Hund nr. to når den første en har er en kastrat?

[Vala]

Hei folkens.

Jeg går og tenker og tenker her. Men mens man tenker, så faller det jo inn tanker mtp. hva som kan bli problemer og hvordan dette skal håndteres...

Jeg vurderer hund nr. to og tankene mine heller ganske så sannsynlig mot en tispe. MEN, selv om en har en kastrat så må en vel forberede seg på visse forholdsregler ved løpetid? Eller må en ikke det? Gutten min er jo bare kastrert og ikke lobotomert, men har noen av dere hatt denne "kombinasjonen" hjemme og kan fortelle meg deres erfaringer?

Videre, i den første tiden med liten valp. Må en inn og skille dem fra hverandre når de skal være alene? Eller kan en se an hvordan de er sammen og ta avgjørelsen basert på det grunnlaget?

Sofus er en blandingshund på størrelse med en gordon setter tispe (sånn ca.), nå skal jeg ikke ha en miniatyrhund som nr. to, men det vil være av mindre størrelse (mener bare å poengtere at det ikke nødvendigvis blir gjenkjennende adferd dem i mellom sånn rasespesifikt...).

Hvis jeg burde ha nevnt noe mer, så må dere jo selvfølgelig bare skrike ut!

Takker og bukker og alt det derre

[Einstein&Charlie]

Det kommer nok lidt an på hvor glad din hund er for at lege med hvalpen, og hvor vildt han leger.

Man skal jo sørge for at han ikke bliver for vild, så han ikke overbelaster hvalpen, en del hunde finder selv ud af det, mens andre ikke gør.

Jeg ville nok vurdere situationen, når du først har hvalpen i hus, da man ikke helt kan forudsige hvad han vil sige til ny valp i huset, og det at han skal dele opmærksomheden med en anden, tilvænning til hinanden kan også tage lidt tid.

Nu er mine også kastreret, men jeg tror ikke selv jeg ville vælge tispe, jeg ville synes at det er synd for hanhunden at skulle have en løbetispe i huset hvert halve år, men stadig kommer det også an på hanhunden, med hvordan han reagerer på løbetisper, efter han er kastreret, og efter at den har taget fuld effekt.

Hvis det var Einstein ville jeg ikke vælge tispe, da han stadig kan finde ud af og har lyster til at parre sig med løbetisper, Med Charlie kunne jeg foreksempel godt vælge en tispe, da han slet ikke reagerer på dem.

Så jeg vil sige at det kommer lidt an på din vurdering af din hund, og også hvad du selv gerne vil have.

[Vala]

Tja, Sofus er som sagt ikke helt død når det kommer til tisper, dessverre. Men, han har jo i det minste blitt mindre "levende" enn han var

Uansett, hvis jeg får en tispe i hus så vil det altså si at jeg må ta de forholdsregler som om jeg ikke hadde en kastrert hannhund fra før, det er det du mener nå?

[Einstein&Charlie]

Det kan godt hænde at du er nødt til det, da han kan blive extremt frustreret over at bo med en løbetispe, og ende op med at parre hende, selvom han skyder med løst krudt.

Det kan også være at han ender med at være ligeglad, men chancen er stor hvis han stadig er glad for damer og prøver på at parre.

Men ja, hvis du vælger tispe, ville jeg anbefale idet mindste skille dem når du ikke er der, når den har løbetid, for begges skyld så de kan få lidt ro.

[Mud]

Jeg hadde en hormonbombe av en annen verden som jeg kastrerte og så fikk jeg tispe. Han var virkelig ille før kastereringen, muligens fordi han hadde et kull fra før jeg fikk han. Han var fortsatt intressert når tispa hadde løpetid, men han prøvde aldri å parre henne. Det var vel heller omvendt Jeg holdt de fortsatt under oppsyn og begrenset den verste "oppvartningen" men i det store og det hele gikk det over all forventning med tanke på at det bare var et par måneder siden han ble kasterert.

[Artemis]

Videre, i den første tiden med liten valp. Må en inn og skille dem fra hverandre når de skal være alene? Eller kan en se an hvordan de er sammen og ta avgjørelsen basert på det grunnlaget?

Da vi fikk IS valp(hann) og hadde en GS tispe, så fikk de være alene med hverandre nesten med én gang, da tispen nesten ble som en mor for valpen, og bare var glad for selskap Det gikk veldig fint.

