Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. to når den første en har er en kastrat?


Vala

Recommended Posts

Hei folkens.

Jeg går og tenker og tenker her. Men mens man tenker, så faller det jo inn tanker mtp. hva som kan bli problemer og hvordan dette skal håndteres...

Jeg vurderer hund nr. to og tankene mine heller ganske så sannsynlig mot en tispe. MEN, selv om en har en kastrat så må en vel forberede seg på visse forholdsregler ved løpetid? Eller må en ikke det? Gutten min er jo bare kastrert og ikke lobotomert, men har noen av dere hatt denne "kombinasjonen" hjemme og kan fortelle meg deres erfaringer?

Videre, i den første tiden med liten valp. Må en inn og skille dem fra hverandre når de skal være alene? Eller kan en se an hvordan de er sammen og ta avgjørelsen basert på det grunnlaget?

Sofus er en blandingshund på størrelse med en gordon setter tispe (sånn ca.), nå skal jeg ikke ha en miniatyrhund som nr. to, men det vil være av mindre størrelse (mener bare å poengtere at det ikke nødvendigvis blir gjenkjennende adferd dem i mellom sånn rasespesifikt...).

Hvis jeg burde ha nevnt noe mer, så må dere jo selvfølgelig bare skrike ut!

Takker og bukker og alt det derre :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok lidt an på hvor glad din hund er for at lege med hvalpen, og hvor vildt han leger.

Man skal jo sørge for at han ikke bliver for vild, så han ikke overbelaster hvalpen, en del hunde finder selv ud af det, mens andre ikke gør.

Jeg ville nok vurdere situationen, når du først har hvalpen i hus, da man ikke helt kan forudsige hvad han vil sige til ny valp i huset, og det at han skal dele opmærksomheden med en anden, tilvænning til hinanden kan også tage lidt tid.

Nu er mine også kastreret, men jeg tror ikke selv jeg ville vælge tispe, jeg ville synes at det er synd for hanhunden at skulle have en løbetispe i huset hvert halve år, men stadig kommer det også an på hanhunden, med hvordan han reagerer på løbetisper, efter han er kastreret, og efter at den har taget fuld effekt.

Hvis det var Einstein ville jeg ikke vælge tispe, da han stadig kan finde ud af og har lyster til at parre sig med løbetisper, Med Charlie kunne jeg foreksempel godt vælge en tispe, da han slet ikke reagerer på dem.

Så jeg vil sige at det kommer lidt an på din vurdering af din hund, og også hvad du selv gerne vil have.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Sofus er som sagt ikke helt død når det kommer til tisper, dessverre. Men, han har jo i det minste blitt mindre "levende" enn han var :ahappy:

Uansett, hvis jeg får en tispe i hus så vil det altså si at jeg må ta de forholdsregler som om jeg ikke hadde en kastrert hannhund fra før, det er det du mener nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt hænde at du er nødt til det, da han kan blive extremt frustreret over at bo med en løbetispe, og ende op med at parre hende, selvom han skyder med løst krudt.

Det kan også være at han ender med at være ligeglad, men chancen er stor hvis han stadig er glad for damer og prøver på at parre.

Men ja, hvis du vælger tispe, ville jeg anbefale idet mindste skille dem når du ikke er der, når den har løbetid, for begges skyld så de kan få lidt ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hormonbombe av en annen verden som jeg kastrerte og så fikk jeg tispe. Han var virkelig ille før kastereringen, muligens fordi han hadde et kull fra før jeg fikk han. Han var fortsatt intressert når tispa hadde løpetid, men han prøvde aldri å parre henne. Det var vel heller omvendt :ahappy: Jeg holdt de fortsatt under oppsyn og begrenset den verste "oppvartningen" men i det store og det hele gikk det over all forventning med tanke på at det bare var et par måneder siden han ble kasterert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Videre, i den første tiden med liten valp. Må en inn og skille dem fra hverandre når de skal være alene? Eller kan en se an hvordan de er sammen og ta avgjørelsen basert på det grunnlaget?

Da vi fikk IS valp(hann) og hadde en GS tispe, så fikk de være alene med hverandre nesten med én gang, da tispen nesten ble som en mor for valpen, og bare var glad for selskap :ahappy: Det gikk veldig fint.

