Gå til innhold
Hundesonen.no

Slått seg tydeligvis


TonjeM

Recommended Posts

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Godt å høre at det går bedre, selv om jeg også blir litt i stuss over denslags forklaringer ja... Fortsatt god bedring, håper dere er på rett vei.

En ting som jeg synes kan være på sin plass å si, sånn apropos dette med mulig røff behandling, er at det går an å være hysterisk også på en annen måte - nemlig gjennom å insistere på å BESTEMME over hva som skal skje med hunden hele tiden, og at man vil være med selv.

Jeg slipper sjelden fra meg hundene mine når de skal røntges; jeg vil være med selv, jeg, og bærer dem sjøl.

Det gikk veldig greit da vi nylig var på en stor dyreklinikk, det har gått greit andre steder. Jeg heiser på meg "frakken" jeg, fordi jeg vet at hundene mine 1) oppfører seg best når jeg er der 2) liker å se hva som skjer.

Jeg likte det dårlig da vi var på den veldig moteriktige dyreklinikken der de tok sååå hensyn og tilsynelatende dillet og dallet og fjernet hunden fra meg på en riktig søt og fiks måte så jeg ikke kom meg til å insistere på mitt vanlige "gjøre meg vanskelig"-nummer, og jeg for første gang hadde en hund som skrek til selv om den var dopet ned - og jeg fikk en eller annen "forklaring" på det. Niks mer; jeg har hatt mange hunder som har vært dopet ned, dette var eneste gangen dette liksom skulle skje. Right.

Så la meg heller oppfattes som hundeeiervarianten av KGB/STASI/POT/CIA, jeg vil passe på dyrene mine!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk folkens! Må jo si at alle svarene på sonen har vært en veldig trøst faktisk - så takk igjen!

Lille basenji har ikke vært så sprek idag som da hun kom rett fra Torill igår kveld - men er absolutt mye bedre. I dag har hun selv gått ut av sofaen 2 ganger, og vært oppi vinduskarmen 1 gang - da gikk hun ned selv, men fikk vondt av det - måtte sitte som en skjelvende (!)sekk poteter og dytte ryggen hardt opp mot sofaen i noen minutter etterpå. Vi har vært ute på 4 bittesmå tisseturer. Hun går fremdeles ustøtt men den verste sjanglingen er helt borte - og godt er det. Idag har vært første dagen uten et eneste smerteskrik (ihvertfall så langt), så det er bare helt fantastisk - for de skrikene er slik at man dør litt inni seg.

Det er vel nå som det er viktigst å passe på henne, hun føler seg bedre, blir mer aktiv og da er vel sjansen større for at hun kan gjøre noe gærnt, så her passes det på ja!

Ikveld har vi vært på Ikea og kjøpt en barnegrind, lille bumse flat-tomsing skal få oppholde seg på soverommet med grind for døra når de skal være alene heretter - nytter ikke å stenge døra for da blir lille basenji ensom og redd, så kontakten må jo ivaretas. Håper hun finner seg i at hun må sove alene i sofaen mens vi er på jobb heretter.. (jeg tror ikke flat-tomsingen kommer å ha noe imot å være på soverommet - der står jo senga! Og DEN er det gromt å ligge i, spesielt når basenjien ikke er der til å kaste han ut av den!).

Ellers er det interessant å se forholdet mellom dem - basenjien har vært svak og jeg ser hvordan Kakkelakken er blitt mer oppesen i forhold til henne, nå er det han som slikker smuler av stuebordet - hvilket er helt uhørt, det har alltid vært en soleklar basenji-enerett det! Han er bortpå og dytter borti henne så snart man snur ryggen til. Jeg tror det er vennlig ment men det er nok bra at de blir skilt når de er alene, for det kan hende han ikke er så "lydhør" eller hva jeg skal kalle det, overfor hennes ønsker og signaler (hun kunne jo sende han ut av rommet med bare et blikk!).

Vel, nå gleder vi oss til at hun blir så bra at vi kan sitte ved spisebordet og spise middag igjen - hun har jo ikke vært anubis-statuen vår den siste uka, og det var så stusselig uten den der lille figuren ved bordenden (ja, hun pleier å sitte ved bordenden og vente på at vi var ferdige slik at hun kunne slikke tallerkner.. unntatt når vi har gjester da, det er jo merkelig som folk hever øyebrynene bare fordi det sitter hund på bordet.. :) ) at vi flyttet til sofaen foran TV-en og spiste middag der.. da føler man seg som en unge igjen - duverden så vanskelig det var å balansere maten opp fra tallerken på lavt bord til munn - masse masse søl (men det var ikke så galt, den sorte rengjøringshjelpen, gulvmodell, viste seg helt uvurderlig!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker som spør!

