Gå til innhold
Hundesonen.no

Max avkom/kull etter en hann hund


ingerlise

Recommended Posts

Ilo von der Wienerau - en tyskimportert schäferhannhund født på 80-tallet - har nesten 1000 avkom registrert etter seg i Norge. Vil gjette på at han er en av de største avlsmatadorene som har vært her til lands, om ikke den største...

Men ellers er det vel ikke så mange restriksjoner på antall kull en hannhund kan ha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK definerer matadoravl som forelder til mer enn 5% av registrerte hunder i en 5 års periode.

Om man skal ta med andre land i betraktningen, avhegner av hvor mye bruk av felles hunder det er. På akita og shiba er det så få i både Norge og Sverige at der mener jeg man må se begge lands populasjoner som én, og dermed regne på valpetall både i Norge og sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I schnauzerklubben er retningslinjene at en hanhund ikke skal ha registrert mer enn 20% av avkommet innen rasen i løpet av 5 år. Dog er det uenighet omn hvorvidt disse 20% også skal innbefatte Sverige og Danmark.

Sikker på at det er 20% for det er VELDIG mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikker på at det er 20% for det er VELDIG mye.

Sakset fra schnauzerklubben: Matadoravl –

En hann ønskes ikke som far til mer enn 20 % av valpene født i en prøveperiode på 5 år.

Oversikt over 20 % i antall valper legges ut for rasen hvert år, slik at det justeres.Max. Antall kull pr.

tispe er 5 kull. Minimum 1 år mellom hvert kull. (Ihht NKKs etiske retningslinjer for avl og oppdrett.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir det jo ikke innavl selv om en og samme hannhund er far til ALLE avkom i en hel rase et år, da.. Det man må se på er hvor mange av hans avkom som faktisk går videre i avl - ikke det totale antallet.

Men ja, det ikke uvanlig i mange raser at det kommer en eller annen stjerne, som "alle" vil bruke. Og da gjelder det selvsagt å holde litt kontroll på hva han tillates å bli brukt på, da.

Det finnes dog ingen regler som begrenser dette - selv om noen raseklubber har visse retningslinjer. Det er og forblir eiernes (både hannen og tispens) oppgave å ta denne problematikken på alvor.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir det jo ikke innavl selv om en og samme hannhund er far til ALLE avkom i en hel rase et år, da.. Det man må se på er hvor mange av hans avkom som faktisk går videre i avl - ikke det totale antallet.

Nei, selvsagt ikke - men et steds fra skal en jo plukke de nye avlsdyrene, og en må jo gå ut i fra at dersom en slik hanne er så fantastisk må ha han ha egenskaper som en ønsker å føre videre...

Man må se på hvor mange av hans avkom som går videre i avl i forhold til det totale antallet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det er en rase med max 40 registrerte valper så sier det seg vel egentlig selv at det må være litt begrensninger på hvor mange valper det skal være etter en hann. Ting blir jo noe helt annet i store raser som schæfer og golden.

De aller fleste avlsråd har retningslinjer for avlen og det har de sine grunner for, de planlegger jo avlen i flere generasjoner framover, da ødelegger de som avler utenom å kontakte avlsrådet mer enn de gjør godt i mange tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ilo von der Wienerau - en tyskimportert schäferhannhund født på 80-tallet - har nesten 1000 avkom registrert etter seg i Norge. Vil gjette på at han er en av de største avlsmatadorene som har vært her til lands, om ikke den største...

Men ellers er det vel ikke så mange restriksjoner på antall kull en hannhund kan ha...

Hele von der Wienerau-familien har en del avkom etter seg, pga vakre utstillingslinjer, flott helse og herlig gemytt. Vi har selv hatt en von der Wienerau-schæfer, samt andre Schæfere, men ingen kan måle seg med hannhunden fra von der Wienerau-linjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele von der Wienerau-familien har en del avkom etter seg, pga vakre utstillingslinjer, flott helse og herlig gemytt. Vi har selv hatt en von der Wienerau-schæfer, samt andre Schæfere, men ingen kan måle seg med hannhunden fra von der Wienerau-linjene.