Da vi fikk IS valp(hann) og hadde voksen IS hann, så hadde vi dem først adskilt alene, fordi sjefen i huset ikke var overstadig begeistret for å få en ny jypling hengende i benene støtt og stadig... Etter en liten stund ga dette seg, og de fikk være alene hjemme(men de var selvfølgelig ikke hjemme alene en hel arbeidsdag da valpen var så liten). Da valpen var helt alene, så ble det litt hyling, men med en eldre hund til å passe på seg så var det ikke noe skummelt å være alene, og hjemme-alene-treningen gikk uten problemer.

Du må nesten se an hvordan det går hundene imellom, men etter en liten stund går det nok fint å ha dem alene sammen. Det er i hvert fall min erfaring.

[akela]

Noen hannhunder blir tilsynelatende kjønnsløse, mens andre som har fått "utvikle" seg frem til de kanskje er blitt kastrert som mer voksne/eldre - på grunn av problematferd - kanskje mer blir som "normale" hannhunder

Har kjent et par av den siste typen, de var "normalt interessert" etter at de ble kastrert - men de var jo relativt "unormale" før, antagelig på grunn av at hormonene kvernet rundt i overflod. Den ene av dem parrer som besatt på tispen som bor i hus når hun løper, ja, hvis han får slippe til.

Så har jeg vært borti et par "einsteiner" som har blitt kastrert forebyggende (for kreft), og de har blitt litt sånn lunkne - men den ene, som bodde sammen med flere tisper, ble påkjent i løpetiden.

Det har vel med både tidspunkt for kastraksjon, og hvor interessert de var i utgangspunktet; altså om de virkelig hadde overdreven kjønnsdrift, eller om det var normale hannhunder som bare hadde fått for frie tøyler i utgangspunktet og som eierne slet med å hanke inn igjen og som så kastrerte fordi noen mente det "sikkert hjalp mot ulydighet".

Du kjenner jo din hund best, så du får jo vurdere - også om hvordan det vil gå under en eventuell løpetid. Det samme gjelder jo adferd med hvalper, der hannhunder jeg har kjent har kunnet vise en grenseløs tålmodighet - lite "oppdragende" og mer "snille" - enn mange tisper. Men så kommer det jo an på akkurat din hund igjen da.

Men jeg kan kanskje tenke litt alvorlig på det å skille en "oversnill" voksen hund og en valp, særlig hvis det er en iherdig valp av en veldig "på" rase - hvis det later til å være visse problemer med grensesettingen. Noen hunder, når de er alene hjemme, kan bli litt mer "veike" fordi de kanskje i utgangspunktet ikke er superkomfortable med at eier går... og det kan en valp "utnytte", så det blir bare mas og pes. Man må vel bare se det an, og tilpasse etter situasjonen - ting endrer seg hele tiden med en valp, også forholdet til den andre hunden man har.

[Vala]

Jeg hadde en hormonbombe av en annen verden som jeg kastrerte og så fikk jeg tispe. Han var virkelig ille før kastereringen, muligens fordi han hadde et kull fra før jeg fikk han. Han var fortsatt intressert når tispa hadde løpetid, men han prøvde aldri å parre henne. Det var vel heller omvendt Jeg holdt de fortsatt under oppsyn og begrenset den verste "oppvartningen" men i det store og det hele gikk det over all forventning med tanke på at det bare var et par måneder siden han ble kasterert.

Ja, jeg vet jo enda ikke hva Sofus ville ha gjort hvis det var en løpetispe i hans umiddelbare nærhet. Han forvirrer meg ganske mye på det området faktisk. Han kan vise "unormal" interesse (ift vanlig dagligdags oppførsel) for en tispe hvorpå eier da gjerne sier "ja, hun nærmer seg en løpetid". Men, det er bare snusing bak (som trekker litt ut i lange drag). Når jeg synes det holder så får han "nok" av meg, hvis tispe synes det holder før det, så bestemmer selvsagt hun Men, han forsøker aldri å klatre opp på en tispe med løpetid når han er løs. Han har iaf aldri gjort det.

På agility banen kan han miste fokus fullstendig pga at noe lukter. Og da har jeg gjerne i ettertid fått "forklaring" fra andre, om at det har vært eks antall løpetidstisper i forkant der. Så ja, han reagerer MEN kobler han dette videre til "handling", det aner jeg ikke.

Da vi fikk IS valp(hann) og hadde en GS tispe, så fikk de være alene med hverandre nesten med én gang, da tispen nesten ble som en mor for valpen, og bare var glad for selskap Det gikk veldig fint.

