Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund bør jeg velge?


Kristiin

Recommended Posts

Skrevet

Hei :rolleyes2:

Tror jeg skal få en hund (ganske sikkert). Men jeg er usikker på hvilken rase jeg bør velge .. Pappa har en ES fra før som han jakter med. Men jeg liker ikke noe særlig å prøve å jobbe med han, fordi han har sånn utrolig fugleinstingt!

Størrelsen på hunden er uvesentlig.

Om pelsen er lag eller kort spiller heler ingen rolle.

Er åpen for alle raser.

Hunden bør være glad i å leke. (også sammen med andre hunder)

Ha et venlig lynn til både andre hunder, og mennesker.

Være glad i å bade (ganske viktig!) å like snø.

Ikke noe pinglete hunde. Glad i å gå på tur!

Like å jobbe. Lyst til å prøve agility. Kanskje lydighet og utstiling?

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Hmm. Her virker det som om det passer mange raser, men hva med en labrador..?

er ikke det en fulgehund da? .

Kun tenkt meg en hund uten, jaktinstingt :rolleyes2:

Skrevet

Tror du bør snevre inn litt.

Hvor mye pelsstell synes du er greit?

Hvor mye tid har du daglig til hunden?

Hva med vaktinstinkt?

Gjeterinstinkt?

Hvis du tenker agility bør du kanskje styre unna de store rasene?

Skrevet
Tror du bør snevre inn litt.

Hvor mye pelsstell synes du er greit?

Hvor mye tid har du daglig til hunden?

Hva med vaktinstinkt?

Gjeterinstinkt?

Hvis du tenker agility bør du kanskje styre unna de store rasene?

pelsen er ikke relevant. Men skal ikke være naken hund.

Tenkt litt på bc, og aussie ..

har sett litt på schnauzer også, de virker veldig fine"

Skrevet

Labrador!

Hvor mye tid har du tenk til å bruke på aktivisering av hunden da? Skal du ha BC må du ha mye erfaring og det nytter ikke med en rusletur liksom..

Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod-buhund-jenta

Skrevet
er ikke det en fulgehund da? .

Kun tenkt meg en hund uten, jaktinstingt :rolleyes2:

Det er svært lite jaktinstinkt igjenn i dagens labrador. Hvertfall den typen som ikke er avlet for jakt, så labradoren kunne nok passet deg bra :console:

Skrevet

Passet en bc i sommer, og den likte jeg veldig godt. Den var vedig leken, elsket og leke i vannet. Stakk aldri av.

en VIKTIG ting er at hunden er lydig :console: Kankje kan kryppe opp i armkroren din om kvelden ? :rolleyes2:

Skrevet
Passet en bc i sommer, og den likte jeg veldig godt. Den var vedig leken, elsket og leke i vannet. Stakk aldri av.

en VIKTIG ting er at hunden er lydig :console: Kankje kan kryppe opp i armkroren din om kvelden ? :rolleyes2:

Hvor lydig hunden blir, er jo opp til deg. Uansett rase har du en stor jobb foran deg. De aller fleste hunder liker en kosestund i armkroken etter en aktiv og meningsfyllt dag.

Skrevet

Man får ikke kjøpt lydige hunder. Så om den hunden du passet i sommer var lydig ligger det gjerne en god del arbeid bak det. Alle hunder og raser har ett eller annet som må jobbet litt ekstra med, eller som kan komme til å skape problemer i et hundehold.

Om du tenker på BC er det en rase som krever enormt mye. Mental og fysisk trening er en ting, men den krever også veldig mye av eiern for å bli en bra hund.

Skrevet
pelsen er ikke relevant. Men skal ikke være naken hund.

Tenkt litt på bc, og aussie ..

har sett litt på schnauzer også, de virker veldig fine"

Det er nok litt relevant likevel. Noen raser krever ikke noe pelsstell i det hele tatt. Min rase, dvergschnauzeren krever noen timer pr mnd med børsting, raking av ull (ukentlig) og napping (månedlig eller hvert halvår ca). Igjen andre raser kan kreve en time i uka. Det er derfor greit at du finner ut hvor mye tid du synes er greit å bruke på det.

Jeg tror ikke schnauzerrasene er det du ser etter. Jeg har f eks tilgodeå møte en schnauzer som liker å bade. Ellers er det ganske store forskjeller på de forskjellige rasene.

Skrevet
jeg har fått hørt at bc, er en hund som er glad i å jobbe, å lærer fort? ..

Det går ikke an å si det så enkelt som det, i grunn. Men for å si det slik: Ja, de fleste er glad i å jobbe, også på de dagene hvor du ligger med influensa eller du har venner som vil ta deg med på noe, eller når du flytter ut men ikke har mulighet til å ta med hunden og dine foreldre må ta vare på den uten at de har interesse for å jobbe med hunden. Og ja, de fleste har anlegg for å lære fort om man jobber med dem på riktig måte, men da lærer de uvaner like fort som de lærer triks og tusenkunster.

Skrevet
jeg har fått hørt at bc, er en hund som er glad i å jobbe, å lærer fort? ..

