Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund bør jeg velge?


Kristiin

Recommended Posts

Skrevet

Hei :rolleyes2:

Tror jeg skal få en hund (ganske sikkert). Men jeg er usikker på hvilken rase jeg bør velge .. Pappa har en ES fra før som han jakter med. Men jeg liker ikke noe særlig å prøve å jobbe med han, fordi han har sånn utrolig fugleinstingt!

Størrelsen på hunden er uvesentlig.

Om pelsen er lag eller kort spiller heler ingen rolle.

Er åpen for alle raser.

Hunden bør være glad i å leke. (også sammen med andre hunder)

Ha et venlig lynn til både andre hunder, og mennesker.

Være glad i å bade (ganske viktig!) å like snø.

Ikke noe pinglete hunde. Glad i å gå på tur!

Like å jobbe. Lyst til å prøve agility. Kanskje lydighet og utstiling?

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Hmm. Her virker det som om det passer mange raser, men hva med en labrador..?

er ikke det en fulgehund da? .

Kun tenkt meg en hund uten, jaktinstingt :rolleyes2:

Skrevet

Tror du bør snevre inn litt.

Hvor mye pelsstell synes du er greit?

Hvor mye tid har du daglig til hunden?

Hva med vaktinstinkt?

Gjeterinstinkt?

Hvis du tenker agility bør du kanskje styre unna de store rasene?

Skrevet
Tror du bør snevre inn litt.

Hvor mye pelsstell synes du er greit?

Hvor mye tid har du daglig til hunden?

Hva med vaktinstinkt?

Gjeterinstinkt?

Hvis du tenker agility bør du kanskje styre unna de store rasene?

pelsen er ikke relevant. Men skal ikke være naken hund.

Tenkt litt på bc, og aussie ..

har sett litt på schnauzer også, de virker veldig fine"

Skrevet

Labrador!

Hvor mye tid har du tenk til å bruke på aktivisering av hunden da? Skal du ha BC må du ha mye erfaring og det nytter ikke med en rusletur liksom..

Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod-buhund-jenta

Skrevet
er ikke det en fulgehund da? .

Kun tenkt meg en hund uten, jaktinstingt :rolleyes2:

Det er svært lite jaktinstinkt igjenn i dagens labrador. Hvertfall den typen som ikke er avlet for jakt, så labradoren kunne nok passet deg bra :console:

Skrevet

Passet en bc i sommer, og den likte jeg veldig godt. Den var vedig leken, elsket og leke i vannet. Stakk aldri av.

en VIKTIG ting er at hunden er lydig :console: Kankje kan kryppe opp i armkroren din om kvelden ? :rolleyes2:

Skrevet
Passet en bc i sommer, og den likte jeg veldig godt. Den var vedig leken, elsket og leke i vannet. Stakk aldri av.

en VIKTIG ting er at hunden er lydig :console: Kankje kan kryppe opp i armkroren din om kvelden ? :rolleyes2:

Hvor lydig hunden blir, er jo opp til deg. Uansett rase har du en stor jobb foran deg. De aller fleste hunder liker en kosestund i armkroken etter en aktiv og meningsfyllt dag.

Skrevet

Man får ikke kjøpt lydige hunder. Så om den hunden du passet i sommer var lydig ligger det gjerne en god del arbeid bak det. Alle hunder og raser har ett eller annet som må jobbet litt ekstra med, eller som kan komme til å skape problemer i et hundehold.

Om du tenker på BC er det en rase som krever enormt mye. Mental og fysisk trening er en ting, men den krever også veldig mye av eiern for å bli en bra hund.

Skrevet
pelsen er ikke relevant. Men skal ikke være naken hund.

Tenkt litt på bc, og aussie ..

har sett litt på schnauzer også, de virker veldig fine"

Det er nok litt relevant likevel. Noen raser krever ikke noe pelsstell i det hele tatt. Min rase, dvergschnauzeren krever noen timer pr mnd med børsting, raking av ull (ukentlig) og napping (månedlig eller hvert halvår ca). Igjen andre raser kan kreve en time i uka. Det er derfor greit at du finner ut hvor mye tid du synes er greit å bruke på det.

Jeg tror ikke schnauzerrasene er det du ser etter. Jeg har f eks tilgodeå møte en schnauzer som liker å bade. Ellers er det ganske store forskjeller på de forskjellige rasene.

Skrevet
jeg har fått hørt at bc, er en hund som er glad i å jobbe, å lærer fort? ..

Det går ikke an å si det så enkelt som det, i grunn. Men for å si det slik: Ja, de fleste er glad i å jobbe, også på de dagene hvor du ligger med influensa eller du har venner som vil ta deg med på noe, eller når du flytter ut men ikke har mulighet til å ta med hunden og dine foreldre må ta vare på den uten at de har interesse for å jobbe med hunden. Og ja, de fleste har anlegg for å lære fort om man jobber med dem på riktig måte, men da lærer de uvaner like fort som de lærer triks og tusenkunster.

Skrevet
jeg har fått hørt at bc, er en hund som er glad i å jobbe, å lærer fort? ..