Da vi fikk IS valp(hann) og hadde voksen IS hann, så hadde vi dem først adskilt alene, fordi sjefen i huset ikke var overstadig begeistret for å få en ny jypling hengende i benene støtt og stadig... Etter en liten stund ga dette seg, og de fikk være alene hjemme(men de var selvfølgelig ikke hjemme alene en hel arbeidsdag da valpen var så liten). Da valpen var helt alene, så ble det litt hyling, men med en eldre hund til å passe på seg så var det ikke noe skummelt å være alene, og hjemme-alene-treningen gikk uten problemer.

Du må nesten se an hvordan det går hundene imellom, men etter en liten stund går det nok fint å ha dem alene sammen. Det er i hvert fall min erfaring.

Hehe... ja, jeg ser jo ikke helt at Sofus skulle få nok av en liten jypling jeg da.. Er kanskje litt mer bekymret for om valpen får fred...

Noen hannhunder blir tilsynelatende kjønnsløse, mens andre som har fått "utvikle" seg frem til de kanskje er blitt kastrert som mer voksne/eldre - på grunn av problematferd - kanskje mer blir som "normale" hannhunder

Har kjent et par av den siste typen, de var "normalt interessert" etter at de ble kastrert - men de var jo relativt "unormale" før, antagelig på grunn av at hormonene kvernet rundt i overflod. Den ene av dem parrer som besatt på tispen som bor i hus når hun løper, ja, hvis han får slippe til.

Så har jeg vært borti et par "einsteiner" som har blitt kastrert forebyggende (for kreft), og de har blitt litt sånn lunkne - men den ene, som bodde sammen med flere tisper, ble påkjent i løpetiden.

Det har vel med både tidspunkt for kastraksjon, og hvor interessert de var i utgangspunktet; altså om de virkelig hadde overdreven kjønnsdrift, eller om det var normale hannhunder som bare hadde fått for frie tøyler i utgangspunktet og som eierne slet med å hanke inn igjen og som så kastrerte fordi noen mente det "sikkert hjalp mot ulydighet".

Ja, du sier noe interessant her og jeg vil tro at Sofus faller inn under første kategori. Men det som forundrer meg er at det nå er iaf 1,5 år siden han ble kastrert, men jeg synes at han har begynt å stresse igjen. Han ble (etter noen mnd) mer avslappet og mer "i seg selv". Problematikken med å stå inne og "gråte", sleve, stresse, sultestreike ga seg ganske fort. Men nå i det siste, så har dette tatt seg opp igjen?! Og det finner jeg litt rart. Det kan selvfølgelig være at jeg (uten å være klar over det) har latt ham "gå over en grense" hvor tispelukt var inne i bildet. Og at han nå dermed utforsker denne stien videre. For nå har stresset begynt å øke utendørs (ala han trekker som et helv*** fordi NOE spennende har vært og luktet på stien før ham) og pipingen har startet innendørs. Men jeg vet jo ikke om dette er reaksjon på tisper, fordi eh.. ja, jeg vet jo ikke om det er løpetid i området alltid;) Eller, at det rett og slett er en "ny" fase han er inne i som vi må jobbe oss igjennom med en ny form for grensesetting?

Du kjenner jo din hund best, så du får jo vurdere - også om hvordan det vil gå under en eventuell løpetid. Det samme gjelder jo adferd med hvalper, der hannhunder jeg har kjent har kunnet vise en grenseløs tålmodighet - lite "oppdragende" og mer "snille" - enn mange tisper. Men så kommer det jo an på akkurat din hund igjen da.

Men jeg kan kanskje tenke litt alvorlig på det å skille en "oversnill" voksen hund og en valp, særlig hvis det er en iherdig valp av en veldig "på" rase - hvis det later til å være visse problemer med grensesettingen. Noen hunder, når de er alene hjemme, kan bli litt mer "veike" fordi de kanskje i utgangspunktet ikke er superkomfortable med at eier går... og det kan en valp "utnytte", så det blir bare mas og pes. Man må vel bare se det an, og tilpasse etter situasjonen - ting endrer seg hele tiden med en valp, også forholdet til den andre hunden man har.

Vedr. oppførsel mellom en evt. valp og Sofus, så vet jeg ikke helt hvem jeg skal være bekymret for. Altså, Sofus er ekstremt leken til tross for sin alder. Så jeg har vel først og fremst tenkt å jobbe veldig med "ro inne" trening. Fint at de skal kose seg sammen, men lek hører til utendørs. Dette kan bli en utfordring i så måte, fordi ja.. jeg har en hund som ikke akkurat vil høre på meg når det er andre festligere ting rundt- men han er definitivt lettere å få kontakt med innendørs enn utendørs.

