Jump to content
Hundesonen.no

Skuddberørthet


Nirm

Recommended Posts

Nirm reagerer på skudd nå. Han har aldri vært sånn superglad i skudd før, men nå har han plutselig fått ganske store reaksjoner. Han sliter litt med å ta opp ting etter skuddet. Trur ikke skudd i dekk vil bli så veldig stort problem egentlig (der blir jo skuddet som oftest i andre enden av banen også...), men det er skuddet på fvf som kommer til å bli problematisk.

Er det noen som har noen gode ideer om hvordan få dette vekk?

Link to comment
Share on other sites

Pare skudd med all verdens goder? Leste i alle fall at Canis-Cecilie hadde brukt godbitsøk for å gjøre en skuddredd hund (noe Nirm ikke er, han bare "reagerer litt"?) ikke redd skudd. Tror hunden flyktet i utgangspunktet og også under fellesdekk. Mener det ligger en artikkel på canis om det. Men hvis motbetinging sier deg noe, så er det tingen tror jeg.

Link to comment
Share on other sites

Motbetining sier meg ikke noe. Kan du forklare?

Tren kun 1 skudd pr.økt! Største tabben folk gjør er å skyte og skyte og skyte...

Takker. Hørt om flere som "skyter i stykker" hunden, så derfor leiter jeg etter tips før jeg går i gang.

Link to comment
Share on other sites

Motbetinging... veldig enkelt forklart hvis jeg sier at man parer en negativ ting (skuddet) med noe positivt (mat, leke, det som gjør hunden uendelig glad). Man kan rett og slett si: skudd+ leke = leke. Til slutt vil skudd være det samme som å leke, et skudd vil frembringe kun den gode følelsen som lek bringer frem. Faktisk kan skuddet få positiv verdi i seg selv. Skuddet blir noe positivt.

1 skudd per gang.. tja.. Jeg ville ikke startet sånn, men selvsagt kommer det an på hunden. Personlig ville jeg tatt med hunden til en skytebane, gått x antall meter eller kilometer unna slik at hunden ikke reagerte på skuddene, og begynt å leke/matet hunden med godbiter/godbitsøk. Gått nærmere etterhvert som hunden taklet det. Minuset er at man ikke har kontroll over skuddene, og man kan ikke be de stoppe. Men sååå mye reagerer han kanskje heller ikke? Uansett er det jo eiers ansvar å finne den avstanden til skuddene som hunden takler uten å frike ut/til å få fremgang i treningen. Å være et stykke unna skytebane er vel noe annet enn å stå med en startpistol og bare skyte i vildens sky? Eller er det skytebane-teknikken som er brukt når de har "skutt i stykker" hunden?

Link to comment
Share on other sites

Bak delen med skte bane er at det som oftes bare blir "støy". Det har ingen sammenheng med "ett skudd" reaksjonen som hunden får på skudd prøver.

Ved å ta ett skudd kan du belønne hunden for å avreagere. Samme som du gjør på stige øvelsen. Du belønner ikke hunden på stigen, men når den har kommet av og "borte" fra stigen og tilbake til "normalen".

Den største tabben dem fleste gjør på bla fellesdekk med skudd er å skyte skudd etter skudd. Hunden får ikke mulighet til å avreagere og bli belønnet for det.

Det er faktisk ikke skuddet som skal belønnes, men avreageringen.

PÅ valper tar jeg selv å setter dem i matsøk når jeg trener skudd. Når hunden søker igjen etter skuddet belønnes dem med noe annet som er forsterkene for avreageringen. Der også kjører jeg bare ett skudd over lengre perioder.

Link to comment
Share on other sites

1 skudd per gang.. tja.. Jeg ville ikke startet sånn, men selvsagt kommer det an på hunden. Personlig ville jeg tatt med hunden til en skytebane, gått x antall meter eller kilometer unna slik at hunden ikke reagerte på skuddene, og begynt å leke/matet hunden med godbiter/godbitsøk. Gått nærmere etterhvert som hunden taklet det. Minuset er at man ikke har kontroll over skuddene, og man kan ikke be de stoppe. Men sååå mye reagerer han kanskje heller ikke? Uansett er det jo eiers ansvar å finne den avstanden til skuddene som hunden takler uten å frike ut/til å få fremgang i treningen. Å være et stykke unna skytebane er vel noe annet enn å stå med en startpistol og bare skyte i vildens sky? Eller er det skytebane-teknikken som er brukt når de har "skutt i stykker" hunden?

