Gå til innhold
Hundesonen.no

16 års aldergrense for å eie dyr


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Skrevet

Helt grei den - men dog vil jeg si at de foreldrene som ikke skjønner av seg selv at de må passe på dyrene barna "har" vil neppe et lovforslag hjelpe for heller...

Jeg kan ikke helst se sammenhengen mellom å "eie" (på papiret) kontra ansvaret for å sørge for at dyret har det bra. ALLE i familien/husstanden må da ta sitt lille ansvar for at dyret ikke plages på noen måte...

Så hva denne loven egentlig er til for er jeg ikke sikker på.. Håper da innerlig at det ikke finnes foreldre som er så tette at de lar valpen sulte ihjel, bare fordi barnet deres er på leirskole, liksom...

Susanne

Skrevet

Det går vel heller litt mer på det at foreldre kan si: du er ikke gammel nok og bevisstgjøre barn på at man må være eldre før man kan ha ansvar for et dyr?

Skrevet

Synes forslaget virket godt og fornuftig jeg. Jeg tror dette både vil få flere foreldre til å stå imot presset og flere vil innse at de må ta ansvar i en tidligere fase av dyrets liv. De ansvarliggjøres på papiret og det påvirker også i praksis. For både barn og voksne sørger aldersgrensen for å bevisstgjøre at dyr ikke er leketøy.

Noen stor revolusjon vil ikke en 16-årsgrense medføre, men det er vanskelig å se nevneverdige negative sider ved forslaget.

Skrevet

Jeg er forsåvidt enig i forslaget, men jeg mener uansett at foreldre har et visst ansvar når ungen deres eier et dyr. De kan ikke bare si "greit, du kan få et dyr" også bare melde seg ut, det går ikke. Sier seg selv.

Skrevet

Ja vær så snill og innfør det.

Kanskje jeg endelig kan få en slutt på masing om alskens smådyr her hjemme <_<

Jentungen på 6 maser omtrent hver dag om å få ett eller annet dyr.

Stort sett er det små dyr hun vil ha men en stund her skulle hun absolutt ha en valp.

Jeg forklarer at hvis du skal ha en valp så må du

ut flere ganger om natten fordi den skal tisse, du må lufte den og gå tur flere ganger om dagen,

den tygger istykker alt du har, du må lære den opp og vise hva som er riktig og galt osv.

Etter en lang tale om dette så titter frøkna opp på meg og sier med all selvfølgelighet..." men det kan vel du gjøre mamma".

Skrevet
Ja vær så snill og innfør det.

Kanskje jeg endelig kan få en slutt på masing om alskens smådyr her hjemme <_<

Jentungen på 6 maser omtrent hver dag om å få ett eller annet dyr.

Stort sett er det små dyr hun vil ha men en stund her skulle hun absolutt ha en valp.

Jeg forklarer at hvis du skal ha en valp så må du

ut flere ganger om natten fordi den skal tisse, du må lufte den og gå tur flere ganger om dagen,

den tygger istykker alt du har, du må lære den opp og vise hva som er riktig og galt osv.

Etter en lang tale om dette så titter frøkna opp på meg og sier med all selvfølgelighet..." men det kan vel du gjøre mamma".

Hehe, unger er fine sånn :) Niesen min på 5 er faktisk veldig fornuftig når det gjelder å få egen hund :) Hun sier at hun har lyst på, men ikke før hun er voksen. Hun har aldri spurt om å få et annet dyr heller. Mulig hun ombestemmer seg om en stund da, hehe.

Skrevet

Ja, innfør en slik regel, lov eller grense. Gjør meg ingenting at folk venter til de er (littegrann) mer voksne.

For å sammenlikne det med andre grenser i samfunnet.. sex er da heller ikke lovlig (om man respekterer grensa er en annen sak), og du risikerer jo å få ansvaret et barn om du blir gravid. Så på en måte syns jeg liv skal ha lik "verdi" og regler rundt dette kan godt være like.

