Jump to content
Hundesonen.no

Bilyd på hjertet


Dina

Recommended Posts

Posted

Var hos vetten i dag for å gi hunden min vaksine og samtidig få tatt en litt grundig sjekk av ham. Jeg fikk litt sjokk når hun sa at det var en bilyd i hjertet. Fikk ikke summet meg nok til å spørre om alvoret i det osv. Han er en to år gammel bichon frise, og er ellers en glad og vilter liten krabat.Er det noen som vet noe om dette, eller kan henvise meg til et nettsted for mere informasjon?

Posted

Bilyder blir vel satt i grader av alvorlighetsgrad. 1-4 om jeg har fått det med meg riktig.

En bilyd kan være alt eller ingenting. Om veterinæren ikke satte deg ned og forklarte alvorsgraden med dette, og at det har en effekt på din hunds helse med nødvendige tiltak, ville jeg faktisk ikke tatt det så alvorlig. Er bilyden liten har det nok ikke store effekten på hunden din. :whistle:

En telefon til veterinæren vil vel gi deg bedre svar på det du lurer på enn et nettsted kan. De kjenner jo hunden din. :P

Posted

Kan ikke så mye om akkurat dette, men litt generelt er det jo: Be om å få utskrift av journalen din tilsendt, så du har det svart på hvitt hva veterinæren observerte/hørte og så videre. Les deg også litt opp, så du litt bedre "vet" hva du skal spørre om.

Snakk først med din veterinær, og spør om alt fra hvorfor/hvilke konsekvenser det har for hunden både nå og over tid (over mot høy alder), konsekvenser i forhold til for eksempel bedøvelse siden (hvis det skulle skje noe, kan det være kjekt å å vite før man gjør noe), om det er noe som kan gjøres etc, og om dette er konstant - eller om det vil bli verre?

Får du ikke "nok" svar, eller kanskje uansett, så be om en "second opinion" - ring en annen veterinær, fortrinnsvis en som "kan" hjerte og/eller din rase.

Jeg opplever det på bekjente som ikke er så "krevende" pasienter som jeg sjøl gjerne er (jeg vil/skal ha svar, og har hundreogørten spørsmål gjerne også :whistle: ) - så får de ofte ikke svar på spørsmålene de kanskje egentlig har, men ikke tør/kan spørre om. Ofte kan man ikke nok selv i utgangspunktet av anatomi/fysiologi, og det er ikke så lett alltid å spørre. Men man betaler så fett, så man får være litt krevende!

Leser du engelsk, står det litt her:

http://www.nerdbook.com/sophia/article1.html?num=88

http://www.bichonhealth.org/HealthInfo/CanineCardiac.asp (den amerikanske bichonklubbens hjemmeside)

http://www.bichonhealth.org/HealthInfo/CongenitalDefects.asp

Her er en norsk redegjørelse:

http://www.dyrlegenett.no/Hjertelidelser.htm

En homeopat anbefaler "styrkende" midler:

http://www.canis.dk/ekspertpanel/spmsvar.p...t=1&lang=dk

Fra en norsk diskusjon på Dyrenett:

http://forum.dyrenett.no/forum/showthread.php?p=976815

"Jeg har hatt 3 (rasenavn), alle har utviklet bilyd på hjertet......dessverre har alle tre dødd av dette, før de fyllte 4 år. Det finnes medisiner, som kan styrke hjertet og dermed forlenge livet. Ale ine har gått på dette. Det er det som er hovedbehandlingen forebyggende, samtidig som det er viktig å unngå overvekt og saltinntak. Hvis hunden begynner å vise symptomer på hjertesvikt, som hosting og væske i kroppen kan man få vanndrivende medisiner. Har hunden din noen symptomer da?"

og

"Men XX (hundens navn) har en bilyd i hjerte, vi har egentlig ikke tenkt noe på det siden dyrlegen sa dette var normalt for små hunder. Men (XX) var hos dyrlegen i begynnelsen av januar hvor det påpekes at denne ulyden blir bare værre og værre. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake om noen uker for å ta en ultralyd av hjertet, blodprøver og EKG".

