Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelsgnaging.


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Ask gnager av pelsen på potene sine, noen som vet hvorfor eller hva som kan gjøres med det? Eller om det er verdt å gjøre noe med det i det hele tatt...? Det plager ikke meg, og så lenge det ikke plager han trengs det jo egentlig ikke å gjøres noe med. Han har gjort dette veldig lenge, virker nesten som det er litt sånn "tidsfordriv" liksom...nesten bare en uvane, som når vi biter negler..

Skrevet

Hei. Hunden min gjør det samme.

Hun har dessverre fått bløte og sprekte negler pga dette, måtte ha potesokk i lang tid til neglen vokste ut igjen.

Har dessverre ingen tips...

Virker som hun kun gjør det for å "rette" på neglene eller hårene mellom potene e.l.

Jeg passer nå ekstra godt på å klippe negler ofte og ser over hele tida...

Skrevet

Sasha gjør/har gjort dette mye. Hun har allergi så det klør for henne. Men hun gjør det også når hun blir veldig stresset.Er det i noen spesielle situasjoner han gjør det? Etter tur? Når han blir stresset? Når han kjeder seg?

Skrevet

Har egentlig ikke tenkt over situasjonene han gjør det i, trur det er litt nå og da, enten han er stresset eller ikke. Kan høre med veterinæren neste gang jeg skal dit.

Men klør/gnager shasha bare der, eller på resten av kroppen også? Trur ikke det er allergi, for Det er kun der han gnager..

Skrevet

Dette kommer gjerne av at hunden kjeder seg litt og til slutt utvikler det seg til en uvane, det du bør gjøre er å prøve å bryte uvanen ved f.eks. å smøre på noe som ikke smaker noe godt for hunden der han gnager.

Skrevet

Ebbe gjorde det da jeg fikk han, han var da 1år og hadde ikke hatt det helt topp. Jeg gjorde ikke noe med det annet enn at jeg begynte med en gang å gi han masse oppmerksomhet,tur og trening og da sluttet han med det.

Da han var 5år fikk han prolaps i ryggen (pga kramper under epilepsi anfall) og måtte være lenge helt i ro. I denne perioden begynte han med det igjen, men etterhvert når jeg kunne begynne å gå tur/trene han igjen så sluttet han med det.

Det kan jo komme av andre grunner også, f.eks smerter i bena eller kløe, men jeg tror oftest det bare er en uvane.

Skrevet

Kali har også en tendens til å gjøre dette, hun gnager ikke av pelsen, men hun har en brun flekk på det beinet. Det virker, som med Ask, at hun gjør det når hun kjeder seg eller blir stresset.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...