Wienerau er en kennel som har hatt enormt å si for schäferhundavlen i mange land. Og de har avla fram ganske mange gode hunder. Men bl.a. Tony og Friedel er jo sperra for avl pga for dårlig HD-statistikk (har i hvert fall vært sperra...). Ilo ligger vel på en friprosent på nesten 79, og til å ha vært brukt så mye og på så mange forskjellige tisper, så synes jeg faktisk ikke det er så halvgalt (det er jo alltid hannhunden som får skylda og sperres pga dårlig HD-statistikk, tispene får produsere så mye dritt som de vil ser det ut som...).

Men for å ta det litt mer tilbake til starten. Mener jeg har lest at en hannhund ikke bør være far til mer en 2% av valpene? Noen som har vært borti det egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dæven! Og alle avkommene er gode eller? Siden han ble brukt om og om igjen?

Nope ikke alle, naboen til min mor og de hadde en liten schæfer hanne som stammet fra Ilo og han var langhåert og hadde sterk HD og eler mye plaget med ørebetennelser og våteksem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope ikke alle, naboen til min mor og de hadde en liten schæfer hanne som stammet fra Ilo og han var langhåert og hadde sterk HD og eler mye plaget med ørebetennelser og våteksem.

Vel, om det er bare 1 av 1000 som blir syk, så er vel det og en ganske bra statestikk, vil jeg tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ilo ligger vel på en friprosent på nesten 79, og til å ha vært brukt så mye og på så mange forskjellige tisper, så synes jeg faktisk ikke det er så halvgalt (det er jo alltid hannhunden som får skylda og sperres pga dårlig HD-statistikk, tispene får produsere så mye dritt som de vil ser det ut som...).

Å vurdere avlsdyr etter avkom i (paternale) halvsøskengrupper er en mye brukt og veldig god stastistisk avlsverdiberegningsmetode. Den egner seg best på hanndyr fordi de får gjerne større halvsøskengrupper. Dersom tispene er et någelunde representativt utvalg for populasjonen og mange nok (og det henger jo sammen), spiller det ingen rolle hva de gir videre - det veies opp i hverandre, men hva hannhunden gir vil skinne gjennom fordi man vil se etter hva som er felles (co-varians) for de paternale halvsøsknene. Ved å bruke forskjellige tisper vil også miljøeffekter til en viss grad kunne korreleres for da tispene somregel bor i, og vil oppdra sine avkom i forskjellige miljøer - i motsetning til å se på helsøsken eller maternale halvsøsken.

EDIT: Resultatene etter hannhunden må så vurderes ut i fra snittet i populasjonen for å se om han gir avkom som er bedre eller dårligere enn snittet.

Men for å ta det litt mer tilbake til starten. Mener jeg har lest at en hannhund ikke bør være far til mer en 2% av valpene? Noen som har vært borti det egentlig?

I følge Per-Erik Sundgrens ambefaling burde ikke en hund ha flere avkom enn tilsvarende 5% av antall registrerte valper i rasen over en 5 års periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope ikke alle, naboen til min mor og de hadde en liten schæfer hanne som stammet fra Ilo og han var langhåert og hadde sterk HD og eler mye plaget med ørebetennelser og våteksem.

Ingen hunder gir vel KUN friske avkom... Det vil alltid komme hunder som er syke etter de aller fleste hunder, og når en hund har så mye valper etter seg som 1000 (eller 981 som jeg trur det er...), så er det vel rett og slett umulig å få bare friske valper, uansett hvilken rase det er.

Å vurdere avlsdyr etter avkom i (paternale) halvsøskengrupper er en mye brukt og veldig god stastistisk avlsverdiberegningsmetode. Den egner seg best på hanndyr fordi de får gjerne større halvsøskengrupper. Dersom tispene er et någelunde representativt utvalg for populasjonen og mange nok (og det henger jo sammen), spiller det ingen rolle hva de gir videre - det veies opp i hverandre, men hva hannhunden gir vil skinne gjennom fordi man vil se etter hva som er felles (co-varians) for de paternale halvsøsknene. Ved å bruke forskjellige tisper vil også miljøeffekter til en viss grad kunne korreleres for da tispene somregel bor i, og vil oppdra sine avkom i forskjellige miljøer - i motsetning til å se på helsøsken eller maternale halvsøsken.

