Hundeskrekk!?

[Flash]

Det har vel forandret seg litt opp gjennom årene hvem hunder som forårsaker mest skade på mennesker.

Og da mener jeg virkelig skade (og dødsfall) , ikke bare små rift.

De siste årene har det vært mye kamphundraser og de er jo hundeagressive.

Rottweiler som det har vært prat om her er vel ikke hundeaggressiv. Eller er den?

Jeg mener jo ikke at alle hundeaggressive raser angriper mennesker.

Opplys meg da. Trenger å få dette riktig i hodet mitt

Nå er det vel ingen raser som pr definisjon er hundeaggressive? Man kan muligens diskutere om enkelte raser har større potensial for å bli det, men hundeaggressive individer finnes vel i større eller mindre grad hos alle raser...

[Bastian...]

Det er vel mange hundeaggressive hunder som har gjort skade på mennesker fordi mennesker har gått imellom slosskamper mellom to hunder? - min oppfatning av flere mediasaker hvor hund angrep menneske ihvertfall, virkelig statistikk har jeg ikke.

Uansett noe drit når hannhunder springer løse uten eieres kontroll, for til tross for at de ikke nødvendigvis er hundeaggressive så kan to hannhunder fort komme i ulage. Det er min erfaring fra å ha hannhund i allefall, - en som slett ikke er aggressiv, men som har hatt uheldige erfaringer fra unge hannhunder i yppelse alder og eiere uten konsept om å håndtere de. Og nå har min begynt å knurre og utagere smått hvis de er pågående i motsetning til før da han prøvde å komme unna. Fryktlig irriterende og leit. Jeg banner ofte over alle som mener hannhundene bare skal få ordne opp seg imellom! Når man har en 6 år gammel basset fauve på 15 kg mot en boxer unghund på 30 så vil jeg ikke stå å vente på at ting utvikler seg. Jeg vet at min ikke takler å sette de på plass, samtidig som han slett ikke underdaner seg en så ung hund. Dermed - en glimrende oppskrift for drit. Spesielt når jeg ikke får den andre eieren til å forstå at de må ta tak i bikkja si og vi må avvikle situasjonen før den eskalerer

Det var litt o.t, , men jeg vil bare si meg helt enig i at uansvarlige hundeeiere er fryktlig irriterende for mange. Og i verste fall ser vi jo at det gir mye mer tragiske utfall enn mine små irritasjoner..

Så fokus på hundehold, både av små, men spesielt krevende store raser er alfa omega.

[Linda Marie]

Jeg mener at til og med hunder av liten rase burde utstyres med munnkurv dersom de viser aggressive tendenser. Med det mener jeg at de har gjort utfall mot mennesker eller dyr, uten grunn. Selv om de er små, er de like forbanna aggressive, og burde ha like regler som store hunder! Selv om skaden de kan påføre blir like alvorlig som det en stor hund kan gjøre.

Kan være jeg provoserer noen nå, men seriøse hundeeiere burde ikke føle seg støtt. Mange miniatyrhundeiere har en tendens til å le når den lille "rotta" deres gjør utfall mot andre hunder. Gjerne mot digre hunder. Som golden retriver og leonberger.

Hva hadde skjedd dersom en liten papillion eller dvergpuddel hadde knurret og forsøkt å angripe en dobberman? Sett at begge er i bånd og på tur med eierne sine. De passerer hverandre, og miniatyrhunden viser aggressive tegn. Og prøver så å angripe dobberen. Hva da om den dobberen faktisk tar opp kampen? Miniatyrhunden blir jo enkel lunsj !!Men eieren av miniatyrhunden ville selvsagt blitt rasende på eieren av den digre hunden! Tenkbar situasjon?

[Mari]

Det har vel forandret seg litt opp gjennom årene hvem hunder som forårsaker mest skade på mennesker.

Og da mener jeg virkelig skade (og dødsfall) , ikke bare små rift.

Om du er oppriktig engasjert kan du lese Karen Delise's "Fatal Dog Attacks - The stories behind the statistics". Den er god, og nyansert.