Rotete, men det er seint.

Skrevet
Jeg applauderer den, MEN hvordan skal dette gjennomføres i praksis?

Hvordan gjennomføres alle andre lover? Det er alltid snakk om "hvordan dette skal gjennomføres i praksis" når det kommer til innskrenkninger på lover og regler her i landet. Men vi har et rettsvesen og politi av en grunn, og deres oppgave er å opprettholde lover og regler. Hvorvidt de gjør det eller ikke er en annen sak.

16år aldersgrense er forøvrig hodeløst i mine øyene. Sett grensen til 18 eller helst 20.

Skrevet
16år aldersgrense er forøvrig hodeløst i mine øyene. Sett grensen til 18 eller helst 20.

Så man kan - i teorien din - da få barn når man er 16 år, men ikke et dyr? Da må man vente til man er 18 år (og kan stemme ved valg) eller 20 år? Det er kanskje en logikk i det som jeg ikke ser?

Skrevet
Så man kan - i teorien din - da få barn når man er 16 år, men ikke et dyr? Da må man vente til man er 18 år (og kan stemme ved valg) eller 20 år? Det er kanskje en logikk i det som jeg ikke ser?

Enig! Dessuten er det forskjell på dyr og dyr, et hamster og en hest på en måte.

Guest Dratini
Skrevet

Ei venninne av meg jobbet i en dyreforretning en gang i tiden. Hun kunne fortelle at mange fortvilte foreldre kom innom med sine små håpefulle, for de små ønsket seg ett dyr. Venninna mi forklarte barna (og ikke foreldrene) hvor mye de måtte gjøre hver dag og de fleste barna fant da ut at de kunne vente... :) De syntes rett og slett at det ble for mye med mat og rent vann (og skifte inni bur o.l.) hver dag. Skulle ønske at flere på slike butikker faktisk forklarer hvor mye man må gjøre når man har dyr.

Skrevet

Jeg synes at det heller burde være grenser for hvem som skulle få være foreldre sånn uten videre jeg, og at det heller ble innført obligatorisk kursing av hvordan man skal være en god forelder.

Skulle en LOV liksom gjøre det "lettere" for foreldrene å sette grenser for barna sine? Må foreldre kunne vise til lover og regler for å lære barna sine nødvendige ting, som dette med ansvar... eller kunne si nei? Trenger de en "unnskyldning" i form av en lov, så begynner jeg virkelig å lure.

Skrevet
Hvordan gjennomføres alle andre lover? Det er alltid snakk om "hvordan dette skal gjennomføres i praksis" når det kommer til innskrenkninger på lover og regler her i landet. Men vi har et rettsvesen og politi av en grunn, og deres oppgave er å opprettholde lover og regler. Hvorvidt de gjør det eller ikke er en annen sak.

Ja jammen meg det lurer jeg på. Mor og far vil være snill mot lille Prinsessa, for hun har jo lovet på tro og ære at dette skal hun klare og hun har jo vært ansvarsbevist før. Så da skla hun få en liten hamster, det er jo ikke store saken. Mor og prinsessa går i butikken, la oss for ordenskyld si at i denne butikken MÅ mor skrive under ett papir. Klart mor skriver under på at hun har det hele og fulle ansvare for hamsteren. Hva skjer om 6 mnd når prinsessa på 13 får lyst til å gjøre noe annet og man ikke har tid til hamster lenger... mor liker jo ikke hamster dyret for den er jo ikke tam, så den biter. Vips så er hamsterdyret "glemt" og blir kun tatt vare på når mor truer med sanksjoner... Og hvem kontrolerer hva som skjer innenfor huset fire vegger? Så forklar meg da Lockheed, hvordan mener du at denne loven skal gjennomføres i praksis. For du har åpenbart ikke blitt trillet rundt lille fingeren av ei litta prinsesse på 13 som vet nøyaktig hvilke knapper man skal trykke på hos far, og når far har sagt ja, så kan ikke mor undergrave hans autoritet og si nei.

