Gå til innhold
Hundesonen.no

Ringflauser (Lydighet)


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Siden vi har en tråd om ringflauser i utstilling, så kan vi jo ha en i lydighet og. Det er jo ganske mye mer som kan gå galt på en lydighetskonkurranse enn i en utstilling. :ahappy:

Så hva har egentlig du og din hund prestert å gjøre i lydighetsringen av ting som er mest morsomt for tilskuerne?

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Hvor mange vil du ha. Dette er mest morsomt for tilskuere og ikke for meg i det hele tatt. Jeg har grått hver gang, men den som gir seg er en dritt! Jeg tar alle jeg.. eller så mange at folk sluttet å le, men satte på seg "stakkarsstakkarsdeg-trynet sitt

Quando:

Hadde en greie med markører (det har jo ingen av mine hunder hatt :rolleyes: ), de ble enten gravd ned, tisset på eller apportert. Han kunne finne på å bli stående igjen under fvf før han kom dundrene etter meg og kløp meg i rompa. I kl3 ble jeg kastet ut av ringen... for han gjorde det meste på show og veldig lite av programmet. Brattfos som dømte, og han var hard.

Faro:

Sovnet på fellesdekken i kl1. Ikke bare med hodet på labbene, neida, la seg flatt ned han og sov... Det var på en måte første og siste stevnet hans *søtingen*

Z:

(huff hvor skla jeg begynne med han da...)

Kl 1, opprykk første forsøk, så han rakk aldri å finne på noe tull der.

Kl2 i Arendal: Her mener han at hinder er artig, og heldigvis før dommer spør om jeg er klar, har han hoppet hinderet ca 5 ganger. Var liksom ikke helt klar følte jeg... resten gikk bra frem til fremsending: Løper som hakkamøkk ut! Oh jeg ser tiern blinke i gull. neeeeeeeeeeeeeeeeeeeida.... han velter den, setter hodet i bånn og måker markøren tilbake til meg. Avstand går så det suser, bare synd han bjeffer hele tiden.

kl2: Sandefjord: Han var merklig grei helt frem til hinderet. Da fyker han frem griseforbanna og "banker" hinderet, før han løper til markør og måker den tilbake til mor... Takk skal du f*** meg ha

Kl3: Asker: To ringer og ruta ligger omtrent rett ved siden av øvelsen sitt under marsj. Med en urutinert hund som er litt i overkant glad i den øvelsen så koker det litt over. Så når jeg omsider kom inn i den ringen så måtte han gjøre ALT på en gang. Så når dommeren spurte om jeg var klar, så forsvinner bikkja, først over hinderet, så ut til ruta står der og gaper før han klasker ned i dekk med ett boff, jeg står jo bare der å måper selv. Før han så kommer flyende tilbake til meg bråstopper 10 meter fra meg før han kommer inn i utgangstilling FØR han brått ombestemmer seg og rapper en apportbukk... Artig ikke sant???

kl3 Tønsberg: Jeg griner meg gjennom hele programmet fordi han oppfører seg pent...

Elite Bø: Løfter alle markørene i mannekengen.

Elite x2 vår 2007: mørkerer er ennå himla artig og hver og en anledning brukes til å kjekse litt i dem.

Elite Trondheim: Jeg har begynt å stramme inn litt (noe sent), hvilket 'noen' mener er en uting og jeg får grisekjeft gjennom hele fvf og mannekeng, samt at han småbiter meg i låret. Deilige hunden sin det.

Elite Drammen: Her bikker det helt over for han i ring to... han bare raser rundt og vet ikke helt hva han driver med, nå har folk satt på seg "stakkarsdeg" trynet sitt... Så nå ler ikke publikum lenger av oss.

Edit; satt inn kl 3 Tønsberg.

Skrevet

Beklager, Margrete - jeg ler fortsatt jeg, samtidig som jeg syns synd på deg! Men Z er jo bare kul - selv om han muligens er kulere å se på enn å trene med?

