Foravtale!

[miss mini blue dior]

Har selv ikke hatt hund på for, men skal sette ut ei sort staff tispe på for etterhvert. (om noen mnd)

Noen som har vært borti noen gode foravtaler?

Tips og komme med?

Krav man kan stille forvert?

[-Vilde-]

Tja, du kan jo lese litt på NKKs hjemmeside. Der er det jo en egen forvertskontrakt (?) tror jeg.

[miss mini blue dior]

Har sett litt på nkk :rolleyes

[xxx12345]

Hvis du leser tråden om foravtale på debattkjelleren så skjønner du at det er viktig å ha en god dialog med forverten. Ta dere tid til å bli kjent med hverandre og hva slags forventninger dere begge har slik at dere er så sikre som mulig på at dere klarer å samarbeide, noe dere tross alt skal gjøre i mange år. Av praktiske årsaker er det selvfølgelig greit at de ikke bor så langt unna heller. NKK sin standardkontrakt er en bra mal for en avtale, men man kan selvfølgelig justere. Pass da på at du ikke justerer i negativ retning.

[miss mini blue dior]

Hvis du leser tråden om foravtale på debattkjelleren så skjønner du at det er viktig å ha en god dialog med forverten. Ta dere tid til å bli kjent med hverandre og hva slags forventninger dere begge har slik at dere er så sikre som mulig på at dere klarer å samarbeide, noe dere tross alt skal gjøre i mange år. Av praktiske årsaker er det selvfølgelig greit at de ikke bor så langt unna heller. NKK sin standardkontrakt er en bra mal for en avtale, men man kan selvfølgelig justere. Pass da på at du ikke justerer i negativ retning.

takk for ett godt råd

Kan man feks sette i en kontrakt at hunden skal trens i lydighet, valpe kurs osv osv?

Vil at mine hunder skal få mye trening ikke bare bli en "stuegris som bare er hjemme med korte turer"

[Tuva3]

Det jeg tenker om forvertsavtaler, er at de skal være rettferdige. Selvfølgelig kan du ha som krav i kontrakten at tispen din skal være med på valpekurs ol. Da blir det klart for forvert hva du forventer av ham/henne. Noe som jeg tror er spesielt viktig. Jeg har jo, som alle vet, hatt katastrofeerfaring med forvertsavtaler. Men jeg er der at jeg tror at alle avtaler ender slik alikevel. Jeg tenker at jo flere punkter avtalen inneholder, jo bedre er det for begge parter. Få med momenter som kan skape usikkerhet hos forvert. For eksempel hva skjer hvis hunden ikke kan avles på? Får forvert overta den gratis da, eller for en fast sum? Hva skjer om du i følge avtalen skal ha to kull, og så bestemmer du deg etter ett kull, at hun ikke skal ha flere kull? Hvor skal hunden bo når den får kull? Når drar den event. fra forvert, og når kommer den tilbake? Hva får forverten i kompensasjon hvis han/hun skal få valpene hjemme hos seg selv? (Jo, det er flere oppdrettere som lar forverter få kullene hjemme hos seg selv, har pratet med to).

Få med slike ting, det er viktig at du får en seriøs forvert, og det er viktig at forvert vet hva han/hun har å forholde seg til. Ønsker du at hunden skal få en spesiell type for? (formerke). Dette ville eieren til min hund, og det var helt greit for meg. Da fikk jo ikke hunden vondt i magen når hun plutselig kom hjem til eier. Men få det ned. Ha så klare avtaler som mulig, så går det bare godt. Skriv ned hvor mange ganger i året hunden skal til veterinær, for eksempel for å skrape tannstein, hvis det er noe du forventer. Kort og godt, få ned forventingene dine. Eller lag et punkt hvor du skriver en remse med ting som du avgjør, og som du informerer forvert om fortløpende. Alt fra kurser osv. Men husk igjen at det skal være rettferdig. Det er ingen som tjener på å være urettferdig mot forverten sin. Hundens beste skal være i fokus, og dette blir jo etterhvert forvertens hund. Hvis eier bare tenker på hunden som sin egen, så tror jeg det blir litt feil fokus. Hvis hunden er på en oppbevaringsplass når den er hos forvert, fordi at eier har lyst til å reise på utstillinger med den, og få valper, så tenker jeg at eier muligens er litt ego. Forvert tørker opp, forvert lufter i "storm og stilla", forvert bekymrer seg for hundens ve og vel i det daglige. Og spør du hunden, så er det sikkert forvert som eier hjertet dens. Hvis jeg skulle ha forvert på en av mine hunder, så ville jeg hatt fokus på at jeg hadde rettigheter på denne hunden, men i det daglige var det forvertens. Det står i nkk sin forvertsavtale at forvert behandler hunden "som sin egen". Og dette kan jo skape stor diskusjon, for ikke alle oppdrettere er helt enige her. Men prøv da å se det fra den andre siden, dere er forvert. Legg til side alle deres ambisjoner og ønsker, å prøv å kjenne litt på den følelsesmessige biten. Du har en hund i huset, som ikke er din før noen vilkår er oppfylte. Føles det mindre som deres hund av den grunn? Jeg skjønner at intensjonen bak å ha forvert på hundene sine, er at man kan ta vare på et avlsmateriale som man ønsker å videreføre.

