Gå til innhold
Hundesonen.no

svelget er stein..!


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

Whippeten min (11mnd) svelget i dag en stein, ikke sånn kjempestor, men litt større enn stor singel liksom..

Er det noen som vet om dette er farlig, eventuelit hvor stor sjangsen for forstoppelse er...?

Regner jo med at den kommer ut i andre enden om noen dager, men er greit å sjekke alikevel..:wub:

Skrevet

BCen min er en steinspiser, alle har til nå gått fint igjennom. To ganger har hun hatt steiner med diameter på rundt 4 cm i magen, som vi har sett på røntgen, og de har gått igjennom..

Steinen hunden din har spist bør være igjennom i løpet av to dager, følg med på at hunden går på do normalt, og at den drikker og spiser normalt. Om den slutter å spise eller gå på do må du ta den til veterinær. Forstoppelse er tegn på at steinen har satt seg fast.

Du kan også gi medisins parafin for å smøre tarmene slik at steinen går lettere igjennom.

Skrevet

Bare vent å se en dag eller to. Har den ikke fått den ut til da bør du gå til dyrlegen, men det går som regel veldig fint gjennom. Pass på at den går på do;)

Skrevet

Ofte kan det være lurt å prøve å få i hunden litt asparges på boks hvis den har spist noe som kan stoppe opp, det kapsler inn ting så det glir lettere igjennom systemet :) (bare et lite tips :wub: )

Skrevet

Min første Berner likte å gå og bære på små steiner, som ho pleide å leike seg med når ho fant en egna plass for den slags sysselsetting.. <_<

Av og til ble ho litt for ivrig, og svelget dem. Vi oppdaga det sjelden før vi f.eks på mårraskvisten hørte at ho brekte seg...etterfulgt av et "dunk".. :)

Dette gjorde ho mange ganger, men like før ho døde måtte ho operere ut en stein.

Ho ble sjuk, og det ble tatt røntgen. På bildet så vi to "kuler" i magen hennes. Først trodde vi det var kreftsvulster, men da ho dagen etter spydde opp en stein, og røntgenbildene som ble tatt etterpå viste bare en "kul", så skjønte vi at den også var en stein.

Vi venta noen dager, for å se om den kom ut på naturlig vis, men da den ikke gjorde det, var operasjon uungåelig. Den irriterte magesekken der den lå.

De fleste steinene ho svelgte var ganske store, med tanke på at de hadde passert svelget både på opp -og nedtur. De var på størrelse med middels store plommer.

Jeg har gjemt på noen av steinene, som et minne etter henne. :)

Hvis steinen som hunden din har svelget ikke er så stor, så vil jeg tro at den kommer ut på naturlig vis...enten den ene eller den andre veien.. :wub:

Skrevet
Min første Berner likte å gå og bære på små steiner, som ho pleide å leike seg med når ho fant en egna plass for den slags sysselsetting.. <_<

Av og til ble ho litt for ivrig, og svelget dem. Vi oppdaga det sjelden før vi f.eks på mårraskvisten hørte at ho brekte seg...etterfulgt av et "dunk".. :)

Dette gjorde ho mange ganger, men like før ho døde måtte ho operere ut en stein.

Ho ble sjuk, og det ble tatt røntgen. På bildet så vi to "kuler" i magen hennes. Først trodde vi det var kreftsvulster, men da ho dagen etter spydde opp en stein, og røntgenbildene som ble tatt etterpå viste bare en "kul", så skjønte vi at den også var en stein.

Vi venta noen dager, for å se om den kom ut på naturlig vis, men da den ikke gjorde det, var operasjon uungåelig. Den irriterte magesekken der den lå.

De fleste steinene ho svelgte var ganske store, med tanke på at de hadde passert svelget både på opp -og nedtur. De var på størrelse med middels store plommer.

Jeg har gjemt på noen av steinene, som et minne etter henne. :)

Hvis steinen som hunden din har svelget ikke er så stor, så vil jeg tro at den kommer ut på naturlig vis...enten den ene eller den andre veien.. :wub:

Her er steinene hun kastet opp:

steiner001.jpg

Skrevet

Tenke bare jeg skulle informere om at nå har steinen kommet ut igjen!

Våknet tin morran i dag, av noen brekkelyder, e mystisk "klonk" etterfulgt av en deilig "Splatt" og på gulvet lå en stein, og en god dæsj hår og magesyre!

Fantastisk:D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for informasjonen!
    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...