Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund bør jeg velge?


Kristiin

Recommended Posts

Hei :rolleyes2:

Tror jeg skal få en hund (ganske sikkert). Men jeg er usikker på hvilken rase jeg bør velge .. Pappa har en ES fra før som han jakter med. Men jeg liker ikke noe særlig å prøve å jobbe med han, fordi han har sånn utrolig fugleinstingt!

Størrelsen på hunden er uvesentlig.

Om pelsen er lag eller kort spiller heler ingen rolle.

Er åpen for alle raser.

Hunden bør være glad i å leke. (også sammen med andre hunder)

Ha et venlig lynn til både andre hunder, og mennesker.

Være glad i å bade (ganske viktig!) å like snø.

Ikke noe pinglete hunde. Glad i å gå på tur!

Like å jobbe. Lyst til å prøve agility. Kanskje lydighet og utstiling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar
Tror du bør snevre inn litt.

Hvor mye pelsstell synes du er greit?

Hvor mye tid har du daglig til hunden?

Hva med vaktinstinkt?

Gjeterinstinkt?

Hvis du tenker agility bør du kanskje styre unna de store rasene?

pelsen er ikke relevant. Men skal ikke være naken hund.

Tenkt litt på bc, og aussie ..

har sett litt på schnauzer også, de virker veldig fine"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador!

Hvor mye tid har du tenk til å bruke på aktivisering av hunden da? Skal du ha BC må du ha mye erfaring og det nytter ikke med en rusletur liksom..

Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod-buhund-jenta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passet en bc i sommer, og den likte jeg veldig godt. Den var vedig leken, elsket og leke i vannet. Stakk aldri av.

en VIKTIG ting er at hunden er lydig :console: Kankje kan kryppe opp i armkroren din om kvelden ? :rolleyes2:

Hvor lydig hunden blir, er jo opp til deg. Uansett rase har du en stor jobb foran deg. De aller fleste hunder liker en kosestund i armkroken etter en aktiv og meningsfyllt dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får ikke kjøpt lydige hunder. Så om den hunden du passet i sommer var lydig ligger det gjerne en god del arbeid bak det. Alle hunder og raser har ett eller annet som må jobbet litt ekstra med, eller som kan komme til å skape problemer i et hundehold.

Om du tenker på BC er det en rase som krever enormt mye. Mental og fysisk trening er en ting, men den krever også veldig mye av eiern for å bli en bra hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

pelsen er ikke relevant. Men skal ikke være naken hund.

Tenkt litt på bc, og aussie ..

har sett litt på schnauzer også, de virker veldig fine"

Det er nok litt relevant likevel. Noen raser krever ikke noe pelsstell i det hele tatt. Min rase, dvergschnauzeren krever noen timer pr mnd med børsting, raking av ull (ukentlig) og napping (månedlig eller hvert halvår ca). Igjen andre raser kan kreve en time i uka. Det er derfor greit at du finner ut hvor mye tid du synes er greit å bruke på det.

Jeg tror ikke schnauzerrasene er det du ser etter. Jeg har f eks tilgodeå møte en schnauzer som liker å bade. Ellers er det ganske store forskjeller på de forskjellige rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har fått hørt at bc, er en hund som er glad i å jobbe, å lærer fort? ..

Det går ikke an å si det så enkelt som det, i grunn. Men for å si det slik: Ja, de fleste er glad i å jobbe, også på de dagene hvor du ligger med influensa eller du har venner som vil ta deg med på noe, eller når du flytter ut men ikke har mulighet til å ta med hunden og dine foreldre må ta vare på den uten at de har interesse for å jobbe med hunden. Og ja, de fleste har anlegg for å lære fort om man jobber med dem på riktig måte, men da lærer de uvaner like fort som de lærer triks og tusenkunster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har fått hørt at bc, er en hund som er glad i å jobbe, å lærer fort? ..

Ja, det stemmer, men det er ikke bare bare å trene en BC. Vet ikke hvor mye du vet eller kan om hund og hundetrening, men BC krever hvertfall en del lærdom fra eier om begge deler for å bli en bra hund. Den lærer fort, på både godt og vondt, for den lærer feil like fort som alt annet...Man må være kjappere, eller minst like kjapp som BC`en i tankegangen, og det skal litt til. Det samme gjelder vel Ausien. Disse rasene er ikke for førstegangs hundeeiere hvertfall, selv om det ser ut til at du har hund nå også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vokst opp med alle slags hunder rundt meg, og jeg kan ikke tenke meg hvordan det er å ikke ha en hund rundt seg. Men en ting er sikkert. Vis jeg kjøper/får en hun, nå imens jeg bor hjemme, kommer den ganske sikkert til å bli med meg. Eller bo til foreldrene mine til jeg har muligheten til å ta den. Har samt en kanin som jeg må ta var på. Men kunne tenkt meg en litt mindre hund enn labradoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vokst opp med alle slags hunder rundt meg, og jeg kan ikke tenke meg hvordan det er å ikke ha en hund rundt seg. Men en ting er sikkert. Vis jeg kjøper/får en hun, nå imens jeg bor hjemme, kommer den ganske sikkert til å bli med meg. Eller bo til foreldrene mine til jeg har muligheten til å ta den. Har samt en kanin som jeg må ta var på. Men kunne tenkt meg en litt mindre hund enn labradoren.

