Gå til innhold
Hundesonen.no

dobermann+rottweiler


Tina

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
  • 3 months later...
Jeg syns det er dumt å blande de to rasene. Det har vært en periode der hvor "rotman" ble populære' date=' men syns at man kan velge en av rasene. Forskjellene blir ikke så store, så enten kan man skaffe seg en dobermann eller en rotweiler. Folk sier at enten at dobermann blir for tynn og rottweiler for tykk, men de blandingene jeg har sett har vært vanskelig å se forskjell. Enten at hunden lignet helt på en dobermann, bare med en mer buskete hale, og slike småting. Så folk kan da godt velge mellom to like, men samtidig ulike rasene! Den var ikke fin den på bildet.[/quote']

Jeg har skaffet meg rotman fordi jeg synes Doberman er for tynne og Rottis for tykke. Så en Rotman er perfekt for meg. Her er det bilder av min Oberst, er han ikke flott?

http://photobucket.com/albums/b364/renatem/?start=0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skaffet meg rotman fordi jeg synes Doberman er for tynne og Rottis for tykke. Så en Rotman er perfekt for meg. Her er det bilder av min Oberst, er han ikke flott?

http://photobucket.com/albums/b364/renatem/?start=0

Kikket på linken, men der var det bare noen hodebilder, som heller ikke var så tydelige, så vanskelig å se hvordan han egentlig ser ut.

Jeg skjønner heller ikke behovet for å blande disse rasene.

Resultatene er veldig varierende.

Om man synest rottisene er for kraftige, og dobermann er for slanke, så kan man henvende seg til en dobermann-oppdretter som avler kraftige hunder. (mye masse)

Noen oppdrettere liker rasen edle og slanke, andre liker mer kropp og med masse masser...

Alt selvfølgelig innefor rasekrav!

En kraftig dobermann er som oftes mer kraftig enn en blanding av rottis og dobis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj dette var en gammel tråd! :D

Skjønner fremdeles ikke vitsen med å blande bevisst på disse or rasene. Dumt å skylde på utseendet, for de mixene jeg har sett er ikke så forskjellige uansett. Enten ligner de en rottweiler eller en dobermann. Du får både slankere rottweilere og kraftige dobermenn. Kommer bare an på hva man søker. Så har man også en mellom ting, rasen Baceron. Så vi har 3 forskjellige fine raser som passer hver sin smak. Ikke alltid like hendig å mixe disse heller.

Det er min mening ihverfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj dette var en gammel tråd! :D

Skjønner fremdeles ikke vitsen med å blande bevisst på disse or rasene. Dumt å skylde på utseendet, for de mixene jeg har sett er ikke så forskjellige uansett. Enten ligner de en rottweiler eller en dobermann. Du får både slankere rottweilere og kraftige dobermenn. Kommer bare an på hva man søker. Så har man også en mellom ting, rasen Baceron. Så vi har 3 forskjellige fine raser som passer hver sin smak. Ikke alltid like hendig å mixe disse heller.

Det er min mening ihverfall.

Helt enig med deg! Jeg ser egentlig ikke poenget med å mikse disse to rasene bevisst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan huske at der engang var snak herinde om at det ville være sjovt at prøve at blande disse to racer...men men  

hvis de kommer til at have denne bygning, så siger jeg nok nej tak. :wink:  ;)  

rockydob.jpg

;);););) -det er desverre mange som blander disse to rasene,og det er synd!!! Begga har forskjellige ting i sin rase man prøver å avle vekk fra,og de som blander raser har ikke de beste hundene...det sier vel seg selv at en høyt premiert tispe sin eier, ikke setter bastarder på denne... :roll: (vanligvis - ingen regel uten untak)

F.eks har rottweileren lavt mot og høy dominans, som stor rase er HD en faktor, og dobberen har hjerteproblemer, blødersykdommer, HD og flere andre ting - i likhet med rottweileren..jeg kjenner ikke alle rasesykdommene der.

Og med tanke på utseendet på den hunden det er bilde av, så er det vel uansett ingenting å strebe etter...!!!*ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P:P:P:P -det er desverre mange som blander disse to rasene,og det er synd!!! Begga har forskjellige ting i sin rase man prøver å avle vekk fra,og de som blander raser har ikke de beste hundene...det sier vel seg selv at en høyt premiert tispe sin eier, ikke setter bastarder på denne... :roll: (vanligvis - ingen regel uten untak)

F.eks har rottweileren lavt mot og høy dominans, som stor rase er HD en faktor, og dobberen har hjerteproblemer, blødersykdommer, HD og flere andre ting - i likhet med rottweileren..jeg kjenner ikke alle rasesykdommene der.

Og med tanke på utseendet på den hunden det er bilde av, så er det vel uansett ingenting å strebe etter...!!!*ler*

Merkelig at jeg aldri har sett en rottweiler med mangel av mot da =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selfølgelig finnes jo untak som det gjør med allt annet ' date=' men de fleste rottiser har høyt mot , men dominante[/quote']

Din erfaring. Faktum er at mange rottweilere scorer lavt på mot,men høyt på dominans - se bare på FA tester b.l.a.

Se på dobberen sine og - de klarer jo ikke en enkel K test engang, mange av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktum er at mange rottweilere scorer lavt på mot,men høyt på dominans - se bare på FA tester b.l.a.

Se på dobberen sine og - de klarer jo ikke en enkel K test engang, mange av dem.

Må desverre si meg enig med Calina her...

Rottweilere har ikke høyt mot.

