Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og Alkohol


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Vi sitter nå her fire stykker å drikker. Ingen høy lyd eller 'wuuuhu'!

Diesel har sovet og være å hilst på de som er her. Han oppfører seg normalt :wub:

Jeg og venninnen min gikk oss en liten tissetur, da var han skikkelig ivrig= Biting i båndet.

Dette er andre gangen han har 'bitt i båndet, etter jeg som eier har drukket alkohol'.

Jeg er ikke synlig beruset heller..

Det er jo en slags avhandling. Men HVORFOR biter han i båndet etter jeg har 'drukket alkohol?

Vi sitter ikke å drikker og har full fest akkurat.

jeg kommer ALDRI til å ha fest med hunden i hus -bare så det er sagt!

Skrevet

DU merker kanskje ikke at du har drukket, men pupillene dine har utvidet seg (sjekk speilet!), og det er sikkert flere andre slike ørsmå tegn. Og dette kan gjøre at hunden reagerer på andre måter enn normalt.

Hilsen ei som sitter med glass vin nr 2 :wub:

Skrevet

Her sitter ei som også smaker alkoholen i kveld :rolleyes: Men bikkjene driter i det - ingen annerledes oppførsel i det hele tatt (men nå er det ikke fest eller noe her - bare litt kosedrikking og ingen synlig beruselse).

Jeg tror det er tilfeldig oppførsel fra Diesel.

Skrevet

jeg har ikke drukket slik at jeg er helt WOW! Vi sitter rolig, og kanskje ler litt mere osv. Men vi oppfører oss ikke som fulle og truende.

Men han er IKKE slik ellers når vi går kveldsur.

Han biter i båndet sitt nå i kveld, og for to uker siden når jeg drakk meg litt småfull på vin (og da var det kun jeg som drakk).

Nå feks la ha seg ned på gulvet for å sove, men han kommer sikkert til å bite i båndet når vi skal på tissetur.

Må også legge til:

Hunden til venninna mi reagerer på folk som drikker alkohold. Og de er ikke tydelig berusert, men sitter å drikker rolig før de drar på byen..,.

*dobbelpost, husk å bruke redigeringsfunksjonen. Slått sammen av mod Tijon*

Skrevet

Jeg har alltid antatt at hunder merker mye fortere enn oss mennesker når vi har inntatt alkohol eller andre stoffer.. Det skal så fryktelig lite til før de merker det. Både fordi vi lukter anderledes (hunder har jo en meeeget godt luktesans) og vi oppfører oss bittelitt anderledes...

Jeg vil ikke påstå at Diesel blir redd deg, men at han girer fordi noe er anderledes... Sånn er det liksom bare å ha "lettantennelige" hunder.

Skrevet

Har ikke merket noe sånnt på noen av mine hunder. Men jeg har en DP som er helt vill etter alkohol :wub: Om min far tar seg en konjak (ustikker på stavemåte?), eller annet, så skal hun opp på fanget og opp til glasset og absolutt ha.. Selvsagt får hun ikke drikke.. Samme gjelder øl og vin og alt. Syns det er så rart.

Skrevet

Det er rart hva hunder merker. Bikkja mi merker på LANG avstand dersom det kommer en ikke helt riktig skrudd sammen person. Å da mener jeg lang avstand. Hunder sanser slike ting, som er anderledes.

Har jo hørt om bikkjer som sanser at folk har kreft osv. At de slikker konstant på en føflekk eller noesånt. Og hunder kan merke lenge før personer får slike epilepsianfall. Rart hva hunder egentlig sanser.

EDIT:

Uansett hva du sier selv, så gjør alkohol noe med enn.

Skrevet

Når en drikker så forandrer en jo væremåten litt, uansett om du har bare tatt en pils eller to, dette skjønner jeg jo godt at bikja reagerer på. Øya dine forandrer seg og jeg vil jo tro han merker det på ånden din også

Jeg har ikke med meg mine når det drikkes, skjer det her hjemme så putter jeg de inn på soverommet; vil ikke utsette de for noe, dette er jo hvis det drikkes mye da.

Skrevet

Når det en sjelden gang er festligheter her i huset, virker det for meg som om bikkja storkoser seg.

Folk er nå engang gøyale, og brisne folk virker å være ekstra artige ettersom de ofte er generøse både med kosen og godbitene...

Hadde jeg sett at hun plagdes, hadde det selvsagt stilt seg annerledes. Hun har også anledning til å trekke seg tilbake på et annet rom, men ønsker så å si aldri det.

Skrevet
Når det en sjelden gang er festligheter her i huset, virker det for meg som om bikkja storkoser seg.

Folk er nå engang gøyale, og brisne folk virker å være ekstra artige ettersom de ofte er generøse både med kosen og godbitene...

...

Sånn er det hos oss også. Tulla svinser rundt og er storfornøyd med å være midtpunktet (tror hun, da.. :rolleyes: ). Alle "slenger ned" en arm og stryker henne idet hun går fordi, og hun stiller seg opp og vil bli klødd på rumpa. Og chips er jo en fin ting å gi hunder, syns folk, så om vi er litt "morsomme" ellers, har mindre betydning.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...