Da må du jo nesten ta avgjørelsen i samråd med dine foreldre. Om du synes pelsstell er irrelevant er det ikke sikkert de synes det f eks. Om du synes det er ok med en hund som må ha minst to timer trening og aktivisering hver dag, så er det ikke sikkert de synes det er ok heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har foreldrene litt med deg når du skal få hund er det ikke noe problem. Men verre er det når du har helt aleneansvar. Jeg har alt ansvaret for Frøken, men hvis jeg ikke har muligheten til å ta henne med på tur (syk osv) kan pappa ta henne. Men det er bare jeg som trener henne (pappa får ikke lov til å trene henne :rolleyes2:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes det er så negativ stemning her jeg. er det ikke fint at jenta får seg hund da?

foreldrene er nok klar over hva de lar henne gjøre og de veit jo at jenta blir boende hjemme lenge enda.

hun ønsker bare noen tips om rase...

det som slo meg var kanskje en golden retriver?

er vell ikke så mye jaktinstinkt gjenn i dem heller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har foreldrene litt med deg når du skal få hund er det ikke noe problem. Men verre er det når du har helt aleneansvar. Jeg har alt ansvaret for Frøken, men hvis jeg ikke har muligheten til å ta henne med på tur (syk osv) kan pappa ta henne. Men det er bare jeg som trener henne (pappa får ikke lov til å trene henne :console:)

Jeg får jo hodevansvaret for hunden, men vis jeg abselutt ikke kan ta den med meg, passer jo foreldrene mine den :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes det er så negativ stemning her jeg. er det ikke fint at jenta får seg hund da?

foreldrene er nok klar over hva de lar henne gjøre og de veit jo at jenta blir boende hjemme lenge enda.

hun ønsker bare noen tips om rase...

det som slo meg var kanskje en golden retriver?

er vell ikke så mye jaktinstinkt gjenn i dem heller?

Du tar nok feil av negativ stemning og realisme. Det er et stort ansvar å ha hund. Valpeperioden kan være utfordrende, unghundperioden kan være utfordrende. Den voksne hunden kan være utfordrende. Det er kurs som skal gåes, treningsgrupper å delta i, samt mosjon hver eneste dag i mange, mange år. Det er vel bare fint å få et innblikk i hva som faktisk venter. Vi snakker ikke om å lufte pappas jakthund innimellom, men å få det fulle og hele ansvaret for en egen hund. Er det gjennomtenkt? Hvor skal den sove? Skal den ha tilgang på hele huset, eller risikerer den å ende som burhund. Hvor skal den være og hvem skal ta ansvar når det er leirskoler, venninneturer, sommerferier og etter hvert fester, hytteturer, guttebesøk etc? Hunden vil kanskje leve i tolv - femten år. Det er lurt at hele familien er med på rasevalg og hundehold. At man går på kurs sammen, slik at treningsmetoder samkjøres.

13 åringen her har også egen hund. Men nå når hun har brukket arm, er det jeg som lufter, går langturer, børster, etc. Uansett arm eller ikke, er det jeg som sørger for at det er mat i huset, fôrer, tar dyrlegebesøkene, har det overordnete økonomiske og praktiske ansvar. Nå er hundeholdet min store lidenskap, så det er bare en glede, men det er ikke slik i alle familier og da må man tenke seg nøye om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Vi har en valp på 9 1/2 uker som er veldig selvstendig på dagtid. Finner roen alene i senga si eller buret. På nattestid er det verre. Vi har sovet på madrass i valpegården, han har et bur som står åpent og lå fint i buret sitt de første fire nettene uten problemer. Men de siste nettene vil han ikke sove i buret og kommer å legger seg på madrassen sammen med oss. Vi har prøvd å legge oss på utsiden av valpebingen, men da bare hyler han og valpehjertet klarer ikke å høre på hylingen mer enn 15min. Han roer seg ikke hvis vi putter hånda inn eller noe. Vi har prøvd å gå inn når han er rolig og han sovner. Men med engang vi går ut våkner han og hylekoret er igang igjen. Tips og triks for å få han til å sove alene uten og ligge oppå oss?
    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...