Gå til innhold
Hundesonen.no

Slått seg tydeligvis


TonjeM

Recommended Posts

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Godt å høre at det går bedre, selv om jeg også blir litt i stuss over denslags forklaringer ja... Fortsatt god bedring, håper dere er på rett vei.

En ting som jeg synes kan være på sin plass å si, sånn apropos dette med mulig røff behandling, er at det går an å være hysterisk også på en annen måte - nemlig gjennom å insistere på å BESTEMME over hva som skal skje med hunden hele tiden, og at man vil være med selv.

Jeg slipper sjelden fra meg hundene mine når de skal røntges; jeg vil være med selv, jeg, og bærer dem sjøl.

Det gikk veldig greit da vi nylig var på en stor dyreklinikk, det har gått greit andre steder. Jeg heiser på meg "frakken" jeg, fordi jeg vet at hundene mine 1) oppfører seg best når jeg er der 2) liker å se hva som skjer.

Jeg likte det dårlig da vi var på den veldig moteriktige dyreklinikken der de tok sååå hensyn og tilsynelatende dillet og dallet og fjernet hunden fra meg på en riktig søt og fiks måte så jeg ikke kom meg til å insistere på mitt vanlige "gjøre meg vanskelig"-nummer, og jeg for første gang hadde en hund som skrek til selv om den var dopet ned - og jeg fikk en eller annen "forklaring" på det. Niks mer; jeg har hatt mange hunder som har vært dopet ned, dette var eneste gangen dette liksom skulle skje. Right.

Så la meg heller oppfattes som hundeeiervarianten av KGB/STASI/POT/CIA, jeg vil passe på dyrene mine!

Skrevet

Takk takk folkens! Må jo si at alle svarene på sonen har vært en veldig trøst faktisk - så takk igjen!

Lille basenji har ikke vært så sprek idag som da hun kom rett fra Torill igår kveld - men er absolutt mye bedre. I dag har hun selv gått ut av sofaen 2 ganger, og vært oppi vinduskarmen 1 gang - da gikk hun ned selv, men fikk vondt av det - måtte sitte som en skjelvende (!)sekk poteter og dytte ryggen hardt opp mot sofaen i noen minutter etterpå. Vi har vært ute på 4 bittesmå tisseturer. Hun går fremdeles ustøtt men den verste sjanglingen er helt borte - og godt er det. Idag har vært første dagen uten et eneste smerteskrik (ihvertfall så langt), så det er bare helt fantastisk - for de skrikene er slik at man dør litt inni seg.

Det er vel nå som det er viktigst å passe på henne, hun føler seg bedre, blir mer aktiv og da er vel sjansen større for at hun kan gjøre noe gærnt, så her passes det på ja!

Ikveld har vi vært på Ikea og kjøpt en barnegrind, lille bumse flat-tomsing skal få oppholde seg på soverommet med grind for døra når de skal være alene heretter - nytter ikke å stenge døra for da blir lille basenji ensom og redd, så kontakten må jo ivaretas. Håper hun finner seg i at hun må sove alene i sofaen mens vi er på jobb heretter.. (jeg tror ikke flat-tomsingen kommer å ha noe imot å være på soverommet - der står jo senga! Og DEN er det gromt å ligge i, spesielt når basenjien ikke er der til å kaste han ut av den!).

Ellers er det interessant å se forholdet mellom dem - basenjien har vært svak og jeg ser hvordan Kakkelakken er blitt mer oppesen i forhold til henne, nå er det han som slikker smuler av stuebordet - hvilket er helt uhørt, det har alltid vært en soleklar basenji-enerett det! Han er bortpå og dytter borti henne så snart man snur ryggen til. Jeg tror det er vennlig ment men det er nok bra at de blir skilt når de er alene, for det kan hende han ikke er så "lydhør" eller hva jeg skal kalle det, overfor hennes ønsker og signaler (hun kunne jo sende han ut av rommet med bare et blikk!).

Vel, nå gleder vi oss til at hun blir så bra at vi kan sitte ved spisebordet og spise middag igjen - hun har jo ikke vært anubis-statuen vår den siste uka, og det var så stusselig uten den der lille figuren ved bordenden (ja, hun pleier å sitte ved bordenden og vente på at vi var ferdige slik at hun kunne slikke tallerkner.. unntatt når vi har gjester da, det er jo merkelig som folk hever øyebrynene bare fordi det sitter hund på bordet.. :) ) at vi flyttet til sofaen foran TV-en og spiste middag der.. da føler man seg som en unge igjen - duverden så vanskelig det var å balansere maten opp fra tallerken på lavt bord til munn - masse masse søl (men det var ikke så galt, den sorte rengjøringshjelpen, gulvmodell, viste seg helt uvurderlig!)

Skrevet

Takker som spør!

