Jump to content
Hundesonen.no

Kastrat - interesant for hannhunder


Wanderlust

Recommended Posts

Rex er jo kastrert, og det jeg lurer på er hvorfor andre hannhunder er så interessert i han, akkurat som om det var en løpetispe.

Eller ta også et eksempel med hunden til ei venninne av meg, han går ikke sammen med hannhunder i det heltatt og få tisper, men med min og venninna sin kastrat går det bra.

Hva er det med disse kastrerte hannhundene som vekker interessen?

Link to comment
Share on other sites

Kastrerede hanhunde er intetkøn hormonelt set, de dufter ikke af hanhund, medmindre at de er kastreret i sen alder. Men det kommer også an på hvor mange kastrerede hunde den anden hanhund har mødt i sit liv, og selvfølgelig adfærd fra begge.

Charlie er en intetkøn, da han er kastreret da han var 26 måneder og ikke fuldt mentalt udviklet, da de fra hans linje aldrig bliver "voksne" eller meget sent, men han siger fra til hanhunde han møder, de får lov at snuse ham bagi og mellem benene 2 gange, og så er det nok.

Einstein er sent kastreret, og lugter stadig af hanhund, og de fleste hanhunde ser ham som en dominant hund på grund af hans selvsikkerhed, størrelse, alder og hundesprog.

I Danmark er det for eksempel mere normalt med kastrerede og steriliserede hunde, og der lugter han- & hun- hundene som regel ikke længere tid til dem.

Link to comment
Share on other sites

De lukter annerledes - men de aller fleste oppfører seg også annerledes, kanskje som konsekvens av måten andre, intakte hannhunder behandler dem på? De merker jo kjapt at de blir behandlet annerledes, og siden mange eiere kastrerer sine usikre, litt vanskelige hannhunder for å få bukt med "hannhundproblemer" eller lignende, så blir jo ikke det det letteste å håndtere for hunden med en slik psyke?

Særlig ikke når enkelte tisper også går til åtak på kastrater... har jeg sett.

Flertallet av de kastrerte hannhundene jeg har vært borti - med mindre de ikke har vært veldig store og selvsikre i utgangspunktet - blir mer eller mindre "småplaget" av andre hannhunder, gjerne de yngre. For de kastrerte får tydeligvis ikke samme tyngde når de prøver å si fra; det er mer "fritt frem" for masete andre hannhunder. Når de blir "satt på plass", så oppfører de intakte hannhundene seg omtrent som om de får kjeft fra en ikke så veldig ranghøy tispe... de gidder ikke helt å høre, men bare fortsetter å "flørte".

Uansett alder, og uansett når de ble kastrert - altså som ung eller gammel - så ser jeg det øyeblikkelig på hannhunden her. Han blir litt "flørtete". Nå får ikke han lov å mase på NOEN, uansett kjønn eller intetkjønn. Han har et par kastrerte bestekompiser, og da ender han med å passe på dem - så ingen ANDRE maser på dem.

Den ene av disse kastratene er mer enn dobbelt så stor som minsten, men når IKKE inn til masete hannhunder - de hører ikke på ham. Men når minsten tar halen enda mer til værs og går i mellom, så fordufter disse maserne gjerne. Så det ER noe med hvilken "autoritet" de får etter inngrepet - de mister noe, det er tydelig å se.

Så er det jo årsaken til at de ble kastrert som kanskje har noe å si: Altfor mange hannhunder jeg har møtt som har vært kastrert, har vært gjort det fordi eier ikke har klart å få inn ordentlig lydighet på dem - de har vært kanskje vært ville og uregjerlige, men de har ikke vært selvsikre og trygge nødvendigvis. De som har vært kule nok i utgangspunktet, som er blitt kastrert på grunn av prostata eller andre medisinske årsaker (ikke mange riktignok som man treffer...), de synes jeg ikke virker slik.

