Hund i bilulykke

[PsychoLynx]

På vei hjem fra noen venner nå, klarte jeg (for første gang på mitt snart 11 årige liv som bilfører) å få en sladd på bilen i en sving, nesa rett i snøhaugen, og med rævva i full fres videre i en 340 graders snurr. Masse snø overalt, men nesa fortsatt oppe på veien.

Ingen skadd (annet enn kanskje min stolthet), og vi kom oss fort ut av bilen for å få opp varselstrekant, siden dette var midt i en skikkelig skarp S sving.

Først da trekanten var satt opp, oppdaget jeg at bikkja var rimelig stressa på å komme seg ut av bilen. Hu hadde sittet løs i baksetet, og jeg begynte å lure på om hu kunne fått noe skade. Men etter en rask sjekk, var det nok mer det at hu ville ut til oss.

30 min senere og ved hjelp av 4hjulstrekkern hjemme og noen venner, var bilen på veien igjen og vi kjørte videre. Bridie la seg ned og sovnet i bilen med engang. Altså, null skrekk for bilen, null tegn på stress eller annet. Hu sovna, og ferdig med det.

Jeg kommer nok ikke til å tenke mer på denne saken og Bridie senere, men tenker vel mer på "Hva om det skjer en værre ulykke?". Hvordan trene en godt voksen hund til å forstå at bilen kanskje ikke alltid "gjør en vondt"?

Er det noen her inne som har opplevd en større (eller mindre for den del) bilulykke MED hund, og kan fortelle hvordan hunden har reagert i ettertid?

[Gullen]

Jeg har heldigvis aldri vært borti en bilulykke, hverken med eller uten hund...men jeg svarer likevel, fordi jeg reagerer på at du hadde hunden løs i baksetet. Hvis dette er normalen, så kjøp bilbelte til henne snarest. Det er direkte livsfarlig for både henne og dere at hun er løs i kupeen.

Dere var heldige med at det bare ble en "snurr" denne gangen. Neste gang kan det gå atskillig verre, og da er det viktig at også hunden er godt sikra.

Enda godt at dere slapp med skrekken, og kom dere opp på veien igjen.

[André]

Jeg ble truffet HARDT av en buss for et par år siden med Xena sittende i baksetet, mistet halve fronten på bilen i en kjempesmell.

Xena satt like godt med "fåreblikk" og lurte på hvorfor vi ikke kjørte videre.

Hun hadde heldigvis ingen reaksjon på smellen.

Min onkel snurret derimot rundt og landet på taket med sin golden i bur baki.

Tispa nektet etter det å gå inn i biler som hadde bur, og var i tillegg mest skeptisk til røde stasjonsvogner enn til andre biler.

Tror reaksjonen vil være forskjellig fra hund til hund og dermed "veien tilbake" til å være med i bil også.

Det finnes nok ikke noen fasitsvar på hvordan sånt skal løses, da det er forskjell både på ulykkene og på hundene som er med.

Men det var da bra ar det endte godt med dere også.

[Mud]

Jeg totalvraket bilen med en 9mnd gammel valp baki i sommer.

Vi skled rundt, brakk en stolpe med førersiden og landet på siden. Biler var totalvrak, jeg brakk ribbein og fikk masse glass i hodet og ansiktet, bikkja var totalt uskadd. Psykisk og fysisk.

Brannvesenet måtte få opp bakdøren som hadde kilt seg i smellet og bære ut buret hennes før hun fikk slippe ut. De lengste minuttene i mitt liv. Heldigvis kom en kollega hun kjente svært godt kjørende rett etter oss så hun fikk bli med han på jobb i mens jeg ble kjørt til akutten av ambulansen. Hun var ekstremt mammadalt og ambulansefolkene nektet meg å ta med henne hjem før jeg dro på akutten (noe jeg syntes var svært urimelig minns jeg å huske) så det plaget meg fryktelig at hun måtte bli med noen andre rett etter en slik traume. Men hun sovnet visst med en gang hun.