Jo lille basenji er i STORFORM - veldig veldig livat og veldig veldig glad :)

Hun er bittelitte snublete fremdeles men ellers skulle man ikke tro jeg var på randen til å avlive henne for 10 dager siden. Jeg har ikke våget å slippe henne løs - til hennes store irritasjon (vi var i Sør Odalen i helgen hvor hun pleier å få løpe løs, men det er jo et fryktelig tungt terreng). Hun ba og hun ba om å få gå - Kakkelakken fikk jo løpe jo - men her var det nådeløst - vi spaserer fint i bånd inntil videre. Vi har time hos Torill Malmer i formiddag, så da får jeg spørre litt mer om hvor mye hun skal begrenses. Det er jo også et spørsmål om hvor mye hun skal begrenses - skal hun aldri å få løpe løs igjen liksom - jeg vet ikke om det er så bra heller!

Ellers sørget Kakkelakken for å lage pinneved (bokstavelig talt) av opplegget vårt for å holde dem adskilt på dagtid. Det var masse strev (og banning og svetting og fråde og grå hår og rynker) å få satt opp barnegrinden fra Ikea, i tillegg hadde vi noen tversover-planker i spenn i døråpningen pga grinden var egentlig litt lav. Igår var første dag med Kark innestengt på soverom og lille basenji på stua. Da jeg kom hjem møtte jeg 2 glade hunder ved inngangsdøra og fant restene av barnegrinden i sofaen.. Kark går gjennom det meste han. Så der må man tenke igjen..

Basenjien gjør det jo ikke bedre - hun er blitt så leken - inviterer Kark til lek hele tiden og det går vildt for seg. Kark er forsåvidt lett å stoppe (han har ikke lov å leke inne) men det er verre med basenjien - hun SKAL leke hun, og hopper på Kark og tygger på han og han vil jo dødsgjerne leke (han blir sååååå lykkelig når basenjien en sjelden gang gidder å leke og nå vil hun jo leke hele tiden, lykken er gigantisk!), så det er et strev. Hun kan fort bli skadet siden han er sånn en stor og vill klumsedumse og hun kan ikke verge seg mot all hans fekting og hopping. Så vi må få skillt dem på et eller annet vis på dagtid når de er alene.

Nei, nå må det jobbes her før vi skal avgårde til Asker - så skal jeg ikke la meg vippe av pinnen av "blærer i hodet" (! Takk for forklaringen om energi-banene, det var veldig oppklarende!)

Skrevet

Dette høres jo fantastisk ut!! Bortsett fra at jeg nok tror at Amy er veldig keen på at Torill sier at hun kan få løpe fritt igjen :P

Skrevet

Bare en siste liten rapport! Vi var jo en runde 2 hos Torill Malmer i går. Og jeg tror lille basenji er ganske bra nå - for Torill var overhodet ikke populær igår. Fine hvite tenner ble vist, snerring ble demonstrert - og den der laseren kunne hun bare ta å stikke opp et visst sted hvor sola aldri skinner, iflg lille basenji. Leverbiter blidgjorde aldeles ikke - faktisk ville hun ikke ta imot leverbiter i det hele tatt fra Torill (men eukanuba tørrforet jeg ga lille basenji for å ha adlydt "stå" til punkt og prikke mens hun fikk laser, ble knasket glupsk og ivrig - verden er urettferdig og små basenjier kan egentlig ikke kjøpes med godbit - de har en slags skakk-kjørt integritet!). Torill fortalte om en dachs hun hadde hatt som pasient - den var fryktelig dårlig med flere prolapser i ryggen, ble båret inn på teppe. Første behandlingsrunde sa den ingenting, andre runden knurret den noe - men 3. runde da skulle den drepe henne - og da mente eier at endelig var den seg selv igjen! Var nok litt sånn med lille basenji også..

Men lille basenji skal få gå litt løs til helgen, ikke for mye og for lenge - men begynne å bygge henne opp litt forsiktig. Vi får henne vel i form til båndtvangen begynner, tenker jeg!

Men vi klarer ikke å få skillt basenji og Kark når de er alene - tomsing er Kakkelakken men han er sannelig bøffel, lokomotiv og dampveivals også - han river simpelthen ned grinda - gubben hadde forsterket hele opplegget med ekstra beslag, de hadde Kark klart å rive ut av veggen - så da jeg kom hjem idag var det igjen for å finne 2 glade hunder sammen, restene av grinda i sofaen og nå har veggen i tillegg fått 2 store hull der beslagene er blitt revet ut med puss og alt.. sukk.

*Flatcoat byttes mot tispeglad basenji hannhund*

Skrevet

Feller en liten gledeståre for lille herlig sære Amy.

Har forresten en meget tispeglad Basenji hannhund her, men om han er noen god erstatning for Kakkaleakken betviles. Altså- Selvom han ikke er dampeivals og lokomotiv er han en helt alldeles utmerket "demolition man" og han har en såpass ivrig jodling at den tidvis overgår bjeffing på en irritajons- skala (nå skal det sies at det hjelper veldig at han jodler når han er i sitt sjarme- hjørne og særdeles glad, men når jodlingen kommer jevnlig i en 10 min. tid sånn daglig...jaa...) :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...