Edit; Så Akela sitt innlegg nå, jeg er også på linje med henne.

Skrevet

Jeg er vel på linje med Akela her, det er ikke staten eller dyrebutikkene sin oppgave å fortelle barn hvor stort ansvar det er å ha dyr, det er foreldrene sin - og jeg må vel innrømme at jeg hadde blitt grinete om vi var i dyrebutikken for å kjøpe rotte (som vi har hatt) og de bak disken begynte med et foredrag om hvor mye jobb det er å ha dyr. JEG vet det JEG, for pokker..

Jeg har til og med tenkt å begå en "dødssynd" og la min datter få kjøpe seg hund om halvannet år - da vil hun være 12 år gammel - OM hun har vært flink til å spare, og tar det ansvaret jeg pålegger henne med våre nåværende hunder. Ja, jeg veit at hun kan bli "lei" den, og ja, jeg veit at den kommer til å være mitt ansvar til syvende og sist.. Det er faktisk helt greit for meg, hvis ikke så hadde hun ikke fått noen hund.

Det er ikke en veldig vanskelig lov å "bryte" da, det er jo bare å få foreldre til å stå som eier det, på papiret..

Skrevet

I realiteten er det jo bare eiere av registrerte dyr som dette vil gjelde for, da.. Da vi som oppdr. ikke kan registrere en valp på noen under 16.

Men ethvert marsvin, kanin, hamster, blandingshund, huskatt etc. har jo dette null nix verdi for..

Ikke rart at lovboken blir bare større og større - å pålegge foreldrene å ta ansvar for barna sine, liksom...

Susanne

Skrevet
Ja jammen meg det lurer jeg på. Mor og far vil være snill mot lille Prinsessa, for hun har jo lovet på tro og ære at dette skal hun klare og hun har jo vært ansvarsbevist før. Så da skla hun få en liten hamster, det er jo ikke store saken. Mor og prinsessa går i butikken, la oss for ordenskyld si at i denne butikken MÅ mor skrive under ett papir. Klart mor skriver under på at hun har det hele og fulle ansvare for hamsteren. Hva skjer om 6 mnd når prinsessa på 13 får lyst til å gjøre noe annet og man ikke har tid til hamster lenger... mor liker jo ikke hamster dyret for den er jo ikke tam, så den biter. Vips så er hamsterdyret "glemt" og blir kun tatt vare på når mor truer med sanksjoner... Og hvem kontrolerer hva som skjer innenfor huset fire vegger? Så forklar meg da Lockheed, hvordan mener du at denne loven skal gjennomføres i praksis. For du har åpenbart ikke blitt trillet rundt lille fingeren av ei litta prinsesse på 13 som vet nøyaktig hvilke knapper man skal trykke på hos far, og når far har sagt ja, så kan ikke mor undergrave hans autoritet og si nei.

Edit; Så Akela sitt innlegg nå, jeg er også på linje med henne.

Så din skepsis og nei til denne loven bunner i at du ikke vill bli straffet for at du ikke greier å si nei til ungen din.

2ne: Jeg har ikke kommentert noe om hvorvidt det er greit at folk får unger i en alder av 16 eller ikke.. Men start en egen tråd så kan vi godt ta en diskusjon på dette også mens vi er igang.

Skrevet

Kan det være mulig at Margrete glemte å merke innlegget sitt med "ironi"? :)

Les om igjen, Lockheed... og tenk på det som en ironisering over at foreldre ikke klarer å si nei til barnet sitt i utgangspunktet, og tror du at folk som det vil ta hensyn til en ny lov som "liksom" skal rette på det? Neida, da bare kjøper de hunden i sitt eget navn...

