Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilyd på hjertet


Dina

Recommended Posts

Var hos vetten i dag for å gi hunden min vaksine og samtidig få tatt en litt grundig sjekk av ham. Jeg fikk litt sjokk når hun sa at det var en bilyd i hjertet. Fikk ikke summet meg nok til å spørre om alvoret i det osv. Han er en to år gammel bichon frise, og er ellers en glad og vilter liten krabat.Er det noen som vet noe om dette, eller kan henvise meg til et nettsted for mere informasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilyder blir vel satt i grader av alvorlighetsgrad. 1-4 om jeg har fått det med meg riktig.

En bilyd kan være alt eller ingenting. Om veterinæren ikke satte deg ned og forklarte alvorsgraden med dette, og at det har en effekt på din hunds helse med nødvendige tiltak, ville jeg faktisk ikke tatt det så alvorlig. Er bilyden liten har det nok ikke store effekten på hunden din. :whistle:

En telefon til veterinæren vil vel gi deg bedre svar på det du lurer på enn et nettsted kan. De kjenner jo hunden din. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke så mye om akkurat dette, men litt generelt er det jo: Be om å få utskrift av journalen din tilsendt, så du har det svart på hvitt hva veterinæren observerte/hørte og så videre. Les deg også litt opp, så du litt bedre "vet" hva du skal spørre om.

Snakk først med din veterinær, og spør om alt fra hvorfor/hvilke konsekvenser det har for hunden både nå og over tid (over mot høy alder), konsekvenser i forhold til for eksempel bedøvelse siden (hvis det skulle skje noe, kan det være kjekt å å vite før man gjør noe), om det er noe som kan gjøres etc, og om dette er konstant - eller om det vil bli verre?

Får du ikke "nok" svar, eller kanskje uansett, så be om en "second opinion" - ring en annen veterinær, fortrinnsvis en som "kan" hjerte og/eller din rase.

Jeg opplever det på bekjente som ikke er så "krevende" pasienter som jeg sjøl gjerne er (jeg vil/skal ha svar, og har hundreogørten spørsmål gjerne også :whistle: ) - så får de ofte ikke svar på spørsmålene de kanskje egentlig har, men ikke tør/kan spørre om. Ofte kan man ikke nok selv i utgangspunktet av anatomi/fysiologi, og det er ikke så lett alltid å spørre. Men man betaler så fett, så man får være litt krevende!

Leser du engelsk, står det litt her:

http://www.nerdbook.com/sophia/article1.html?num=88

http://www.bichonhealth.org/HealthInfo/CanineCardiac.asp (den amerikanske bichonklubbens hjemmeside)

http://www.bichonhealth.org/HealthInfo/CongenitalDefects.asp

Her er en norsk redegjørelse:

http://www.dyrlegenett.no/Hjertelidelser.htm

En homeopat anbefaler "styrkende" midler:

http://www.canis.dk/ekspertpanel/spmsvar.p...t=1&lang=dk

Fra en norsk diskusjon på Dyrenett:

http://forum.dyrenett.no/forum/showthread.php?p=976815

"Jeg har hatt 3 (rasenavn), alle har utviklet bilyd på hjertet......dessverre har alle tre dødd av dette, før de fyllte 4 år. Det finnes medisiner, som kan styrke hjertet og dermed forlenge livet. Ale ine har gått på dette. Det er det som er hovedbehandlingen forebyggende, samtidig som det er viktig å unngå overvekt og saltinntak. Hvis hunden begynner å vise symptomer på hjertesvikt, som hosting og væske i kroppen kan man få vanndrivende medisiner. Har hunden din noen symptomer da?"

og

"Men XX (hundens navn) har en bilyd i hjerte, vi har egentlig ikke tenkt noe på det siden dyrlegen sa dette var normalt for små hunder. Men (XX) var hos dyrlegen i begynnelsen av januar hvor det påpekes at denne ulyden blir bare værre og værre. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake om noen uker for å ta en ultralyd av hjertet, blodprøver og EKG".

Så jeg hadde kanskje ikke "bare" slått meg til ro, før jeg hadde visst mer - og visst hva man kunne vente seg. Kanskje er det helt uskyldig, men det skader ikke å vite og spørre litt mer.

http://www.moss-avis.no/apps/pbcs.dll/arti...26020/1051/ABON

Her står det generelt om hund og hjertelidelser, og navnet på en spesialist også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund (5 år) fikk konstantert bilyd på hjertet da hun var 1 år gammel, men veterinæren sa at det var uten betydning og jeg har ikke merket noe til dette senere. Ingen annen veterinær har heller påpekt det ved senere helsesjekk, så den "observasjonen" har gått i glemmeboka her i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyggelig for deg, Terrier. Men da jeg søkte, så kom jeg over et BARN som hadde fått konstatert bilyd på hjertet, mens allmennlegen sa det ikke var farlig i det hele tatt. Så trodde moren rett etterpå at barnet var allergisk på grunn av litt formsvikt, gikk til legen, og dermed var det full hjerteoperasjon to uker etter.

Så det "beviser" jo bare at det kan være fullstendig ufarlig - eller tilsvarende farlig, kanskje over sikt, og da hadde jeg kanskje valgt å sjekke litt mer ut før jeg slo meg til ro med at det er "bare" noe som helst. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv vært utsatt for at dyrlegen har hørt bi lyd på hjerte, tok hunden til en annen dyreklinikk og der var det 3 dyrleger som sjekket hunden og fant ikke noe.

Har hørt det om flere, enkelte dyrleger har en tendens til å finne bi- lyder. Om de finner en lyd, så skal den gradere 1 - 5.

Sjekk hos en annen dyrlege du, så lenge hunden din er frisk og rask så ikke vær bekymret

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyggelig for deg, Terrier. Men da jeg søkte, så kom jeg over et BARN som hadde fått konstatert bilyd på hjertet, mens allmennlegen sa det ikke var farlig i det hele tatt. Så trodde moren rett etterpå at barnet var allergisk på grunn av litt formsvikt, gikk til legen, og dermed var det full hjerteoperasjon to uker etter.

Så det "beviser" jo bare at det kan være fullstendig ufarlig - eller tilsvarende farlig, kanskje over sikt, og da hadde jeg kanskje valgt å sjekke litt mer ut før jeg slo meg til ro med at det er "bare" noe som helst. <_<

Og derfor har jeg spurt andre veterinærer om dette når vi har vært til helsesjekk, men siden bilyden har sett ut til å forsvinne, så er ikke det noe som opptar oss til vanlig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldres Bichon fikk og konstantert bilyd på hjertet i ung alder... Han hadde og ett hjerte som vokste og ble fra ca 6-7 års alder medisinert for sine hjerteproblemer.

Som en bivirkning av dette (jeg vet fryktelig lite om dette, så jeg bare refererer det jeg har hørt) fikk han som gammel mann også vann i lungene som han ble medisinert mot... Først når han ble vel 13 år viste han tegn på sykdom, så han fikk slippe rett før 14-års dagen sin...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk til dere alle sammen for svar. Jeg skal ta ham med til en annen vet å få en second opinion. Har for øvrig hatt kontakt med oppdretter, som sier at både bestemor( rask som en ungfole i en alder av 11 år), og en bror av min hunds mor har den samme bilyden. Så det er vel muligens en genfaktor med i bildet. Hun sa at ingen av dem var merkbart plaget av det. Jeg er i alle fall litt beroliget nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...