Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og Alkohol


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Vi sitter nå her fire stykker å drikker. Ingen høy lyd eller 'wuuuhu'!

Diesel har sovet og være å hilst på de som er her. Han oppfører seg normalt :wub:

Jeg og venninnen min gikk oss en liten tissetur, da var han skikkelig ivrig= Biting i båndet.

Dette er andre gangen han har 'bitt i båndet, etter jeg som eier har drukket alkohol'.

Jeg er ikke synlig beruset heller..

Det er jo en slags avhandling. Men HVORFOR biter han i båndet etter jeg har 'drukket alkohol?

Vi sitter ikke å drikker og har full fest akkurat.

jeg kommer ALDRI til å ha fest med hunden i hus -bare så det er sagt!

Skrevet

DU merker kanskje ikke at du har drukket, men pupillene dine har utvidet seg (sjekk speilet!), og det er sikkert flere andre slike ørsmå tegn. Og dette kan gjøre at hunden reagerer på andre måter enn normalt.

Hilsen ei som sitter med glass vin nr 2 :wub:

Skrevet

Her sitter ei som også smaker alkoholen i kveld :rolleyes: Men bikkjene driter i det - ingen annerledes oppførsel i det hele tatt (men nå er det ikke fest eller noe her - bare litt kosedrikking og ingen synlig beruselse).

Jeg tror det er tilfeldig oppførsel fra Diesel.

Skrevet

jeg har ikke drukket slik at jeg er helt WOW! Vi sitter rolig, og kanskje ler litt mere osv. Men vi oppfører oss ikke som fulle og truende.

Men han er IKKE slik ellers når vi går kveldsur.

Han biter i båndet sitt nå i kveld, og for to uker siden når jeg drakk meg litt småfull på vin (og da var det kun jeg som drakk).

Nå feks la ha seg ned på gulvet for å sove, men han kommer sikkert til å bite i båndet når vi skal på tissetur.

Må også legge til:

Hunden til venninna mi reagerer på folk som drikker alkohold. Og de er ikke tydelig berusert, men sitter å drikker rolig før de drar på byen..,.

*dobbelpost, husk å bruke redigeringsfunksjonen. Slått sammen av mod Tijon*

Skrevet

Jeg har alltid antatt at hunder merker mye fortere enn oss mennesker når vi har inntatt alkohol eller andre stoffer.. Det skal så fryktelig lite til før de merker det. Både fordi vi lukter anderledes (hunder har jo en meeeget godt luktesans) og vi oppfører oss bittelitt anderledes...

Jeg vil ikke påstå at Diesel blir redd deg, men at han girer fordi noe er anderledes... Sånn er det liksom bare å ha "lettantennelige" hunder.

Skrevet

Har ikke merket noe sånnt på noen av mine hunder. Men jeg har en DP som er helt vill etter alkohol :wub: Om min far tar seg en konjak (ustikker på stavemåte?), eller annet, så skal hun opp på fanget og opp til glasset og absolutt ha.. Selvsagt får hun ikke drikke.. Samme gjelder øl og vin og alt. Syns det er så rart.

Skrevet

Det er rart hva hunder merker. Bikkja mi merker på LANG avstand dersom det kommer en ikke helt riktig skrudd sammen person. Å da mener jeg lang avstand. Hunder sanser slike ting, som er anderledes.

Har jo hørt om bikkjer som sanser at folk har kreft osv. At de slikker konstant på en føflekk eller noesånt. Og hunder kan merke lenge før personer får slike epilepsianfall. Rart hva hunder egentlig sanser.

EDIT:

Uansett hva du sier selv, så gjør alkohol noe med enn.

Skrevet

Når en drikker så forandrer en jo væremåten litt, uansett om du har bare tatt en pils eller to, dette skjønner jeg jo godt at bikja reagerer på. Øya dine forandrer seg og jeg vil jo tro han merker det på ånden din også

Jeg har ikke med meg mine når det drikkes, skjer det her hjemme så putter jeg de inn på soverommet; vil ikke utsette de for noe, dette er jo hvis det drikkes mye da.

Skrevet

Når det en sjelden gang er festligheter her i huset, virker det for meg som om bikkja storkoser seg.

Folk er nå engang gøyale, og brisne folk virker å være ekstra artige ettersom de ofte er generøse både med kosen og godbitene...

Hadde jeg sett at hun plagdes, hadde det selvsagt stilt seg annerledes. Hun har også anledning til å trekke seg tilbake på et annet rom, men ønsker så å si aldri det.

Skrevet
Når det en sjelden gang er festligheter her i huset, virker det for meg som om bikkja storkoser seg.

Folk er nå engang gøyale, og brisne folk virker å være ekstra artige ettersom de ofte er generøse både med kosen og godbitene...

...

Sånn er det hos oss også. Tulla svinser rundt og er storfornøyd med å være midtpunktet (tror hun, da.. :rolleyes: ). Alle "slenger ned" en arm og stryker henne idet hun går fordi, og hun stiller seg opp og vil bli klødd på rumpa. Og chips er jo en fin ting å gi hunder, syns folk, så om vi er litt "morsomme" ellers, har mindre betydning.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...