min hund, og det var helt greit for meg. Da fikk jo ikke hunden vondt i magen når hun plutselig kom hjem til eier. Men få det ned. Ha så klare avtaler som mulig, så går det bare godt. Skriv ned hvor mange ganger i året hunden skal til veterinær, for eksempel for å skrape tannstein, hvis det er noe du forventer. Kort og godt, få ned forventingene dine. Eller lag et punkt hvor du skriver en remse med ting som du avgjør, og som du informerer forvert om fortløpende. Alt fra kurser osv. Men husk igjen at det skal være rettferdig. Det er ingen som tjener på å være urettferdig mot forverten sin. Hundens beste skal være i fokus, og dette blir jo etterhvert forvertens hund. Hvis eier bare tenker på hunden som sin egen, så tror jeg det blir litt feil fokus. Hvis hunden er på en oppbevaringsplass når den er hos forvert, fordi at eier har lyst til å reise på utstillinger med den, og få valper, så tenker jeg at eier muligens er litt ego. Forvert tørker opp, forvert lufter i "storm og stilla", forvert bekymrer seg for hundens ve og vel i det daglige. Og spør du hunden, så er det sikkert forvert som eier hjertet dens. Hvis jeg skulle ha forvert på en av mine hunder, så ville jeg hatt fokus på at jeg hadde rettigheter på denne hunden, men i det daglige var det forvertens. Det står i nkk sin forvertsavtale at forvert behandler hunden "som sin egen". Og dette kan jo skape stor diskusjon, for ikke alle oppdrettere er helt enige her. Men prøv da å se det fra den andre siden, dere er forvert. Legg til side alle deres ambisjoner og ønsker, å prøv å kjenne litt på den følelsesmessige biten. Du har en hund i huset, som ikke er din før noen vilkår er oppfylte. Føles det mindre som deres hund av den grunn? Jeg skjønner at intensjonen bak å ha forvert på hundene sine, er at man kan ta vare på et avlsmateriale som man ønsker å videreføre.

Men er det hunden man ikke helt vil skille seg av med, så la det være! Da får du heller rydde plass hjemme til en hund ekstra. Vi kan ikke ha alle hundene vi faller for uansett. Og hvis intensjonen er "avlsmateriale", så ser jeg ikke helt at forverten, som du på forhånd har undersøkt alt om, og ønsker å ha som daglig hjem til din hund, ikke skal få bestemme, nettopp det daglige. Prøv å avklare intensjonene dine for deg selv. Hvis det passer deg dårlig å ha en valp i huset i en periode, og du setter den bort på for, for så å senere hente den i "tide og utide", fordi at du har lyst til å gjøre "alt mulig" med hunden, så er jeg ikke helt sikker på at forvert blir så veldig lykkelig til syvende og sist. Men på den andre siden, så skal selvfølgelig eier av hunden få se til både pels (med den intensjon at forvert blir opplært i pelsstell på nettopp denne rasen, for det vil en god forvert være veldig interessert i), og hvis avtalen sier det, så kan eier stille hunden på utstillinger, og dette må jo trenes på. Men ta forverten din med deg. La forverten gå i ringen noen ganger han også. Delt lykke er dobbel lykke.

Med de rette intensjoner og de klareste avtaler om krav og forventing i begge retninger, hvor man ivaretar både hund, eier og forvert på beste måte, så tror jeg dette fungerer kjempebra.

Takker for nyttig info

mye du nevte som jeg skal ta med med videre :rolleyes:

Viktig at begge parter er fornøyde og sefølgelig den firbente. Trur den ville blitt forvirret om den skulle frem og tilbake hele tiden. heldigvis tid på meg og finne en god forvert som har noen av samme meningene som meg. kanskje jeg finner ei som er mere erfaren også. håper på det beste.

Ser at det er mange som skriver om uheldige opplevelser med forvertavtaler. Jeg må inrømme at jeg ikke hadde skrevet under på en kontrakt som sa hvor mange kurs, hvor ofte jeg skulle ta den til vet. osv.

Nå har jeg hatt hund på for, og det fungerte helt ypperlig sånn forvertsmessig sett, jeg hadde hunden som min, oppdretter gav beskjed i god tid om det var utstillinger hun absolutt ville ha hunden med på, og jeg fikk konkurere så lenge det ikke ødela for utstillingen den dagen. Nå var oppdretter veldig grei der, og valgte gjerne å kun melde på utstilling en av to dager om jeg ville konkurere den ene dagen, eller dro med hunden på utstillinger jeg ikke hadde tenkt å konkurere på. Oppdretter forhørte seg også med hva som passa med meg ang. kull. Og jeg fikk uten problem flytte med hunden til andre siden av landet. Noe vi snakka om FØR jeg fikk hunden.

Det eneste jeg savna var faktisk mer oppfølging, nå hadde jeg hatt hund i mange år allerede, men min ble alvorlig syk og jeg satt med alt i forbindelse med det. Men jeg ser jo nå at det kanskje var prisen å betale for å få ha hunden helt som min egen ellers. Hunden ble avlivet og jeg fikk heldigvis aldri noe bråk med oppdretter, selv om jeg har gått rimelig skarpt ut mot rasemiljøet i ettertid pga. avl på sykdomer.

Skulle jeg, mot formodning, gå inn på en forvertsavtale igjen, så måtte det faktisk blitt noe lignende. Hunden er "min" men oppdretter "låner" den til avl og eventuelle utstillinger. Dog, jeg ville hatt andre betingelser på hva som skulle gjøres om hunden ble syk.

Dialog, som nevnt over, er alfa omega i en sånn avtale.

Hvorfor ville du ikke skrevet under på en kontrakt der det står at valpen skal på valpekurs?

evt lydighetskurs osv osv

*Dobbelpost, mod Nina*

Skrevet
Hvorfor ville du ikke skrevet under på en kontrakt der det står at valpen skal på valpekurs?

evt lydighetskurs osv osv

Fordi jeg vil velge hvilke kurs jeg går selv. Har ikke oppdretter nok kjennskap til meg at den stoler på at jeg går de kursene jeg ser nødvendig, så vil jeg ikke ha en foravtale med vedkommende. Selvsagt skal hunden oppdras, men hva og hvordan vil jeg bestemme siden det er jeg som skal ha hunden i hus 90% av tiden. Selvsagt i dialog med oppdretter - men noe kontraktfestet krav om kurs, det hadde jeg ikke gått med på.

Skrevet
Bare en tanke, men hvis du skriver i avtalen ting som koster penger må du også være innstilt på å betale dette.

Vet ikke dette var ment til meg, men det har jeg sefølgelig i tankene at man kan bli enige om evt kostnader. der er ikke jeg vrang iallfall.

pengene går jo til noe fornuftig.

Fordi jeg vil velge hvilke kurs jeg går selv. Har ikke oppdretter nok kjennskap til meg at den stoler på at jeg går de kursene jeg ser nødvendig, så vil jeg ikke ha en foravtale med vedkommende. Selvsagt skal hunden oppdras, men hva og hvordan vil jeg bestemme siden det er jeg som skal ha hunden i hus 90% av tiden. Selvsagt i dialog med oppdretter - men noe kontraktfestet krav om kurs, det hadde jeg ikke gått med på.

I see.. :rolleyes:

*Dobbelpost, mod Nina*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...