Så jeg hadde kanskje ikke "bare" slått meg til ro, før jeg hadde visst mer - og visst hva man kunne vente seg. Kanskje er det helt uskyldig, men det skader ikke å vite og spørre litt mer.

http://www.moss-avis.no/apps/pbcs.dll/arti...26020/1051/ABON

Her står det generelt om hund og hjertelidelser, og navnet på en spesialist også.

Posted

Min hund (5 år) fikk konstantert bilyd på hjertet da hun var 1 år gammel, men veterinæren sa at det var uten betydning og jeg har ikke merket noe til dette senere. Ingen annen veterinær har heller påpekt det ved senere helsesjekk, så den "observasjonen" har gått i glemmeboka her i huset.

Posted

Hyggelig for deg, Terrier. Men da jeg søkte, så kom jeg over et BARN som hadde fått konstatert bilyd på hjertet, mens allmennlegen sa det ikke var farlig i det hele tatt. Så trodde moren rett etterpå at barnet var allergisk på grunn av litt formsvikt, gikk til legen, og dermed var det full hjerteoperasjon to uker etter.

Så det "beviser" jo bare at det kan være fullstendig ufarlig - eller tilsvarende farlig, kanskje over sikt, og da hadde jeg kanskje valgt å sjekke litt mer ut før jeg slo meg til ro med at det er "bare" noe som helst. <_<

Posted

Har selv vært utsatt for at dyrlegen har hørt bi lyd på hjerte, tok hunden til en annen dyreklinikk og der var det 3 dyrleger som sjekket hunden og fant ikke noe.

Har hørt det om flere, enkelte dyrleger har en tendens til å finne bi- lyder. Om de finner en lyd, så skal den gradere 1 - 5.

Sjekk hos en annen dyrlege du, så lenge hunden din er frisk og rask så ikke vær bekymret

Posted
Hyggelig for deg, Terrier. Men da jeg søkte, så kom jeg over et BARN som hadde fått konstatert bilyd på hjertet, mens allmennlegen sa det ikke var farlig i det hele tatt. Så trodde moren rett etterpå at barnet var allergisk på grunn av litt formsvikt, gikk til legen, og dermed var det full hjerteoperasjon to uker etter.

Så det "beviser" jo bare at det kan være fullstendig ufarlig - eller tilsvarende farlig, kanskje over sikt, og da hadde jeg kanskje valgt å sjekke litt mer ut før jeg slo meg til ro med at det er "bare" noe som helst. <_<

Og derfor har jeg spurt andre veterinærer om dette når vi har vært til helsesjekk, men siden bilyden har sett ut til å forsvinne, så er ikke det noe som opptar oss til vanlig. :)

Posted

Mine foreldres Bichon fikk og konstantert bilyd på hjertet i ung alder... Han hadde og ett hjerte som vokste og ble fra ca 6-7 års alder medisinert for sine hjerteproblemer.

Som en bivirkning av dette (jeg vet fryktelig lite om dette, så jeg bare refererer det jeg har hørt) fikk han som gammel mann også vann i lungene som han ble medisinert mot... Først når han ble vel 13 år viste han tegn på sykdom, så han fikk slippe rett før 14-års dagen sin...

Posted

Tusen takk til dere alle sammen for svar. Jeg skal ta ham med til en annen vet å få en second opinion. Har for øvrig hatt kontakt med oppdretter, som sier at både bestemor( rask som en ungfole i en alder av 11 år), og en bror av min hunds mor har den samme bilyden. Så det er vel muligens en genfaktor med i bildet. Hun sa at ingen av dem var merkbart plaget av det. Jeg er i alle fall litt beroliget nå :)

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...