Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan får jeg hun til å holde gjenstanden lenger?


Renate A

Recommended Posts

Skrevet

Chicka henter og kommer fint inn på plass med gjendstandene som hun apporterer, MEN hun slipper så fort...hun slipper nesten før jeg sier "takk".

Nå skal det sies at vi har ikke øvd akkurat dette steget så godt inn, har akkurat kommet så langt at hun kommer i god fart med gjendstanden inn på plass mens jeg står (før satt jeg på huk), men som sagt så slipper hun veldig fort.

Øvde litt idag, men jeg er litt usikker på hvordan jeg skal øve det inn og tenkte å spørre dere om tips før jeg begynner å øve mer på det imorgen.

Prøvde litt med å la hun bite over gjendstanden og holde den litt i munnen, men hun slipper den ganske fort igjen, selvom jeg gjør det på denne måten.

Noen tips? :whistle:

Skrevet

Jeg sleit med dette på feltet med Nirm. Han var veldig løs i kjeften når han kom inn med de, og de havna ofte på bakken. Jeg starta å belønne litt med drakamp med feltgjenstanden. Da fikk han fort et kraftigere bitt ved innkomst, og han holder i helt til jeg sier takk, eller gir tegn for belønning. Nå har jeg avlevering foran da, så aner ikke hvordan det vil fungere på hunder som avleverer på siden, eller om det vil fungere på din hund. Men dette funka for oss. Jeg kamper med apportbukker og tidvis. Har aldri fått tygg, uvilje mot avlevering eller problemer med slipper.

Skrevet

Mitt beste tips: Ikke si "takk" og så belønn slippen når hun kommer inn - bare belønn når hun har sittet stille og holdt fast i f.eks. et sekund, så to sekunder, så fem osv. Slipp-delen kommer som oftest naturlig av seg selv.

Et annet tips er å trene på at du har hånda på/i nærheten av apporten uten at hun slipper den. Dette momentet kan du gjerne trene på mens hun er foran deg - presenter apportbukken, la henne ta den, vent noen sekunder før du tar hånda mot apportbukken. Holder hun fast så belønner du (bare si "bra" og gi belønning, ikke bry deg om at apportbukken automatisk faller ut), og så setter du høyere krav neste gang - at du får ha hånda PÅ apporten f.eks. Om hun slipper når du tar hånda mot apporten, tar du den opp og bak ryggen din før du presenterer den på nytt igjen et par-tre sekunder etterpå. Gå saktere fram.

Når hunden behersker dette, kan du overføre det til utgangsstilling. Da får du en hund som ikke automatisk slipper selv om hånda di er i nærheten av apportbukken. :D

Om problemet ikke ligger så mye i det at du er i ferd med å ta i mot apporten, mer det at hun ikke gidder å holde den så veldig lenge, ville jeg ha gradvis shapet opp tiden hun må holde apporten før hun får belønning, enkelt og greit. Ellers så kan du kanskje få noen tips her også: http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=28693&hl=

Lykke til :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...