De siste årene har det vært mye kamphundraser og de er jo hundeagressive.

Noen er det, slett ikke alle. Men typisk for kamphundrasene er deres enorme kjærlighet og toleranse mot mennesker.

Rottweiler som det har vært prat om her er vel ikke hundeaggressiv. Eller er den?

Noen er det, slett ikke alle.

Nå går jeg helt i surr her jeg Kan ikke være med i diskusjoner jeg vet du

Kanksje det er flest menneskeaggressive mennesker som gjør stor skade på hundeagressive hunder?

Poenget er at hundeaggresjon og menneskeaggresjon er to vidt forskjellige ting, og de kan ikke sammenlignes. En hund kan selvsagt ha begge deler.

Jeg mener at til og med hunder av liten rase burde utstyres med munnkurv dersom de viser aggressive tendenser. Med det mener jeg at de har gjort utfall mot mennesker eller dyr, uten grunn.

---

Hva hadde skjedd dersom en liten papillion eller dvergpuddel hadde knurret og forsøkt å angripe en dobberman? Sett at begge er i bånd og på tur med eierne sine. De passerer hverandre, og miniatyrhunden viser aggressive tegn. Og prøver så å angripe dobberen. Hva da om den dobberen faktisk tar opp kampen? Miniatyrhunden blir jo enkel lunsj !Men eieren av miniatyrhunden ville selvsagt blitt rasende på eieren av den digre hunden! Tenkbar situasjon?

Ja, tenk så mye bedre det hadde vært om den lille hadde munnkurv!

Jeg tror vi må få beina litt ned på jorda her. Når man begynner å snakke om å sette munnkurv på en hund om den utagerer en gang eller to. Det er hunder vi har med å gjøre, og vi kan da ikke forvente at de går overens med alt på fire bein? Min Bacon var den minst hundeaggresive hunden ever liksom, alikevel var det to hunder hun simpelthen hatet, og som hun kom i klammeri med. Jeg vet da søren hva konflikten handlet om, men noen særlig "grunn" var det jo uansett ikke, og jeg vet ikke hvem som startet det. Det spiller da heller ingen rolle? Skulle jeg da hatt munnkurs på min Bacon? Noe så meningsløst. Det er jo sånt hunder gjør innimellom, no biggie så lenge ingen blir seriøst skadet.

De er dyr vi putter i hjemmene våre, og når vi begynner å sette krav til dem de vanskelig kan innfri, har vi gått litt for langt liksom.

[Tonje]

Det er vel mange hundeaggressive hunder som har gjort skade på mennesker fordi mennesker har gått imellom slosskamper mellom to hunder? - min oppfatning av flere mediasaker hvor hund angrep menneske ihvertfall, virkelig statistikk har jeg ikke.

Uansett noe drit når hannhunder springer løse uten eieres kontroll, for til tross for at de ikke nødvendigvis er hundeaggressive så kan to hannhunder fort komme i ulage. Det er min erfaring fra å ha hannhund i allefall, - en som slett ikke er aggressiv, men som har hatt uheldige erfaringer fra unge hannhunder i yppelse alder og eiere uten konsept om å håndtere de. Og nå har min begynt å knurre og utagere smått hvis de er pågående i motsetning til før da han prøvde å komme unna. Fryktlig irriterende og leit. Jeg banner ofte over alle som mener hannhundene bare skal få ordne opp seg imellom! Når man har en 6 år gammel basset fauve på 15 kg mot en boxer unghund på 30 så vil jeg ikke stå å vente på at ting utvikler seg. Jeg vet at min ikke takler å sette de på plass, samtidig som han slett ikke underdaner seg en så ung hund. Dermed - en glimrende oppskrift for drit. Spesielt når jeg ikke får den andre eieren til å forstå at de må ta tak i bikkja si og vi må avvikle situasjonen før den eskalerer

Det var litt o.t, , men jeg vil bare si meg helt enig i at uansvarlige hundeeiere er fryktlig irriterende for mange. Og i verste fall ser vi jo at det gir mye mer tragiske utfall enn mine små irritasjoner..