Jo lille basenji er i STORFORM - veldig veldig livat og veldig veldig glad :)

Hun er bittelitte snublete fremdeles men ellers skulle man ikke tro jeg var på randen til å avlive henne for 10 dager siden. Jeg har ikke våget å slippe henne løs - til hennes store irritasjon (vi var i Sør Odalen i helgen hvor hun pleier å få løpe løs, men det er jo et fryktelig tungt terreng). Hun ba og hun ba om å få gå - Kakkelakken fikk jo løpe jo - men her var det nådeløst - vi spaserer fint i bånd inntil videre. Vi har time hos Torill Malmer i formiddag, så da får jeg spørre litt mer om hvor mye hun skal begrenses. Det er jo også et spørsmål om hvor mye hun skal begrenses - skal hun aldri å få løpe løs igjen liksom - jeg vet ikke om det er så bra heller!

Ellers sørget Kakkelakken for å lage pinneved (bokstavelig talt) av opplegget vårt for å holde dem adskilt på dagtid. Det var masse strev (og banning og svetting og fråde og grå hår og rynker) å få satt opp barnegrinden fra Ikea, i tillegg hadde vi noen tversover-planker i spenn i døråpningen pga grinden var egentlig litt lav. Igår var første dag med Kark innestengt på soverom og lille basenji på stua. Da jeg kom hjem møtte jeg 2 glade hunder ved inngangsdøra og fant restene av barnegrinden i sofaen.. Kark går gjennom det meste han. Så der må man tenke igjen..

Basenjien gjør det jo ikke bedre - hun er blitt så leken - inviterer Kark til lek hele tiden og det går vildt for seg. Kark er forsåvidt lett å stoppe (han har ikke lov å leke inne) men det er verre med basenjien - hun SKAL leke hun, og hopper på Kark og tygger på han og han vil jo dødsgjerne leke (han blir sååååå lykkelig når basenjien en sjelden gang gidder å leke og nå vil hun jo leke hele tiden, lykken er gigantisk!), så det er et strev. Hun kan fort bli skadet siden han er sånn en stor og vill klumsedumse og hun kan ikke verge seg mot all hans fekting og hopping. Så vi må få skillt dem på et eller annet vis på dagtid når de er alene.

Nei, nå må det jobbes her før vi skal avgårde til Asker - så skal jeg ikke la meg vippe av pinnen av "blærer i hodet" (! Takk for forklaringen om energi-banene, det var veldig oppklarende!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en siste liten rapport! Vi var jo en runde 2 hos Torill Malmer i går. Og jeg tror lille basenji er ganske bra nå - for Torill var overhodet ikke populær igår. Fine hvite tenner ble vist, snerring ble demonstrert - og den der laseren kunne hun bare ta å stikke opp et visst sted hvor sola aldri skinner, iflg lille basenji. Leverbiter blidgjorde aldeles ikke - faktisk ville hun ikke ta imot leverbiter i det hele tatt fra Torill (men eukanuba tørrforet jeg ga lille basenji for å ha adlydt "stå" til punkt og prikke mens hun fikk laser, ble knasket glupsk og ivrig - verden er urettferdig og små basenjier kan egentlig ikke kjøpes med godbit - de har en slags skakk-kjørt integritet!). Torill fortalte om en dachs hun hadde hatt som pasient - den var fryktelig dårlig med flere prolapser i ryggen, ble båret inn på teppe. Første behandlingsrunde sa den ingenting, andre runden knurret den noe - men 3. runde da skulle den drepe henne - og da mente eier at endelig var den seg selv igjen! Var nok litt sånn med lille basenji også..

Men lille basenji skal få gå litt løs til helgen, ikke for mye og for lenge - men begynne å bygge henne opp litt forsiktig. Vi får henne vel i form til båndtvangen begynner, tenker jeg!

Men vi klarer ikke å få skillt basenji og Kark når de er alene - tomsing er Kakkelakken men han er sannelig bøffel, lokomotiv og dampveivals også - han river simpelthen ned grinda - gubben hadde forsterket hele opplegget med ekstra beslag, de hadde Kark klart å rive ut av veggen - så da jeg kom hjem idag var det igjen for å finne 2 glade hunder sammen, restene av grinda i sofaen og nå har veggen i tillegg fått 2 store hull der beslagene er blitt revet ut med puss og alt.. sukk.

*Flatcoat byttes mot tispeglad basenji hannhund*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feller en liten gledeståre for lille herlig sære Amy.

Har forresten en meget tispeglad Basenji hannhund her, men om han er noen god erstatning for Kakkaleakken betviles. Altså- Selvom han ikke er dampeivals og lokomotiv er han en helt alldeles utmerket "demolition man" og han har en såpass ivrig jodling at den tidvis overgår bjeffing på en irritajons- skala (nå skal det sies at det hjelper veldig at han jodler når han er i sitt sjarme- hjørne og særdeles glad, men når jodlingen kommer jevnlig i en 10 min. tid sånn daglig...jaa...) :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
×
×
  • Opprett ny...