Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og Alkohol


MariaN

Recommended Posts

Vi sitter nå her fire stykker å drikker. Ingen høy lyd eller 'wuuuhu'!

Diesel har sovet og være å hilst på de som er her. Han oppfører seg normalt :wub:

Jeg og venninnen min gikk oss en liten tissetur, da var han skikkelig ivrig= Biting i båndet.

Dette er andre gangen han har 'bitt i båndet, etter jeg som eier har drukket alkohol'.

Jeg er ikke synlig beruset heller..

Det er jo en slags avhandling. Men HVORFOR biter han i båndet etter jeg har 'drukket alkohol?

Vi sitter ikke å drikker og har full fest akkurat.

jeg kommer ALDRI til å ha fest med hunden i hus -bare så det er sagt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DU merker kanskje ikke at du har drukket, men pupillene dine har utvidet seg (sjekk speilet!), og det er sikkert flere andre slike ørsmå tegn. Og dette kan gjøre at hunden reagerer på andre måter enn normalt.

Hilsen ei som sitter med glass vin nr 2 :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sitter ei som også smaker alkoholen i kveld :rolleyes: Men bikkjene driter i det - ingen annerledes oppførsel i det hele tatt (men nå er det ikke fest eller noe her - bare litt kosedrikking og ingen synlig beruselse).

Jeg tror det er tilfeldig oppførsel fra Diesel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ikke drukket slik at jeg er helt WOW! Vi sitter rolig, og kanskje ler litt mere osv. Men vi oppfører oss ikke som fulle og truende.

Men han er IKKE slik ellers når vi går kveldsur.

Han biter i båndet sitt nå i kveld, og for to uker siden når jeg drakk meg litt småfull på vin (og da var det kun jeg som drakk).

Nå feks la ha seg ned på gulvet for å sove, men han kommer sikkert til å bite i båndet når vi skal på tissetur.

Må også legge til:

Hunden til venninna mi reagerer på folk som drikker alkohold. Og de er ikke tydelig berusert, men sitter å drikker rolig før de drar på byen..,.

*dobbelpost, husk å bruke redigeringsfunksjonen. Slått sammen av mod Tijon*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid antatt at hunder merker mye fortere enn oss mennesker når vi har inntatt alkohol eller andre stoffer.. Det skal så fryktelig lite til før de merker det. Både fordi vi lukter anderledes (hunder har jo en meeeget godt luktesans) og vi oppfører oss bittelitt anderledes...

Jeg vil ikke påstå at Diesel blir redd deg, men at han girer fordi noe er anderledes... Sånn er det liksom bare å ha "lettantennelige" hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke merket noe sånnt på noen av mine hunder. Men jeg har en DP som er helt vill etter alkohol :wub: Om min far tar seg en konjak (ustikker på stavemåte?), eller annet, så skal hun opp på fanget og opp til glasset og absolutt ha.. Selvsagt får hun ikke drikke.. Samme gjelder øl og vin og alt. Syns det er så rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rart hva hunder merker. Bikkja mi merker på LANG avstand dersom det kommer en ikke helt riktig skrudd sammen person. Å da mener jeg lang avstand. Hunder sanser slike ting, som er anderledes.

Har jo hørt om bikkjer som sanser at folk har kreft osv. At de slikker konstant på en føflekk eller noesånt. Og hunder kan merke lenge før personer får slike epilepsianfall. Rart hva hunder egentlig sanser.

EDIT:

Uansett hva du sier selv, så gjør alkohol noe med enn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en drikker så forandrer en jo væremåten litt, uansett om du har bare tatt en pils eller to, dette skjønner jeg jo godt at bikja reagerer på. Øya dine forandrer seg og jeg vil jo tro han merker det på ånden din også

Jeg har ikke med meg mine når det drikkes, skjer det her hjemme så putter jeg de inn på soverommet; vil ikke utsette de for noe, dette er jo hvis det drikkes mye da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det en sjelden gang er festligheter her i huset, virker det for meg som om bikkja storkoser seg.

Folk er nå engang gøyale, og brisne folk virker å være ekstra artige ettersom de ofte er generøse både med kosen og godbitene...

Hadde jeg sett at hun plagdes, hadde det selvsagt stilt seg annerledes. Hun har også anledning til å trekke seg tilbake på et annet rom, men ønsker så å si aldri det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det en sjelden gang er festligheter her i huset, virker det for meg som om bikkja storkoser seg.

Folk er nå engang gøyale, og brisne folk virker å være ekstra artige ettersom de ofte er generøse både med kosen og godbitene...

...

Sånn er det hos oss også. Tulla svinser rundt og er storfornøyd med å være midtpunktet (tror hun, da.. :rolleyes: ). Alle "slenger ned" en arm og stryker henne idet hun går fordi, og hun stiller seg opp og vil bli klødd på rumpa. Og chips er jo en fin ting å gi hunder, syns folk, så om vi er litt "morsomme" ellers, har mindre betydning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...