Så fokus på hundehold, både av små, men spesielt krevende store raser er alfa omega.

Du,jeg MÅ bare spørre,for jeg ser du bor i Trondheim. Det var ikke på festningen at denne boxer-hendelsen fant sted vel? Jeg har opplevd akkurat det samme selv skjønner du...

[Bastian...]

Du,jeg MÅ bare spørre,for jeg ser du bor i Trondheim. Det var ikke på festningen at denne boxer-hendelsen fant sted vel? Jeg har opplevd akkurat det samme selv skjønner du...

Jupp det var det.

Har skjedd flere ganger med forskjellige hannhunder, men det var eneste gangen hvor eier totalt nektet å ta tak i hunden sin etter at jeg ba han om det gjentatte ganger. Vi kan ta det på pm hvis du vil vite mer

Bare for si det så er det jo helt normal hundeatderd at en ung hannhund ypper seg, problemet er som sagt når eiere ikke vet å takle det. Og den gamle "myten" om at hunder alltid skal ordne opp selv lever visst i beste velgående.

[LeneG]

Om du er oppriktig engasjert kan du lese Karen Delise's "Fatal Dog Attacks - The stories behind the statistics". Den er god, og nyansert.

Jeg er ikke så engasjert at jeg kjøper en bok men er veldig glad for info om god internettinformasjon.

Noen er det, slett ikke alle. Men typisk for kamphundrasene er deres enorme kjærlighet og toleranse mot mennesker.

Ja det vet jeg jo har hilst på mange elleville kosegriser jeg . Men hva gjør at de snur om og biter? Er det kun eier og oppdragelse?

Poenget er at hundeaggresjon og menneskeaggresjon er to vidt forskjellige ting, og de kan ikke sammenlignes. En hund kan selvsagt ha begge deler.

Ok da stoler jeg på deg

[Flash]

Ja det vet jeg jo har hilst på mange elleville kosegriser jeg . Men hva gjør at de snur om og biter? Er det kun eier og oppdragelse?

For det første er det vel utrolig få hunder som "snur om og biter" - i de aller, aller fleste bittepisoder har vel hunden vist et spekter av signaler før den går til det skritt å bite?

Mye kan sikkert skyldes oppdragelse, men hunder kan ha mange nedarvede skavanker også. For eksempel er det vel vist at angst og fobier (f.eks for høye lyder etc) har høy arvelighet, og det er vel liten tvil om at en redd og veik hund biter lettere enn en trygg og modig hund..

Så kan man selvsagt forebygge masse gjennom fornuftig sosialisering, miljøtrening og lydighetstrening - men det ligger arvelige komponenter (enten det er i selve rasen eller linjene bak akkurat din hund) som man ikke kan fjerne totalt samme hvor god jobb man gjør som eier. Så å si hvorvidt en hund biter pga arv eller miljø (eller ikke minst sykdom/skade) er vel umulig å si på generell basis - det må man vel gå inn i hver enkelt episode for å fastslå?

Svenske Hundsport hadde for et år eller to siden en sterk reportasje om et innvandrerbarn som ble stygt bitt av hund. En lokal hundeinstruktør syntes dette var for ille, og tok kontakt med foreldrene - som begge var førstegenerasjons innvandrere fra et land med andre hundetradisjoner - og tilbød å hjelpe barnet, så det ikke skulle behøve å bli stiv og skrekk hver gang det så en hund.

Og ære være foreldrene - de sa ja, og så begynte det møysommelige arbeidet med å lære den unge jenta, tror jeg det var, at ikke alle hunder var slemme. Veldig sterk lesning, og en flott instruktør som tok på seg mye jobb fordi hun syntes dette var trist. Det gikk bedre, det tok tid, men hverdagen til jenta ble bedre.

Men det beste er SELVSAGT å sørge for at barn ikke blir redd, og at foreldre ikke får en grunn til å bli sinte - gjennom å sørge for å forebygge på enhver måte man kan.

