Gå til innhold
Hundesonen.no

Uttrykk i utstillingsringen


Miriam

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er relativt ny på alt som har med utstilling å gjøre, og har begynt såvidt som skriver. Foreløpig har jeg bare skrevet på et valpeshow, men jeg vet jeg skal skrive i Letohallen og sikkert flere ganger etter det og. Derfor lurer jeg litt på hvilke uttrykk jeg kan regne med å støte på? Både norske og engelske uttrykk, gjerne. Og hvis noen av de snille sonisene kunne gitt meg en kjapp innføring i hvordan premiering o.l. foregår hadde jeg blitt evig takknemlig :hyper: Greit å vite litt mer hva man skriver om :lol:

Skrevet

Jeg lette også litt etter den tråden, men jeg fant den ikke... Jeg har jo skrevet litt allerede, så jeg har jo vært borti det mest grunnleggende, men allikevel...

Skrevet
Her er to anatomiske tegninger.

I dommerkompendiet til NKK (tror jeg) finner du kynologisk ordliste på flere språk, men jeg har aldri sett den på nett.

Takker :hyper: Jeg har dommerkompendiet til NKK som går på anatomi og bevegelser, men jeg føler meg fortsatt litt usikker på hva alt sammen er.. Om du skjønner? :lol:

Skrevet
Takker :lol: Jeg har dommerkompendiet til NKK som går på anatomi og bevegelser, men jeg føler meg fortsatt litt usikker på hva alt sammen er.. Om du skjønner? :P

Jeg skjønner hva du mener, men det er nok mer en lærings- og erfaringssak, enn noe man kan lese seg så mye til. Vi kan vise deg tegninger, diagram og bilder av steile overarmer, men det må en eurekaopplevelse til med egne øyne for virkelig å skjønne hva det er, hvilke hunder som har det.

Som skriver spiller det ingen rolle hva du forstår av innholdet, så lenge du kan skrive forståelig og korrekt (ikke grammatisk, men innholdsmessig, at du ikke dikterer egne meninger), og gjerne får med nyansene. "Ønsker en aning mer vinklet" er noe annet enn "ønsker mer vinkler" eller "dårlig vinklet".

Men jeg har ikke noe problem med å forstå at man gjerne vil vite og skjønne mer, når man er interessert i hund og utstilling. Du får bare håpe du får skrive for dommere som gir gode kritikker, og at dagen ikke er mer travel enn at du rekker å titte på hundene av og til. Ikke alltid man gjør det... :hyper:

Skrevet
Jeg skjønner hva du mener, men det er nok mer en lærings- og erfaringssak, enn noe man kan lese seg så mye til. Vi kan vise deg tegninger, diagram og bilder av steile overarmer, men det må en eurekaopplevelse til med egne øyne for virkelig å skjønne hva det er, hvilke hunder som har det.

Som skriver spiller det ingen rolle hva du forstår av innholdet, så lenge du kan skrive forståelig og korrekt (ikke grammatisk, men innholdsmessig, at du ikke dikterer egne meninger), og gjerne får med nyansene. "Ønsker en aning mer vinklet" er noe annet enn "ønsker mer vinkler" eller "dårlig vinklet".

Men jeg har ikke noe problem med å forstå at man gjerne vil vite og skjønne mer, når man er interessert i hund og utstilling. Du får bare håpe du får skrive for dommere som gir gode kritikker, og at dagen ikke er mer travel enn at du rekker å titte på hundene av og til. Ikke alltid man gjør det... :hyper:

Jeg har hatt noen "aha-opplevelser" allerede, både på egen hund og på enkelte av hundene/valpene jeg så da jeg var skriver i helgen som var. Det er jo ikke så mye for at jeg skal skrive så mye bedre kritikker, men for å lære mer om det jeg kan minst om... De fleste uttrykkene har jeg jo vært borti som en del av instruktørutdanningen jeg tok for halvannet år siden, men jeg føler ikke at det "sitter" godt nok.

Men det kunne vært kjekt å vite hva de forskjellige tingene/kroppsdelene heter på engelsk, det er greit å ha en idé om hva man skribler ned, liksom :lol:

Og det med at man ikke alltid rekker å se på hundene man skriver om kjenner jeg igjen, selv på et valpeshow merket jeg det godt. Heldigvis var dommeren kjempegrei å skrive for så han tok seg litt pauser underveis og pekte og forklarte litt *ler*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...