Da vi fikk IS valp(hann) og hadde voksen IS hann, så hadde vi dem først adskilt alene, fordi sjefen i huset ikke var overstadig begeistret for å få en ny jypling hengende i benene støtt og stadig... Etter en liten stund ga dette seg, og de fikk være alene hjemme(men de var selvfølgelig ikke hjemme alene en hel arbeidsdag da valpen var så liten). Da valpen var helt alene, så ble det litt hyling, men med en eldre hund til å passe på seg så var det ikke noe skummelt å være alene, og hjemme-alene-treningen gikk uten problemer. :D

Du må nesten se an hvordan det går hundene imellom, men etter en liten stund går det nok fint å ha dem alene sammen. Det er i hvert fall min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hannhunder blir tilsynelatende kjønnsløse, mens andre som har fått "utvikle" seg frem til de kanskje er blitt kastrert som mer voksne/eldre - på grunn av problematferd - kanskje mer blir som "normale" hannhunder :ahappy:

Har kjent et par av den siste typen, de var "normalt interessert" etter at de ble kastrert - men de var jo relativt "unormale" før, antagelig på grunn av at hormonene kvernet rundt i overflod. Den ene av dem parrer som besatt på tispen som bor i hus når hun løper, ja, hvis han får slippe til.

Så har jeg vært borti et par "einsteiner" som har blitt kastrert forebyggende (for kreft), og de har blitt litt sånn lunkne - men den ene, som bodde sammen med flere tisper, ble påkjent i løpetiden.

Det har vel med både tidspunkt for kastraksjon, og hvor interessert de var i utgangspunktet; altså om de virkelig hadde overdreven kjønnsdrift, eller om det var normale hannhunder som bare hadde fått for frie tøyler i utgangspunktet og som eierne slet med å hanke inn igjen og som så kastrerte fordi noen mente det "sikkert hjalp mot ulydighet".

Du kjenner jo din hund best, så du får jo vurdere - også om hvordan det vil gå under en eventuell løpetid. Det samme gjelder jo adferd med hvalper, der hannhunder jeg har kjent har kunnet vise en grenseløs tålmodighet - lite "oppdragende" og mer "snille" - enn mange tisper. Men så kommer det jo an på akkurat din hund igjen da.

Men jeg kan kanskje tenke litt alvorlig på det å skille en "oversnill" voksen hund og en valp, særlig hvis det er en iherdig valp av en veldig "på" rase - hvis det later til å være visse problemer med grensesettingen. Noen hunder, når de er alene hjemme, kan bli litt mer "veike" fordi de kanskje i utgangspunktet ikke er superkomfortable med at eier går... og det kan en valp "utnytte", så det blir bare mas og pes. Man må vel bare se det an, og tilpasse etter situasjonen - ting endrer seg hele tiden med en valp, også forholdet til den andre hunden man har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hormonbombe av en annen verden som jeg kastrerte og så fikk jeg tispe. Han var virkelig ille før kastereringen, muligens fordi han hadde et kull fra før jeg fikk han. Han var fortsatt intressert når tispa hadde løpetid, men han prøvde aldri å parre henne. Det var vel heller omvendt :P Jeg holdt de fortsatt under oppsyn og begrenset den verste "oppvartningen" men i det store og det hele gikk det over all forventning med tanke på at det bare var et par måneder siden han ble kasterert.

Ja, jeg vet jo enda ikke hva Sofus ville ha gjort hvis det var en løpetispe i hans umiddelbare nærhet. Han forvirrer meg ganske mye på det området faktisk. Han kan vise "unormal" interesse (ift vanlig dagligdags oppførsel) for en tispe hvorpå eier da gjerne sier "ja, hun nærmer seg en løpetid". Men, det er bare snusing bak (som trekker litt ut i lange drag). Når jeg synes det holder så får han "nok" av meg, hvis tispe synes det holder før det, så bestemmer selvsagt hun :P Men, han forsøker aldri å klatre opp på en tispe med løpetid når han er løs. Han har iaf aldri gjort det.

På agility banen kan han miste fokus fullstendig pga at noe lukter. Og da har jeg gjerne i ettertid fått "forklaring" fra andre, om at det har vært eks antall løpetidstisper i forkant der. Så ja, han reagerer MEN kobler han dette videre til "handling", det aner jeg ikke.

Da vi fikk IS valp(hann) og hadde en GS tispe, så fikk de være alene med hverandre nesten med én gang, da tispen nesten ble som en mor for valpen, og bare var glad for selskap ;) Det gikk veldig fint.