Ja, det stemmer, men det er ikke bare bare å trene en BC. Vet ikke hvor mye du vet eller kan om hund og hundetrening, men BC krever hvertfall en del lærdom fra eier om begge deler for å bli en bra hund. Den lærer fort, på både godt og vondt, for den lærer feil like fort som alt annet...Man må være kjappere, eller minst like kjapp som BC`en i tankegangen, og det skal litt til. Det samme gjelder vel Ausien. Disse rasene er ikke for førstegangs hundeeiere hvertfall, selv om det ser ut til at du har hund nå også?

Skrevet

Har vokst opp med alle slags hunder rundt meg, og jeg kan ikke tenke meg hvordan det er å ikke ha en hund rundt seg. Men en ting er sikkert. Vis jeg kjøper/får en hun, nå imens jeg bor hjemme, kommer den ganske sikkert til å bli med meg. Eller bo til foreldrene mine til jeg har muligheten til å ta den. Har samt en kanin som jeg må ta var på. Men kunne tenkt meg en litt mindre hund enn labradoren.

Skrevet
Har vokst opp med alle slags hunder rundt meg, og jeg kan ikke tenke meg hvordan det er å ikke ha en hund rundt seg. Men en ting er sikkert. Vis jeg kjøper/får en hun, nå imens jeg bor hjemme, kommer den ganske sikkert til å bli med meg. Eller bo til foreldrene mine til jeg har muligheten til å ta den. Har samt en kanin som jeg må ta var på. Men kunne tenkt meg en litt mindre hund enn labradoren.

Da må du jo nesten ta avgjørelsen i samråd med dine foreldre. Om du synes pelsstell er irrelevant er det ikke sikkert de synes det f eks. Om du synes det er ok med en hund som må ha minst to timer trening og aktivisering hver dag, så er det ikke sikkert de synes det er ok heller.

Skrevet

blir 15 om en måneds tid.

Er veldig ansvarlig når det gjelds dyrene mine.

foreldrene mine har sakt at jef får kjøpe meg egen hund, vis jeg tar ansvaret for denc :rolleyes2:

Skrevet

Hvis du har foreldrene litt med deg når du skal få hund er det ikke noe problem. Men verre er det når du har helt aleneansvar. Jeg har alt ansvaret for Frøken, men hvis jeg ikke har muligheten til å ta henne med på tur (syk osv) kan pappa ta henne. Men det er bare jeg som trener henne (pappa får ikke lov til å trene henne :rolleyes2:)

Skrevet
Vis jeg kjøper/får en hun, nå imens jeg bor hjemme, kommer den ganske sikkert til å bli med meg. Eller bo til foreldrene mine til jeg har muligheten til å ta den.

Hva betyr dette da?

Skrevet

jeg synes det er så negativ stemning her jeg. er det ikke fint at jenta får seg hund da?

foreldrene er nok klar over hva de lar henne gjøre og de veit jo at jenta blir boende hjemme lenge enda.

hun ønsker bare noen tips om rase...

det som slo meg var kanskje en golden retriver?

er vell ikke så mye jaktinstinkt gjenn i dem heller?

Skrevet
Hvis du har foreldrene litt med deg når du skal få hund er det ikke noe problem. Men verre er det når du har helt aleneansvar. Jeg har alt ansvaret for Frøken, men hvis jeg ikke har muligheten til å ta henne med på tur (syk osv) kan pappa ta henne. Men det er bare jeg som trener henne (pappa får ikke lov til å trene henne :console:)

Jeg får jo hodevansvaret for hunden, men vis jeg abselutt ikke kan ta den med meg, passer jo foreldrene mine den :rolleyes2:

Skrevet
jeg synes det er så negativ stemning her jeg. er det ikke fint at jenta får seg hund da?

foreldrene er nok klar over hva de lar henne gjøre og de veit jo at jenta blir boende hjemme lenge enda.

hun ønsker bare noen tips om rase...

det som slo meg var kanskje en golden retriver?

er vell ikke så mye jaktinstinkt gjenn i dem heller?

Du tar nok feil av negativ stemning og realisme. Det er et stort ansvar å ha hund. Valpeperioden kan være utfordrende, unghundperioden kan være utfordrende. Den voksne hunden kan være utfordrende. Det er kurs som skal gåes, treningsgrupper å delta i, samt mosjon hver eneste dag i mange, mange år. Det er vel bare fint å få et innblikk i hva som faktisk venter. Vi snakker ikke om å lufte pappas jakthund innimellom, men å få det fulle og hele ansvaret for en egen hund. Er det gjennomtenkt? Hvor skal den sove? Skal den ha tilgang på hele huset, eller risikerer den å ende som burhund. Hvor skal den være og hvem skal ta ansvar når det er leirskoler, venninneturer, sommerferier og etter hvert fester, hytteturer, guttebesøk etc? Hunden vil kanskje leve i tolv - femten år. Det er lurt at hele familien er med på rasevalg og hundehold. At man går på kurs sammen, slik at treningsmetoder samkjøres.

13 åringen her har også egen hund. Men nå når hun har brukket arm, er det jeg som lufter, går langturer, børster, etc. Uansett arm eller ikke, er det jeg som sørger for at det er mat i huset, fôrer, tar dyrlegebesøkene, har det overordnete økonomiske og praktiske ansvar. Nå er hundeholdet min store lidenskap, så det er bare en glede, men det er ikke slik i alle familier og da må man tenke seg nøye om.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...