Forøvrig er det vel nettopp smådyrene som kanskje har det verst av alle. Den nusselige kaninen som sitter innesperret i et lite bur 23 og en halv time i døgnet, med unntak av halvtimen som ungen tar det ut for å "kose med det", eller burfugler og marsvin og hamstere og rotter - de sistnevnte er mine yndlinger, de er fantastisk smarte - som blir glemt etter kort tid.

Og siden de er så små og "uvesentlige", er det tydeligvis lettere å la dem seile sin egen sjø. Husker sist gang jeg så en pappa i dyrebutikken, som syntes buret som ble anbefalt var "så stort", så han lurte på om de ikke hadde noe enda mindre... og der var jentungen 6-7 år.

Skrevet
2ne: Jeg har ikke kommentert noe om hvorvidt det er greit at folk får unger i en alder av 16 eller ikke.. Men start en egen tråd så kan vi godt ta en diskusjon på dette også mens vi er igang.

Nei, jeg gir egentlig blanke i hva du syns om at unger får unger jeg - poenget var at du mener at i Norge, hvor en 16åring har lov til å ha sex og derfor kan bli mor eller far, ikke skal få ha ansvaret for f.eks en hund.. Det er utopi å tro at det er gjennomførbart å ha en høyere aldersgrense for kjøp av dyr enn 16 år.

Og som jeg og flere andre har prøvd å si, hva det står i loven vil ikke ha noe å si, for da kjøper foreldrene bare dyrene i sine navn. Jeg kan ikke helt se at det skal forandre stort, det er som Akela nevner heller ikke hunder som lider mest av å bli kjøpt inn for unge/umodne barn/ungdom, det er det gnagere, kaniner og fugler som lider mest for. Det er ikke registrering for å kjøpe noen av disse dyrene, derfor blir det klin umulig å sjekke hvor gammel eieren er.

Det er og "artig" å tenke på at man tror at politiet kommer til å ha tid til å reise rundt om i de tusen hjem for å sjekke om dyrene eies av folk som er gamle nok, når de knapt har tid til å komme når det faktisk skjer noe alvorlig noe - for ikke å snakke om hvor lang tid de bruker på å gå inn der det faktisk er snakk om dyremishandling..

Jepp, tipper denne loven har veldig mye for seg gitt.. *ironi*

Skrevet

Tja, lover har da ofte en signaleffekt om ikke annet. Ingen farer rundt og sjekker om ungdommer får meldt seg inn og ut av statskirken som de vil når de fyller 15 år, men det er like fullt en viktig rettighet som også er lovfestet. Lover kan noen ganger komme før holdningsendringer, slik at oponionen påvirkes av at noe faktisk er lovfestet. Det signaliserer jo at man tar en problemstilling på alvor.

Skrevet

Margrete: Eksempelet du kommer med viser jo hvor kurant loven er å iverksette, men du forventer jo så fantastisk mye av denne loven. Den skal jo ikke stoppe barn under 16 fra å håndtere dyr. Men at f.eks dyrebutikker ikke har lov til å selge en hamster til noen under 16 er helt kurant å gjennomføre og vil nok med stor sannsynlighet bli fulgt tålig bra opp av butikkene.

Det finnes f.eks aldersgrense på filmer også, men selvsagt kan foreldre kjøpe en 18-årsfilm til barna på 12 alikevel. Jeg tør alikevel påstå at aldersgrenser på film har sin misjon. Det samme har dette lovforslaget. Noen revolusjon blir det ikke, men det kan kanskje være med på å bevisstgjøre folk litt mer på hvilket ansvar det innebærer å ha dyr. Og om det er fem dyr i året som får ett bedre liv pga denne loven så kan jeg leve med en enda tykkere lovbok.

Det er forøvrig ingen politimann som legger meg i jern hver gang jeg bryter båndtvangsloven, kanskje skal vi bare fjerne den loven?

