Gå til innhold
Hundesonen.no

svelget er stein..!


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

Whippeten min (11mnd) svelget i dag en stein, ikke sånn kjempestor, men litt større enn stor singel liksom..

Er det noen som vet om dette er farlig, eventuelit hvor stor sjangsen for forstoppelse er...?

Regner jo med at den kommer ut i andre enden om noen dager, men er greit å sjekke alikevel..:wub:

Skrevet

BCen min er en steinspiser, alle har til nå gått fint igjennom. To ganger har hun hatt steiner med diameter på rundt 4 cm i magen, som vi har sett på røntgen, og de har gått igjennom..

Steinen hunden din har spist bør være igjennom i løpet av to dager, følg med på at hunden går på do normalt, og at den drikker og spiser normalt. Om den slutter å spise eller gå på do må du ta den til veterinær. Forstoppelse er tegn på at steinen har satt seg fast.

Du kan også gi medisins parafin for å smøre tarmene slik at steinen går lettere igjennom.

Skrevet

Bare vent å se en dag eller to. Har den ikke fått den ut til da bør du gå til dyrlegen, men det går som regel veldig fint gjennom. Pass på at den går på do;)

Skrevet

Ofte kan det være lurt å prøve å få i hunden litt asparges på boks hvis den har spist noe som kan stoppe opp, det kapsler inn ting så det glir lettere igjennom systemet :) (bare et lite tips :wub: )

Skrevet

Min første Berner likte å gå og bære på små steiner, som ho pleide å leike seg med når ho fant en egna plass for den slags sysselsetting.. <_<

Av og til ble ho litt for ivrig, og svelget dem. Vi oppdaga det sjelden før vi f.eks på mårraskvisten hørte at ho brekte seg...etterfulgt av et "dunk".. :)

Dette gjorde ho mange ganger, men like før ho døde måtte ho operere ut en stein.

Ho ble sjuk, og det ble tatt røntgen. På bildet så vi to "kuler" i magen hennes. Først trodde vi det var kreftsvulster, men da ho dagen etter spydde opp en stein, og røntgenbildene som ble tatt etterpå viste bare en "kul", så skjønte vi at den også var en stein.

Vi venta noen dager, for å se om den kom ut på naturlig vis, men da den ikke gjorde det, var operasjon uungåelig. Den irriterte magesekken der den lå.

De fleste steinene ho svelgte var ganske store, med tanke på at de hadde passert svelget både på opp -og nedtur. De var på størrelse med middels store plommer.

Jeg har gjemt på noen av steinene, som et minne etter henne. :)

Hvis steinen som hunden din har svelget ikke er så stor, så vil jeg tro at den kommer ut på naturlig vis...enten den ene eller den andre veien.. :wub:

Skrevet
Min første Berner likte å gå og bære på små steiner, som ho pleide å leike seg med når ho fant en egna plass for den slags sysselsetting.. <_<

Av og til ble ho litt for ivrig, og svelget dem. Vi oppdaga det sjelden før vi f.eks på mårraskvisten hørte at ho brekte seg...etterfulgt av et "dunk".. :)

Dette gjorde ho mange ganger, men like før ho døde måtte ho operere ut en stein.

Ho ble sjuk, og det ble tatt røntgen. På bildet så vi to "kuler" i magen hennes. Først trodde vi det var kreftsvulster, men da ho dagen etter spydde opp en stein, og røntgenbildene som ble tatt etterpå viste bare en "kul", så skjønte vi at den også var en stein.

Vi venta noen dager, for å se om den kom ut på naturlig vis, men da den ikke gjorde det, var operasjon uungåelig. Den irriterte magesekken der den lå.

De fleste steinene ho svelgte var ganske store, med tanke på at de hadde passert svelget både på opp -og nedtur. De var på størrelse med middels store plommer.

Jeg har gjemt på noen av steinene, som et minne etter henne. :)

Hvis steinen som hunden din har svelget ikke er så stor, så vil jeg tro at den kommer ut på naturlig vis...enten den ene eller den andre veien.. :wub:

Her er steinene hun kastet opp:

steiner001.jpg

Skrevet

Tenke bare jeg skulle informere om at nå har steinen kommet ut igjen!

Våknet tin morran i dag, av noen brekkelyder, e mystisk "klonk" etterfulgt av en deilig "Splatt" og på gulvet lå en stein, og en god dæsj hår og magesyre!

Fantastisk:D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange som har hund og katt sammen, men det kommer helt an på individene, rasene og tilvenningen. Det høres ut som du har kommet litt skjevt ut allerede, og som sagt tror jeg det kan bli krevende. Når du ikke har kompetansen selv til jeg anbefale å få hjelp (direkte, annet enn tilfeldige på nett) fra noen som kan komme og hjelpe deg der du er.
    • Er det noen som faktisk har fått til å få katter og hunder sammen?  Er bare redd det blir ett vanskelig prosjekt. Og hvor lenge bør man holde på å prøve å få det til?
    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...