Men er det hunden man ikke helt vil skille seg av med, så la det være! Da får du heller rydde plass hjemme til en hund ekstra. Vi kan ikke ha alle hundene vi faller for uansett. Og hvis intensjonen er "avlsmateriale", så ser jeg ikke helt at forverten, som du på forhånd har undersøkt alt om, og ønsker å ha som daglig hjem til din hund, ikke skal få bestemme, nettopp det daglige. Prøv å avklare intensjonene dine for deg selv. Hvis det passer deg dårlig å ha en valp i huset i en periode, og du setter den bort på for, for så å senere hente den i "tide og utide", fordi at du har lyst til å gjøre "alt mulig" med hunden, så er jeg ikke helt sikker på at forvert blir så veldig lykkelig til syvende og sist. Men på den andre siden, så skal selvfølgelig eier av hunden få se til både pels (med den intensjon at forvert blir opplært i pelsstell på nettopp denne rasen, for det vil en god forvert være veldig interessert i), og hvis avtalen sier det, så kan eier stille hunden på utstillinger, og dette må jo trenes på. Men ta forverten din med deg. La forverten gå i ringen noen ganger han også. Delt lykke er dobbel lykke.

Med de rette intensjoner og de klareste avtaler om krav og forventing i begge retninger, hvor man ivaretar både hund, eier og forvert på beste måte, så tror jeg dette fungerer kjempebra.

[Raksha]

Ser at det er mange som skriver om uheldige opplevelser med forvertavtaler. Jeg må inrømme at jeg ikke hadde skrevet under på en kontrakt som sa hvor mange kurs, hvor ofte jeg skulle ta den til vet. osv.

Nå har jeg hatt hund på for, og det fungerte helt ypperlig sånn forvertsmessig sett, jeg hadde hunden som min, oppdretter gav beskjed i god tid om det var utstillinger hun absolutt ville ha hunden med på, og jeg fikk konkurere så lenge det ikke ødela for utstillingen den dagen. Nå var oppdretter veldig grei der, og valgte gjerne å kun melde på utstilling en av to dager om jeg ville konkurere den ene dagen, eller dro med hunden på utstillinger jeg ikke hadde tenkt å konkurere på. Oppdretter forhørte seg også med hva som passa med meg ang. kull. Og jeg fikk uten problem flytte med hunden til andre siden av landet. Noe vi snakka om FØR jeg fikk hunden.

Det eneste jeg savna var faktisk mer oppfølging, nå hadde jeg hatt hund i mange år allerede, men min ble alvorlig syk og jeg satt med alt i forbindelse med det. Men jeg ser jo nå at det kanskje var prisen å betale for å få ha hunden helt som min egen ellers. Hunden ble avlivet og jeg fikk heldigvis aldri noe bråk med oppdretter, selv om jeg har gått rimelig skarpt ut mot rasemiljøet i ettertid pga. avl på sykdomer.

Skulle jeg, mot formodning, gå inn på en forvertsavtale igjen, så måtte det faktisk blitt noe lignende. Hunden er "min" men oppdretter "låner" den til avl og eventuelle utstillinger. Dog, jeg ville hatt andre betingelser på hva som skulle gjøres om hunden ble syk.

Dialog, som nevnt over, er alfa omega i en sånn avtale.