Nå har ikke vi starta i lydighet enda, men vi har hatt noen uoffisielle brukslydighetkonkurranser, og det går jo skjeldent helt etter planen.. Nå er Emma en hund som sliter skikkelig med å kjede seg, så fellesdekk er skrekkelig vanskelig. Første gangen reiste hun seg midt i, men heldigvis la hun seg og ble liggende resten av tiden..

På den andre konkurransen så reiste hun seg ikke, men hun krøyp i en fin sirkel rundt seg selv og fikk undersøkt hvordan det så ut og luktet bak seg og på de 3 minuttene de skulle ligge - merkelig nok så var hun riktig vei igjen når vi skulle gå inntil igjen, så vi fikk 5 på øvelsen, hunden hadde jo ikke beveget seg mer enn 3 meter :ahappy:

Budføring er en artig øvelse, syns Emma. Vi har jo ikke trent altfor mye på den (heller *kremt*), men det å få løpe mellom matmor og en "hyggelig tante" er jo gøy, sant? Så hun løper fint ut, får øye på barna som leker på parkeringsplassen ved siden av og skjærer mot dem - jeg brøler NEI! og hun kommer fint inn igjen, så vi sender ut på nytt.. Okay, der er damen, hunden fiser avgårde.. Så får hun øye på "tante Siri" som leker pressefotograf på sidelinja (tipper dere ble overraska nå, Siri med kamera, liksom), og tante Siri er GØY hun, så vi må selvsagt hilse på henne på tur til hjelpefører.. Når hun - overbegeistret - hilser på Siri, får hun jo øye på resten av publikum også, så de måtte man jo også hilse på, før hun løper til hjelpefører *sukk* På vei til meg igjen "sikret" jeg det med en innkallingskommando, så da kom hun helt inn på første forsøk..

Så har vi jo de "vanlige", som å ikke vente på kommando før man tar hinderet (i brukslydighet sender man jo frem hunden, så skal den sitte på andre siden før du kaller den inn igjen og forhåpentligvis hoppe over hinderet og komme inn på plass igjen). Emma syns hinder er gøy, så før dommeren rakk å spørre om vi var klare, hadde hun tatt det alt hun *kremt*

På apporten dro hun avgårde i det jeg kasta apportbukken, det hjalp ikke særlig at jeg slang på en "apport"-kommando når bikkja hadde løpt 4 meter, vi fikk null allikevel vi..

Vi har bare startet to ganger jeg, er ikke så verst at vi har såpass å skryte av alt nå da? *flir*

Guest Christine
Skrevet

Hele debuten min var en flause.. Trenger vel ikke å nevne mer om det? :ahappy:

Skrevet

Får legge ut noen av mine egne og da.

Får starte med Bogar. Av en eller annen grunn så stressa jeg ikke like mye med hans påfunn.

Klasse 1 så hadde vi en nydelig stå under marsj. Eneste minus var at han hoppet opp og gav meg et realt bitt i overarmen på fri ved foten før ståmomentet.

I klasse 2, så skulle vi ha hoppet. Hunden hoppet nydelig over og satte seg. Så fikk han kommando for tilbakehopp. Han gikk fram til hinderet, satte en labb på det og starta å gynge hinderet fram og tilbake (noe som bør tilsi at kvaliteten på dette hinderet heller ikke var så bra. :ahappy: ). Så hoppet han over og satte seg på plass.

I klasse 3 så hadde vi metallapportering på et innendørsstevne. Der føyk han forbi metallen, løp bort til gjerde av ringen der det satt kjentfolk på yttersiden og spratt litt opp og ned og så returnerte med metallen.

Dessuten var det helt normalt at han skreik på fvf da...

Nirm ja. Alle husker vel NKK Drammen og hans oppvisning av rutesending i flere ringer der...

Ellers har han liggi og rulla seg på ryggen en hel fellesdekk. En annen fellesdekk lå han og logra til sidemannen, helt til den reiste seg og kom bort til han. For da måtte han kunne få lov til å reise seg. Når en hund stod over han vel. Og Nirm og denne schäferen lekte lykkelig sammen.

Vida har ikke rukket å gjøre noe tull enda, på bare en start i LP og ferdselsprøve. På utstilling derimot var hu mindre festlig, men det var heldigvis på yttersiden av ringen...