Da vi fikk IS valp(hann) og hadde voksen IS hann, så hadde vi dem først adskilt alene, fordi sjefen i huset ikke var overstadig begeistret for å få en ny jypling hengende i benene støtt og stadig... Etter en liten stund ga dette seg, og de fikk være alene hjemme(men de var selvfølgelig ikke hjemme alene en hel arbeidsdag da valpen var så liten). Da valpen var helt alene, så ble det litt hyling, men med en eldre hund til å passe på seg så var det ikke noe skummelt å være alene, og hjemme-alene-treningen gikk uten problemer. :P

Du må nesten se an hvordan det går hundene imellom, men etter en liten stund går det nok fint å ha dem alene sammen. Det er i hvert fall min erfaring.

Hehe... ja, jeg ser jo ikke helt at Sofus skulle få nok av en liten jypling jeg da.. Er kanskje litt mer bekymret for om valpen får fred...

Noen hannhunder blir tilsynelatende kjønnsløse, mens andre som har fått "utvikle" seg frem til de kanskje er blitt kastrert som mer voksne/eldre - på grunn av problematferd - kanskje mer blir som "normale" hannhunder :P

Har kjent et par av den siste typen, de var "normalt interessert" etter at de ble kastrert - men de var jo relativt "unormale" før, antagelig på grunn av at hormonene kvernet rundt i overflod. Den ene av dem parrer som besatt på tispen som bor i hus når hun løper, ja, hvis han får slippe til.

Så har jeg vært borti et par "einsteiner" som har blitt kastrert forebyggende (for kreft), og de har blitt litt sånn lunkne - men den ene, som bodde sammen med flere tisper, ble påkjent i løpetiden.

Det har vel med både tidspunkt for kastraksjon, og hvor interessert de var i utgangspunktet; altså om de virkelig hadde overdreven kjønnsdrift, eller om det var normale hannhunder som bare hadde fått for frie tøyler i utgangspunktet og som eierne slet med å hanke inn igjen og som så kastrerte fordi noen mente det "sikkert hjalp mot ulydighet".

Ja, du sier noe interessant her og jeg vil tro at Sofus faller inn under første kategori. Men det som forundrer meg er at det nå er iaf 1,5 år siden han ble kastrert, men jeg synes at han har begynt å stresse igjen. Han ble (etter noen mnd) mer avslappet og mer "i seg selv". Problematikken med å stå inne og "gråte", sleve, stresse, sultestreike ga seg ganske fort. Men nå i det siste, så har dette tatt seg opp igjen?! Og det finner jeg litt rart. Det kan selvfølgelig være at jeg (uten å være klar over det) har latt ham "gå over en grense" hvor tispelukt var inne i bildet. Og at han nå dermed utforsker denne stien videre. For nå har stresset begynt å øke utendørs (ala han trekker som et helv*** fordi NOE spennende har vært og luktet på stien før ham) og pipingen har startet innendørs. Men jeg vet jo ikke om dette er reaksjon på tisper, fordi eh.. ja, jeg vet jo ikke om det er løpetid i området alltid;) Eller, at det rett og slett er en "ny" fase han er inne i som vi må jobbe oss igjennom med en ny form for grensesetting?

Du kjenner jo din hund best, så du får jo vurdere - også om hvordan det vil gå under en eventuell løpetid. Det samme gjelder jo adferd med hvalper, der hannhunder jeg har kjent har kunnet vise en grenseløs tålmodighet - lite "oppdragende" og mer "snille" - enn mange tisper. Men så kommer det jo an på akkurat din hund igjen da.

Men jeg kan kanskje tenke litt alvorlig på det å skille en "oversnill" voksen hund og en valp, særlig hvis det er en iherdig valp av en veldig "på" rase - hvis det later til å være visse problemer med grensesettingen. Noen hunder, når de er alene hjemme, kan bli litt mer "veike" fordi de kanskje i utgangspunktet ikke er superkomfortable med at eier går... og det kan en valp "utnytte", så det blir bare mas og pes. Man må vel bare se det an, og tilpasse etter situasjonen - ting endrer seg hele tiden med en valp, også forholdet til den andre hunden man har.

Vedr. oppførsel mellom en evt. valp og Sofus, så vet jeg ikke helt hvem jeg skal være bekymret for. Altså, Sofus er ekstremt leken til tross for sin alder. Så jeg har vel først og fremst tenkt å jobbe veldig med "ro inne" trening. Fint at de skal kose seg sammen, men lek hører til utendørs. Dette kan bli en utfordring i så måte, fordi ja.. jeg har en hund som ikke akkurat vil høre på meg når det er andre festligere ting rundt- men han er definitivt lettere å få kontakt med innendørs enn utendørs.