[miss mini blue dior]

Det jeg tenker om forvertsavtaler, er at de skal være rettferdige. Selvfølgelig kan du ha som krav i kontrakten at tispen din skal være med på valpekurs ol. Da blir det klart for forvert hva du forventer av ham/henne. Noe som jeg tror er spesielt viktig. Jeg har jo, som alle vet, hatt katastrofeerfaring med forvertsavtaler. Men jeg er der at jeg tror at alle avtaler ender slik alikevel. Jeg tenker at jo flere punkter avtalen inneholder, jo bedre er det for begge parter. Få med momenter som kan skape usikkerhet hos forvert. For eksempel hva skjer hvis hunden ikke kan avles på? Får forvert overta den gratis da, eller for en fast sum? Hva skjer om du i følge avtalen skal ha to kull, og så bestemmer du deg etter ett kull, at hun ikke skal ha flere kull? Hvor skal hunden bo når den får kull? Når drar den event. fra forvert, og når kommer den tilbake? Hva får forverten i kompensasjon hvis han/hun skal få valpene hjemme hos seg selv? (Jo, det er flere oppdrettere som lar forverter få kullene hjemme hos seg selv, har pratet med to).

Få med slike ting, det er viktig at du får en seriøs forvert, og det er viktig at forvert vet hva han/hun har å forholde seg til. Ønsker du at hunden skal få en spesiell type for? (formerke). Dette ville eieren til min hund, og det var helt greit for meg. Da fikk jo ikke hunden vondt i magen når hun plutselig kom hjem til eier. Men få det ned. Ha så klare avtaler som mulig, så går det bare godt. Skriv ned hvor mange ganger i året hunden skal til veterinær, for eksempel for å skrape tannstein, hvis det er noe du forventer. Kort og godt, få ned forventingene dine. Eller lag et punkt hvor du skriver en remse med ting som du avgjør, og som du informerer forvert om fortløpende. Alt fra kurser osv. Men husk igjen at det skal være rettferdig. Det er ingen som tjener på å være urettferdig mot forverten sin. Hundens beste skal være i fokus, og dette blir jo etterhvert forvertens hund. Hvis eier bare tenker på hunden som sin egen, så tror jeg det blir litt feil fokus. Hvis hunden er på en oppbevaringsplass når den er hos forvert, fordi at eier har lyst til å reise på utstillinger med den, og få valper, så tenker jeg at eier muligens er litt ego. Forvert tørker opp, forvert lufter i "storm og stilla", forvert bekymrer seg for hundens ve og vel i det daglige. Og spør du hunden, så er det sikkert forvert som eier hjertet dens. Hvis jeg skulle ha forvert på en av mine hunder, så ville jeg hatt fokus på at jeg hadde rettigheter på denne hunden, men i det daglige var det forvertens. Det står i nkk sin forvertsavtale at forvert behandler hunden "som sin egen". Og dette kan jo skape stor diskusjon, for ikke alle oppdrettere er helt enige her. Men prøv da å se det fra den andre siden, dere er forvert. Legg til side alle deres ambisjoner og ønsker, å prøv å kjenne litt på den følelsesmessige biten. Du har en hund i huset, som ikke er din før noen vilkår er oppfylte. Føles det mindre som deres hund av den grunn? Jeg skjønner at intensjonen bak å ha forvert på hundene sine, er at man kan ta vare på et avlsmateriale som man ønsker å videreføre.

Men er det hunden man ikke helt vil skille seg av med, så la det være! Da får du heller rydde plass hjemme til en hund ekstra. Vi kan ikke ha alle hundene vi faller for uansett. Og hvis intensjonen er "avlsmateriale", så ser jeg ikke helt at forverten, som du på forhånd har undersøkt alt om, og ønsker å ha som daglig hjem til din hund, ikke skal få bestemme, nettopp det daglige. Prøv å avklare intensjonene dine for deg selv. Hvis det passer deg dårlig å ha en valp i huset i en periode, og du setter den bort på for, for så å senere hente den i "tide og utide", fordi at du har lyst til å gjøre "alt mulig" med hunden, så er jeg ikke helt sikker på at forvert blir så veldig lykkelig til syvende og sist. Men på den andre siden, så skal selvfølgelig eier av hunden få se til både pels (med den intensjon at forvert blir opplært i pelsstell på nettopp denne rasen, for det vil en god forvert være veldig interessert i), og hvis avtalen sier det, så kan eier stille hunden på utstillinger, og dette må jo trenes på. Men ta forverten din med deg. La forverten gå i ringen noen ganger han også. Delt lykke er dobbel lykke.