Jeg merket aldri noe på henne i etterkant, det var fortsatt stas å kjøre bil og hun var seg selv lik... Nå kjørte vi selvfølgelig aldri akkurat den bilen igjen, men leiebilen jeg fikk utlevert var av akkurat samme type og farge.

Jeg har hørt om hunder som har falt i sjokk etc etter en bilulykke så jeg er i etterkant glad for at jeg beholdt roen utad og bare pratet rolig med henne med en blid stemme. Jeg er liksom ikke av typen som blir hysterisk og begynner å skrike og bære meg. Jeg sto bare å spøkte og lo (ja, jeg har galgenhumor) og jeg tror kanskje det hadde en innvirkning på hennes opplevelse av ulykken. Hun var nemlig særdeles sensitiv til mine sinnstemninger.

[Aya]

Mamma var i frontkolisjon med en fire/fem mnd gammel gronnisvalp i bilen. Hun ble skadet, i kneet og brakk nesen. Valpen kom fra uten fysiske skader, men utviklet seg til en hund med tusen nevroser og var kjempenervøs, som resultat av ulykken. Hunden ble avlivd da den var rundt året.

[Guest 2ne]

Jeg har aldri vært i en bilulykke selv (bare "dytta" litt på ei dame som ikke helt visste hva vikeplikt var ), men eksen hadde en forholdsvis alvorlig greie med Gubbelille i bilen en gang. Siden jeg ikke var med, så er jeg ikke helt sikker på hva som skjedde, men det var vel noe ala Annette sin utkjøring, en liten snurr, skli ned i ei renne og parkere rundt en stolpe. Bilen ble totalvrak, og bikkja fikk seg en smell i ryggen (derav forkalkninger i bekkenet senere).

Men ihvertfall, Gubbelille var en hund som ville være med i bilen alltid. Husker en gang panseret sto oppe, hvor dumme dyret hoppet opp i motorrommet - en dør sto jo åpen, da skulle vi sikkert dra et sted, og han måtte jo forsikre seg om at han fikk være med.. Akkurat den delen forandra seg vel egentlig aldri, han ville jo gjerne være med i bil, men på glatt føre (sånn som det er nå om dagen) med snø og slaps, var han drit redd, bokstavelig talt - han bæsja på seg en gang husker jeg, stakkars dyret.

Hva man får gjort? Vel.. Passe på at de føler seg trygge der de ligger? Det blir vel som å lære en hund å ikke være bilsyk omtrent? Kortere turer som alltid ender opp med noe gøy, lengre turer som er så lange at bikkja MÅ slappe av til slutt (vi testa aldri det med han da, det var vel bare den siste vinteren hans som var så ille, han var ganske gammel når han var med i ulykken han). Kanskje til og med prøve mild dop? For problemet - med Gubbelille ihvertfall - var jo at når det var snø og småglatt, så klarte han ikke å slappe av, så han lå i spenn om han kjente at vi sklei litt (og bare for å gjøre det værre så hadde jeg sierra, som sklir sånn omtrent bare du sier "is" eller "glatt"). I det store og hele gjøre kjøreturen så behagelig og trygg som man kan..

[Guest Jonna]

Jeg har vært i ordentlig bilulykke med to hunder. Ulykken var av type møte med tankbil henger som kom i 90 graders vinkel. Svingte ut av veien i det vi så det så den tok siden på bilen istedet for fronten. Bilen ble kastet rundt i luften og endte på siden 10m fra veien. Heldigvis var dette nordpå og det var masse snø...

Hundene satt i bur. Finer platen i buret ble knust og hundene satt i ett bur sammen. Så litt paralyserte ut og satt lenge i samme posisjon (vi sjekket fatksik bilen forann oss før vi tok bikkjene når vi så dem satt oppreist uten å pipe) Når dem ble tatt ut var vist livet bare herlig og ikke bar ikke preg av noe. Dyrene ble kjørt til vet og jeg til legevakt. Dem fikk vist en sprøyte av vet mot sjokk (?) Men jeg var ikke med..

