Gå til innhold
Hundesonen.no

New Orleans, og kjæledyr... *snufse*


Silje

Recommended Posts

Noe så GRUSOMT!

De må ha vært veldig glad i hundene sine de som tilbøy mannskapet gifteringene sine. NOe så forferdelig! Hvorfor kunne de ikke ta med seg hundene da?!?!?!?! :lol: :evil:

Men man kunne jo ikke akkurat ha blitt igjen med hunden og dødd...

Nei huff jeg håper jeg ALDRI kommer over et slikt dilemma!!!!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er et grusomt dilemma... Jeg aner ikke hva jeg hadde gjortjeg... jeg vet jo at mine hunder ikke hadde klart seg et kvarter er gang som villhund... (ikke mye jakt instinkter der gitt..)

Nei, jeg vil aldri havne i en sånn situasjon... forjeg hadde muligens ikke klart å tenke rasjonelt, og heller blitt igjen med hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men dersom du var gift og mannen din trengte medisiner da?  :?

Den var værre.. *tenke* Spørs hvor glad jeg var i mannen.. Hihi..

Neida, nå var jeg slem...

Blir litt vanskelig å svare så lenge enn ikke er opp i den situasjonen selv.

(Og ettersom jeg ikke er gift)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det stemmer, og uansett hvor hardt det høres ut, så hadde nok jeg og tatt med medisinen til min mann før jeg tok hunden...

Såklart...det hadde jeg også gjort..

Folk kan si hva de vil men medisinene til mannen er faktisk viktigere enn bikkja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn sett må det jo være en stor fordel med en chihuahua eller andre små hunder. De kan du gjemme under jakka uten at redningsmannskapet legger merke til det, hehe.

Men en helt forferdelig situasjon. Bare en personlig ting per husstand? Og hva gjør det om mannen putter medisinen i lomma og dama og mannen tar med seg en hund hver liksom? Herregud så sære amerikanere er. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...