Så kanskje en viss usikkerhet, kombinert med å være litt "lett bytte"? Innbiller meg at det er de "klatrete" yngre hannhundene som er verst? Men vanskelig å si. Og jeg har til og med sett en eldre, kastrert leonberger få en innpåsliten masehannhund som rakk ham til knærne som skulle ri på ham og ikke gadd høre. Eiere flest gidder jo ikke ta dette alvorlig; de lar like gjerne sine intakte hannhunder få mase livet av en kastrat, som av en velduftende tispe....

God grunn til ikke å kastrere, for å si det slik.

Link to comment
Share on other sites

Takk for utfyllende svar Akela.

Rex leker fint med hunden som er hannhundagressiv, og den er ikke masete i den forstand, men de går veldig godt sammen. Ellers kjenner jeg meg veldig godt igjen i hva du sier. Det har hvert noen tilfeller der hannhunder har luktet og "flørter" som du sier. Og Rex prøver å sette dem på plass, men de er like "flørtete". Men noen ganger viser han tydeligere at dette er uakseptabelt, og kan faktisk få respons.

Er irriterende at folk lar hunder også bare gå rett bort og bare gi f... i hva bikkja egentlig gjør. (jada, det er jo litt mitt ansvar også).

Og bare for sikkerhetsskyld, ble han kastrert pga kryptorkisme

Link to comment
Share on other sites

Hvis kastrerte hannhunder først treffer ålreite hannhunder som behandler dem med respekt, så kan disse gutta seg i mellom få utrolige gode "vennskap". Minsten her har et par balleløse bestevenner, og de er utrolig fine sammen - barske minsten er veldig trygg på kameratene sine, og de er veldig trygg på ham også i det at han ikke er kjip.

Hannhunder som er hannhundaggressive er vel stort sett usikre på en eller annen måte, og de jeg har kjent har iallfall likt forutsigbarhet. Kanskje tåler de i liten grad å bli "satt på plass", har sett noen slike som heller ikke tåler at tisper sier fra. En kastrat som ikke er interessert i å bråke eller slåss, og som er helt forutsigelig sånn, og dessuten er uinteressant og "nøytral" som kjønnsobjekt... det er trygge greier det!

Hehe, omtrent som i de gamle sultaners harem. De eneste som fikk passe på alle haremskvinnene, var jo evnukkene - altså kastrerte menn! Ingen fare fra det hold liksom :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Hunden min er kastrert, han er ikke interisert i å sloss men vil holde seg nøytral og lar seg ikke bosse med, han lar ikke andre hunder tøffe seg mot han og jokke o.l men han gjør det heller ikke tilbake og det virker ikke som han har noe problem med andre hunder. Men han sa ikke ifra når han var yngre og da var det slitsomt til tider når det var hannhunder som ikke ga seg med å f.eks jokke men da gikk jeg inn å sa ifra. Vet ikke om dette var on eller off topic men det er iallefall sånn Turbo oppfører seg :)

Link to comment
Share on other sites

Hunden min er kastrert, han er ikke interisert i å sloss men vil holde seg nøytral og lar seg ikke bosse med, han lar ikke andre hunder tøffe seg mot han og jokke o.l men han gjør det heller ikke tilbake og det virker ikke som han har noe problem med andre hunder. Men han sa ikke ifra når han var yngre og da var det slitsomt til tider når det var hannhunder som ikke ga seg med å f.eks jokke men da gikk jeg inn å sa ifra. Vet ikke om dette var on eller off topic men det er iallefall sånn Turbo oppfører seg :)

Rex lar ingen jokke han heller. Sier klart ifra, men den andre hannhunden kan virke litt "på'n" litt flørtete fordet etterpå, om du skjønner.

Men kan få så nok og si ifra at det blirt forståelig, høres skikkelig stygg ut.

Link to comment
Share on other sites

Min forrige hund var kastrert, og jeg merket ingenting til at andre hannhunder trodde han var tispe. Han ble aldri jokket på av andre, verken tisper eller hanner. Han var heller ikke typen til å "si fra". Derimot lekte han godt med alle hunder han fikk sjansen til å leke med.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...