Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ser Norwegian polar ut?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Kan noen forklare hvordan Norwegian polar ser ut når vi henter det? Er det en blokk, en sekk, mange pølser eller hva? Tenker på om hvor mye plass vi må avsette i en fryser, slik at vi ikke står der med 20 kg og har ikke plass..

Og en annen ting: Hunden min er veldig sensivit, og lett dårlig i magen. Er Norwegian polar da OK å bruke eller blir det for hardt?

Skrevet

Man kan få det i blokk på 20 kg, og pølser på 700g. Det står det ihvertfall på hjemmesiden deres. ;)

Jeg mener å huske at hunder med sensitiv mage kan bruke NP fordi det er varmebehandlet?

Men det kan hende jeg sitter og juger, så akkurat det får noen andre svare på. :P

Skrevet

Takk for svar. En blokk sier du. Blir det da like stor som en 20 kg kg sekk, bare steinhard? ;) Og blir ikke det litt vanskelig å posjonere? På hjemmesiden kunne jeg velge mellom forskjellige kilospakker fra 20 og oppover, men det stod ingenting om pølser, for det er litt greit å vite før man kjører til fryselagerert for å hente det, med tanke på størrelsen. Det står: En sekk innholder 20 kg, som senere brytes opp i kilos biter

Ja vil tro at rent kjøtt blir litt harderer for magen + inneholdet av bakterier, så at det er varmebehandlet er vel et pluss sånn sett for sensitive mager..

Skrevet

Da jeg kjøpte NP så fikk jeg en blokk, altså en stor, firkantet, hard, frossen klump med kjøtt, som var pakket inn i papir. De er lette å dele, da de er sånn halvveis delt opp i ca kilostykker. Altså det er markert kilobiter, så hvis du slenger blokka hardt nok i bakken, så deler den seg mer eller mindre automatisk.

Her står det jo: "Frosset i perforerte blokker a 20 kg som knekkes i ca.kg terninger. Pølser pakket i nylontarm ca 700 gr."

Skrevet

Jeg slang den i bakken så jeg fikk delt opp. De første gangene plundra jeg også med øks og sag og alle slags mulige drapsmaskiner, men det er ikke så greit når det er dypfryst. Det går ann å halvtine det, for så å dele opp i de porsonene man ønsker, og deretter pakke det ned i mindre poser og fryse det igjen. Det gjør jeg nå (dog ikke med NP, bruker Vom og Hundemat) og det fungerer ypperlig, og nå har jeg ikke fryseboks engang, bare sånn knøttliten drittfryser over kjøleskapet, men jeg får akkurat plass til 20kg når jeg har delt det opp. ;)

Skrevet

Den ene hjemmesiden er gammel og inneholder nesten ikke info. Dette er adressen til produsenten: http://www.norwegian-polar.no/ Denne her: http://www.norwegian-polar.com/index.php er adressen til ei som selger fòr fra produsenten. Altså som om jeg skulle kjøpt inn stort fras produsenten for så å selge videre.

Det er enkelt å brekke de i kilosklosser. Slipp den i betongen så går det bare greit. I en 100-liters fryseboks får du plass til 40 kg + noen Grandiosa. Hvis du er interessert i å kjøpe litt for å prøve kan du få kjøpe så mange kg du vil av meg. Da er de pakket i kilosposer til 20 kr pr kg.

Skrevet
Kan noen forklare hvordan Norwegian polar ser ut når vi henter det? Er det en blokk, en sekk, mange pølser eller hva? Tenker på om hvor mye plass vi må avsette i en fryser, slik at vi ikke står der med 20 kg og har ikke plass..

Og en annen ting: Hunden min er veldig sensivit, og lett dårlig i magen. Er Norwegian polar da OK å bruke eller blir det for hardt?

Jeg har også en hund som er særdeles sensitiv, og hun tåler både Norwgian Polar og V&H. Så lenge det er naturlige ingredienser og de tilhørende naturlige bakteriene, så går det bra - varmebehandlet eller ei. Litt hard i magen kan du regne med i starten, men det er for vår del bedre enn diarè (som vi forøvrig sliter med for tiden på grunn av at de fleste av oslos befolkning ikke klarer å spise en hel kebab, og dermed kaster resten til fryd for byens rotter...OG hunder). :icon_redface:

Skrevet

Pleier å slenge hele 20 kilos sekken ned i fryseren, og når jeg skal ha ut mat setter jeg en skrutrekker (flat, ikke stjerne :icon_redface: ) i en av sprekkene og gir den et lite dunk med hammeren, da deler bitene seg de seg lett i kilos biter.

Skrevet

igår hentet jeg min første sekk. Den var mindre enn jeg trodde. Og lett å dele opp med skrujern og hammer. Hver kilosbit er jo ikke større enn et halvt brød, så fikk god plass i fryseren. Og Hera slikket over hele blokka da vi la den på gulvet, så dette kommer hun til å¨elske.

Idag er det første måltidet. Er spent. Og gruer meg til diareen som følger.. <_< Håper det går fort over, og at vi ser endring. Spennende..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...