Skrevet

Det er "lett" å gjøre noe med aldersgrenser for å ha hund.... siden myndighetene for eksempel kunne oppfordre NKK til å sette en 16-årsaldersgrense. Når det gjelder kjøpekontrakter ellers, hvor vanlig er det med de verste impulskjøpene, altså blandingshunder? Tror det er easy come, easy go der. Og hunder er altså ikke største problemet, og der er det vel ofte foreldre som likevel undertegner en kjøpekontrakt (i forhold til kjøpslov etc) med tanke på alder under 18.

Men de andre dyrene, tror man virkelig det VIL hjelpe "bare" med en lov? Hva med istedet å sette strengere restriksjoner for hvem som får selge slike smådyr, for eksempel i dyrebutikker, hvor jeg synes det er mye faglig udugelighet eller kanskje rett og slett manglende autoritet (som hos en 17 år gammel lørdagshjelp som står overfor far til prinsessa til Margrete)?

Eller at det måtte være en slags "forsinkelse" på kjøpet, at man ikke fikk kjøpt rett over disk, eller be alle de store zookjedene om å overholde en forskrift om at foreldre måtte være i følge med barna når det skal kjøpes smådyr? Jeg tror det å følge opp ting på DENNE måten, heller enn "bare" å sette opp en alderslov, ville ha mer for seg.... i forhold til dyr som blir "reddet"...

Skrevet

2ne: Skal vi likesågodt droppe aldersgrense på filmer, konserter og alt annet også mens vi er igang, dette opprettholdes jo heller ikke. For å ikke snakke om alkohol. Vi burde kanskje legalisere narkotika mens vi er igang. Joda, klart at det finnes foreldre som kjøper dyr og faenskap til ungene sine, men loven er først og fremst til stede som et signal om at dette er uønsket, men dette blir vel kanskje litt for avansert for din del. Det *ER* faktisk foreldre rundt om, og landsmenn som følger lover og relger, og dette er et flott påskudd for foreldre til å nekte unger dyr.

Forøvrig. Dette er en diskusjon om lover som ikke eksisterer, om denne skulle innføres ville jeg også helst sett endel andre innført også, så hvorvidt det er lov i dag eller ikke å få unger når man er 16 i dag, har ingenting med denne diskusjonen å gjøre i det heletatt.

Akela:

Grensen mellom ironi og idioti er tynn på dette forumet, det er ikke alltid like lett å skille.

Skrevet
Det er "lett" å gjøre noe med aldersgrenser for å ha hund.... siden myndighetene for eksempel kunne oppfordre NKK til å sette en 16-årsaldersgrense. Når det gjelder kjøpekontrakter ellers, hvor vanlig er det med de verste impulskjøpene, altså blandingshunder? Tror det er easy come, easy go der. Og hunder er altså ikke største problemet, og der er det vel ofte foreldre som likevel undertegner en kjøpekontrakt (i forhold til kjøpslov etc) med tanke på alder under 18.

Men de andre dyrene, tror man virkelig det VIL hjelpe "bare" med en lov? Hva med istedet å sette strengere restriksjoner for hvem som får selge slike smådyr, for eksempel i dyrebutikker, hvor jeg synes det er mye faglig udugelighet eller kanskje rett og slett manglende autoritet (som hos en 17 år gammel lørdagshjelp som står overfor far til prinsessa til Margrete)?

Eller at det måtte være en slags "forsinkelse" på kjøpet, at man ikke fikk kjøpt rett over disk, eller be alle de store zookjedene om å overholde en forskrift om at foreldre måtte være i følge med barna når det skal kjøpes smådyr? Jeg tror det å følge opp ting på DENNE måten, heller enn "bare" å sette opp en alderslov, ville ha mer for seg.... i forhold til dyr som blir "reddet"...

Og dette gidder jeg ikke å gjenta, nøyaktig hva jeg mener og har lyst til å si :lol: Jeg er overhodet ikke i mot en slik lov, men tror ikke den er så gjennomførbar som man ønsker.

edit

Grensen mellom ironi og idioti er tynn på dette forumet, det er ikke alltid like lett å skille.

Tullekoppen

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...