Passering, holde seg på rett side av bjeffeterskel

[¤renate¤]

Vel, jeg var på første passeringskursdag igår, og sitter egentlig igjen å lurer på hvordan i huleste jeg skal få til dette i praksis.

Vi har altså lært at vi skal holde oss på rett side av bjeffeterskelen, dvs, holde oss på så stor avstand fra hunder(Og for vår del mennesker også, siden han bjeffer på dem og) at han ikke bjeffer.

Nå bor jeg i ei suppe av mennesker, med (bokstavelig talt) mange tusen mennesker i få minutters gangavstand fra mi leilighet.

Dette betyr jo det at det vrimler av folk rundt oss, i tillegg har vi ikke noe superturområdet, skal vi gå tur må vi gå tur etter brøytede veier, og i 90% av tilfellene har jeg ingen mulighet til å kunne ta en stikkvei eller noe for å unngå folk.

Samt, jeg trenger ca 2 fotballbaner imellom han og andre hunder for at han ikke skal bjeffe, det er jo praktisk umulig?

Og, for en hund som min, som er usikker på folk/hunder, vil det være klokt å nærmest springe vekk fra folk og dyr?

For vi må jo i praksis det skal jeg klare å holde han under den bjeffegrensa.

Selvfølgelig virket alt dette flott og alt på kurset, da stod han ganske så pent på samme parkeringsplass som en annen hund, og folk for forbi, men han var altså litt mer lammet av at folk og alt mulig flakset rundt han på en fremmed plass at han ikke helt visste hva han skulle gjøre, og når vi da kommer hjem, hvor han er kjent og alt får jeg en heeelt annen reaksjon, og må ha mye større avstand fra alt osv, så da blir ting plutselig vanskeligere.

Noen som har prøvd ut dette med en usikker hund, og hvordan fikk dere dette til rett og slett? Og da tenker jeg primært på folk som bor i område som jeg gjør, byområde/veldig tettbebygd, jeg kan tenke meg at dette er enklere utti "gokk"( ) hvor det er mindre folk og man har litt mer plass.

Har dere andre metoder/råd for å få en hund til å bli trygg på mennesker/hunder?(Dette er da snakk om en ung hund, rett over året, som har hatt dårlige erfaringer med folk/hunder som valp)

[akela]

Husker noen som skrev inn til en ekspertspalte et sted, fortvilet over at teorien ikke lot seg sette ut i praksis: De skulle ta bilen og kjøre til et øde sted for tur, men i rekkehusområdet de bodde på der bilen stod parkert litt unna, så møtte de på hunder HVER gang de var på vei til den øde turen... og hunden fikk utagert. Da var selv Rugaas litt opprådd... for egentlig burde de jo flytte i treningstiden...

Jeg har hørt flere si lignende ting om slike passeringskurs. Kanskje kursene burde være UTEN hund, og at eierne istedet lærte hvordan de skulle takle ørten forskjellige situasjoner i hverdagen? Men når du går kurset, så spør kursleder konkret om hvordan du bør gjøre dette - hør om de har noen gode forslag. Kurs ER jo aldri det ideelle, nærmest uansett hva man trener på... de er "nestbest", og man burde jo egentlig hatt en personlig trener! Det er det jo knapt noen som har råd til, så derfor blir kurs det vanlige - men samtidig kan instruktørene kanskje være til god hjelp hvis de er dyktige og man har konkrete spørsmål?

Det som blir greia med en slik hund, er jo å lære ham at "ja, du overlever" - og at han får tillit til både deg og hvordan situasjonene takles; at han VET at han slipper ubehagelig kontakt og at bjeffingen derfor ikke er nødvendig. Men lett er det ikke... du må finne en måte å snu det på, og få et slags gjennombrudd og etablere dere en slags rutine som han kjenner igjen også når frykten raser rundt i kroppen (for det er redd han er, right?)

Jeg bor også i såkalt tett befolket område, og det ER ikke lett når du runder hjørner eller en hund kommer mot deg på et fortau og trafikken er så tett at du ikke har noen mulighet til å komme unna.

Det er så veldig opp til hver hund og eier hvordan man løser ting; for noen hunder kan det å marsjere raskt og "no nonsense" forbi situasjoner være tingen - for andre kan det at eier går mellom den og det skumle være nok - eller at den får sjansen til å stå rolig og "slippe å se" (fart er skummelt, også egen fart) - for atter andre det å få en annen oppgave å klamre seg til (fra godbitsøk til forventningen om yndlingsleken som kommer frem når man er forbi situasjonen) - eller en konkret kommando.

Det gjelder jo å finne ut hvordan du bør jobbe med hunden, og det bør du kunne få hjelp til; at du bruker kurset for å etablere en fast rutine i "pressede" situasjoner - og så praktiserer dem ute i hverdagen. I mellomperioden bør du naturligvis "unngå" å trene - at du bare får hunden med deg forbi, om du så holder den for øynene eller hva vet jeg..