Har du erfart dette selv?

Jeg har tenkt og vurdert og snakket med Morten om dette, ang dette med å leke med "ilden" som jeg kaller det. Z'n var jo skuddredd, og jeg har vel vært igjennom det meste for å få han til å fungere i hverdagen. En av de tingene jeg IKKE turde å prøve var det du sier her.

1. Som du sier; en har ikke kontroll på skuddene, hvordan får hunden avreagert om den kommer seg litt og så smeller det igjen... Aldri i verden om jeg vil utsette min skuddredde hund for noe slik.

2. vet vi hva vi belønner? Belønner vi reaksjonen, jeg vet at man ikke kan forsterke en refleks, men man kan forsterke opplevelsen som fører til refleksen, mener nå jeg.

3. når man har en slik hund reagerer man selv også til en vis grad forsterker man da ikke opplevelsen av at dette er skummelt?

Ang Nirm så vet jeg ikke.. Har jo ikke sett Nirm når han reagerer. Nå har han jo ikke reagert på samme måte før, så det bør vel være mulig å jobbe bort dette på en måte de fleste erfarne brukshund folk vet hvordan virker

Sorry Nirm, men jeg engasjerer meg litt i dette med skuddredd og leking med å trene det vekk...

Link to comment
Share on other sites

Bak delen med skte bane er at det som oftes bare blir "støy". Det har ingen sammenheng med "ett skudd" reaksjonen som hunden får på skudd prøver.

Ved å ta ett skudd kan du belønne hunden for å avreagere. Samme som du gjør på stige øvelsen. Du belønner ikke hunden på stigen, men når den har kommet av og "borte" fra stigen og tilbake til "normalen".

Den største tabben dem fleste gjør på bla fellesdekk med skudd er å skyte skudd etter skudd. Hunden får ikke mulighet til å avreagere og bli belønnet for det.

Det er faktisk ikke skuddet som skal belønnes, men avreageringen.

PÅ valper tar jeg selv å setter dem i matsøk når jeg trener skudd. Når hunden søker igjen etter skuddet belønnes dem med noe annet som er forsterkene for avreageringen. Der også kjører jeg bare ett skudd over lengre perioder.

Det her høres fornuftig ut... jeg har ikke helt turt å leke med skudd på Loke for jeg har erfart at selv om han avreagerer fint etter første skuddet så bygger det seg opp. Å belønne han for selve avreageringen og la han få "fri" etter bare et skudd slik at han erfarer at han "overlever" høres egentlig fryktelig logisk ut :)

Link to comment
Share on other sites

1. Som du sier; en har ikke kontroll på skuddene, hvordan får hunden avreagert om den kommer seg litt og så smeller det igjen... Aldri i verden om jeg vil utsette min skuddredde hund for noe slik.

2. vet vi hva vi belønner? Belønner vi reaksjonen, jeg vet at man ikke kan forsterke en refleks, men man kan forsterke opplevelsen som fører til refleksen, mener nå jeg.

3. når man har en slik hund reagerer man selv også til en vis grad forsterker man da ikke opplevelsen av at dette er skummelt?

Tanken når man bruker denne metoden, er at man starter langt nok unna til at hunden ikke reagerer, og jobber seg langsomt nærmere, fortsatt uten at hunden reagerer. Man har ikke kontroll på når skuddene kommer, men hvor nærme de er. Jeg ville kanskje heller ikke belønnet, men heller kjørt noen godbitsøk og ellers bare drukket kaffe, lest avisen og latt som om alt var som hjemme. Det er måten man ofte bruker ifht skuddtilvenning på jakthunder i hvert fall, og med en vri metoden vi brukte på vår unghund. Han gikk fra å reagere til 0 reaksjon på hagleskudd på 25 meter på en halvtime. Hvorvidt man kan bruke det på skuddberørte hunder vet jeg ikke. Men det blir jo teoretisk sett en slags kontrollert flooding.