Skrevet

Nå har jeg og Josie bare startet en gang i lydighet, og hun gjorde jo ikke noe superfestlig egentlig, men allikevel;

På fellesdekken lå hun ved siden av en langhåret dachs, og det var veldig heldig for oss, ellers hadde vi nok ikke fått noe mer enn 6 på den øvelsen... Josie lå veldig urolig og hadde mest lyst til å komme til meg, hun :rolleyes: Etter ett minutt begynte hun å spise litt gress, og koste seg.. Dachsen, derimot, holdt på og ordnet for seg selv, reiste seg opp og styra litt... Dommeren var mye mer opptatt av dachsen, og det resulterte i at vi fikk 10 i øvelsen :D

Resten av programmet gikk forsåvidt greit (til tross for at jeg var kjempenervøs), helt til vi kom til hinderet. Det hadde vi øvd veldig lite på, og det syntes... Vi begynner å gå, jeg kommanderer "Hopp", hun hopper - og beiner ut av ringen :D Heldig for meg at jeg klarte å hente meg inn igjen, og hun kom travende tilbake da jeg kommanderte "På plass"... Tror vi fikk 7 på den (snilleste dommeren som så at jeg hadde nervene utenpå klærne :ahappy:)

Skrevet

Tja... Det må være sist vi startet det, da gikk nesten alt galt. Dette var klasse 1. Orry startet knallbra, og har i ettertid fått høre av dommeren at vi hadde dagens beste lineføring. Etter det gikk det kraftig nedoverbakke.. Han diltet flere meter bak meg resten av programmet, med hengende hode (i grunn så det ut som han var døden nær). På stå under marsj tasset han 3 meter bak meg, men hadde i det minste en knall stå ;) Dessverre la han seg til å sove når jeg kommanderte sitt når jeg gikk inntil...

Nå fant jeg jo i ettertid ut at hunden var syk, så det hjalp littegrann på selvfølelsen. Men angrer på at jeg "tvang" han inn i ringen, jeg burde sett signalene på at han ikke var i form...

Skrevet

*flir*

Vi har starta en gang vi, uoffisielt riktignok. I løpet av de siste ukene før konkurransen begynte Tinka å få en greie med å bryte øvelser sånn halvveis... Vel. Vi kom til konkurransen 15 minutter før den startet, og fikk startnummer 1! Jippi liksom. Karakterene i parentes:

Tannvisning: Hoppet opp på dommeren, for første tannvisning på flere måneder. (8)

Fellesdekk: Sprang ut av ringen etter 20 sekunder. (0)

Lineføring: Elendige holdter og dårlig kontakt, men det gikk greit nok - fordi bikkja var i bånd, sant? (7)

Fvf: Hehe.... Olivers hadde stilt opp stand en meter fra ringbåndet og gjett hvem som selvsagt måtte løpe bort og undersøke der? (0)

Dekk fra holdt: Vet dere hva mer Olivers hadde gjort eller? De hadde satt opp fôrpremiene i ringen, de. Veldig kult for oss som har ekstremt matglade labradorer. (0)

Trenger jeg å si at vi brøyt der?

Skrevet
Fantastiske historier...og lydighet virker plutselig langt mer overkommelig og mindre skummelt ;)

Kunne ikke vært mer enig! Plutselig virket jo lydighet til og med gøy..! :P

Skrevet

Utrolig bra historier! :P

Ler godt av fineste Nirm som kan ruta han! Uansett hvilken ring det er! :P

Nå har jeg ikke startet offesielt med noen av de jeg har nå, men Laurelle (forrige Schäferen) hadde en fiiin kl 1, en gang :P

Vi hadde kommet til fvf, de andre øvelsene hadde gått kjempe bra og samme med fvf, den var nydelig og jeg var kjempefornøyd med lille gullet mitt, inntil jeg skulle ha den siste helt om og holdt før øvelsen var slutt. Jeg snudde meg rundt og stoppet som dommeren sa jeg, men hvor f ble det av bikkjeskinnet? Joda hun satt bak meg og tisset faktisk..... :P Dommer'n fniste godt og kom med en slengbemerkning om at det kanskje var en fordel å lufte hunden først!