Det penser meg inn på noe jeg har tenkt på en stund. Dersom man leser diverse nettdebatter rundt hundesaker i media, mangler det jo ikke på hundefiendtlige holdninger rundt omkring. Mye av det er det reinspikka intolerante pisspreiket man som regel får mye av i slike debatter, men så kommer det også en innlegg fra folk som faktisk er livredde - og som f.eks argumenterer for utvidet båndtvang pga sin egen redsel.

Det har jeg i utgangspunktet veldig respekt for. Sånn i det daglige er jeg fryktelig hensynsfull overfor andre mennesker i hundeholdet, og mener bestemt vi ikke gjør en flue fortred - bortsett fra kanskje de som anser en hunds tilstedeværelse innen 10 meters radius som ******* på jord.

Samtidig sniker det seg inn en "slem" tanke: Skal noen få menneskers fobier få begrense det store flertallets frihet? Jeg er ikke fremmed for fobi-problemet selv, men har søkt hjelp for det i stedet for å forvente at samfunnet innretter seg etter mine irrasjonelle problemer. SELVSAGT skal man respektere folk med hundeskrekk når vi møter dem - men skal vi stå med lua i hånda og tillate at noen menneskers fobier skal bli grunnlag for innskrenkende rettigheter for en halv million hunder? Jeg synes å merke at det er den veien det går, og det irriterer meg som forsøksvis hensynsfull hundeeier...

Det kunne kanskje vært en tanke for hundefolket/-skolene å alliere seg med psykologstanden og tilby hjelp for folk med hundefobi?

[Mari]

Jeg er ikke så engasjert at jeg kjøper en bok men er veldig glad for info om god internettinformasjon.

Ikke så vanskelig å finne, men her:

http://www.nationalcanineresearchcouncil.com/

Ja det vet jeg jo har hilst på mange elleville kosegriser jeg . Men hva gjør at de snur om og biter? Er det kun eier og oppdragelse?

Hvor ofte biter kamphundrasene? Kan du finne noe info om hvor mange hendelser som har vært i Norge. Da med store skader (og dødsfall), som du selv sa tidligere. Og hva tror du er årsaken til at det skjer de gangene det skjer?

Hva Karen Delise selv sier om raser og alvorlige hundbitt:

"It is important to emphasize that the breed of dog is never the sole determining factor in a fatal dog attack. A fatal attack is always the culmination of past and present events that include: inherited and learned behaviors, genetics, breeding, socialization, function of the dog, physical condition and size of dog, reproductive status of dog, individual temperament, environmental stresses, owner responsibility, victim behavior, victim size and physical condition, timing and misfortune."

Så nei, det er aldri så enkelt som "enten hund eller eier".

[LeneG]

For det første er det vel utrolig få hunder som "snur om og biter" - i de aller, aller fleste bittepisoder har vel hunden vist et spekter av signaler før den går til det skritt å bite?

Ja. Formulerte meg vel en smule feil. :beklager: (hehe...mange kule smileys her nå)

Bare for å få klarnet opp litt her nå så har jeg like respekt for min egen hund.

Prøver å la være å sette henne under press fordi jeg vet at alle hunder kan reagere på en ugrei måte.

Hun har i tillegg stort nok bitt til at hun kan gjøre mye skade.

Vil alikevel ikke være hysterisk men det er ikke så lett.

Hørte aldri om slike saker før. Da var det hunder man lekte med eller hunder man holdt seg langt unna.

Aldri kjent eller hørt om noen i nærmeste omgangskrets som har blitt bitt av hund, bortsett fra mannen min som ble bitt i hånden av en rasende schow schow.

Tror jeg skal la være å lese nyheter <_<

Hva Karen Delise selv sier om raser og alvorlige hundbitt:

"It is important to emphasize that the breed of dog is never the sole determining factor in a fatal dog attack. A fatal attack is always the culmination of past and present events that include: inherited and learned behaviors, genetics, breeding, socialization, function of the dog, physical condition and size of dog, reproductive status of dog, individual temperament, environmental stresses, owner responsibility, victim behavior, victim size and physical condition, timing and misfortune."

Så nei, det er aldri så enkelt som "enten hund eller eier".

Nei tydeligvis ikke.

Takk for linken