Men, når det er sagt- så kan jeg jo selvfølgelig ikke være sikker på hvordan Sofus vil reagerer når han skjønner at en dott er kommet for å bli. Det kan jo være at han blir en grinete, eldre hund som vil vise valpen hvor skapet skal stå. Han er jo definitivt ikke en super balansert voksen "mann" enda.

[André]

Dette kan bli morsomt.

Valpen lærer jo som kjent ALLE unotene først av den andre hunden.

Mitt råd er derfor at du bare MÅÅÅ skaffe deg en liten tispevalp, og etterhvert fortelle meg om all galskapen Sofus lærer henne. Hahaha...

Men helt alvorlig, så er det stor sjanse for at det vil gå kjempefint.

Når jeg fikk min lille Xena-baby i hus "vokste" den andre hunden veldig mye, og ble over natten en langt mer voksen og verdig hund.

Han var også kastrat, da han og brødrene led av EKSTREME drifter.

Men da løpetiden kom var han bare enda mer påpasselig på hvem som fikk være i nærheten av babyen vår.

I hus var han som vanlig, og de eneste gangene jeg såg han ri henne var i nærheten av andre hannhunder.

[mokken]

Skal sikkert gå bra det, er vel ikke så stor fare for at Sofus vil delta så mye i oppdragelsen av den lille så der må du sikkert styre litt så han ikke får for mye pes.

Vedr løpetid så blir vel det sånn ca hver 8.-12. mnd, ville ha skilte de endel fra uke 2 så ikke noe av de får mulighet til noe ehhh.. sexpress

Ellers så har jo gutten komt seg betraktelig da!

Kan jo alltids passe soffen jeg om det skulle bli krise

[Vala]

Dette kan bli morsomt.

Valpen lærer jo som kjent ALLE unotene først av den andre hunden.

Mitt råd er derfor at du bare MÅÅÅ skaffe deg en liten tispevalp, og etterhvert fortelle meg om all galskapen Sofus lærer henne. Hahaha...

Men helt alvorlig, så er det stor sjanse for at det vil gå kjempefint.

Når jeg fikk min lille Xena-baby i hus "vokste" den andre hunden veldig mye, og ble over natten en langt mer voksen og verdig hund.

Han var også kastrat, da han og brødrene led av EKSTREME drifter.

Men da løpetiden kom var han bare enda mer påpasselig på hvem som fikk være i nærheten av babyen vår.

I hus var han som vanlig, og de eneste gangene jeg såg han ri henne var i nærheten av andre hannhunder.

jada, unoter er allerede fundert over. .... Så lenge en ny valp har kontakt med meg, så skal jeg nok tåle endel vil jeg tro Men det gjenstår jo fremdeles å se om det blir en valp eller ei.

Skal sikkert gå bra det, er vel ikke så stor fare for at Sofus vil delta så mye i oppdragelsen av den lille så der må du sikkert styre litt så han ikke får for mye pes.

Vedr løpetid så blir vel det sånn ca hver 8.-12. mnd, ville ha skilte de endel fra uke 2 så ikke noe av de får mulighet til noe ehhh.. sexpress

Ellers så har jo gutten komt seg betraktelig da!

Kan jo alltids passe soffen jeg om det skulle bli krise

*knis* Du skulle jo ikke se denne tråden

Men ja.. jeg vil tro at Sofus neppe kommer til å være den "voksne, modne, balanserte og rettferdige" oppdrageren... Dvs, han kommer nok ikke til å være oppdrager idet hele tatt, bare lekekompis..

Så nå gjenstår det bare å se hva jeg kommer frem til i hodet mitt... økonomi har jo også en bitteliten rolle i dette tankespinnet

[mokken]

jada, unoter er allerede fundert over. .... Så lenge en ny valp har kontakt med meg, så skal jeg nok tåle endel vil jeg tro Men det gjenstår jo fremdeles å se om det blir en valp eller ei.

*knis* Du skulle jo ikke se denne tråden

Men ja.. jeg vil tro at Sofus neppe kommer til å være den "voksne, modne, balanserte og rettferdige" oppdrageren... Dvs, han kommer nok ikke til å være oppdrager idet hele tatt, bare lekekompis..

Så nå gjenstår det bare å se hva jeg kommer frem til i hodet mitt... økonomi har jo også en bitteliten rolle i dette tankespinnet

Hehe... for seeeeint

Å du... forvert vettu, dere blir sikkert enig om en grei avtale.