Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelsgnaging.


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Ask gnager av pelsen på potene sine, noen som vet hvorfor eller hva som kan gjøres med det? Eller om det er verdt å gjøre noe med det i det hele tatt...? Det plager ikke meg, og så lenge det ikke plager han trengs det jo egentlig ikke å gjøres noe med. Han har gjort dette veldig lenge, virker nesten som det er litt sånn "tidsfordriv" liksom...nesten bare en uvane, som når vi biter negler..

Skrevet

Hei. Hunden min gjør det samme.

Hun har dessverre fått bløte og sprekte negler pga dette, måtte ha potesokk i lang tid til neglen vokste ut igjen.

Har dessverre ingen tips...

Virker som hun kun gjør det for å "rette" på neglene eller hårene mellom potene e.l.

Jeg passer nå ekstra godt på å klippe negler ofte og ser over hele tida...

Skrevet

Sasha gjør/har gjort dette mye. Hun har allergi så det klør for henne. Men hun gjør det også når hun blir veldig stresset.Er det i noen spesielle situasjoner han gjør det? Etter tur? Når han blir stresset? Når han kjeder seg?

Skrevet

Har egentlig ikke tenkt over situasjonene han gjør det i, trur det er litt nå og da, enten han er stresset eller ikke. Kan høre med veterinæren neste gang jeg skal dit.

Men klør/gnager shasha bare der, eller på resten av kroppen også? Trur ikke det er allergi, for Det er kun der han gnager..

Skrevet

Dette kommer gjerne av at hunden kjeder seg litt og til slutt utvikler det seg til en uvane, det du bør gjøre er å prøve å bryte uvanen ved f.eks. å smøre på noe som ikke smaker noe godt for hunden der han gnager.

Skrevet

Ebbe gjorde det da jeg fikk han, han var da 1år og hadde ikke hatt det helt topp. Jeg gjorde ikke noe med det annet enn at jeg begynte med en gang å gi han masse oppmerksomhet,tur og trening og da sluttet han med det.

Da han var 5år fikk han prolaps i ryggen (pga kramper under epilepsi anfall) og måtte være lenge helt i ro. I denne perioden begynte han med det igjen, men etterhvert når jeg kunne begynne å gå tur/trene han igjen så sluttet han med det.

Det kan jo komme av andre grunner også, f.eks smerter i bena eller kløe, men jeg tror oftest det bare er en uvane.

Skrevet

Kali har også en tendens til å gjøre dette, hun gnager ikke av pelsen, men hun har en brun flekk på det beinet. Det virker, som med Ask, at hun gjør det når hun kjeder seg eller blir stresset.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...