Ja, det stemmer, men det er ikke bare bare å trene en BC. Vet ikke hvor mye du vet eller kan om hund og hundetrening, men BC krever hvertfall en del lærdom fra eier om begge deler for å bli en bra hund. Den lærer fort, på både godt og vondt, for den lærer feil like fort som alt annet...Man må være kjappere, eller minst like kjapp som BC`en i tankegangen, og det skal litt til. Det samme gjelder vel Ausien. Disse rasene er ikke for førstegangs hundeeiere hvertfall, selv om det ser ut til at du har hund nå også?

Skrevet

Har vokst opp med alle slags hunder rundt meg, og jeg kan ikke tenke meg hvordan det er å ikke ha en hund rundt seg. Men en ting er sikkert. Vis jeg kjøper/får en hun, nå imens jeg bor hjemme, kommer den ganske sikkert til å bli med meg. Eller bo til foreldrene mine til jeg har muligheten til å ta den. Har samt en kanin som jeg må ta var på. Men kunne tenkt meg en litt mindre hund enn labradoren.

Skrevet
Har vokst opp med alle slags hunder rundt meg, og jeg kan ikke tenke meg hvordan det er å ikke ha en hund rundt seg. Men en ting er sikkert. Vis jeg kjøper/får en hun, nå imens jeg bor hjemme, kommer den ganske sikkert til å bli med meg. Eller bo til foreldrene mine til jeg har muligheten til å ta den. Har samt en kanin som jeg må ta var på. Men kunne tenkt meg en litt mindre hund enn labradoren.

Da må du jo nesten ta avgjørelsen i samråd med dine foreldre. Om du synes pelsstell er irrelevant er det ikke sikkert de synes det f eks. Om du synes det er ok med en hund som må ha minst to timer trening og aktivisering hver dag, så er det ikke sikkert de synes det er ok heller.

Skrevet

blir 15 om en måneds tid.

Er veldig ansvarlig når det gjelds dyrene mine.

foreldrene mine har sakt at jef får kjøpe meg egen hund, vis jeg tar ansvaret for denc :rolleyes2:

Skrevet

Hvis du har foreldrene litt med deg når du skal få hund er det ikke noe problem. Men verre er det når du har helt aleneansvar. Jeg har alt ansvaret for Frøken, men hvis jeg ikke har muligheten til å ta henne med på tur (syk osv) kan pappa ta henne. Men det er bare jeg som trener henne (pappa får ikke lov til å trene henne :rolleyes2:)

Skrevet
Vis jeg kjøper/får en hun, nå imens jeg bor hjemme, kommer den ganske sikkert til å bli med meg. Eller bo til foreldrene mine til jeg har muligheten til å ta den.

Hva betyr dette da?

Skrevet

jeg synes det er så negativ stemning her jeg. er det ikke fint at jenta får seg hund da?

foreldrene er nok klar over hva de lar henne gjøre og de veit jo at jenta blir boende hjemme lenge enda.

hun ønsker bare noen tips om rase...

det som slo meg var kanskje en golden retriver?

er vell ikke så mye jaktinstinkt gjenn i dem heller?

Skrevet
Hvis du har foreldrene litt med deg når du skal få hund er det ikke noe problem. Men verre er det når du har helt aleneansvar. Jeg har alt ansvaret for Frøken, men hvis jeg ikke har muligheten til å ta henne med på tur (syk osv) kan pappa ta henne. Men det er bare jeg som trener henne (pappa får ikke lov til å trene henne :console:)

Jeg får jo hodevansvaret for hunden, men vis jeg abselutt ikke kan ta den med meg, passer jo foreldrene mine den :rolleyes2:

Skrevet
jeg synes det er så negativ stemning her jeg. er det ikke fint at jenta får seg hund da?

foreldrene er nok klar over hva de lar henne gjøre og de veit jo at jenta blir boende hjemme lenge enda.

hun ønsker bare noen tips om rase...

det som slo meg var kanskje en golden retriver?

er vell ikke så mye jaktinstinkt gjenn i dem heller?

Du tar nok feil av negativ stemning og realisme. Det er et stort ansvar å ha hund. Valpeperioden kan være utfordrende, unghundperioden kan være utfordrende. Den voksne hunden kan være utfordrende. Det er kurs som skal gåes, treningsgrupper å delta i, samt mosjon hver eneste dag i mange, mange år. Det er vel bare fint å få et innblikk i hva som faktisk venter. Vi snakker ikke om å lufte pappas jakthund innimellom, men å få det fulle og hele ansvaret for en egen hund. Er det gjennomtenkt? Hvor skal den sove? Skal den ha tilgang på hele huset, eller risikerer den å ende som burhund. Hvor skal den være og hvem skal ta ansvar når det er leirskoler, venninneturer, sommerferier og etter hvert fester, hytteturer, guttebesøk etc? Hunden vil kanskje leve i tolv - femten år. Det er lurt at hele familien er med på rasevalg og hundehold. At man går på kurs sammen, slik at treningsmetoder samkjøres.

13 åringen her har også egen hund. Men nå når hun har brukket arm, er det jeg som lufter, går langturer, børster, etc. Uansett arm eller ikke, er det jeg som sørger for at det er mat i huset, fôrer, tar dyrlegebesøkene, har det overordnete økonomiske og praktiske ansvar. Nå er hundeholdet min store lidenskap, så det er bare en glede, men det er ikke slik i alle familier og da må man tenke seg nøye om.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...