Link to comment
Share on other sites

Tanken når man bruker denne metoden, er at man starter langt nok unna til at hunden ikke reagerer, og jobber seg langsomt nærmere, fortsatt uten at hunden reagerer. Man har ikke kontroll på når skuddene kommer, men hvor nærme de er. Jeg ville kanskje heller ikke belønnet, men heller kjørt noen godbitsøk og ellers bare drukket kaffe, lest avisen og latt som om alt var som hjemme. Det er måten man ofte bruker ifht skuddtilvenning på jakthunder i hvert fall, og med en vri metoden vi brukte på vår unghund. Han gikk fra å reagere til 0 reaksjon på hagleskudd på 25 meter på en halvtime. Hvorvidt man kan bruke det på skuddberørte hunder vet jeg ikke. Men det blir jo teoretisk sett en slags kontrollert flooding.

Skuddtilvenning er en helt annen sak! Snakker vi skuddredd så mener jeg at denne metoden er galskap. Ser poenget med å nærme seg sakte men sikkert. Z min reagerer på skudd (flodding virker mot sin hensikt på en måte), vi bor drøye 3 mil unna en skytebane, ligger vinden riktig så kan han høre skuddene der i det fjerne og blir redd. Føler jeg er langt nok unna nå :) Nei, jeg hopper over å tenke så mye på dette og går en tur i stedet jeg. Så får han tulle i fred og blir det for ille så putler vi i bånd en stund. Jeg presser ikke på noenting i det hele tatt.

Min def. av skuddredd og skuddberørt:

Skuddredd: en som stikker av, ikke klarer å ta opp aktivitet, blokkerer. Sånn var Z før.

Skuddberørt: en som ikke nødvendigvis stikker så langt, bruker litt tid på å ta opp aktivitet, men kommer greit igang igjen. Slik er Z nå. Og det er vel her Nirm er å?

Link to comment
Share on other sites

Etter at min hund ble skremt har jeg startet i to forskjellige retninger. Det ene var å være i nærheten av skytebanen når de skjøt enkeltskudd med hagle og rifle. Dette reagerte han ikke noe voldsomt på (ble skremt/såret av kinaputter), men vi hadde det nå morro og koset oss uansett.

I den andre enden har jeg lært ham å lage bråk selv. Med Lyng startet jeg med ballonger, blåste de opp og lot ham sprenge de selv. I starten blåste jeg de dårlig opp, deretter så mye at de ble skikkelig harde. Når han hadde sprengt ballongen hadde vi drakamp med restene;) I starten gjore vi dette inne, på et rom som ikke hadde så voldsomt med ekko, deretter tok vi dette ut til steder hvor det heller ikke var noe ekko (skogen feks), og førte det videre til steder med mer ekko (trang bakgate..). Når dette var greit og bare kult startet vi å ha drakamp med sånne smellsaker som er på kransekaker;) De lager en del lyd samt at de har kruttrøyk. Og ikke minst; de kommer i forskjellige grader av lyd;)

Vel, så langt har vi kommet og alt har blitt mye bedre. Alt dette avhenger mye av hunden. Med denne "metoden" burde hunden like drakamp.. og ikke minst avhenger dette av hvor redd hunden var. Min var veldig redd (han ble skadet), men han liker drakamp og lek, så da har det funket bra:) En kan godt begynne med mindre ting; lære hunden å skramle med lokk? brus/ølbokser osv, bare fantasien setter grenser. På en måte tror jeg dette kan være bra for mange hunder, spesielt de som gjerne kan tenke seg å ha litt kontroll selv. Vil igjen påpeke at dette selvfølgelig kan slå begge veier, er en ikke forsiktig og kjenner hunden sin så kan en skremme vettet av den fort.