Med de rette intensjoner og de klareste avtaler om krav og forventing i begge retninger, hvor man ivaretar både hund, eier og forvert på beste måte, så tror jeg dette fungerer kjempebra.

Takker for nyttig info

mye du nevte som jeg skal ta med med videre

Viktig at begge parter er fornøyde og sefølgelig den firbente. Trur den ville blitt forvirret om den skulle frem og tilbake hele tiden. heldigvis tid på meg og finne en god forvert som har noen av samme meningene som meg. kanskje jeg finner ei som er mere erfaren også. håper på det beste.

Ser at det er mange som skriver om uheldige opplevelser med forvertavtaler. Jeg må inrømme at jeg ikke hadde skrevet under på en kontrakt som sa hvor mange kurs, hvor ofte jeg skulle ta den til vet. osv.

Nå har jeg hatt hund på for, og det fungerte helt ypperlig sånn forvertsmessig sett, jeg hadde hunden som min, oppdretter gav beskjed i god tid om det var utstillinger hun absolutt ville ha hunden med på, og jeg fikk konkurere så lenge det ikke ødela for utstillingen den dagen. Nå var oppdretter veldig grei der, og valgte gjerne å kun melde på utstilling en av to dager om jeg ville konkurere den ene dagen, eller dro med hunden på utstillinger jeg ikke hadde tenkt å konkurere på. Oppdretter forhørte seg også med hva som passa med meg ang. kull. Og jeg fikk uten problem flytte med hunden til andre siden av landet. Noe vi snakka om FØR jeg fikk hunden.

Det eneste jeg savna var faktisk mer oppfølging, nå hadde jeg hatt hund i mange år allerede, men min ble alvorlig syk og jeg satt med alt i forbindelse med det. Men jeg ser jo nå at det kanskje var prisen å betale for å få ha hunden helt som min egen ellers. Hunden ble avlivet og jeg fikk heldigvis aldri noe bråk med oppdretter, selv om jeg har gått rimelig skarpt ut mot rasemiljøet i ettertid pga. avl på sykdomer.

Skulle jeg, mot formodning, gå inn på en forvertsavtale igjen, så måtte det faktisk blitt noe lignende. Hunden er "min" men oppdretter "låner" den til avl og eventuelle utstillinger. Dog, jeg ville hatt andre betingelser på hva som skulle gjøres om hunden ble syk.

Dialog, som nevnt over, er alfa omega i en sånn avtale.

Hvorfor ville du ikke skrevet under på en kontrakt der det står at valpen skal på valpekurs?

evt lydighetskurs osv osv

*Dobbelpost, mod Nina*

[Raksha]

Hvorfor ville du ikke skrevet under på en kontrakt der det står at valpen skal på valpekurs?

evt lydighetskurs osv osv

Fordi jeg vil velge hvilke kurs jeg går selv. Har ikke oppdretter nok kjennskap til meg at den stoler på at jeg går de kursene jeg ser nødvendig, så vil jeg ikke ha en foravtale med vedkommende. Selvsagt skal hunden oppdras, men hva og hvordan vil jeg bestemme siden det er jeg som skal ha hunden i hus 90% av tiden. Selvsagt i dialog med oppdretter - men noe kontraktfestet krav om kurs, det hadde jeg ikke gått med på.

[xxx12345]

Bare en tanke, men hvis du skriver i avtalen ting som koster penger må du også være innstilt på å betale dette.

[miss mini blue dior]

Bare en tanke, men hvis du skriver i avtalen ting som koster penger må du også være innstilt på å betale dette.

Vet ikke dette var ment til meg, men det har jeg sefølgelig i tankene at man kan bli enige om evt kostnader. der er ikke jeg vrang iallfall.

pengene går jo til noe fornuftig.

Fordi jeg vil velge hvilke kurs jeg går selv. Har ikke oppdretter nok kjennskap til meg at den stoler på at jeg går de kursene jeg ser nødvendig, så vil jeg ikke ha en foravtale med vedkommende. Selvsagt skal hunden oppdras, men hva og hvordan vil jeg bestemme siden det er jeg som skal ha hunden i hus 90% av tiden. Selvsagt i dialog med oppdretter - men noe kontraktfestet krav om kurs, det hadde jeg ikke gått med på.

I see..

*Dobbelpost, mod Nina*