Men, når det er sagt- så kan jeg jo selvfølgelig ikke være sikker på hvordan Sofus vil reagerer når han skjønner at en dott er kommet for å bli. Det kan jo være at han blir en grinete, eldre hund som vil vise valpen hvor skapet skal stå. Han er jo definitivt ikke en super balansert voksen "mann" enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan bli morsomt.

Valpen lærer jo som kjent ALLE unotene først av den andre hunden.

Mitt råd er derfor at du bare MÅÅÅ skaffe deg en liten tispevalp, og etterhvert fortelle meg om all galskapen Sofus lærer henne. Hahaha...

Men helt alvorlig, så er det stor sjanse for at det vil gå kjempefint.

Når jeg fikk min lille Xena-baby i hus "vokste" den andre hunden veldig mye, og ble over natten en langt mer voksen og verdig hund.

Han var også kastrat, da han og brødrene led av EKSTREME drifter.

Men da løpetiden kom var han bare enda mer påpasselig på hvem som fikk være i nærheten av babyen vår.

I hus var han som vanlig, og de eneste gangene jeg såg han ri henne var i nærheten av andre hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal sikkert gå bra det, er vel ikke så stor fare for at Sofus vil delta så mye i oppdragelsen av den lille så der må du sikkert styre litt så han ikke får for mye pes.

Vedr løpetid så blir vel det sånn ca hver 8.-12. mnd, ville ha skilte de endel fra uke 2 så ikke noe av de får mulighet til noe ehhh.. sexpress :icon_redface:

Ellers så har jo gutten komt seg betraktelig da!

Kan jo alltids passe soffen jeg om det skulle bli krise :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan bli morsomt.

Valpen lærer jo som kjent ALLE unotene først av den andre hunden.

Mitt råd er derfor at du bare MÅÅÅ skaffe deg en liten tispevalp, og etterhvert fortelle meg om all galskapen Sofus lærer henne. Hahaha...

Men helt alvorlig, så er det stor sjanse for at det vil gå kjempefint.

Når jeg fikk min lille Xena-baby i hus "vokste" den andre hunden veldig mye, og ble over natten en langt mer voksen og verdig hund.

Han var også kastrat, da han og brødrene led av EKSTREME drifter.

Men da løpetiden kom var han bare enda mer påpasselig på hvem som fikk være i nærheten av babyen vår.

I hus var han som vanlig, og de eneste gangene jeg såg han ri henne var i nærheten av andre hannhunder.

jada, unoter er allerede fundert over. .... Så lenge en ny valp har kontakt med meg, så skal jeg nok tåle endel vil jeg tro ;) Men det gjenstår jo fremdeles å se om det blir en valp eller ei.

Skal sikkert gå bra det, er vel ikke så stor fare for at Sofus vil delta så mye i oppdragelsen av den lille så der må du sikkert styre litt så han ikke får for mye pes.

Vedr løpetid så blir vel det sånn ca hver 8.-12. mnd, ville ha skilte de endel fra uke 2 så ikke noe av de får mulighet til noe ehhh.. sexpress :P

Ellers så har jo gutten komt seg betraktelig da!

Kan jo alltids passe soffen jeg om det skulle bli krise :rolleyes:

*knis* Du skulle jo ikke se denne tråden :blink:

Men ja.. jeg vil tro at Sofus neppe kommer til å være den "voksne, modne, balanserte og rettferdige" oppdrageren... Dvs, han kommer nok ikke til å være oppdrager idet hele tatt, bare lekekompis.. :icon_redface:

Så nå gjenstår det bare å se hva jeg kommer frem til i hodet mitt... økonomi har jo også en bitteliten rolle i dette tankespinnet :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jada, unoter er allerede fundert over. .... Så lenge en ny valp har kontakt med meg, så skal jeg nok tåle endel vil jeg tro :icon_redface: Men det gjenstår jo fremdeles å se om det blir en valp eller ei.

*knis* Du skulle jo ikke se denne tråden :blink:

Men ja.. jeg vil tro at Sofus neppe kommer til å være den "voksne, modne, balanserte og rettferdige" oppdrageren... Dvs, han kommer nok ikke til å være oppdrager idet hele tatt, bare lekekompis.. :blink:

Så nå gjenstår det bare å se hva jeg kommer frem til i hodet mitt... økonomi har jo også en bitteliten rolle i dette tankespinnet :P

Hehe... for seeeeint ;)

Å du... forvert vettu, dere blir sikkert enig om en grei avtale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...