Så aldri noen reaksjon på dyrene etter ulykken.

Jeg ville nok uansett ha kjørt hundene til vet ved ulykke. Jeg kjente selv ikke skadene mine før 1t etter ulykken, og ejg tror nok hundene kan ha samme adrenalin reaksjon.

[Mud]

Kom på: blandingstispen min, Sheila, ble påkjørt av en bil. Jeg var ikke hjemme, men ble ringt etter og dro hjem og tok henne til vet etc..

Hun ble underlig nok skeptisk til parkerte biler i etterkant, ikke biler i fart Hun gikk i stor bue rundt alle parkerte biler, men brydde seg ikke om biler med motoren på. Skikkelig rare greier... Desverre satte det fart på forkalkningene hennes (hun hadde HD) så hun måtte avlives bare 6mnd etter ulykken.

[Margrete]

Mamma var i frontkolisjon med en fire/fem mnd gammel gronnisvalp i bilen. Hun ble skadet, i kneet og brakk nesen. Valpen kom fra uten fysiske skader, men utviklet seg til en hund med tusen nevroser og var kjempenervøs, som resultat av ulykken. Hunden ble avlivd da den var rundt året.

er du helt sikker på at det var kun pga skaden? Den kan ha vært mindre stabil fra før og at dette var grunnen til at det skar seg helt for valpen.

[Jeampi]

Jeg var i en bilulykke i fjor hvor en bil smalt i siden på oss i en rundkjøring. Pito tok det utrolig fint,litt stressa, men det var verre med oss.

[SusanneL]

Ble skikkelig påkjørt med tre hunder løse i varerommet på bilen..

Ingen av dem reagerte noe nevneverdig på dette, var akkurat like glade for å "være med på tur i bilen" før som etter dette.

Mistenker at dette har mere med hva hunden ser/oppfatter enn noe annet. Det SKJER jo av og til at man må bråbremse, svinge kjapt unna ting, etc - og da tenker vi liksom ikke noe mere på at dette skal kunne være "traumatisk" for hunden. Og da ser det ut til å gå greit med de fleste...

Susanne

[MonicaT]

Mistenker at dette har mere med hva hunden ser/oppfatter enn noe annet. Det SKJER jo av og til at man må bråbremse, svinge kjapt unna ting, etc - og da tenker vi liksom ikke noe mere på at dette skal kunne være "traumatisk" for hunden. Og da ser det ut til å gå greit med de fleste...

Susanne

Har aldri kræsjet med hund i bilen ( bank i bordet ) men eksen min kjørte bilen gjennom vaskehallen med Toya i buret når hun var 8 mnd. Tok 3-4 mnd før hun sluttet å skrike/hyle/gå bajas når vi kjørte gjennom en tunnel.

Nå reagerer hun ikke lengre på tunnel.

Så det vil nok være forskjell fra hund til hund.

Alder spiller kanskje en rolle også ?

[jaktlykke]

Sikring av hund er det viktigste.

Noen jeg kjenner hadde vært og henta sin nye valp og var glade og fornøyde på vei hjem med valpen i fanget. I en skarp sving møtte de en annen bil og frontkolliderte. Lav fart heldigvis - men valpen ble drept momentant da den ble slynget gjennom frontruta.

[Sigrid Meese]

Enig med sikring.

Vi kjøpte noen leker till Snoopy i en dyrebutikk i høst, og damen der for rundt på utstillinger med hunder og kunne opplyse oss med at det er påbudt med sikring av hund i bil, du kan få bot om du ikke har bur eller bilbelte på hunden.

Veldig glad for at hunsa det og viste oss bilbelte og bestilte et for oss, ellers hadde nok vi vært i stor fare for ulykker med en bikkje som vil kose og faktisk kjøre bilen selv

[Lockheed]

Hunden min var i bilen når jeg totalvraket den (front mot side/front på en annen bil som svingte rett forann bilen min) - Lockheed reagerte ikke selv om jeg selv ble sendt på sykehuset og han ble tatt hånd om av politiet som var på stedet. Jeg brukte forresten ikke bur.

