Gå til innhold
Hundesonen.no

valp og bein


lise og bajas

Recommended Posts

vår valp er så selskapsyk at når han får bein legger han seg helst oppå barna mens han tygger og koser seg . jeg har lært mine barn at hunden skal være alene og ikke røres når den har bein men dette blir vanskelig da hunden ligger nesten oppå barna...hehe...den minste gutten min er ett typisk mattebarn ,han elsker å sitte/ligge i gulvet ,der gjør han lekser,leser,ser tv osv...nå er barnet sykt og ligger i gulvet å ser barne tv. med valpen som hodepute er alt i skjønneste orden. valpen ligger uforstyrret og spiser sitt bein og har vell ingen aning om hva matforsvar er...ennå hvertfall...de er fryktelig søte da!

kan dette trigge matforsvaret?? jeg bare lurer...gutten har aldri tatt ifra hunden noenting da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg tørre og si at forsvar mot godbiter/bein osv og mat er to helt forskjellige ting... pga min hund f.eks takler ikke at andre dyr og enkelte mennesker roter i matskåla mens hun spiser. men når det kommer til godbiter/bein/griseører osv osv så har hun ikkenoe forsvar i det hele tatt. så sånne ting tror jeg er opp til ver enkelt hund osv. Men nå er jeg langtifra noen ekspert på området men tenkte jeg skulle bare dele min erfaring med min hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idet at din hund selv opsøger selskab når han har ben tror jeg ikke der kommer de store problemer, hvor imod, hvis han havde trukket sig bort fra jer når i nærmede sig ham, så skulle i nok træne på at han enten lå et "privat" sted kun til når han ville være alene med godter, eller træne væk evt. madforsvar.

Men hvis du har lyst til at have dem adskilt når han har ben og andre godter, så ville jeg træne på at han skulle lægge sig på det sted i har bestemt er hans, med sit ben, og enten forlade benet der når han gik eller blive til det er spist.

Mange af mine venner der har barn og hund, har lært deres hunde den kommando, når de får ben så trækker deres hunde automatisk hen til deres sted(selv om det går helt fint og ligge ved siden af barnet uden at der sker noget), og hundene bruger det også som et form for helle, når de vil være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg må nok inrømme at jeg ikke føler meg 100% sikker på situasjonen når barn og hund ligger så tett når det spises på bein.

nå har jo min lille luring av en valp slike bein over alt i huset da han gjemmer dem (graver ned) sine bein inne. derfor er det ofte han tygger på ett bein han har "gravd opp".

valpen har aldri sagt ifra om mat av noe slag før,men jeg vet jo at det kan skje...

det går jo selvfølgelig fint an å innøve en fast plass for gnaging...fint råd!

de to minste i huset ser ut til å virkelig kose seg i hverandres selskap så langt i hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...