Samtidig bør du jo, i forhold til folk, også finne rette måten å bygge opp hunden dins tillit igjen - og det er jo noe HELT annet enn å drive passeringstrening i forhold til andre hunder.

[ELH]

Jeg har ingen konkrete råd i forhold til passeringstrening, men jeg foreslår at du i tillegg til å trene på møter med hunder og mennesker, at du også gjør noe for å bygge opp selvtilliten til hunden din. Tren triks og lydighet, feltsøk, spor, kanskje agility (selv om det også forutsetter møte med andre hunder og mennesker, kanskje det er mulig å skjerme dere litt i starten?). At hunden etter hvert mestrer ting, kan være med på å gjøre den generelt tryggere, noe som vil smitte over på de skumle situasjonene. Å bygge mestring er ingen vidunderkur , men kanskje det vil bidra litt? Dette var bare noe tanker .

[lise og bajas]

hva tror du skjer med hunden om du dro inn til byen og bare gikk tur blant alle?

hvordan vil han reagere?

vil han bjeffe på alle å bli verre eller ville han roe seg etter hvert og bli vant til folk?

vet ikke om jeg er helt enig i det der med å gjemme seg langt fra hunder og folk jeg men...

jeg har ikke så mye erfaring med dette med hund heller.

men med mine unghester har jeg oppsøkt alle slags situasjoner som er "skumle" og gradvis vent dem på alt.

[belgerac]

vet ikke om jeg er helt enig i det der med å gjemme seg langt fra hunder og folk jeg men...

jeg har ikke så mye erfaring med dette med hund heller.

men med mine unghester har jeg oppsøkt alle slags situasjoner som er "skumle" og gradvis vent dem på alt.

Gry Løberg har skrevet noe om problemet med "flooding" i denne artikkelen: http://www.manimal.no/Artikler/Passeringskurs.htm

Det er vel ikke snakk om å gjemme seg til evig tid, da. Men har man en hund som utagerer så må man skjerme hunden for vanskelige møtesituasjoner inntil den er i stand til å takle dette. Det er jo ikke slik at hundene lærer kun når vi har bestemt oss for å ta ei treningsøkt. Hunden lærer hele tiden, og har man ikke tid eller lyst til å trene, så må man ta konsekvensen av det og "gjemme seg". Så tar man egne treningsøkter på problemadferden når man er godt forberedt på det

[lise og bajas]

Gry Løberg har skrevet noe om problemet med "flooding" i denne artikkelen: http://www.manimal.no/Artikler/Passeringskurs.htm

Det er vel ikke snakk om å gjemme seg til evig tid, da. Men har man en hund som utagerer så må man skjerme hunden for vanskelige møtesituasjoner inntil den er i stand til å takle dette. Det er jo ikke slik at hundene lærer kun når vi har bestemt oss for å ta ei treningsøkt. Hunden lærer hele tiden, og har man ikke tid eller lyst til å trene, så må man ta konsekvensen av det og "gjemme seg". Så tar man egne treningsøkter på problemadferden når man er godt forberedt på det

den kan jeg forstå

[belgerac]

den kan jeg forstå

Men enkelt er det ikke - akkurat som trådstarter påpeker

[Poter]

Gå inn på hjemmesiden min og les om "Bjeffeplan", du finner det under bloggen. Der har jeg skrevet to poster om hvilket opplegg jeg har blitt anbefalt å følge med min bjeffeglade aussie i møte med mennesker. Som deg bor jeg i Tromsø med folk rundt oss overalt.

Opplegget fikk jeg fra ei annen som har plagdes mye med samme problematikk på sin rottweiler, hun igjen hadde sett det på video med Katy Sdako (tror jeg det var hun het).

Det lille jeg har rukket å trene har gitt meget gode resultater

[¤renate¤]

Vi har litt fremgang da, det har vi hatt "heletiden", jeg startet for lenge siden med å lære han å gå fot forbi folk/hunder, og idag kan jeg med enkelthet få han til å gå stille forbi folk 70% av gangene. Hunder er litt vanskeligere ennå, men vi jobber og har fremgang, så jeg tenkte egentlig å først få dette litt på plass(Slik at vi slipper tull på turene hvertfall) også begynne å ha han sammen med folk/hunder i kontrollerte former, for å vise han at disse ikke er farlige.(Denne er imidlertid vanskelig for meg, da jeg ikke kjenner særlig mange som kan hjelpe, hverken folk eller hunder) men min instruktør mente dette var feil måte å gjøre det på, altså å ha hunden under kommando(fot for vår del) i møtesituasjoner, da dette visstnok ikke fører oss noen vei, hun mente heller at han skal stå på så stor avstand at han ikke bjeffer, også skal jeg belønne for at han ser på folk/hunder uten å bråke, men, i tillegg til det jeg nevner i startinnlegget som gjør dette vanskelig for oss, er jeg også litt usikker på om det er riktig å lære en usikker hund å nærmest stirre på andre hunder(For det er jo det jeg vil få frem om jeg belønner han nok for å se på andre hunder)? Det er jo et truende signal, og det vil vel føre til at jeg tilslutt ikke kan få han helt trygg på hunder, fordi han ikke da kan hilse på dem fordi han stirrer som besatt å enten gjør de redde eller får de til å bli sur og angripe han?

