Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund bør jeg velge?


Kristiin

Recommended Posts

Skrevet

Hei :rolleyes2:

Tror jeg skal få en hund (ganske sikkert). Men jeg er usikker på hvilken rase jeg bør velge .. Pappa har en ES fra før som han jakter med. Men jeg liker ikke noe særlig å prøve å jobbe med han, fordi han har sånn utrolig fugleinstingt!

Størrelsen på hunden er uvesentlig.

Om pelsen er lag eller kort spiller heler ingen rolle.

Er åpen for alle raser.

Hunden bør være glad i å leke. (også sammen med andre hunder)

Ha et venlig lynn til både andre hunder, og mennesker.

Være glad i å bade (ganske viktig!) å like snø.

Ikke noe pinglete hunde. Glad i å gå på tur!

Like å jobbe. Lyst til å prøve agility. Kanskje lydighet og utstiling?

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Hmm. Her virker det som om det passer mange raser, men hva med en labrador..?

er ikke det en fulgehund da? .

Kun tenkt meg en hund uten, jaktinstingt :rolleyes2:

Skrevet

Tror du bør snevre inn litt.

Hvor mye pelsstell synes du er greit?

Hvor mye tid har du daglig til hunden?

Hva med vaktinstinkt?

Gjeterinstinkt?

Hvis du tenker agility bør du kanskje styre unna de store rasene?

Skrevet
Tror du bør snevre inn litt.

Hvor mye pelsstell synes du er greit?

Hvor mye tid har du daglig til hunden?

Hva med vaktinstinkt?

Gjeterinstinkt?

Hvis du tenker agility bør du kanskje styre unna de store rasene?

pelsen er ikke relevant. Men skal ikke være naken hund.

Tenkt litt på bc, og aussie ..

har sett litt på schnauzer også, de virker veldig fine"

Skrevet

Labrador!

Hvor mye tid har du tenk til å bruke på aktivisering av hunden da? Skal du ha BC må du ha mye erfaring og det nytter ikke med en rusletur liksom..

Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod-buhund-jenta

Skrevet
er ikke det en fulgehund da? .

Kun tenkt meg en hund uten, jaktinstingt :rolleyes2:

Det er svært lite jaktinstinkt igjenn i dagens labrador. Hvertfall den typen som ikke er avlet for jakt, så labradoren kunne nok passet deg bra :console:

Skrevet

Passet en bc i sommer, og den likte jeg veldig godt. Den var vedig leken, elsket og leke i vannet. Stakk aldri av.

en VIKTIG ting er at hunden er lydig :console: Kankje kan kryppe opp i armkroren din om kvelden ? :rolleyes2:

Skrevet
Passet en bc i sommer, og den likte jeg veldig godt. Den var vedig leken, elsket og leke i vannet. Stakk aldri av.

en VIKTIG ting er at hunden er lydig :console: Kankje kan kryppe opp i armkroren din om kvelden ? :rolleyes2:

Hvor lydig hunden blir, er jo opp til deg. Uansett rase har du en stor jobb foran deg. De aller fleste hunder liker en kosestund i armkroken etter en aktiv og meningsfyllt dag.

Skrevet

Man får ikke kjøpt lydige hunder. Så om den hunden du passet i sommer var lydig ligger det gjerne en god del arbeid bak det. Alle hunder og raser har ett eller annet som må jobbet litt ekstra med, eller som kan komme til å skape problemer i et hundehold.

Om du tenker på BC er det en rase som krever enormt mye. Mental og fysisk trening er en ting, men den krever også veldig mye av eiern for å bli en bra hund.

Skrevet
pelsen er ikke relevant. Men skal ikke være naken hund.

Tenkt litt på bc, og aussie ..

har sett litt på schnauzer også, de virker veldig fine"

Det er nok litt relevant likevel. Noen raser krever ikke noe pelsstell i det hele tatt. Min rase, dvergschnauzeren krever noen timer pr mnd med børsting, raking av ull (ukentlig) og napping (månedlig eller hvert halvår ca). Igjen andre raser kan kreve en time i uka. Det er derfor greit at du finner ut hvor mye tid du synes er greit å bruke på det.

Jeg tror ikke schnauzerrasene er det du ser etter. Jeg har f eks tilgodeå møte en schnauzer som liker å bade. Ellers er det ganske store forskjeller på de forskjellige rasene.

Skrevet
jeg har fått hørt at bc, er en hund som er glad i å jobbe, å lærer fort? ..

Det går ikke an å si det så enkelt som det, i grunn. Men for å si det slik: Ja, de fleste er glad i å jobbe, også på de dagene hvor du ligger med influensa eller du har venner som vil ta deg med på noe, eller når du flytter ut men ikke har mulighet til å ta med hunden og dine foreldre må ta vare på den uten at de har interesse for å jobbe med hunden. Og ja, de fleste har anlegg for å lære fort om man jobber med dem på riktig måte, men da lærer de uvaner like fort som de lærer triks og tusenkunster.

Skrevet
jeg har fått hørt at bc, er en hund som er glad i å jobbe, å lærer fort? ..