Nå til vinteren (når han ikke er så pubertal mer) har jeg planer om å starte opp med litt skyting under godbitsøk. Her blir det også ett skudd av gangen. Tror også noe av det viktigste med skuddtreningen er å se ann hunden en har, og se dens reaksjoner. For all del, IKKE ha det travelt! Det kan, og vil nok ta tid. Å trene bort skuddberørthet er slettes ikke lett og det er desverre ikke noe fasit. (Og, det er jo ikka alle hundene som blir bra...)

Link to comment
Share on other sites

Nirm reagerer på skudd nå. Han har aldri vært sånn superglad i skudd før, men nå har han plutselig fått ganske store reaksjoner. Han sliter litt med å ta opp ting etter skuddet. Trur ikke skudd i dekk vil bli så veldig stort problem egentlig (der blir jo skuddet som oftest i andre enden av banen også...), men det er skuddet på fvf som kommer til å bli problematisk.

Er det noen som har noen gode ideer om hvordan få dette vekk?

Dette ligger nok litt til genene til Nirm fordi jeg ser tendensen her også. Det er jo i mange tilfeller en klassisk betinget atferd og da er det selve skuddet som trigger redselen og det er til en viss grad noe man må lære seg å leve med. Ved gjentatte skudd over tid eller ett og ett pr. situasjon vil redselen kunne habitueres, men det skjer knapt noe læring. Nei å drive å eksperimentere med dette og prøve å avlære det, ville jeg være forsiktig med ja. Jeg tror det beste man kan gjøre som det ble nevnt her er at man bare ignorerer hunden når det smeller og så belønner selve avreagereringen.

Link to comment
Share on other sites

Trente sammen med noen med schäfer engang, som reagerte på skudd under k-test med å stikke av - vekk fra eier, og ikke ture å gå i nærheten. Men eierne VILLE konkurrere i bruks, og jobbet møysommelig med å venne ham til å "leve med" skuddene. Tror de kjøpte egen startpistol og styrte det veldig selv, de var også tålmodige og rolige folk. Og hunden kom til start oppover i klassene, den. Jeg tror neppe noensinne det ble "avlært" eller "bra", men den lærte å takle det - for dét hadde den mulighet til mentalt.

Den var ikke skremt, og den kom fra brukslinjer "light" og var kullets sorte får i så måte. Jeg hadde kanskje sjekket litt ut i forhold til rase og litt i forhold til linjer.

Styre ting selv er lurt... jeg skal merke meg Mailins metode, det høres bra ut. En gang var jeg så smart at jeg skulle dra opp til nær skytebanen og trene. Det jeg ikke hadde fått med meg, var at det denne kvelden skulle være prøveoppskyting av fyrverkeri - noe som startet først etter at vi hadde kommet oss godt ut og vekk fra bilen. Hurra for pedagogisk trening gitt. Nyttårsaften skulle tilbringes "trygt", sammen med et par andre skuddberørte hunder, siden det er en maksbelastning i bynære strøk. Helt til det viste seg at en nyinnflyttet tulling skjøt opp en og annen rakett hele nyttårskvelden til ende - og neste formiddag også. Løsningen ble mat og matsøk, og en haug fornøyde, forspiste og hunder som "ikke merket" noe særlig til rakettene. De ble jo ekstra motivert, siden de er flere - konkurranse om maten.

Men det jeg lurer på, er om vi egentlig VET at hundene avreagerer? Om vi klarer å se det selv, eller om vi tror vi gjør det? Husker jeg gikk en uoffisiell funksjonsanalyse sammen med en dreven veteran, med flere hunder fra klubben for å lære mer om reaksjoner og avreaksjoner og mentalitet hos ulike hunder i ulike aldre. En av dem, en gjeterhund, virket som det gikk bra for - ingen av oss reagerte på atferden dens. Brått, halvveis uti der, sier han som ledet det hele at "nå bryter vi". For han så at hunden ikke avreagerte, men den hadde slik tillit til hundefører at den lente seg på henne mentalt, men da begynte det å bli synlig fordi belastningen hadde økt. Å lese egen hund er ofte også litt "ekstra" vanskelig, fordi man gjerne vil eller ønsker å se ditt eller datt... :lol:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...