I følge Per-Erik Sundgrens ambefaling burde ikke en hund ha flere avkom enn tilsvarende 5% av antall registrerte valper i rasen over en 5 års periode.

En hannhund vil få mye fler avkom ja, men jeg synes likevel at tisper også skulle bli sperra. For schäferhund så blir hannens HD-statistikk regna ut etter at 10 kull kommer i rtg alder, og dersom han ligger dårligere enn et eller annet tall (nå husker jeg ikke hva det er, men det har brukt å ligge rundt 67% om jeg ikke husker helt feil...), så sperres han for avl til statistikken har bedret seg. Tispene kan faktisk få en del avkom etter seg de også dersom de gir store nok kull, og gir de mye sykdom, så blir det faktisk MYE syke hunder. Som ei tispe, som har en fri prosent på 22,2% faktisk. Av 38 avkom så er det 3(!) hunder som er fri både foran OG bak.... og mange med HD-D og E, samt grove feil på albuer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hannhund vil få mye fler avkom ja, men jeg synes likevel at tisper også skulle bli sperra. For schäferhund så blir hannens HD-statistikk regna ut etter at 10 kull kommer i rtg alder, og dersom han ligger dårligere enn et eller annet tall (nå husker jeg ikke hva det er, men det har brukt å ligge rundt 67% om jeg ikke husker helt feil...), så sperres han for avl til statistikken har bedret seg. Tispene kan faktisk få en del avkom etter seg de også dersom de gir store nok kull, og gir de mye sykdom, så blir det faktisk MYE syke hunder. Som ei tispe, som har en fri prosent på 22,2% faktisk. Av 38 avkom så er det 3(!) hunder som er fri både foran OG bak.... og mange med HD-D og E, samt grove feil på albuer.

Tallet er gjennomsnittet i polpulasjonen går jeg ut i fra.

Jeg mener ikke at man ikke skal kunne sperre tisper - jeg bare sier at det er vanskeligere å sikkert bestemme hva hun gir videre til sine avkom rent statistisk sett fordi hun får færre avkom og de fødes i samme miljø. Hun vil også i mindre grad påvirke populasjonens fremtidige snitt nettopp fordi hun får færre avkom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bør det ikke sees utifra hvor stor rasen er? Altså hvor mye en hann blir brukt. 5% blir jo ikke akkurat særlig mange valper i en tallmessig liten rase?

Nei.

Egentlig er det desto viktigere i en liten rase for å opprettholde genetisk diversitet (som best som mulig).

I eksempelet fra schnauzerene kan i teorien kun 5 hannhunder stå for SAMTLIGE valper over en 5 års periode - og det sier seg selv at det ikke er veldig langsiktig avl...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan virkelig ikke avl, så bær over med min uvitenhet er du snill, jeg er bare nysgjerrig.

Men hvor sansynlig er det at det blir brukt kun fem hanner, sånn in real? Og, om disse er fra 5 forskjellige linjer, eller relativt forskjellige, og er så bra at det faktisk er forsvarlig å bruke dem, er det et problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos griffonene, Raksha, så betyr 5% at en hannhund ikke kan ha mer en to-tre kull etter seg i løpet av de fem årene. Med en så liten avlsbase som vi har er det veldig vanskelig å gjennomføre det i praksis, det er bedre å bruke en bra hann som gir gode avkom flere ganger på flere tisper enn en middelmådig hann som gir middelmådige avkom bare fordi det skal se bra ut på papiret. Samtidig må man passe på at man ikke avler seg inn, så det gjelder å finne en gylden middelvei. Videre er det viktig å importere nye hunder og å reise utenlands for å parre tispenen fra tid til annen for å få nytt blod til landet.

Det som er viktigere hos oss er at samme kombinasjoner ikke gjentas for ofte, altså helst ikke mer enn to ganger -og da regner jeg også med kombinasjoner hvor kullsøsken benyttes (altså at f.eks hannhunden som benyttes er kullbror til hannhunden som ble benyttet til forrige kull osv). Det har hendt at samme kombinasjon har blitt gjentatt tre ganger, men da ligger det somregel en veldig god grunn bak.

Om vi skulle vært fullstedig A4 på griffonen.. ja,.da hadde vi ikke hatt noen griffon. Da hadde det vært full stopp for lenge, lenge siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
×
×
  • Opprett ny...