Ja, det stemmer, men det er ikke bare bare å trene en BC. Vet ikke hvor mye du vet eller kan om hund og hundetrening, men BC krever hvertfall en del lærdom fra eier om begge deler for å bli en bra hund. Den lærer fort, på både godt og vondt, for den lærer feil like fort som alt annet...Man må være kjappere, eller minst like kjapp som BC`en i tankegangen, og det skal litt til. Det samme gjelder vel Ausien. Disse rasene er ikke for førstegangs hundeeiere hvertfall, selv om det ser ut til at du har hund nå også?

Skrevet

Har vokst opp med alle slags hunder rundt meg, og jeg kan ikke tenke meg hvordan det er å ikke ha en hund rundt seg. Men en ting er sikkert. Vis jeg kjøper/får en hun, nå imens jeg bor hjemme, kommer den ganske sikkert til å bli med meg. Eller bo til foreldrene mine til jeg har muligheten til å ta den. Har samt en kanin som jeg må ta var på. Men kunne tenkt meg en litt mindre hund enn labradoren.

Skrevet
Har vokst opp med alle slags hunder rundt meg, og jeg kan ikke tenke meg hvordan det er å ikke ha en hund rundt seg. Men en ting er sikkert. Vis jeg kjøper/får en hun, nå imens jeg bor hjemme, kommer den ganske sikkert til å bli med meg. Eller bo til foreldrene mine til jeg har muligheten til å ta den. Har samt en kanin som jeg må ta var på. Men kunne tenkt meg en litt mindre hund enn labradoren.

Da må du jo nesten ta avgjørelsen i samråd med dine foreldre. Om du synes pelsstell er irrelevant er det ikke sikkert de synes det f eks. Om du synes det er ok med en hund som må ha minst to timer trening og aktivisering hver dag, så er det ikke sikkert de synes det er ok heller.

Skrevet

blir 15 om en måneds tid.

Er veldig ansvarlig når det gjelds dyrene mine.

foreldrene mine har sakt at jef får kjøpe meg egen hund, vis jeg tar ansvaret for denc :rolleyes2:

Skrevet

Hvis du har foreldrene litt med deg når du skal få hund er det ikke noe problem. Men verre er det når du har helt aleneansvar. Jeg har alt ansvaret for Frøken, men hvis jeg ikke har muligheten til å ta henne med på tur (syk osv) kan pappa ta henne. Men det er bare jeg som trener henne (pappa får ikke lov til å trene henne :rolleyes2:)

Skrevet
Vis jeg kjøper/får en hun, nå imens jeg bor hjemme, kommer den ganske sikkert til å bli med meg. Eller bo til foreldrene mine til jeg har muligheten til å ta den.

Hva betyr dette da?

Skrevet

jeg synes det er så negativ stemning her jeg. er det ikke fint at jenta får seg hund da?

foreldrene er nok klar over hva de lar henne gjøre og de veit jo at jenta blir boende hjemme lenge enda.

hun ønsker bare noen tips om rase...

det som slo meg var kanskje en golden retriver?

er vell ikke så mye jaktinstinkt gjenn i dem heller?

Skrevet
Hvis du har foreldrene litt med deg når du skal få hund er det ikke noe problem. Men verre er det når du har helt aleneansvar. Jeg har alt ansvaret for Frøken, men hvis jeg ikke har muligheten til å ta henne med på tur (syk osv) kan pappa ta henne. Men det er bare jeg som trener henne (pappa får ikke lov til å trene henne :console:)

Jeg får jo hodevansvaret for hunden, men vis jeg abselutt ikke kan ta den med meg, passer jo foreldrene mine den :rolleyes2:

Skrevet
jeg synes det er så negativ stemning her jeg. er det ikke fint at jenta får seg hund da?

foreldrene er nok klar over hva de lar henne gjøre og de veit jo at jenta blir boende hjemme lenge enda.

hun ønsker bare noen tips om rase...

det som slo meg var kanskje en golden retriver?

er vell ikke så mye jaktinstinkt gjenn i dem heller?

Du tar nok feil av negativ stemning og realisme. Det er et stort ansvar å ha hund. Valpeperioden kan være utfordrende, unghundperioden kan være utfordrende. Den voksne hunden kan være utfordrende. Det er kurs som skal gåes, treningsgrupper å delta i, samt mosjon hver eneste dag i mange, mange år. Det er vel bare fint å få et innblikk i hva som faktisk venter. Vi snakker ikke om å lufte pappas jakthund innimellom, men å få det fulle og hele ansvaret for en egen hund. Er det gjennomtenkt? Hvor skal den sove? Skal den ha tilgang på hele huset, eller risikerer den å ende som burhund. Hvor skal den være og hvem skal ta ansvar når det er leirskoler, venninneturer, sommerferier og etter hvert fester, hytteturer, guttebesøk etc? Hunden vil kanskje leve i tolv - femten år. Det er lurt at hele familien er med på rasevalg og hundehold. At man går på kurs sammen, slik at treningsmetoder samkjøres.

13 åringen her har også egen hund. Men nå når hun har brukket arm, er det jeg som lufter, går langturer, børster, etc. Uansett arm eller ikke, er det jeg som sørger for at det er mat i huset, fôrer, tar dyrlegebesøkene, har det overordnete økonomiske og praktiske ansvar. Nå er hundeholdet min store lidenskap, så det er bare en glede, men det er ikke slik i alle familier og da må man tenke seg nøye om.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...