Samme konkurranse, innkalling. Hun kommer som en kanonkule, en som satt å så på møtte noen hun kjente og utbryter HEEEI! Næmmen sier Laurelle, noen som vil hilse på meg? :P og spurter fram til henne, jeg brøler og får stoppet henne før hun løp ut av ringen. Hun kommer tassende mot meg og lurer på hva jeg tok sånn på vei for, hun skulle bare osv...! Hehe søteste ;)

Skrevet

Med Kenny rakk jeg å oppleve noen morsomme episoder før karrieren hans ble lagt på hylla:

* På fellesdekk gjør han nesten alltid en av to ting: enten legger han seg i froskestilling (er noen dommere som har løftet litt på øyenbrynet...) eller så ligger han og snuser seg saaakte rundt slik at når tiden er ute ligger han med rompa der hodet var ved start

* han har alltid luntet inn i trav ved innkalling men en gang kom han faktisk susende i gallopp og i ren og skjær glede jublet jeg og klapper i hendene. Husker ikke helt karaktern vi fikk men kommentaren fra dommeren husker jeg: "ja, man skal vise glede og applaudere for hunden sin men man gjør det etter at øvelsen er ferdig..."

* som rimelig fersking hadde jeg en egenskap som besto i å konsekvent gå til høyre når dommeren sa venstre og motsatt - litt flaut da man svinger og plutselig går rett i ringtauet

Tayron er de litt mer fres i så der skjer det litt mer kan man si:

* under fvf hender det han får noen raptusrier som å enten bite meg i fingrene eller sprette litt opp og ned

* en gang under fvf begynte han å løpe litt sikk sakk bak meg før han hoppet frem og kløyp meg i baken

* apporten har han prøvd å avlevere til dommeren

* en uvane han har er når han er litt for het i toppen at han gjerne kjører programmet selv... ikke mye morro å stå igjen mens bikkja suser rundt på banen og tror han er flink som bare det

Skrevet

Men la meg spørre, i all ydmykehet for ikke å vite noe som helst om lydighet; hva er det med alle disse bikkjene som klyper og biter folk i lår og rumper? Er det noe som kommer når man har trent lp nok (eller for mye)? ;)

Skrevet
Fvf: Hehe.... Olivers hadde stilt opp stand en meter fra ringbåndet og gjett hvem som selvsagt måtte løpe bort og undersøke der? (0)

Dekk fra holdt: Vet dere hva mer Olivers hadde gjort eller? De hadde satt opp fôrpremiene i ringen, de. Veldig kult for oss som har ekstremt matglade labradorer. (0)

Dumme Olivers!!

Fantastiske historier...og lydighet virker plutselig langt mer overkommelig og mindre skummelt :P

Kunne ikke vært mer enig! Plutselig virket jo lydighet til og med gøy..! ;)

mm rasende festlig, når man går til start gang på gang på gang og tror at NÅ skal det gå bra, men neida, der kommer borderhelvete med hodet gravd inn i en markør spolene mot deg atter en gang... Slik går det når man er for snill med disse hundene, eller hva Nirm? Både du og jeg har jo slike møkkabikkjer (men du og du så glade vi er i dem :P ) Og gi seg er for pingler, sier jeg og har meldt på til Bø i år å... *legge dop i bilen*

Skrevet
Men la meg spørre, i all ydmykehet for ikke å vite noe som helst om lydighet; hva er det med alle disse bikkjene som klyper og biter folk i lår og rumper? Er det noe som kommer når man har trent lp nok (eller for mye)? ;)

jeg har ikke konkurrert enda da. Men min napper meg i leggen om hun blir overivrig eller viss hun syns jeg har ventet for lenge med belønning. :rolleyes:

Skrevet
Men la meg spørre, i all ydmykehet for ikke å vite noe som helst om lydighet; hva er det med alle disse bikkjene som klyper og biter folk i lår og rumper? Er det noe som kommer når man har trent lp nok (eller for mye)? ;)

Nirm kan klype meg i beinet når jeg trener med ham. Husker ikke om det har skjedd på konkurranser faktisk, for det går fort i glemmeboka at det har skjedd. Da er han rett og slett veldig gira, og det "bobler" litt for han. Og da er innsiden av høyre lår det beste stedet å sette framtenna. Jeg har aldri brydd meg så meget om det egentlig, men det hadde garantert vært mulig å plukka vekk om jeg hadde ønska...