[Aya]

er du helt sikker på at det var kun pga skaden? Den kan ha vært mindre stabil fra før og at dette var grunnen til at det skar seg helt for valpen.

Det kan godt hende, men i følge henne var nok ulykken en utløsende faktor, for det var en trygg og fin og normal valp frem til da. Hun ble selvsagt ikke kjempenervøs hele tiden, jeg vil tro først og fremst i relaterte situasjoner.

[Betty]

Ene hunden broren min hadde (han bor hos min brors eks nå) ble skuddvar etter de var i ei kraftig bilulykke. Han ble ikke fysisk skadd (selv om buret var ganske så godt inntrykt, hadde flaks der) men han ble var for høye smell og skudd etter det. Ikke så greit for en jakthund som var lovende på jaktprøver. Han hadde gått til 1. uk på nm for stående fuglehunder noen måneder før og aldri reagert på skudd før. Jeg vet ikke hvordan det er med han nå, men han har ikke konkurrert mer såvidt jeg har fått med meg. Det kan jo hende at han egentlig var skuddberørt fra før av, og at bilkræsjen "bare" ble en utløsende faktor. Skuddtreningen han hadde fått var som oftest i forbindelse med jakten, og da kan vel driftene hans for jakt ha tatt overhånd så han ikke har vært var for skudd i slike situasjoner Vanskelig å vite, men etter ulykken så fungerte han ikke med skudd i jaktsituasjoner heller. Det er vel en 4-5 år siden ulykken nå, men jeg vet som sagt ikke hvordan det har gått med han videre.

[Guest lijenta]

Den ene hunden min var med i bilen løs for noen år siden. Og så klart så ble det front kolisjon og den eneste som fikk bivirkninger tror jeg var brannmannen som skulle flytte bilen. Han så nemlig ikke hunden og satte seg inn og der kommer tungen til flaten rundt brannhjelmen og godt inn i øret hans. Mannen spratt fort ut og det at han spratt ut var det jeg så av episoden. Jeg har testet hunden siden i bilen bak og han bare legger seg ned og slapper av dog så har han nå sele og bur så vi kan velge.

[Guest cavkooik]

Jeg var med i en bil som krasjet i en liten fjellvegg på skikkelig vinterføre for mange år siden. Hele venstresiden på bilen ble ødelagt, bakakslingen ble flyttet sidelengs og bilen ble totalvrak.

Bak i bilen satt en cavalier og en boxer. Cavalieren reagerte aldri spesielt på bilkjøring etterpå, han sovnet så fort bilen begynte å kjøre. Boxeren derimot ble påvirket av ulykka. To uker etter ulykka, nektet han å gå inn i en bil. Senere var det ikke noe problem å få han inn i bilen, men han sikla veldig mye! Det hjalp heldigvis med ingefærtabletter eller bilsyketabletter.

[Karina&Chica]

Oi, så mange som har opplevd det her.. Godt det har gått bra da:) Jeg har heldigvis ikke opplevd noe lignende selv..

Men usansett, det er kjempeviktig å sikre hunden enten i bur eller belte. Det behøver ikke nødvendigvis være et kræsj som kan skade eller drepe både dere selv og hunden. En bråbrems kan føre til at hunden som ligger løs i bilen fyker fram i fronruta eller i bakhodet dere. Det er ofte at drapene i bilulykkene er et resultat av løse gjenstander som blir kastet rundt i bilen ved bråbrems eller kræsj. For en meningsløs måte å miste livet på, når kræsjet eller bråbremsen i utgangspunktet kunen gått bra. En liten gjenstand kan gå dramatisk opp i vekt i stor fart, og drepe deg momentant. Tenk på hvor tung hunden blir da..

En løs hun kan dessuten distrahere føreren, og det er ikke en gunstig situasjon. Nei, sikre hundene! (og løse gjenstander!)

