Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering av tispe


Papillon

Recommended Posts

Nå orker jeg snart ikke mer. I 30 dager nå har Frøken vært helt "ute". Ganske slapp og giddaslaus. Og sur og humørsyk. Hun vil ikke ha lekene sine og jeg er bare dum. Hun er også innbilt og begynnr å få en riktig så fin mage. Agility er umulig å trene pga de andre hundene og lekene kan jeg bare glemme..

Noen som har erfaring med å sterilisere hunden sin? Blir de slappere eller noe annet da?

Blir så innmari frustrert når hun er sånn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka ble kastrert for litt over et år siden pga eggstokkcyster, og den eneste forskjellen jeg har merket på henne er at hun har sluttet å ri på meg - ellers er hun (minst) like gal og tullete som før. Mange tar henne for å være en valp pga lekenheten og de som ikke tror hun har valp, er gjerne hannhundeiere som lurer på om hun har løpetid.

Det har heller ikke vært noe problem å holde henne i god form, til tross for at hun er matglad labrador. Det er egentlig bare å passe på hvor mye hunden får i forhold til hvor mye som forbrennes.

Noen har lagt merke til at tispa får dårligere pelskvalitet etter kastrering, at pelsen blir mer ullen liksom. Det har ikke skjedd på Tinka, men hun har begynt å røyte litt mer, eller rettere sagt hatt flere røyteperioder. :wub:

Jeg er i alle fall uendelig glad for at Tinka ble kastrert. Vi sleit noe utrolig med at hormonforstyrrelsene hennes gikk utover meg, men nå viser hun knapt sånn atferd lenger - og når hun gjør det er det langt mer kontrollerbart enn det pleide å være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg stereliserte/kastrerte Tini ..Husker ikke hvor lenge det var siden jeg..

Hun slet med konstant innbillt svangerskap ( melk i puppa hele tiden).. Hun var deprimert, deppa, slapp, lei seg , er ikke alle hunder hun orka for de var for ville.. Hun hadde det ikke godt.. :D

Hun ble en helt annen hund.. Hun ble den hunden jeg hentet. Så glad, hyper.. orker alt.. ( til tider ekstremt hyper.. hehe)

Man ser at hun ikke har det vondt mer.. Hun elsker alle andre hunder ( så sant de ikke kommer brått på a).. Snakk med vetten din å hør hva de sier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har en kastrert tispe på 6 år som ble operert da hun var 3 år. Jeg har ikke fått forandringer i noen grad på hunden bortsett fra at løpetidene uteblir. HUnden har samme pelskvalitet, samme livsvitalitet og like forb... matglad som før. Ingen endringer annet enn ett mer stabilt humør. Jeg har ikke angret ett sekund for avgjørelsen min, men husk at du skal i utgangspunktet ha en medisinsk årsak for kastrering, men går utfra at innbildt drektighet med påfølgende fare for livmorbetennelse er årsak nok for mange veterinærer.

Det som er verd å tenke igjenom er mulig inkontinens ved aldring og økt aggresjon mot andre tisper som kan forekomme i noen få tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ingen som helst negativt å si om sterilisering av tispe! Den tispa mi, som var potensiell angstbiter før, under og etter løpetid, ble som omskapt :D Hele hennes personlighet ble forandret når disse humørsvingningene ifm løpetiden var borte :rolleyes: Det reddet livet hennes!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå snart 5 mnd siden Bridie ble sterilisert. De første månedene hadde vi et ******* med henne, men nå er gode snuppa kommet tilbake og er den hunden hu var når vi fikk henne. Overlykkelig, blond, og aussie :ahappy:

Har ikke merket noe ang pels enda, men det kan jo komme senere.

På gamle Buffy så ble pelsen helt annerledes da hu ble sterilisert. Det så ut som hu KUN hadde underull, og lang i fra noe schæferpels iallefall. Men ingen problemer med tugger eller noe. (langhåret schæfer)

Foreløpig har jeg ikke noe negativt å si om sterilisering iallefall. Annet enn at Buffy ble inkontinent det siste året hu levde, men det KAN også skyldes store doser kortison over lengre tid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...