Skrevet

Jeg bare digger denne tråden her, det ufarliggjør debuten noe... :rolleyes:

Selv om det selvfølgelig også dukker opp nye ideer på alt som KAN gå galt... Før har jeg liksom tenkt på snusing, løpe ut av ringen, reise seg på fellesdekk osv som mulige problem, men har i grunn fått mange andre mulige senarier i hodet nå...

Margrete, jeg skjønner at Z bare må oppleves... :P

Det slår meg at det må være ustyrtelig moro å være dommer... De må ha sett en del... ;)

Skrevet
Men la meg spørre, i all ydmykehet for ikke å vite noe som helst om lydighet; hva er det med alle disse bikkjene som klyper og biter folk i lår og rumper? Er det noe som kommer når man har trent lp nok (eller for mye)? ;)

Nå snakker jeg for meg selv, og sier at det er dårlig trent hund. Jeg har trent for dårlig på overganger og han har erfart at ringtau, dommer, sekretær, telt og konkurransetryne er ikke artig og han får "overslags"handlinger som klyp i låret eller bitt i rompa. Med fare for å tråkke på noen tær så tror jeg dette er årsaken til de aller fleste slike episoder; hunden er frustrert og kanalasierer det ut via tenna...

En annen ting jeg også noterer meg er at at hunder som finner på slikt bøll har det litt artigere enn andre hunder, jeg ser i hvert fall at hunder som er "festligere" i ringen har også en enorm personlighet utenfor ringen. Jeg har i hvert fall latt Z få lov til å utvikle seg og sin personlighet. Jeg vil ha en kose hund og ikke en maskin. Jeg liker å fordele det litt på den måten der :P

Skrevet
Det slår meg at det må være ustyrtelig moro å være dommer... De må ha sett en del... ;)

Tidvis er det ganske farlig å være dommer også. En jeg trente med før presterte å smelle apportbukken i hodet på dommeren. Heldigvis en treapport da. :P

Skrevet
Tidvis er det ganske farlig å være dommer også. En jeg trente med før presterte å smelle apportbukken i hodet på dommeren. Heldigvis en treapport da. ;)

Da regner jeg med at du snakker om en fører, og ikke en hund....? Med tanke på alt det som har skjedd i lp-ringen så må jeg nesten spørre... :P

Skrevet
Da regner jeg med at du snakker om en fører, og ikke en hund....? Med tanke på alt det som har skjedd i lp-ringen så må jeg nesten spørre... :P

Det var føreren som kasta apporten ja. Hun er heller "litt" dårlig til å kaste. ;)

Vida derimot har tatt armen og rappa figgen skikkelig over nesa på en IPO trening. Så hunder kan og stå for litt skader dann og wann. :P

Skrevet
Men la meg spørre, i all ydmykehet for ikke å vite noe som helst om lydighet; hva er det med alle disse bikkjene som klyper og biter folk i lår og rumper? Er det noe som kommer når man har trent lp nok (eller for mye)? :P

De gangene Lita har gjort det så har det kokt bittelitt over for henne og hun mener at jeg har vært litt urettferdig med en sving eller noe annet teit :P

Men heller ha en hund det koker litt for innimellom enn en "maskin" som Margrete sier ;)

Skrevet
jeg har ikke konkurrert enda da. Men min napper meg i leggen om hun blir overivrig eller viss hun syns jeg har ventet for lenge med belønning. :rolleyes:

Det gjør mi også. Eller hvis hun løper løs og jeg kaller henne inn, da har hun en tendens til å løpe rett på meg og nappe meg litt :icon_redface: Og hvis jeg løper..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...