Gå til innhold
Hundesonen.no

Slått seg tydeligvis


TonjeM

Recommended Posts

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Godt å høre at det går bedre, selv om jeg også blir litt i stuss over denslags forklaringer ja... Fortsatt god bedring, håper dere er på rett vei.

En ting som jeg synes kan være på sin plass å si, sånn apropos dette med mulig røff behandling, er at det går an å være hysterisk også på en annen måte - nemlig gjennom å insistere på å BESTEMME over hva som skal skje med hunden hele tiden, og at man vil være med selv.

Jeg slipper sjelden fra meg hundene mine når de skal røntges; jeg vil være med selv, jeg, og bærer dem sjøl.

Det gikk veldig greit da vi nylig var på en stor dyreklinikk, det har gått greit andre steder. Jeg heiser på meg "frakken" jeg, fordi jeg vet at hundene mine 1) oppfører seg best når jeg er der 2) liker å se hva som skjer.

Jeg likte det dårlig da vi var på den veldig moteriktige dyreklinikken der de tok sååå hensyn og tilsynelatende dillet og dallet og fjernet hunden fra meg på en riktig søt og fiks måte så jeg ikke kom meg til å insistere på mitt vanlige "gjøre meg vanskelig"-nummer, og jeg for første gang hadde en hund som skrek til selv om den var dopet ned - og jeg fikk en eller annen "forklaring" på det. Niks mer; jeg har hatt mange hunder som har vært dopet ned, dette var eneste gangen dette liksom skulle skje. Right.

Så la meg heller oppfattes som hundeeiervarianten av KGB/STASI/POT/CIA, jeg vil passe på dyrene mine!

Skrevet

Takk takk folkens! Må jo si at alle svarene på sonen har vært en veldig trøst faktisk - så takk igjen!

Lille basenji har ikke vært så sprek idag som da hun kom rett fra Torill igår kveld - men er absolutt mye bedre. I dag har hun selv gått ut av sofaen 2 ganger, og vært oppi vinduskarmen 1 gang - da gikk hun ned selv, men fikk vondt av det - måtte sitte som en skjelvende (!)sekk poteter og dytte ryggen hardt opp mot sofaen i noen minutter etterpå. Vi har vært ute på 4 bittesmå tisseturer. Hun går fremdeles ustøtt men den verste sjanglingen er helt borte - og godt er det. Idag har vært første dagen uten et eneste smerteskrik (ihvertfall så langt), så det er bare helt fantastisk - for de skrikene er slik at man dør litt inni seg.

Det er vel nå som det er viktigst å passe på henne, hun føler seg bedre, blir mer aktiv og da er vel sjansen større for at hun kan gjøre noe gærnt, så her passes det på ja!

Ikveld har vi vært på Ikea og kjøpt en barnegrind, lille bumse flat-tomsing skal få oppholde seg på soverommet med grind for døra når de skal være alene heretter - nytter ikke å stenge døra for da blir lille basenji ensom og redd, så kontakten må jo ivaretas. Håper hun finner seg i at hun må sove alene i sofaen mens vi er på jobb heretter.. (jeg tror ikke flat-tomsingen kommer å ha noe imot å være på soverommet - der står jo senga! Og DEN er det gromt å ligge i, spesielt når basenjien ikke er der til å kaste han ut av den!).

Ellers er det interessant å se forholdet mellom dem - basenjien har vært svak og jeg ser hvordan Kakkelakken er blitt mer oppesen i forhold til henne, nå er det han som slikker smuler av stuebordet - hvilket er helt uhørt, det har alltid vært en soleklar basenji-enerett det! Han er bortpå og dytter borti henne så snart man snur ryggen til. Jeg tror det er vennlig ment men det er nok bra at de blir skilt når de er alene, for det kan hende han ikke er så "lydhør" eller hva jeg skal kalle det, overfor hennes ønsker og signaler (hun kunne jo sende han ut av rommet med bare et blikk!).

Vel, nå gleder vi oss til at hun blir så bra at vi kan sitte ved spisebordet og spise middag igjen - hun har jo ikke vært anubis-statuen vår den siste uka, og det var så stusselig uten den der lille figuren ved bordenden (ja, hun pleier å sitte ved bordenden og vente på at vi var ferdige slik at hun kunne slikke tallerkner.. unntatt når vi har gjester da, det er jo merkelig som folk hever øyebrynene bare fordi det sitter hund på bordet.. :) ) at vi flyttet til sofaen foran TV-en og spiste middag der.. da føler man seg som en unge igjen - duverden så vanskelig det var å balansere maten opp fra tallerken på lavt bord til munn - masse masse søl (men det var ikke så galt, den sorte rengjøringshjelpen, gulvmodell, viste seg helt uvurderlig!)

Skrevet

Takker som spør!