Eller tenker jeg feil nå?

Jeg har ingen konkrete råd i forhold til passeringstrening, men jeg foreslår at du i tillegg til å trene på møter med hunder og mennesker, at du også gjør noe for å bygge opp selvtilliten til hunden din. Tren triks og lydighet, feltsøk, spor, kanskje agility (selv om det også forutsetter møte med andre hunder og mennesker, kanskje det er mulig å skjerme dere litt i starten?). At hunden etter hvert mestrer ting, kan være med på å gjøre den generelt tryggere, noe som vil smitte over på de skumle situasjonene. Å bygge mestring er ingen vidunderkur , men kanskje det vil bidra litt? Dette var bare noe tanker .

Vi trener, det gjør vi, sånn for oss selv da, han er en superhund når det kommer til læring, aldri sett en hund ta nye ting så fort som han når det kommer til lydighetsøvelser/triks o.l. og han er en skikkelig trygg, god hund når det er bare oss i nærheten, folk og hunder han kjenner godt, han er en skikkelig tøffing som hele tiden utforsker nye ting(Hvis han ser noe skummelt ute f.eks, som en søppelsekk som blafrer eller andre rare ting han ikke har møtt på før så stikker han rett bort til det og sjekker det ut), det er bare dette med folk/hunder som er problemet.

Problemet mitt er at jeg har ikke bil, så det er vanskelig å komme seg på treninger, og endel kurs(ag f.eks) er du litt avhengig av at han kan være rundt mennesker og hunder, for å prøve å få en hund over et hinder mens det står instruktører og hjelpere der som får han til å "space ut" og bjeffe er ikke lett.

Men vi har da trent skogsagility vi hoppet over trær og klatret på ting, og han elsker det.

hva tror du skjer med hunden om du dro inn til byen og bare gikk tur blant alle?

hvordan vil han reagere?

vil han bjeffe på alle å bli verre eller ville han roe seg etter hvert og bli vant til folk?

vet ikke om jeg er helt enig i det der med å gjemme seg langt fra hunder og folk jeg men...

jeg har ikke så mye erfaring med dette med hund heller.

men med mine unghester har jeg oppsøkt alle slags situasjoner som er "skumle" og gradvis vent dem på alt.

Han har vært midt i sentrum, i den verste suppa, det som skjer er følgende:

Han stresser, "spacer ut", ser ikke ut til å legge mye merke til det rundt seg, han vil bare bort, bort, bort, og det prøver han å oppnå ved å dra fremover, bjeffer ikke til folk generelt da, kun til "spesielle" folk, de som roper, veiver med armer, springer/jogger, har barnevogn o.l. Folk som bare går bortover gaten bryr han seg tilsynelatende ikke om.

Hvis jeg står stille stresser han rundt meg, drar hit, drar dit osv.

Får han ikke til å ta imot godbiter heller, mesteparten av tiden legger han ikke merke til godbiten engang, selvom jeg dingler den forran ansiktet på han, om han nå tar i mot så spytter han den ut igjen.

Ved et par anledninger har han stresset seg så opp at han har kastet opp.

Han blir rett og slett så stressa at han ikke helt vet hva han skal gjøre.

Så for han er ikke det å hive han utti det beste, og om han tilslutt "roer seg" i en slik setting er det bare fordi han har stressa så lenge at han rett og slett blir utslitt, og da blir han jo ikke bedre.

Gå inn på hjemmesiden min og les om "Bjeffeplan", du finner det under bloggen. Der har jeg skrevet to poster om hvilket opplegg jeg har blitt anbefalt å følge med min bjeffeglade aussie i møte med mennesker. Som deg bor jeg i Tromsø med folk rundt oss overalt.

Opplegget fikk jeg fra ei annen som har plagdes mye med samme problematikk på sin rottweiler, hun igjen hadde sett det på video med Katy Sdako (tror jeg det var hun het).

Det lille jeg har rukket å trene har gitt meget gode resultater

Takktakk, skal sjekke det ut!

Sorry for at jeg ikke har svart før nå, har vært borte i helga og hatt mye å gjøre. Til dere jeg ikke har quotet, takk for råd og innspill.