Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan får jeg hun til å holde gjenstanden lenger?


Renate A

Recommended Posts

Skrevet

Chicka henter og kommer fint inn på plass med gjendstandene som hun apporterer, MEN hun slipper så fort...hun slipper nesten før jeg sier "takk".

Nå skal det sies at vi har ikke øvd akkurat dette steget så godt inn, har akkurat kommet så langt at hun kommer i god fart med gjendstanden inn på plass mens jeg står (før satt jeg på huk), men som sagt så slipper hun veldig fort.

Øvde litt idag, men jeg er litt usikker på hvordan jeg skal øve det inn og tenkte å spørre dere om tips før jeg begynner å øve mer på det imorgen.

Prøvde litt med å la hun bite over gjendstanden og holde den litt i munnen, men hun slipper den ganske fort igjen, selvom jeg gjør det på denne måten.

Noen tips? :whistle:

Skrevet

Jeg sleit med dette på feltet med Nirm. Han var veldig løs i kjeften når han kom inn med de, og de havna ofte på bakken. Jeg starta å belønne litt med drakamp med feltgjenstanden. Da fikk han fort et kraftigere bitt ved innkomst, og han holder i helt til jeg sier takk, eller gir tegn for belønning. Nå har jeg avlevering foran da, så aner ikke hvordan det vil fungere på hunder som avleverer på siden, eller om det vil fungere på din hund. Men dette funka for oss. Jeg kamper med apportbukker og tidvis. Har aldri fått tygg, uvilje mot avlevering eller problemer med slipper.

Skrevet

Mitt beste tips: Ikke si "takk" og så belønn slippen når hun kommer inn - bare belønn når hun har sittet stille og holdt fast i f.eks. et sekund, så to sekunder, så fem osv. Slipp-delen kommer som oftest naturlig av seg selv.

Et annet tips er å trene på at du har hånda på/i nærheten av apporten uten at hun slipper den. Dette momentet kan du gjerne trene på mens hun er foran deg - presenter apportbukken, la henne ta den, vent noen sekunder før du tar hånda mot apportbukken. Holder hun fast så belønner du (bare si "bra" og gi belønning, ikke bry deg om at apportbukken automatisk faller ut), og så setter du høyere krav neste gang - at du får ha hånda PÅ apporten f.eks. Om hun slipper når du tar hånda mot apporten, tar du den opp og bak ryggen din før du presenterer den på nytt igjen et par-tre sekunder etterpå. Gå saktere fram.

Når hunden behersker dette, kan du overføre det til utgangsstilling. Da får du en hund som ikke automatisk slipper selv om hånda di er i nærheten av apportbukken. :D

Om problemet ikke ligger så mye i det at du er i ferd med å ta i mot apporten, mer det at hun ikke gidder å holde den så veldig lenge, ville jeg ha gradvis shapet opp tiden hun må holde apporten før hun får belønning, enkelt og greit. Ellers så kan du kanskje få noen tips her også: http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=28693&hl=

Lykke til :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...