Dobermann har desverre enda mindre mot.

Dette kan enkelt sjekkes ved å se på forkjellige mental-tester til de forskjellige rasene.

Veldig interesant og spennende lesing egentlig.

Det er når man studerer slike tester man blant annet ser hvor viktig det er at oppdrettere må bry seg mer om det mentale på hundene.

Generelt viser disse testene at mange store hunder heller ikke er så nervesterke som man skulle ønske seg.

Har ikke studert mental-tester til små hunder, må jeg inrømme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja hvis det stemmer så kan det jo være en farlig kombinasjon? høy dominans og lavt mot er jo nesten oppskrift for en usikker hund er det ikke?

Stemmer det. Det er en veldig god oppskrift på en usikker hund, men det er det desverre altfor mange som driter i. :(

Mange forklarer sin hunds adferd som voktende - den er jo tross alt en brukshund. Men det er stor forskjell på å gå i forsvar på grunn av usikkerhet, og på å vise mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ligger det mest i når det gjelder usikkerhet? At det ligger latent i hunden pga. linjer/slekt og bare utvilker seg? Eller at mye er eierens skyld? Eller har det ikke noe å si? Hva er største grunnen egentlig for at en hund blir usikker? Hvorfor blir det sånn at bare noen få i et kull blir nervøse, mens andre ikke? Har dette med linjer å gjøre, eller bare pregningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ligger det mest i når det gjelder usikkerhet? At det ligger latent i hunden pga. linjer/slekt og bare utvilker seg? Eller at mye er eierens skyld? Eller har det ikke noe å si? Hva er største grunnen egentlig for at en hund blir usikker? Hvorfor blir det sånn at bare noen få i et kull blir nervøse, mens andre ikke? Har dette med linjer å gjøre, eller bare pregningen?

Huff...dette er ikke noe lett spørsmål..! Det ligger mange faktorer i usikkerhet - arv, miljø, opplevelser..

Arv er å pare to hunder som begge har scoret dårlig på de samme momentene på sine tester, i forhold til sin rase,og videreføre linjer på disse tingene uten å ta hensyn til det - hannen og tispa skal veie opp for hverandres feil,så avkommet blir bedre enn foreldredyrene - det er vel hovedmålet med avl.. :wink:Se bare på skuddredhet - det er arvelig. Husk også at tispen preger valpene,og har man en utagerende,litt nervøs tispe så vil valpene bli preget av dette - her kommer oppdretter inn - de har et stort ansvar som skal sørge for at valpene får oppleve mest mulig,både ting,lyder,menneske,kort sagt så mye som mulig som en kan treffe på i dagliglivet.

Eier fortsetter jo å prege valpen når den er kommet til sitt nye hjem, men en 8 ukers valp er allerede nesten ferdig,og det genetiske kan man jo ikke endre. Selvfølgelig har eier mye å si også - denne skal fortsette og gjøre valpen til en voksen, kjekk hund å leve med.

jeg er ikke genetiker, så i prosent og hvordan ting går i arv er ikke jeg sikker på.

Men en ting er sikkert - oppdrettere (og eiere) bør bli flinkere til å teste hundene sine, være ærlige ovenfor seg selv på hva som egentlig skal videreføres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er viktig at oppdrettern tar ansvar for dette. Syns selv det er et interessant tema. Hva som gjør at en hund blir usikker osv. Det er veldig synd at disse store fine brukshundene skal bevege seg i feil retning. Slik som Shæferen. Det viktigste er jo at man kommer med gode eksempler og motbeviser andre om at dobermann feks. er en god hund.

Jeg har en usikker hund selv, og det er dette jeg spekulerer på. jeg er ingen ekspert på tittler, testinger og sånn, så jeg vet ikke hvordan testingen er bakover i tid, men ihvertfall moren og faren til min hund er gode hunder. Oppdretteren min synes også dette er veldig merkelig, siden valpene var aktive, nysgjerrige og ivrige. Hadde godt gemytt. Vet også at hun har lagt mye arbeid i sosialiseringen i valpetiden. Hunden var også folkekjær og nysgjerrig som valp, bortsett fra usikkerhet mot andre hunder, men som ble bra etter en god del sosialisering. Og så plutselig ble hun en usikker hund. For folk og dyr, Så jeg klarer ikke helt å forstå hvorfor. At hun er et uheldig offer for et kræsj baki genene en plass, eller at jeg har gjort noe galt om eier. Eller at det bare en en hormonell periode som vil gå over? Ja kan egentlig sitte å spekulere lenge. Derfor syns jeg dette temaet er interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er det slik at det avles for lite på mot hos Rottweileren, men med desto større skarphet. Noe som er veldig synd, for det er lettere med på å ødelegge rasen i feil hender.

Mange oppdrettere er dessverre for mye opptatt av det eksteriørmessige, og om hunden går gjennom med en godkjent FA, så taes ikke hensyn til om motscoren er lav, parres skal den så lenge den har gjort det bra på utstilling eller man kan tjene penger. Og når man da ikke bruker en hund som partner som veier opp lite mot, så går det ofte galt.

Det er enkelte linjer som har høyt mot, man må lete så finner man dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å joda, de har det. Det fødes både Dobermenn og Rottweilere med hvite flekker i brystet, og også andre steder på kroppen har det forekommet.

Hvite flekker er en feil og skal ikke forekomme. Det finnes også hunder med pigmentfeil - alstå hvite flekker på kroppen. Slikt skal ikke avles på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...