[Taran]

Lille juleaften 2003 kjørte jeg og familien ut på Hemsedals fjellet med 2 hunder og 1 katt i bur. Vi kjørte vel i en 70-80 på veldig godt gruset vei (den var helt brun av all grusen) så plutselig var det ikke gruset mer og vi fikk en stor sleng på bilen. Vi ente deretter i grøfta og hele bakparten ble skvist innover, flere ruter i bilen gikk men verken katta eller oss menneskene fikk noen skade.

Derimot satt hundene fast i buret baki og vi hadde 0 sjans til å få opp bakdøren. Det lå julegaver, mat og div over alt og over hele hundeburet. Det var heldigvis fastspent og hadde ikke forflyttet seg (Stor varebil). Falken måtte komme og bilen ble slept ned til Gol, med hundene bak i. Først der fikk de skjært opp døren og vi fikk hundene ut. Eldste hunden hadde et kutt over øyet som måtte sys og de var litt stressa og forstrekket. Resten av turen bra i leid bil.

[Ingidano]

Stjelt fra bladet motor:

Har du en elefant i baksetet? Like tung som en liten elefant blir en velvoksen hund på 30kg hvis den sitter usikret i baksetet i en kolllisjon i 50-60km/t. Tabellen viser hvor mye vekt en person eller gjenstand tilsvarer ved bråstopp.

Kollisjonsvekt ved bremsestrekning 1m, fart 54 km/t

Din vekt Kollisjonsvekt

50kg blir til 560kg

60kg blir til 670kg

70kg blir til 780kg

80kg blir til 900kg

90kg blir til 1 tonn

Kollisjonsvekt ved bremsestrekning 1m, fart 72km/t

Din vekt

50kg blir til 1 tonn

60kg blir til 1,2tonn

70kg blir til 1,4tonn

80kg blir til 1,6tonn

90kg blir til 1,8tonn

Det er store krefter i sving når en bil kolliderer, husk å sikre dere selv, hunden og bagasjen.

[Lockheed]

En ting man skal huske er at kollisjoner kommer i 3 faser, den som dreper er fasen hvor organer som hjerte, lunger, nyrer, lever og andre vitale deler bråstopper inne i kroppen og blir "most". Av denne grunn er det eneste rimlige om man absolutt skal sikkre hunden sin i en bil å ha den i belte. I et bur vil kroppen til hunden bråstoppe minst like raskt, om ikke raskere enn "løst" i et sikkert bagasjerom (V70 med gitter f.eks.).

[Inu]

Jeg har en litt annen innfallsvinkel....

Vi bor like ved E6 og under en storm i november -04 ble en del av hundegården revet over ende og de 3 shibaene som var ute stakk av gårde. Gamlemor kom tilbake med en gang, men de to yngste var ikke å se. Samboer gikk inn for å hente hundebånd og lommelykt og så ut for å lete.

Hundene hadde krysset veien og da de så han komme gående prøvde de å krysse veien igjen. Men de ble da truffet av en bil. Den ene ble alvorlig skadet og døde raskt, den andre ble borte.

Vi lette i flere timer uten å finne henne. Men så oppdaget vi at hun hadde kommet seg inn i hundegården og lå innerst inne i et av hundehusene. Hun ville ikke komme frem og vi måtte bryte opp hundehuset for å få tak i henne.

Hun hadde fått slipt av huden på tredeputene og hadde to små sår. Veterinæren fant ingen tegn til indre skader.

Stakkar Titt tei er fortsatt plaget av dette. Hun plutselige panikkanfall, som vi antar utløses av spesielle biler som kjører forbi. Hun er veldig forsiktig når vi går tur langs veien og liker ikke plutselige lyder eller bevegelser fra folk hun ikke kjenner.

Så hvis muligheten kommer, flytter jeg inn i skogen...

[Tini]

De hundene jeg har hatt innom jobben som har vært i bilulykker har vært i fin form både fysisk og psykisk..

Ene gangen jeg kjørte i en bil forran er jeg glad Tini satt i bur.. ellers hadde hun gått red i dasjborde.. For traff ganske hardt..