Jo lille basenji er i STORFORM - veldig veldig livat og veldig veldig glad :)

Hun er bittelitte snublete fremdeles men ellers skulle man ikke tro jeg var på randen til å avlive henne for 10 dager siden. Jeg har ikke våget å slippe henne løs - til hennes store irritasjon (vi var i Sør Odalen i helgen hvor hun pleier å få løpe løs, men det er jo et fryktelig tungt terreng). Hun ba og hun ba om å få gå - Kakkelakken fikk jo løpe jo - men her var det nådeløst - vi spaserer fint i bånd inntil videre. Vi har time hos Torill Malmer i formiddag, så da får jeg spørre litt mer om hvor mye hun skal begrenses. Det er jo også et spørsmål om hvor mye hun skal begrenses - skal hun aldri å få løpe løs igjen liksom - jeg vet ikke om det er så bra heller!

Ellers sørget Kakkelakken for å lage pinneved (bokstavelig talt) av opplegget vårt for å holde dem adskilt på dagtid. Det var masse strev (og banning og svetting og fråde og grå hår og rynker) å få satt opp barnegrinden fra Ikea, i tillegg hadde vi noen tversover-planker i spenn i døråpningen pga grinden var egentlig litt lav. Igår var første dag med Kark innestengt på soverom og lille basenji på stua. Da jeg kom hjem møtte jeg 2 glade hunder ved inngangsdøra og fant restene av barnegrinden i sofaen.. Kark går gjennom det meste han. Så der må man tenke igjen..

Basenjien gjør det jo ikke bedre - hun er blitt så leken - inviterer Kark til lek hele tiden og det går vildt for seg. Kark er forsåvidt lett å stoppe (han har ikke lov å leke inne) men det er verre med basenjien - hun SKAL leke hun, og hopper på Kark og tygger på han og han vil jo dødsgjerne leke (han blir sååååå lykkelig når basenjien en sjelden gang gidder å leke og nå vil hun jo leke hele tiden, lykken er gigantisk!), så det er et strev. Hun kan fort bli skadet siden han er sånn en stor og vill klumsedumse og hun kan ikke verge seg mot all hans fekting og hopping. Så vi må få skillt dem på et eller annet vis på dagtid når de er alene.

Nei, nå må det jobbes her før vi skal avgårde til Asker - så skal jeg ikke la meg vippe av pinnen av "blærer i hodet" (! Takk for forklaringen om energi-banene, det var veldig oppklarende!)

Skrevet

Dette høres jo fantastisk ut!! Bortsett fra at jeg nok tror at Amy er veldig keen på at Torill sier at hun kan få løpe fritt igjen :P

Skrevet

Bare en siste liten rapport! Vi var jo en runde 2 hos Torill Malmer i går. Og jeg tror lille basenji er ganske bra nå - for Torill var overhodet ikke populær igår. Fine hvite tenner ble vist, snerring ble demonstrert - og den der laseren kunne hun bare ta å stikke opp et visst sted hvor sola aldri skinner, iflg lille basenji. Leverbiter blidgjorde aldeles ikke - faktisk ville hun ikke ta imot leverbiter i det hele tatt fra Torill (men eukanuba tørrforet jeg ga lille basenji for å ha adlydt "stå" til punkt og prikke mens hun fikk laser, ble knasket glupsk og ivrig - verden er urettferdig og små basenjier kan egentlig ikke kjøpes med godbit - de har en slags skakk-kjørt integritet!). Torill fortalte om en dachs hun hadde hatt som pasient - den var fryktelig dårlig med flere prolapser i ryggen, ble båret inn på teppe. Første behandlingsrunde sa den ingenting, andre runden knurret den noe - men 3. runde da skulle den drepe henne - og da mente eier at endelig var den seg selv igjen! Var nok litt sånn med lille basenji også..

Men lille basenji skal få gå litt løs til helgen, ikke for mye og for lenge - men begynne å bygge henne opp litt forsiktig. Vi får henne vel i form til båndtvangen begynner, tenker jeg!

Men vi klarer ikke å få skillt basenji og Kark når de er alene - tomsing er Kakkelakken men han er sannelig bøffel, lokomotiv og dampveivals også - han river simpelthen ned grinda - gubben hadde forsterket hele opplegget med ekstra beslag, de hadde Kark klart å rive ut av veggen - så da jeg kom hjem idag var det igjen for å finne 2 glade hunder sammen, restene av grinda i sofaen og nå har veggen i tillegg fått 2 store hull der beslagene er blitt revet ut med puss og alt.. sukk.

*Flatcoat byttes mot tispeglad basenji hannhund*

Skrevet

Feller en liten gledeståre for lille herlig sære Amy.

Har forresten en meget tispeglad Basenji hannhund her, men om han er noen god erstatning for Kakkaleakken betviles. Altså- Selvom han ikke er dampeivals og lokomotiv er han en helt alldeles utmerket "demolition man" og han har en såpass ivrig jodling at den tidvis overgår bjeffing på en irritajons- skala (nå skal det sies at det hjelper veldig at han jodler når han er i sitt sjarme- hjørne og særdeles glad, men når jodlingen kommer jevnlig i en 10 min. tid sånn daglig...jaa...) :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...